Forfatter arkiv

Er det sukker i Zeroproduktene?

Av Anne Katrine

vanilje-krem-baer-yay-22140244-digitalTorsdag skal TV2 Matkontrollen ta for seg Zeroprodukter. De har spurt folk om de tror at enkelte av TINEs Zeroprodukter inneholder sukker. Når Matkontrollen går ut på gata og spør, blir mange overrasket når de hører at melkeprodukter uten tilsatt sukker likevel inneholder sukker.

Ja, melkesukker og fruktsukker regnes som sukkerarter, men det er ikke det samme som tilsatt sukker. Navnet Zero bruker vi på produkter hvor det tilsatte sukkeret er erstattet med søtstoff.
Det er den totale mengden sukkerarter som oppgis på emballasjen. For eksempel: Karbohydrater 14 g, hvorav sukkerarter 13 g. Det går ikke an å se hvor mye av sukkerartene som kommer fra melkesukker eller fruktsukker, og vi har heller ikke lov til å spesifisere dette.

Tilsatt sukker

Det er det tilsatte sukkeret som helsedirektoratet anbefaler at vi kutter ned på, og det er det vi har fjernet i våre Zero-produkter. Melk har et naturlig innhold av melkesukker. Det får vi ikke gjort noe med. Jeg håper og tror at folk vet at det ikke er melkesukkeret som er utfordringen i kostholdet, men vi vet at mange tror at det er tilsatt sukker i naturell yoghurt.

Melk inneholder melkesukker

Vanlig melk inneholder ca 4,5 gram melkesukker per dl og yoghurt naturell ca 5 gram per 100 gram. Når vi lager Zeroprodukter av melk, vil alltid melkesukkeret utgjøre den største delen av mengden sukkerarter. I zeroproduktene er det ikke tilsatt noe sukker, verken fra honning, sirup eller hvitt bordsukker. Likevel inneholder produktet ganske mye sukkerarter, noe som sikkert kan virke forvirrende.

Det handler om balanse i kostholdet

I de fleste av TINEs zeroprodukter er det både en del kalorier og melkesukker. Du må tenke på hva du får med på kjøpet av vitaminer og mineraler når du velger et produkt. Zero er et godt valg hvis du ønsker å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kosten, men fortsatt ønsker en god søtsmak. Alle zeroproduktene har et naturlig innhold av sukker fra melk og/eller frukt og er søtet med søtstoff.

Blant produktene de trekker fram i programmet er Biola® Zero, Nugatti Zero og vaniljesaus Zero.

Følg med på Matkontrollen torsdag, og se om jeg klarer å svare godt på vegne av TINE!

februar 23, 2017 at 6:14 pm Legg igjen en kommentar

Oppdaterte tall om ungdommens kostvaner

Av Anne Katrine

Spiser frokost

Det har lenge vært litt «flaut» å beskrive ungdommens kosthold når den nyeste undersøkelen vi kunne referere til ble gjort i år 2000. Ungdommen har jo for lengst blitt voksne! Derfor er det gledelig at vi nå har fått en oppdatert undersøkelse med nye tall. Og i tillegg spiser jo dagens ungdom ganske bra tenker jeg!

Mindre sukker

Sammenlignet med år 2000 får ungdommen i dag i seg mindre tilsatt sukker. Mye av det skyldes nok at de drikker mindre sukkerholdig brus. Myndighetene anbefaler at maks 10% av energiinntaket (E%) bør komme fra tilsatt sukker. I 2000 lå snittet på ca 17E% for 9- åringene og ca 19E% for 13-åringene. I dag er begge gruppene kommet ned i ca 12E%  fra tilsatt sukker.
Mengden mettet fett ungdommene får i seg er også fortsatt litt høyere enn anbefalt. De ligger i dag på gjennomsnittlig 13E% og burde ligge på 10E%.

Ungdom har stort sett et greit kosthold, men..

Inntaket av vitaminer og mineraler var stort sett i tråd med anbefalingene, med unntak av vitamin D, som var lavere i begge alderstrinn for begge kjønn. Gjennomsnittlig inntak lå på 3,8 µg, noe som er betraktelig lavere enn anbefalingene på 10 µg. Selv etter justering for kosttilskudd, fikk de unge i seg mindre vitamin D enn nasjonale anbefalinger. De største kildene til vitamin D var fisk og fiskeprodukter, smør/margarin/olje og egg.
Inntaket av jern var også lavere enn anbefalt. Anbefalinger for jerninntak ligger på 9 mg for 8-åringene, mens 13-åringene anbefales et inntak på 11 mg. Det ble registrert et inntak på gjennomsnittlig 8 mg i samtlige grupper. De viktigste kildene til jern var brød og kjøtt/kjøttprodukter.

Det er fortsatt en jobb å gjøre, men det går jo den rette veien!

Les mer om Ungkost på folkehelseinstituttes sider.

august 26, 2016 at 4:07 pm Legg igjen en kommentar

Er laktosefritt sunnere?

Av Anne Katrine

laktosefrie produkter juni 2015Det kan se ut til at mange tror det er lurt å unngå laktose, selv om de ikke har noen plager av det. Det er ingen holdepunkter for at det ernæringsmessig er lurt å unngå laktose med mindre du opplever ubehag. Det er heller ikke slik at det er bedre «jo mindre laktose du får i deg, jo bedre» slik tilfellet er med allergi. Personer med laktoseintoleranse har for lite av enzymet laktase som hjelper til å spalte laktosen. Med normal mengde laktase i kroppen, kan alle fordøye laktose.

Laktose er ikke farlig for laktoseintolerante

Det er ikke farlig å få i seg laktose selv om du har laktoseintoleranse, men det kan være ubehagelig med for mye. Når laktose vandrer ufordøyd ned i tykktarmen, får laktoseintolerante luftsmerter og mageknip. Faktisk virker laktosen litt på samme måte som fiber gjør i tykktarmen. Fiber «produserer» også litt luft. De fleste laktoseintolerante kan for eksempel fint spise litt yoghurt og bruke matlagingsprodukter i vanlige mengder. Melkesyrebakteriene i de syrnede produktene bidrar i fordøyelsen av laktosen. Det forskes stadig på hvilke effekter laktose kan ha i kroppen. Laktose kan blant annet hjelpe på opptaket av enkelte mineraler.

Irritabel tarm og laktose

Personer som plages med irritabel tarm (IBS) velger å prøve seg på et lav-FODMAP kosthold. Da anbefales laktosefrie produkter i en testperiode.

Laktosefri melk inneholder fortsatt «sukkerarter»

Selv om produktet er laktosefritt og inneholder <0,01 gram laktose, er det fortsatt noe sukkerarter igjen i produktet. Når det gjelder laktosefri melk, så går melken først gjennom en patentert prosess hvor en del av laktosen fjernes. Deretter tilsettes enzymet laktase, som spalter resten av laktosen. De sukkerartene som er igjen i produktet er altså omdannet fra laktose til glukose og galaktose.

Hva er forskjellen på laktosefritt og laktoseredusert?

Som nevnt i et tidligere innlegg er det ikke stor forskjell på laktosefrie og laktosereduserte produkter hva gjelder innhold av laktose. Begge inneholder så lite laktose at de tåles av de fleste som har nedsatt evne til å fordøye det. Det kan være litt ulikt hva definisjonen på laktosefri  er i ulike land. Visste du forresten at de fleste faste hvite oster er naturlig laktosefrie?

 

september 29, 2015 at 2:30 pm Legg igjen en kommentar

Trodde du at Stevia var naturlig?

Stevia gronn utsnittAv Anne Katrine

Jeg må dessverre skuffe deg og fortelle at det som oftest brukes i mat og drikke i Norge kalles steviolglykosid (E 960). Det er akkurat like «kunstig» som mange av de andre søtstoffene og deklareres på samme måte. Hvis du tørker bladene på planten, blir det helt naturlig, men det er kanskje ikke så praktisk med dette grønne «pulveret» i alle retter?

Hvordan foredles stevia?

For å lage hvitt pulver av planten til bruk i mat og drikke, lar man først bladene trekke i 50-60 grader varmt vann. Deretter filtreres blandingen slik at søtstoffene setter seg i filteret. Glykosidene løses fra filteret med metanol eller etanol og tørkes slik at det blir et pulver som inneholder ca. 95 % steviolglykosider. Det naturlig søte bladet har altså blitt til et hvitt pulver, kalt Steviolglykosid og fått E-nummer 960. Dette uttrekket er 250 – 300 ganger søtere enn sukker. Til sammenligning er tørkede steviablader ca 30 – 45 ganger søtere enn sukker. Når du kjøper sjokolade, iskaffe, saft eller yoghurt som er søtet med stevia, står det sannsynligvis steviolglykosid i ingredienslisten og ikke stevia. Veldig ofte er produkter søtet med en kombinasjon av flere søtstoffer. Dette er blant annet fordi det ikke er lov å bruke store mengder med steviolglykosid, samt at det gir en lakrisaktig smak på produktet.

Lett å få i seg for mye

Det som heter akseptabelt daglig inntak (ADI) er verdier satt av myndighetene. ADI vil si den mengden man kan få i seg hver dag i løpet av hele livet uten risiko for helsen. ADI for steviolglykosid er satt til å være maks 4 mg per kilo kroppsvekt per dag. Det er ganske lavt, og derfor lett å overskride hvis du ofte velger mat og drikke søtet med steviolglykosider. Noen av de andre godkjente søtstoffene har ADI-verdier på opp mot 40 mg per kilo kroppsvekt.

Alt med måte

Vi vet foreløpig lite om langtidsvirkningen ved bruk av søtstoff fra stevia. Folkehelseinstituttet har stilt spørsmål ved om stevia virkelig er det «sunne» sukkeret?

Som med alt annet tenker jeg at vi bør tenke variasjon, og at alt stort sett er greit i passe mengder. Søtstoff er et godt valg for å redusere sukker i kostholdet, men det er få kalorifattige erstatninger som er «helt naturlige». Da er det ofte for godt til å være sant!

juni 23, 2015 at 11:39 am 2 kommentarer

Forskjellen på laktosefri og laktoseredusert

laktosefrie produkter juni 2015Av Anne Katrine

Visste du at laktosefri og laktoseredusert melk er ganske lik? Særlig hvis du tenker at det ikke er så stor forskjell på 0,2 og 0,01 gram. I tillegg kan betegnelsen laktosefri brukes ulikt i andre land. Lær deg verdiene, så kan du kanskje nyte enda flere produkter!

I Norge og Norden har vi de samme grensene for hva som kan kalles laktosefri (0,01 g) og laktoseredusert (<1 g). Her ser du innholdet av laktose i 1 dl vanlig melk, samt i laktoseredusert og laktosefri melk.
tabell laktosefri og redusert

 

 

 
Det er altså ikke så store forskjeller.
Det skal være mindre enn ett gram laktose/melkesukker per 100 gram matvare for å kunne kalle produktet laktoseredusert. De laktosefrie produktene skal inneholde mindre enn 0,01 gram laktose per 100 gram. De fleste av TINEs laktosereduserte produkter inneholder mellom 0,2 og 0,5 gram laktose. Se en liste over produktene med laktoseinnholdet.

Tyskland har andre grenser

Hvis du drikker eller spiser laktosefrie produkter i Tyskland, kan de inneholde opp mot 0,1 gram laktose, altså ti ganger så mye laktose som i de norske. Det er uansett snakk om lave verdier, og laktose er jo ikke et allergen. Alle med laktoseintoleranse kan få i seg litt laktose uten å få plager. Men er du allergisk mot melkeprotein, kan du verken drikke laktosefri melk eller få i deg noen andre produkter laget med melk.

Grenser for hva som kan kalles laktosefri

Tabell laktosefriJeg har ikke klart å finne noen nyere tall, så det kan godt tenkes at det er flere land som følger de samme reglene nå, men det er greit å merke seg at grenseverdiene kan være ulike.

Tabellen er fra EFSA (European Food Safety Authority)journal 2010; 8(9):1777

juni 17, 2015 at 1:40 pm 1 kommentar

Hva er sunt for hvem?

hjerte_grønnreseptAv Anne Katrine

Mediene flommer over av påstander om hva som er sunt, usunt eller skadelig. Alt serveres ofte bastant i «DEG»-form, så du kan bli redd hvis du ikke følger rådene. I diskusjonen om hva som er sunt , kommer gode innspill fra masterstudent i folkehelsevitenskap Thea Lervik Myklebust  i Aftenposten.

Det er så mye man må ta stilling til dersom man skal måle sunnhet. Skal vi fokusere på kalorier? Fiber? Salt og sukker? Kunstige tilsetningsstoffer? Vitaminer og mineraler? Kortsiktige eller langsiktige helseeffekter? Hvilken målgruppe skal vi se på? Sunnhet kan ikke generaliseres, men mediene prøver på det stadig vekk.

Hun minner om at sunnhet for en overvektig ikke er det samme som for en med spiseforstyrrelse, og at alle må vurdere sine egne mat- og drikkevalg. Hvis du drikker mye brus daglig, vil det være sunt å velge lettbrus, men hvis du drikker brus veldig sjelden, er det ikke «farlig» å drikke vanlig brus. Hun etterlyser mer balanse og mer nyansert informasjon, samt mer fokus på dokumentasjon i mediene

Industrien ønsker å bidra til et sunnere kosthold

Matvarebransjen møter også utfordringer med å kommunisere sunnhet på en god måte når man må følge EUs regelverk. Kirsti Wettre Brønner trekker fram noen eksempler i et debattinnlegg i Dagbladet nylig. Er vi enige om hva som er sunt?

Skal man markedsføre noe som sunt eller helseriktig må begrepet begrunnes med en dokumentert sammenheng mellom «..en næringsmiddelgruppe, et næringsmiddel eller én av dets bestanddeler og helse». Det er kun tillatt å bruke sammenhenger som er forhåndsgodkjent i EU, og som er listet opp i den den såkalte påstandslisten

Det er for eksempel slik at man kan tilsette vitamin C til saft og fortelle at det bidrar til et normalt immunforsvar, men at en juice naturlig inneholder rikelig med antioksidanter kan ikke kommuniseres fordi «antioksidanter» ikke har fått noen godkjent påstand.

Satt på spissen kan smørbrødlisten av godkjente helsepåstander fungere som oppfordring til matvareindustrien til å utvikle produkter med næringsstoffer det er lov til å si noe pent om, fremfor matvarer som bidrar til sunnere nordmenn.

Vær kritisk

Som forbruker må vi alltid være kritisk til informasjon om sunnhet. Mediene er for eksempel ikke undelagt det samme regelverket som de som produserer varene.

Bruk andre kilder enn tabloidavisene og blogger for seriøs kostholdsinformasjon. Du må gjerne lese og la deg inspirere, men ikke tro på alt du leser og sjekk forskningen bak.

Målet for alle bør være å spise variert, sørge for å dekke behovet for næringsstoffer og å holde en sunn vekt. Likevel kan veien til målet være litt ulik for alle. Finn din egen vei – med både hverdager og fest på reisen!

Den viktigste ingrediensen i et langt liv er nok fortsatt sunn fornuft.

juni 4, 2015 at 9:39 am 4 kommentarer

Triks: halver sukkermengden i rabarbrasuppen

Av Anne Katrine

rabarbra bruserRabarbraen er på sitt beste før St.Hans, og mange har mye i hagen. Jeg føler at jeg må bruke mye sukker for å gjøre rabarbraen god, noe som begrenser bruken. Nå har jeg funnet et genialt triks som kan halvere sukkermengden, uten å bruke søtstoff, og samtidig få en god og like søt smak.

Del rabarbraen i biter og fyll på vann til det dekker og kok opp i en kjele. Jeg pleier ofte og skrelle av «skallet» før jeg deler den opp. Når vannet koker, tar du 1-2 ts natron i vannet. Da bruser det veldig, og jeg antar at det oksalsyren i rabarbraen som «reagerer» med den basiske natronen. Når det slutter å bruse, heller du av vannet og fyller på med nytt vann og følger oppskriften videre. Hvis du vil lage pai, tar du bitene rett i paibunnen og tilsetter resten av «fyllet».

Har du sans for kjemi?

Jeg vil tro at noe skjer når oksalsyren (CO2H)2 reagerer med natron NaHCO3 (fra snl.no). Hvis noen vet hva som skjer, rabarbra yay-4081848-digitalså del det gjerne. For deg som ikke kjenner natron, så er det helt greit å spise i små mengder. Jeg selv bruker det alltid i vafler og kaker sammen med surmelk.

Oppskrift på rabarbrasuppe

4-5 stilker rabarbra (en stor stilk veier ca 250 gram)
ca 1 liter vann
ca 1 dl sukker (smak til)
1 vaniljestang eller litt vaniljesukker (kan sløyfes)
ca 1,5 ts potetmel utrørt i litt kaldt vann (kan sløyfes)
Kok opp rabarbra med sukker og eventuelt en vaniljestang og kok det noen minutter til rabarbraen løser seg opp. Hvis du vil ha en litt fyldigere suppe, rør ut potetmel i litt kaldt vann og hell i en tynn stråle og kok opp. Serveres gjerne lunken!

Bladene kan ikke spises, men kan være nyttige

Bladene inneholder mye oksalsyre, så spis dem ikke. Men bruk det som middel mot lus på planter! Lag en «spray» av en blanding av grønnsåpe og vann. Legg noen biter av rabarbrablader i blandingen, så blir den enda mer effektiv!

Sjekk gjerne næringsinnholdet til rabarbra på Bama sine sider.

Jeg ønsker deg en god rabarbraopplevelse: hva med en pai eller kanskje syltetøy eller kompott? Rabarbra passer for eksempel veldig godt sammen med jordbær!

GOD sommerfølelse!

mai 28, 2015 at 2:04 pm 3 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat