«Hjelp til å forstå næringsdeklarasjonen»?

Av Gyrd

Her om dagen kom jeg over en kjekk liten app. Kanskje den kan hjelpe oss å navigere i jungelen av næringsdeklarasjoner?

App’en heter fettenergiprosent (FE%) og koster 7 NOK å laste ned fra App Store. App’en gir deg informasjon om innholdet av fett, protein og karbohydrat – i energiprosent – i det produktet du legger inn data for.

Du må legge inn informasjon om produktets energiinnhold, i tillegg til innholdet av fett, protein og karbohydrater for å få verdiene ut i energiprosent. Alle verdiene skal legges inn pr. 100 gram. Det vil si at du legger inn de verdiene som er merket på pakken. Du trykker på “regn ut” og vips får du informasjon om hvor mye karbohydrater, fett og protein produktet inneholder – i energiprosent. Lett å sammenlikne med anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Bruk av App’en krever en viss kunnskap om ernæring

App’en gir deg informasjon om næringsinnholdet i et konkret produkt. Anbefalingene fra Helsedirektoratet gjelder for det totale kostholdet, altså det du spiser over en periode. App’en ser så kjekk ut, men den har sine begrensninger.

Dersom du bruker App’en slavisk og ikke har visse forhåndskunnskaper innenfor ernæring, vil du fort unngå å spise oljer, usaltede nøtter, avokado og tilsvarende produkter som inneholder en del fett, men som er definert som sunne og som det anbefales å spise mer av. Derfor er nok ikke denne App’en et godt verktøy for alle. Brukes den imidlertid med fornuft og med disse begrensningene i bakhodet, kan den være et nyttig verktøy for å sammenlikne næringsinnholdet i ulike produkter med anbefalingene.

Næringsdeklarasjoner vanskelig å forstå

Jeg synes det er vanskelig å forstå næringsdeklarasjonene. Ikke akkurat tallene som står der, men hva dette egentlig betyr for meg og for mitt kosthold, og hva tallene representer sammenliknet med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet anbefaler at fordelingen mellom de energigivende næringsstoffene bør være:

• 50-60 energiprosent fra karbohydrat
• 25-35 energiprosent fra fett
• 10-20 energiprosent fra protein

Det er i denne sammenhengen jeg tenker at App’en kan være til litt hjelp, men med de begrensninger som er nevnt ovenfor.

Nøkkelhull og GDA

Nøkkelhullet og GDA er eksempler på merkeordninger hvor hensikten er noe av den samme – å hjelpe forbruker til lettere å forstå hvor mye energi, fett, protein og karbohydrater hver enkelt matvare bidrar med sammenliknet med de offisielle anbefalingene, eller et tenkt behov. Jeg skal ikke skrive så mye om disse merkeordningene her, for både Nøkkelhullet og GDA er omtalt på bloggen vår tidligere.

Om du ikke har lest det før, vil jeg anbefale deg å lese Kirstis tidligere innlegg om GDA dersom du er interessert i temaet. Der er det listet opp en hel del gode poenger som viser hvor vanskelig matmerking er.

Hva får du for kaloriene?

Av Kirsti

Vi trenger den hjelpen vi kan få når vi skal sette sammen et kosthold som er både sunt og variert. Obligatorisk fremheving av kalorier, usunt mettet fett, sukkerarter og salt på matvarer diskuteres som et mulig våpen i kampen mot fedme og livsstils-sykdommer. Jeg er redd slik advarselsmerking trekker oppmerksomheten bort fra det som bør være viktigst for et informert matvarevalg.

Mat skal gi kroppen det den trenger

Matens viktigste oppgave er å gi de næringsstoffene vi trenger for å holde maskineriet i gang og å forebygge sykdom. Å trekke ut og fremheve alt det vi ikke skal ha er å sette problemstillingen på hodet. Slik advarselmerking, som får lettøl og skummet melk til å fremstå som jevngode valg, kan gjøre at vi glemmer å tenke gjennom det aller viktigste:  Trenger jeg denne matvaren, eller gjør jeg det ikke?

Kalorifattig er ikke det samme som sunn

Riskjeks er en gjenganger på handlelisten når bikinisesongen står på trappene. Med bare 20 kcal per stykk  havner de høyt på listen over kalorifattige alternativer.  Ensidig fokus på kalorier kan få «unødvendige» og næringstomme matvarer til å fremstå som noe vi kan spise ubegrensede mengder av. Det er lett å  å glemme at «bare 20 kcal» ekstra hver dag tilsvarer ti kilo ekstra kroppvekt på ti år. 

Velg mat som metter

Proteiner, fett, fiber og langsomme karbohydrater metter godt og lenge. Det er selvsagt rom for kos og «unyttige» matvarer i kostholdet, men når målet er å kontrollere inntaket er det lurt å tenke gjennom hvilke matvarer som metter mest og gir minst sug etter søtt. Sammenlignet med popcorn er nøtter en kalori-bombe av dimensjoner, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er sistnevnte jeg velger når jeg er fysen på noe ekstra.

For å avgjøre hvilken rolle en matvare bør ha i kostholdet må vi vite hva den bidrar med, både av det vi trenger mer av og det vi som bør begrenses.  Næringsdeklarasjonen på matvarene bør gi sann og forståelig informasjon om begge deler.

Sunne valg er ikke bare et spørsmål om antall kalorier. Vi må ikke glemme å spørre oss selv om hva vi får på kjøpet.

Kalorier ≠ usunt

Av Anne Katrine

Leste du VG Nett på mandag og ble skremt til å tro at en kaffe latte inneholder like mye kalorier som en stor hamburger? Det må være  feil, for i tilfelle må den lages på fløte. En liten hamburger på McDonalds inneholder 255 kcal og en BigMac 750 kcal. Hvis du drikker en 3 dl latte med H-melk får du ca 180 kcal (og ca 90 kcal hvis den er laget på skummet melk). Dette er ikke ment som en oppfordring til å drikke masse kaffe latte, men heller et ønske om å fokusere på hvilket  innhold maten og drikken har framfor kun kaloritelling. 

«Røykelov» mot kaffe latte?
Det bør bli lovpålagt å merke mat- og drikkevarer, på samme måte som man merker røyk med helseadvarsler», sier fedmelege Samira Lekhal ved medisinsk ansvarlig ved Senter for Sykelig Overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Troms til VG Nett. Hun foreslår også å lovfeste obligatorisk merking av alle mat- og drikkeprodukter med mengde kilokalorier (kcal), usunt mettet fett, sukker og salt på pakningen. Dr Samira går til angrep på kaffe latte som en stor og skjult kaloribombe:«Én kaffe latte kan inneholde alt i fra 150 til 800 kcal og kan inneholde mer kalorier enn en stor hamburger», forteller hun. Jeg synes det er flott at hun tar frem konkrete eksempler for å synliggjøre hva vi bør læres opp til å unngå, men jeg er sterkt uenig i at kaffe latte er et godt eksempel. Og for å ikke gi kaffe latte et ufortjent dårlig rykte, bør alle riktige fakta på bordet, før den får et usunt-stempel. Melk er nordmenns viktigste kilde til jod og kalsium, og kaffe latte er populær blant unge kvinner som ellers er en gruppe i befolkningen med et relativt lavt melkeinntak. Heller ikke hamburger er det verste eksempelet, ettersom det bidrar med både protein og jern, og ofte litt salat. En advarselsmerking bør vel brukes på matvarer som ikke bidrar med annet enn unyttige kalorier?

Skolemelk er ikke Litago
«Det er hårreisende at vi foreldre får tilbud om å velge mellom H-melk, lettmelk og sjokolademelk til ungene våre på skolen», sier Samira videre. Selvsagt skulle vi ønske at alle barn drikker vanlig melk og er fornøyd med det, men hva velger de hvis de ikke vil ha det? Litago er ikke et valg i skolemelkordningen, men derimot en ekstra lettmelk med kakaosmak som er tilsatt 0,9 prosent sukker. Til sammenligning er Litago tilsatt 4,1 gram sukker og saft vanligvis mellom 8-10 gram.

Merking av matvarer
Obama-administrasjonen har innført flere tiltak som hun støtter; obligatorisk kalorimerking på menyer på serveringssteder og forbud mot salg av usunn hurtigmat på og i nærheten av skoleområder. Ja, det er en god ide å merke matvarer tydelig, men visste du at McDonalds lenge har merket sine menyer med ernæringsfakta? Har det hatt noen betydning for omsetningen mon tro? I tillegg ser jeg at den merkingen hun etterlyser ligner veldig på en GDA merking, og den sier vi nei takk til av flere årsaker, blant annet fordi den er en kilde til forvirring.

Det bør lønne seg å spise sunt

Tilgjengelighet, positivt formulert informasjon og en overkommelig pris på sunne matvarer kan stimulere til gode valg, sier Line Kristin Johnson i den samme artikkelen. Dette støtter jeg fullt ut.

Ikke alle kalorier er kun usunne, så sjekk hva maten inneholder annet enn kalorier!

Matmerking til å bli tjukk av

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som «harmløse» og ubetydelige i det store energiregnskapet.

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

GDA-merking, Nei takk!

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?