Himalayasalt er ikke sunnere enn annet salt

Av Kirsti

Himalaya-, maldon-, urte-, flak og havsalt. Det finnes mange ulike typer å få kjøpt, og noen av dem markedsføres som de reneste kosttilskudd. Dyre og eksklusive salt er ikke sunnere enn vanlig bordsalt.

Like mye natrium

Vi må spise mindre salt. Salt inneholder natrium. For mye natrium gir høyt blodtrykk, og setter oss i fare for å bli syk i hjertet og karsystemet. Alle typer salt, også Himalayasalt og maldonsalt inneholder like mye natrium som vanlig bordsalt.

Små mengder andre stoffer

De mer eksklusive salttypene er gjerne mindre raffinert og bearbeidet og kan derfor inneholde små mengder mineraler, sporstoffer og rester fra materialet de er utvunnet fra. At listen blir lang når man analyserer en matvare betyr ikke nødvendigvis at stoffene kan nyttiggjøres av mennesker. Ytterbium (Y), gallium (Ga), ruthenium (Ru) og arsenic (A) er blant de hundretalls stoffene som Himalyasalt er sagt å inneholde. Listen er lang, og få av disse har noen kjent positiv effekt i kroppen. Derfor er de heller ikke tillatt å bruke omtale og markedsføring av matvarer. Blant de mer kjente mineralene, som jern, magnesium og jod er mengdene stort sett ørsmå – langt mindre enn hva som skal til for å ha noen effekt på helsen. 5 gram, en dagsrasjon havsalt vil dekke om lag 1 % av anbefalt inntak av jern. Omtrent like mye som vi finner i en liten rute lys sjokolade. Den fine rosa fargen jernet gir til Himalaysaltet er dessverre til liten nytte for å fylle jernlagrene. Samme mengde salt vil dekke 0,5 % av anbefalt inntak av magnesium, og er dermed ingen særlig god kilde.

Gir smak

Selv om mineralene har lite å si for kroppen mener noen at de gir smak og karakter til saltet. Om mer eller bedre smak gjør at vi bruker mindre mengder er det selvsagt positivt.

Tar litt mer plass

Mindre bearbeidede salttyper, som flaksalt eller grovkornet salt tar mer plass enn finkornet bordsalt. En teskje med finkornet salt vil inneholde fler gram enn en teskje med grovkornet salt. Om man bruker samme volum salt, feks samme teskje når man måler opp, kan det følgelig gi litt innsparing om man går over til en grovere type.

Velg jodberiket

Jod er et mineral det er lett å få for lite av, særlig for dem som spiser lite melkeprodukter og fisk. For å forebygge jodmangel i befolkningen anbefaler myndighetene at det tilsettes 0,5 mg (500 mikrogram) jod per 100 gram salt til husholdningsbruk. Det betyr at «dagsrasjonen» på 5 gram vil gi 25 mikrogram, om du velger jodberiket salt. Dette utgjør omtrent 16 % av daglig anbefalt inntak. Ikke nok til å dekke behovet, men et godt steg på veien.

Vær obs på saltfellene

Mange kryddere og sauser inneholder også store mengder salt. Er du opptatt av å redusere inntaket er det lurt å ta en titt på næringsdeklarasjonen, hvor mengden salt er oppført. Eksempler på smakstilsettere som inneholder mye salt er soyasaus, buljong, selleri- eller urtesalt, kapers, Aromat og grillkrydder.

Bruk det saltet du synes smaker mest og best, men begrens mengden!

 

Frukt, melk og grovt brød reduserer blodtrykket

Av Lise

Jeg har tidligere skrevet om at et kosthold med mye frukt og grønnsaker og magre meieriprodukter (DASH-diet) kan redusere blodtrykket.

Nå har det kommet nok en studie, denne gangen fra Storbritania, som bekrefter disse funnene. Forsøkspersonene i denne studien spiste daglig  4-6 prosjoner frukt og grønnsaker, 2-4 porsjoner magre meieriprodukter og 6-13 porsjoner grovt brød/korn. Etter en måned på dette kostholdet var blodtrykket signifikant redusert. 

I dag er det mange som får beskjed av legen sin om å redusere inntaket av meieriprodukter når de har høyt blodtrykk pga innholdet av mettet fett. Denne studien i tilleggg til tidligere studier underbygger at det å kutte ut meieriprodukter kan være uheldig. Forskere mener noe av forklaringen på den gunstige effekten kan være at denne kosten er rik på proteiner og mineralene kalsium, kalium og magnesium.

Med alle DASH-studiene i ryggen kan man i dag trygt anbefale personer med høyt blodtrykk ( og alle andre for den saks skyld) å spise sine daglige fem porsjoner frukt og grønnsaker, tre porsjoner magre meieriprodukter og velge grove kornprodukter.

Flere etablerte sannheter – nå om melkefett

Kilde: melk.no Fotograf: Bård Ek

 

 

 

 

Av Anne Sofie     

Jeg har tidligere skrevet om mettet fett og etablerte sannheter. Fagfolk har lenge tatt det for gitt at melkefett gir hjerteinfarkt fordi det innholder så mye mettet fett (63%). Da jeg var hovedfagstudent på ernæringsinstituttet på UiO på slutten av 1990-tallet studerte jeg sammenhengen mellom transfettsyrer (det var det i margarin på den tiden, men heldigvis ikke nå lenger) og hjerteinfarkt. Vi hadde 112 hjerteinfarktpasienter og 107 friske personer som forsøkspersoner, og vi fant at hjerteinfarktpasientene hadde spist mest transfettsyrer (det stemte med hypotesen), men tilfeldigvis fant vi at de også hadde spist minst fett fra meieriprodukter. Det var de friske personene som hadde spist mest melkefett. Dette var litt overraskende, og vi trodde først det var noe feil i dataene våre. Det stemte jo ikke med nevnte etablerte sannhet.

Da jeg gikk dypere ned i litteraturen for å finne andre forskningsresultater på melkefett og hjerteinfarkt fant jeg at denne sammenhengen slett ikke var forsket mye på, noe som førte til en doktorgrad med tema «Melkefett og hjerteinfarkt» for meg. Samtidig er det flere forskere rundt om i verden som har sett på dette temaet og de fleste har ikke greid å vise at det er noen sammenheng mellom melkefett/meieriprodukter og hjerteinfarkt.

I dataene mine fant jeg også noe annet interessant – nemlig at de friske kontrollpersonene hadde spist melkefettet i form av ost. Flere forskere har funnet det samme. Jeg fant også at ost ikke er øker kolesterolet i samme grad som smør, og det er det også flere andre som har vist. Min konklusjon er at det kanskje finnes «noe» i melkeprodukter som beskytter mot hjerteinfarkt – vi vet jo f.eks at melk senker blodtrykket. Jeg håper at noen forskere vil studere dette videre.

Skummet melk kan redusere blodtrykket

Av Lise

 

Dinside.no skriver i dag om en ny studie som viser at skummet melk og andre magre meieriprodukter kan redusere blodtrykket. Forskerne mener noe av forklaringen på disse resultatene kan være at denne kosten er rik på mineralene kalsium, kalium og magnesium. 

Det er ikke første gang man har sett slike resultater av meieriprodukter med lite fett. Det er utført flere tilsvarende studier, og de amerikanske DASH-studiene er nok de mest omtalte. Der viste man at et kosthold med mye frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter ga like god reduksjon i blodtrykket som blodtrykksmedisiner gjør.

I DASH-studien så man at reduksjonen i blodtrykket kom raskt. Blodtrykket sank mest i den forsøksgruppen som inntok mest frukt, grønnsaker i kombinasjon med magre meieriprodukter sammenliknet med de forsøksgruppene som enten spiste vanlig amerikansk kost eller  mye frukt og grønnsaker.  Det tyder dermed på at det finnes noe i de magre meieriproduktene som forsterker den effekten frukt og grønnsaker har på blodtrykket.

DASH-kosten senker blodtrykket mest effektivt hos personer med høyt blodtrykk, men også hos personer med normalt blodtrykk. Å spise DASH-kost i kombinasjon med å redusere saltinntaket gjør at blodtrykkssenkningen blir enda mer effektiv.

Ønsker du å redusere blodtrykket ditt kan det være lurt å:

• Spis mye frukt og grønnsaker – minst 5 porsjoner om dagen
• Velg magre meieriprodukter som skummet melk,  lettyoghurt og lettere oster – 3 porsjoner om dagen
• Reduser saltinntaket
• Begrens alkoholinntaket

Her kan du også laste ned et hefte fra Helsedirektoratet om Grønn resept til deg med høyt blodtrykk.