Posts tagged ‘Hjerteinfarkt’

Sørg for å få nok søvn

Av Gyrd

Nok søvn er viktig at mange grunner – ikke bare for å unngå å være skikkelig trøtt dagen etterpå . Mye tyder på at nok søvn har større betydning for helsa vår enn det vi kanskje har vært oppmerksom på. For lite søvn har tidligere vært satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle overvekt. Nå er det publisert en studie som viser at for lite søvn kan være en risikofaktor for hjerneslag.

Minst 6 timer søvn

Forskere ved Universitetet i Alabama, Birmingham, har gjennomført studien som viste at mindre enn seks timers søvn over en periode ga forsøkspersonene økt risiko for hjerneslag. 5666 middelaldrende og eldre voksne ble fulgt over en periode på tre år. Disse personene hadde ikke tidligere hatt noen symptomer på hjerte- og karsykdom.

Pussig nok fant de i studien ingen tilsvarende økt sammenheng mellom lite søvn og økt risiko for slag hos dem som var overvektige. Overvekt er en av de andre kjente risikofaktorene for å utvikle slag, i tillegg til blant annet diabetes og søvnapné (pusteproblemer i forbindelse med søvn). Forskerne spekulerer i om det er slik at overvekt øker risikoen for slag så mye i seg selv, at for lite søvn ikke betyr så mye til eller fra når personen er overvektig.

Mer forskning nødvendig

Mer forskning må imidlertid til for å kunne si noe sikkert om hvordan for lite søvn påvirker risikoen for å utvikle slag, og før legen eventuelt kan gi råd om at soveputa bør være del av den forebyggende behandlingen.

Men det kan vel uansett være lurt å sørge for å få nok søvn? Ikke minst for å slippe å gå rundt å være trøtt hele dagen. Det er ikke spesielt hyggelig – verken for en selv eller for dem man omgås.

juli 5, 2012 at 12:44 pm Legg igjen en kommentar

Kontroversiell kolesteroltest

Av Anne Sofie

Nasjonalforeningen for folkehelsen ber alle voksne måle kolesterolet sitt på apotek i ny stor kampanje – «Har du under 5?». Det er selvfølgelig bra at Nasjonalforeningen engasjerer seg for sunt kosthold og fysisk aktivitet, men gavner denne kampanjen folkehelsa? 

Allmenlegenes reaksjon

Kampanjen har vakt stor oppstandelse blant legene, som mener at «denne kampanjen ikke vil gagne befolkningens nåværende eller fremtidige helse. «Tvert i mot frykter vi at effekten av kampanjen vil bli en uhensiktsmessig økt bekymring i befolkningen for fremtidig helse», sier de. Brevet fra allmenlegeforeningen til Nasjonalforeningen kan du lese her. Helsedirektoratet og konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog er enig med allmenlegene. Han mener testen kan bidra til sykeliggjøring og økt frykt som det ikke er grunnlag for.

Hjertelegens råd

Rådet fra Espen Rostrup som er lege ved Haukeland sykehus lyder: «Dersom du mener det er grunnlag for å få sjekket ditt kolesterol, styr unna kommersiell måling av totalkolesterol uten profesjonell veiledning. Sørg heller for å få en kvalitativ god måling hos helsepersonell som kan tolke resultatene og gi balansert veiledning.» På denne nettsiden er det også en illustrativ historie om hva som kan skje dersom kolesterolmålinger ikke følges opp av helsepersonell.

Jeg støtter rådet til Espen Rostrup. Årsakssammenhengen når det gjelder hjerte- og karsykdom er så innviklet at kun en enkeltmåling av totalkolesterol forteller deg egentlig ingenting om din risiko for å få hjerte- og karsykdom. Mange forhold spiller inn, og disse bør du få en leges vurdering på.

Selv har jeg fått målt mitt totalkolesterol til 5,7 uten at det har bekymret hverken meg eller min lege. LDL-kolesterolet var nemlig lavt, og HDL høyt, noe som er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. I tillegg har jeg et sunt kosthold, har ideellt blodtrykk, røyker ikke og er i rimelig god form. Jeg lurer på hva slags råd jeg ville fått dersom jeg gikk og fikk målt mitt kolesterol hos Boots……  Og er det egentlig noe mål at alle skal under 5?

mai 6, 2011 at 3:28 pm 1 kommentar

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

desember 28, 2010 at 4:23 pm 1 kommentar

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang

Av Lise

Visste du at vi spiser 77 kilo kjøtt hver i året? Det er 210 gram hver dag det. Det har aldri tidligere vært registrert et så høyt forbruk av kjøtt i Norge. Det gjør at vi nordmenn får i oss mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Dette kommer fram av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2009 som gis ut av Helsedirektoratet.

Rapporten viser at vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker enn tidligere. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Usunne kostvaner kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Noe som koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Så la oss starte allerede i dag med å gjøre de små endringen. Våren er her for fullt og kveldene er lange og lyse – perfekt for en joggetur, sykkeltur eller en gåtur. Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre i kveld – og kanskje jeg skal kose meg med en deilig kyllingsalat til middag🙂  Tar du oppfordringen?

april 14, 2010 at 9:59 am 3 kommentarer

Ingen kobling mellom mettet fett og hjerteinfarkt

Av Anne SofieUnited Nations, Geneva

Jeg har skrevet om dette før, og nå er det kommet mer bekreftelse på at denne påstanden kanskje stemmer. I november 2008 arrangerte WHO/FAO et ekspertmøte om fett og fettsyrer og helse. Ekspertene har  gått gjennom all vitenskapelig litteratur på området, og nå er resultatet publisert. Den systematiske gjennomgangen av litteraturen viser at et høyt inntak av mettet fett (opp til 18 prosent av energien) ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt. I Norge ligger inntaket av mettet fett på 15 prosent av energien hos en gjennomsnittlig nordmann. Ekspertpanelet fant heller ikke noen sammenheng mellom et høyt inntak av fett (opp til 47 prosent av energien fra fett) og risiko for hjerteinfarkt.

I kostanbefalinger verden over anbefales man å begrense inntaket av mettet fett nettopp fordi det har vært koblet til hjerteinfarkt. Denne nye gjennomgangen av forskningen som er ment å skulle ligge til grunn for kommende kostanbefalinger klarte altså ikke å påvise noen slik sammenheng…..

Fordi melkefett inneholder mye mettet fett, er også meieriprodukter blitt beskyldt for å forårsake død. Jeg syns det nå er på tide å nyansere synet på dette også. Meieriprodukter har opp gjennom åra uberettiget fått skylden for mye død og elendighet. Jeg er helt overbevist om at hjerteinfarktepidemien som vi hadde her i landet for noen tiår siden ikke hovedsakelig skyldtes melkefett og meieriprodukter, men heller margarin, som dengang var laget av herdet fiskeolje og dermed innhold masse transfettsyrer.

oktober 20, 2009 at 2:00 pm 4 kommentarer

Vi bør drikke melk

Av Anne Sofie

Det kommer stadig nye forskningsresultater om melk som vekker debatt. DinSide publiserte forleden innlegget «Bør du drikke melk?» hvor de oppfordrer til diskusjon. I innlegget forteller de om Foto: Yaymicroen studie der britiske og australske forskere har fulgt opp en 65 år gammel kostholdsundersøkelse blant barnefamilier i England og Skottland for å undersøke hvordan melkeforbruket i barndommen har virket på helseforhold senere i livet.  

Sjefskonsulent i ernæring Susan Rønholt Hansen ved danske Landbrug & Fødevarer uttaler: – Det som er bra med denne undersøkelsen er at den viser klart og tydelig at personer som har drukket melk, ikke tar skade av det. Snarere tyder det på at det er hensiktsmessig.

Slikt blir det diskusjon av! Jeg har selv forsket på temaet, og vet godt at dokumentasjonen på dette ikke er fullstendig, men i det siste er det kommet resultater fra mange undersøkelser som peker i samme retning. En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Her greide man ikke å finne noen sammenheng mellom melk og hjerteinfarkt. Det er også publisert en fransk, en engelsk og en dansk oversiktsartikkel som støtter dette. Og når man i den store kreftrapporten fra World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fant en sannsynlig beskyttende effekt av melk mot tykk- og endetarmskreft, drikker jeg min daglige halvliter melk med glede og uten frykt. Jeg vet at den tilfører meg mange vitaminer og mineraler som jeg trenger.

Jeg er overbevist om at friske personer, og da spesielt barn, har godt av å drikke melk og spise meieriprodukter. Og til dere melkeskeptikere der ute: Dette har jeg ment lenge, helt siden før jeg begynte å jobbe i TINE! Men jeg vet også at det er mange meninger om melk og også mange følelser knyttet til melk. Jeg vil gjerne høre hva du mener om dette.

september 24, 2009 at 12:37 pm 9 kommentarer

Sunnere melkefett.

Av Anne Sofie

 

Så du innslaget om sunnere melk på NRK Søndagsrevyen på søndag?

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås forsker på hvordan melk kan gjøres enda sunnere ved å endre fôret til kua. Melkefett har lenge hatt et «dårlig rykte» på grunn av det høye innholdet av mettet fett. Mettet fett er satt i sammenheng med hjerte- og karsykdom, og myndighetene anbefaler derfor at vi spiser magre meieriprodukter. Men kanskje vi kan gjøre melkefett «sunnere» ved rett og slett å endre kuas meny?

Når kuer går på beite og spiser friskt gress blir smøret mykere. Dette er kunnskap vi har hatt helt fra gamle dager. Men hva er det som gjør at fettet blir mykere? Det viser seg at melk fra kuer som går på beite inneholder mindre mettet fett og mer av det gunstige umettede fettet. Umettet fett er flytende ved romtemeratur, og når man endrer på forholdet mellom umettet og mettet fett blir fettet mykere. Forskningen viser at fettsyrer som gjør melkefettet mykt er sunnere enn fettsyrene som gjør melkefettet hardt. Mykt melkefett inneholder mindre av spesielt én fettsyre – palmitinsyre – som påvirker fettstoffene i blodet på en uheldig måte.

Nå har forskerne på Ås sammen med TINE og Felleskjøpet utviklet et kraftfôr som også påvirker melkefettet i gunstig retning på samme måte som beitegras. Kraftfôret forsterker den positve virkningen som beitegraset har på sammensetningen av melkefettet på beite om sommeren, og gir et sunnere melkefett når kua står inne på båsen om vinteren.

Denne kunnskapen har TINE tatt i bruk for å gi deg produkter med litt sunnere melkefett, og kanskje får alle norske kuer dette fôret en gang i fremtiden?

august 25, 2009 at 3:10 pm 2 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat