Tvilsom bruk av betegnelsen «lavkarbo» avsporer debatten

Av Kirsti

I presse og dagligtale omfatter ‘lavkarbo’ alt fra strenge ketolyse-kurer til det å begrense inntaket av sukker, hvitt mel og potet. Upresis og lite konsekvent bruk av begrepet gir unødig forvirring blant kunnskapstørste nordmenn som bare vil vite hva de helst bør spise.  Vrir vi debatten til å handle om langsomme karbohydrater eller kost med lav blodsukkerbelastning ville vi ha sett at ernæringsekspertene er forbløffende enige om mye.

Hvor mye karbo er lavkarbo?

I en lavkarbodiett kommer under 20 % av kaloriene fra karbohydrater. Typisk er å starte med rundt 20 gram karbohydrater per dag i noen uker, for så å øke gradvis opp til 120 gram. 120 gram er lite. I tillegg til å kutte ut sukkerrike matvarer innebærer lavkarbo-kosthold i ordets rette forstand at man unngår eller strengt begrenser alle former for ris, pasta, brød og korn, samt frukt og rotgrønnsaker. 

Er det virkelig lavkarbo, det vi diskuterer?

Stadig flere studier tyder på at det å moderere inntaket av raske karbohydrater kan være vel så effektivt som andre typer dietter. Alt for ofte tas studiene urettmessig til inntekt for å si at det er lavkarbo som funker.  Artikkelen til Shai og medarbeidere er én av dem, og forfatterne selv konkluderer med at lavkarbo er vel så bra som fettreduksjon eller Middelhavsdiett. Men hva var det egentlig forsøkspersonene spiste i forsøket til Shai? Leser man studien ser man at inntaket i lavkarbo-gruppen lå på rundt 40 energiprosent fra karbohydrater. Altså langt nærmere ernæringsmyndighetenes anbefaling om 50-60 % enn hva jeg ville kalle et lavkarbokosthold.

Strømsgodset har lagt om kostholdet og gjør nummer av at de sverger til lavkarbo. Jeg har ikke sett nærings-beregninger av hva fotballklubbens spillere får i seg totalt sett, men inntil videre stiller jeg meg tvilende til om det virkelig er lavkarbo de går på ( Tvilen blir ikke mindre etter å lest dagens sportssider i Aftenposten – Mistet piffen av lavkarbo, ons 25 januar 2012).

Jeg tror mange kan ha nytte av å velge mat som gir lav belastning på blodsukkeret. Jeg kritiserer heller ikke de som snakker om det i media. Det som bekymrer meg er den upresise bruken av lavkarbo som gjør at ingen helt vet hva slags kosthold det egentlig er vi sammenligner og diskuterer. I seg selv antyder jo også selve begrepet lavkarbo at det er mengden karbohydrater som er det sentrale. En slik oppfatning mener jeg avsporer oss fra å få øye på det de fleste ernæringseksperter er samstemte i at beskriver et sunnere kosthold. 

Enige om det viktigste

De færreste vil mene at havregryn er en usunn matvare, selv om karbohydratinnholdet er skyhøyt. Alle er enige om at det er bra å kutte ut brus, å bytte fra loff til fullkornsbrød, og å velge grove varianter av pasta og ris. Ingen vil heller protestere på rådet om å spise mer fisk, eller at vi med fordel kan la grønnsaker (i allefall de som vokser over jorden) og belgfrukter ta noe av plassen til poteten på middagstallerkenen. Olivenolje, avocado, nøtter og frø kan gjerne inngå i kostholdet enten du heter Hexeberg eller jobber i Ernæringsrådet. Etter mitt syn er det disse tingene som gir den største effekten for dem som går over til det som (ofte misvisende) kalles lavkarbo-kosthold.  

Velg bort tomme kalorier, og spis grovt. Det er ikke mengden karbohydrater det kommer an på, men typen og «pakken» karbohydratene kommer i. Det er kun de mest ekstreme lavkarbofantastene som mener at det er greit å kutte helt på potet, grovbrød og rotgrønnsaker, – viktige kilder til fiber, antioksidanter, tiamin, kalsium C-vitamin og folat i kostholdet. 

Skaper skinn av uenighet

Mediene tjener på steile fronter i kostholdsdebatter. Jeg mistenker at uenigheter bevisst blir gjort større enn de er. Om VG og Dagbladet spurte ernæringsekspertene om hva de mener om slow-carb i stedet for low-carb tror jeg vi hadde sett fagfolkene er langt mer samstemte enn hva man får inntrykk av gjennom en opphauset lavkarbo-krangel. Men det er vel kanskje nettopp derfor avisene tvilholder på lavkarbo?

Langsom-karbo er for meg det mest dekkende begrepet for hvilke matvarer jeg mener kjennetegner et sunt kosthold. Men jeg liker også forslaget til Cathrine Borchsenius i bramat.no: Tommelen opp for Grovkarbo!

Kostholdseksperter enige – spis mer grønnsaker

Av Gyrd

En ting var de enige om på debatten av lavkarbo på NRK 1 på torsdag– spis mer grønnsaker! Men hvorfor er grønnsaker sunt? Det er jo også karbohydrater.

Grønnsaker med et høyt innhold av antioksidanter

Det er det høye innholdet av antioksidanter som gir grønnsakene sunnhetsstempelet, mener forskere ved Universitet i Oslo (UiO).  De er ikke de eneste som mener dette. Antioksidantene ser ut til å styrke cellenes eget immunforsvar slik at sykdom motvirkes. Det er sannsynligvis mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper som bidrar til den positive effekten. Du kan lese mer om hva Helsedirektoratet skriver om antioksidanter på deres nettside.

Selv om man antar at antioksidantene spiller en viktig rolle i å forebygge sykdom, vet man lite om mekanismene bak den positive effekten. Dette bruker forskerne ved UiO mye tid og ressurser på å finne ut av. De forsker blant annet på selvlysende mus for å se hvordan genene påvirkes av ulike antioksidanter.

Hva gjør vi mens vi venter på “bevis”

Vi vet ikke helt hvorfor og hvordan antioksidantenes påvirker helsa. Likevel er forskerne enige om at grønnsaker er positivt for helsa og at vi bør spise mer av disse godsakene. Mange kostholdstudier viser nettopp det.  Det er derfor ingen grunn til å la være å spise grønnsaker. Selv om grønnsaker bidrar med en del stivelse, er det så mange andre positive fordeler med å spise grønnsaker at det totalt sett lønner seg – også om man går på en lavkarbodiett.

Vær forsiktig med kosttilskudd

Det er imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk til bruk av kosttilskudd med antioksidanter. Disse inneholder ofte langt høyere doser enn det du finner i frukt og grønnsaker. I tillegg inneholder de ofte kun en, eller en gruppe antioksidanter.  Mye tyder på at det er samspillet mellom antioksidantene som er viktig for en optimal effekt. Kosttilskudd kan altså ikke erstatte et inntak av frukt og grønnsaker.

Hvordan få i seg nok grønnsaker

Du skal være litt bevisst for å få i deg fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen, men det er fullt mulig. Det lønner seg å begynne med et innslag av grønt allerede til frokost. Ta med deg en grønnsak i matboksen eller i matpakken. Og inkluder grønnsaker i middagsmåltidet. Da er du kommet langt på vei. Flere tips om hvordan du kan få i deg fem-om-dagen, finner du på Matportalen.

Lykke til!

Feit og underernært av å blande dietter

Av Anne Katrine

Jeg synes det ble sagt mye fornuftig på Nrk Puls i går. Du kan se innslagene på nrk.no . Mye av innholdet i programmet er også oppsummert i flere artikler på nrk.no. Blant annet i artikkelen: Diettforvirring kan gjøre deg feit og underernært. Både Puls og andre medier har de siste dagene presentert relativt balansert informasjon om ulike dietter og ikke minst advart om hva som kan skje hvis du blander ulike dietter, og da særlig ekstrem lavkarbo/høyfett blandet med høykarbo. Her er diettene du må holde deg unna, hvor blant annet babymat-, luft-, bendelorm- og sitronvannkuren frarådes som metode for slanking.

Fedon advarer mot lavkarbo-fella

Fedon Lindberg er intervjuet i Dagbladet i dag. Han mener at ekstrem lavkarbo-diett ikke er for folk flest, og advarer mot kortsiktige løsninger. Han er bekymret over at noen på ekstrem lavkarbodiett ender med å fråtse i bacon og pølser, og tror at det er sunt fordi det er lavkarbo. Ekstreme løsninger lar seg vanskelig gjennomføre i lengden, mener Fedon.  Å vise sunn fornuft og måtehold og ikke være ekstrem verken den ene eller andre veien er hans råd.  Middelhavskostholdet er hans anbefaling.

Myndighetene har kommet på banen

Det er bra at myndighetene nå formidler hva de tenker om lavkarbo-trenden. På Matportalen oppsummerer Helsedirektoratet hva de mener gjennom spørsmål og svar om lavkarbo-dietter.  I tillegg skriver divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i en kronikk i VG i dag blant annet: Noen lavkarbodietter er ikke forenlig med en helsefremmende livsstil og at den beste løsningen for varig vekttap er å unngå dietter. Han minner om at vekttap krever en varig livsstilsendring og tålmodighet. Han innfører begrepet LANGkarbo, og sier at det er de langsomme karbohydratene vi bør spise mer av.

Fortsatt forvirret

Det er helt klart at mange fortsatt er forvirret over hva som er den beste metoden for en sunn vektnedgang. Jeg tror vel uansett at det ikke finnes en løsning som passer for alle. Hver og en må finne ut hva det er mulig å leve med og trives med på sikt.

Sunn fornuft og «alt med måte» er iallefall viktige  ingredienser tror jeg!

Lavkarbo – evig slank, men evig lykkelig?

Av Anne Katrine

Ordet lavkarbo er snart på alles lepper, og bøkene om temaet ligger på salgstoppen. I dag har Dagbladet et førstesidoppslag med tittelen: «Slik virker lavkarbodietten».  Det er populært å kutte karbohydrater, men er du klar over hva du gjør, og vil du fortsette å leve slik resten av livet? Alle skal få velge sin vei, men ikke tro at det er din vei som er det rette for alle.

Alle slankekurer virker

Det er ingen tvil om at du går ned i vekt ved å følge en ekstrem lavkarbodiett.  Alle slankekurer virker jo hvis de blir gjennomført slik de er beskrevet, enten det er ananaskur eller Grete Roede. Løsningen ligger vel i et lavere kaloriintak enn forbruk, samt at du må følge noen strenge regler og kutte ut en del matvarer en periode.  Min teori er at jo flere matvarer du liker godt, og som må kuttes ut, jo lettere er det å gå ned i vekt. Men hva skjer når du har oppnådd målet ditt og gjerne vil tilbake igjen til de matvarene du har savnet i løpet av kuren?

En evig omlegging

Jeg har stor respekt for deg som setter deg grundig inn i ernæringslæren og tester ut hva slags kosthold som passer for deg slik at du trives bedre med både kropp og sinn. Det er beundringsverdig når noen legger om livsstilen og får et bedre liv. Hvis alle hadde klart å kutte ned på mengden raske karbohydrater, som blant annet sukker og hvitt mel,  og begynt å bevege seg litt mer, tror jeg vi ville ha kommet et langt steg. Dette kaller jeg ikke for lavkarbodiett. Det er en omlegging til mer langsomme karbohydrater slik som for eks. grovere brød og grove kornblandinger framfor fint brød og søte frokostblandinger. Mat med mye tilsatt sukker, samt mye fint bakverk er heller ikke anbefalt i de norske kostrådene.

La hver og en ta sine egne valg

Jeg kan ikke kritisere andre for de valgene de tar for sitt eget liv, eller hevde at andres løsning når det gjelder kosthold er det rette, men jeg vil at alle bør vite hva de gjør. Det er vel særlig fråtsingen i bacon, all slags fullfett-produkter og  tidligere «forbudte» matvarer jeg reagerer mest på ved den ekstreme lavkarbodietten.

Men for all del, mange nordmenn trenger å lære mer om sammenhengen mellom maten vi spiser og hva det gjør med helsa vår. Det kan godt tenkes at fett i seg selv ikke nødvendigvis er «livsfarlig». Men når jeg leser om kosthold i aviser eller blader, skjønner jeg godt at de fleste bare blir mer forvirret.

Dagens oppfordring til dere som sprer kostholdsinformasjon: La oss få saklig og god informasjon om kosthold og mosjon som gjør hver enkelt i stand til å ta gode valg.  Minne oss på at det er forskjell på hverdag og helg, samt at det er viktig med regelmessig mosjon.

Jeg for min del opplever at det er mye matglede og nytelse å spise kjeks eller baguette sammen med gode oster, pasta eller stekte poteter sammen med fisk eller kjøtt, og ikke minst et par sjokoladebiter til ettermiddagskaffen. Kos og nytelse er også en del av kostholdet og livet mitt, men selvsagt i moderate mengder.  Og imens venter jeg på langtidsstudier på høyfett- og lavkarbodietter.

GOD påske!

Er det ett fett?

Av Anne Sofie

Mye stoff om slankekurer om dagen. Men så skjer det da også mye spennende forskning på området. Vi er vel alle enige i at det er kalorier inn og kalorier ut som teller, men har det virkelig noe å si om kaloriene inntas som fett eller karbohydrater? Anne Katrine skrev om kake- og snackskuren til Marc Haub på fredag og den 3. november holdt ernæringsprofessor og avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt Helle Margrete Meltzer et innlegg om motedietter på Ernæringskonferansen 2010 i Bergen. Hun fortalte om en ny amerikansk studie hvor lavkarbo diett (LCHF) ble sammenlignet med lavfett diett (den tradisjonelle slankekuren). Begge gruppene gikk ned like mye i vekt og det var heller ikke noen forskjell når det gjaldt kolesterol i blodet. Meltzer uttaler:

– Dette er utrolig overraskende og slår i hjel alle de forestillingene vi har hatt om at lavkarbodietter fører til høyt kolesterol.

Jeg har i alle år vært «tro» mot myndighetenes anbefalinger om å begrense inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater, men jeg er nå iferd med å akseptere at LCHF-dietten har noe for seg, og at den ikke er farlig på noen måte. I det siste har jeg gjort et lite forsøk på meg selv. Jeg har alltid spist lite fett og har hatt ideelt kolestrolnivå i blodet (mellom 4 og 5 mmol/L). I det siste har jeg spist mye smør og litt mindre «raske karbohydrater» for å se hvilken effekt det har på kolesterolverdiene mine, og overraskende nok er LDL kolesterolet ganske stabilt, men det gunstige kolesterolet HDL har økt. Dette er faktisk en gunstig effekt også for meg som er normalvektig og har stabil vekt. Det er moro når forskningen bekrefter egne erfaringer. Jeg har skrevet litt om fett og kolesterol tidligere hvis du lurer på hva LDL og HDL er.