Posts tagged ‘Antioksidanter’

Verdens beste milkshake er hjemmelaget!

Av Anne MarieBær

Sommeren er her, og vi får håpe solen lager noen fine sommerdager til oss. Og når den titter frem – hva er vel mer forfriskende enn et glass iskald milkshake? Heldigvis er det veldig enkelt å lage milkshake selv. Og den kan til og med være litt sunnere. Du trenger bare melk, gode søte bær eller frukt, samt noen isbiter. Hva med å prøve en grønn variant med litt grønnsaker i?

Milkshake – på en smartere måte

I en klassisk milkshakeoppskrift står ofte iskrem som en ingrediens. Men du kan lage deilig, frisk milkshake – helt uten! Bruk isbiter, søt frukt og bær som er i sesong, og du får en milkshake som er frisk og god. Bruk gjerne frossen frukt og bær for å få den tykke og gode milkshake konsistensen. Havregryn og yoghurt er også med å gjøre konsistensen tykkere, samt bidrar med litt flere næringsstoffer. En moden banan er perfekt å lage milkshake av. Den gir en god sødme, samtidig som den gir en fin og tykk konsistens. Hvis du har tid, skjær bananen i biter og frys den ned før du bruker den i milkshaken.

Smak deg frem

Det fine med hjemmelaget milkshake er at det kun er fantasien og dine egne smakspreferanser som setter grenser for hva den kan inneholde. Grønnsaker kan passe like godt som frukt og bær. Ved å ha i mer enn 100 g frukt, bær eller grønnsaker totalt i en porsjon sikrer du deg 1 av 5 om dagen. Prøv deg frem med smaker som sitron, lime, bringebær, ingefær, spinat, stangselleri, krydder, nøtter, frø og korn. Ved å kombinere søtt med syrlig får du en ekstra god milkshake. For å gjøre den mer som et mellommåltid kan litt havregryn oppi gjøre susen. Få inspirasjon i oppskriftene nedenfor. Vil du se flere eksempler kan du gå inn på tine.no sine sider. Har du laktoseintoleranse, bytter du ut melken med laktoseredusert eller laktosefri melk.

Grønn milkshake med havregryn – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkMK1
  • 1 grønt eple, skrelt og renset
  • 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
  • 1 lime (saften)
  • 1 stilk stangselleri
  • 2 ss AXA Havregryn
  • 1 neve spinat

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Syrlig bringebærmilkshake med havregryn – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkMK2
  • 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
  • 1/2 lime (saft og revet skall)
  • 2 dl bringebær
  • 1 banan
  • 2 ss AXA Havregryn

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Solbær- og pæremilkshake – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkUntitled
  • 2 dl solbær
  • 2 modne, søte pærer
  • ca 10 isbiter

Ta ut kjernene av pærene og skjær i biter. Ha alle ingrediensene i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og isbitene er knuste. Hell i to store glass og nyt milkshaken.

 

Milkshake basisoppskrift uten iskrem – 2 porsjoner


  • 4 dl TinemelkUntitledMK
  • 1 moden søt banan
  • Ca 10 isbiter

Ha melk, banan og isbiter i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til isbitene er knuste. Nå har du basismilkshaken klar og kan nyte den som den er eller tilsette smaker du liker; frukt, bær, grønnsaker, nøtter, krydder – smak deg frem til din egen favoritt!

 

Håper det smaker! God sommer!

Advertisements

juni 23, 2015 at 9:34 am Legg igjen en kommentar

Ut med østrogen – inn med rødkløver?

Av Gyrd

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvordan du kan bruke ugresset i salaten. Kanskje du om noen år også kan anbefales å inkludere rødkløveren?  I alle fall om du er kvinne og nærmer deg overgangsalderen.

rødkløverResultater fra et arbeid, utført ved Aarhus Universitet og presentert på nettstedet forskning.no, viser nemlig at rødkløverekstrakt kan redusere noen av plagene som en del kvinner opplever i overgangsalderen. Blant annet fikk forsøkspersonene i denne studien et redusert antallet hetetokter, og intensiteten på de hetetoktene som oppstod var redusert. Dette førte til bedre nattesøvn.  De fikk også stabilisert sitt hormonnivå (blant annet østrogen) og var mindre plaget av beinskjørhet. Forsøkspersonene opplevde ingen bivirkninger ved bruk av rødkløver i denne studien. Forskernes teori er at effektene skyldes rødkløverens naturlige innehold av fytoøstrogener. Fytoøstrogener kan ha hormonliknende virkning på dyr og mennesker. Dette er forøvrig kjent i folkemedisinen hvor rødkløver tidligere har blitt brukt til litt av hvert skal vi tro Wikipedia. Det er  verdt å legge merke til at det her advares mot at gravide og ammende bruker rødkløver – både til invortes og utvortes bruk.

Ekstrakt

Rødkløveret som ble brukt i den ovenfor nevnte studien var et ekstrakt. For å oppnå samme effekt holder det nok dessverre ikke å putte litt rødkløver i salaten om man ønsker å oppnå tilsvarende effekt som forsøkspersonene i denne studien gjorde. Ekstrakter inneholder gjerne høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i de aktuelle plantene/urtene.

Trengs mer forskning

Det er også viktig å huske på at dette er resultater fra en studie og vi kan ikke ut ifra dette konkludere med at ekstrakter fra rødkløver hjelper mot plager i overgangsalderen, ei heller blomsten rødkløver. Men jeg synes dette er en spennende resultater! Jeg håper at forskerne bak studien fortsetter å jobbe videre med dette – for å finne ut om resultaten kan gjennskapes og eventuelt hvorfor og hvordan rødkløver kan virke på disse plagene.

Det hadde jo vært supert om noen fant et middel som reduserer noen av plagene enkelte opplever i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen, som mange tar for å lindre disse plagene, kan ha uønskede bivirkninger. Så – tommelen opp for fortsatt forskning på dette området!

mai 12, 2013 at 9:23 pm 6 kommentarer

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen – helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen – selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

byggsalatI de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
KostholdshjulMat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

januar 9, 2013 at 2:57 pm Legg igjen en kommentar

Tid for bær

Av Gyrd

Selv om det kan bli for mye frukt og bær, som Kristi skrev for noen dager siden, er det fristende å unne seg litt ekstra av disse godbitene når de henger der og frister med den dypeste røde eller blå farge. Da tenker jeg først og fremst på bærene, som nå modnes over store deler av landet. Det er tiden for å ta seg en tur til skogs å plukke bær, eller finne frem til dem i butikken.

Raspberries And Blueberries | Stock Image

Sunne fristelser

I tillegg til at bærene er gode, er de også stappfulle av antioksidanter. Fem av de ti matvarene med høyest innhold av antioksidanter per porsjon er bær, melder Matportalen. I tillegg inneholder de mange vitaminer og mineraler.

På Matportalen kan du finne informasjon om mange av de vanligste bærene, men også om bær som vi kanskje ikke kjenner like godt til, eller er like vant til å bruke. Det være seg tindved, aronia eller svarthyll. Her kan du også få gode tips til hvordan bærene bør oppbevares og hvordan du kan sjekke kvaliteten på frukt og grønnsaker når du er ute og handler.

Gode til smoothies

På nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt finner du mange lekre oppskrifter på smoothies. Ta en titt og la deg inspirere.

Og du, ikke glem å fryse ned noen bær, så har du sunne godbiter tilgjengelig hele året.

august 10, 2011 at 12:11 pm 4 kommentarer

Det beste kosttilskuddet plukker du selv

Av Kirsti

I 2007 tømte verdens befolkning lommeboken for drøye 438 millioner dollar, i bytte mot ulike tilskudd av antioksidanter. Markedet er stadig i vekst, og tilbudet er stort enten du foretrekker piller eller matvarer med påstått høyt innhold av denne typen helsebringende stoffer.

Heldigvis finnes unntak for regelen om at du får hva du betaler for. De aller beste antioksidantene plukker du selv, og dét uten at det koster deg en krone! Det er bare å ta bøtta under armen og legge av gårde til nærmeste skogholt. Iallefall på Østlandet er både blåbær og villbringebær for lengst klare til å bli plukket i bøtte, kopp, kremmerhus eller lokk. Eller rett i munnen for den som foretrekker dét. 

Om du mot formodning ikke orker å spise alle bærene mens de er nyplukkede, er det bare å legge resten rett i fryseren. Er det noe som imponerer mer enn hjemmelaget blåbærpai når vinterkulda herjer som verst i februar? Finn en oppskrift på nett, eller spør meg så får du min. Og for ordens skyld: Det er ingen grunn til å bekymre seg for at antioksidantene ikke skal tåle turen i fryseren. Frys bærene hele, så holder de sunne stoffene seg aller best.

Helsedirektoratet sine nettsider finner du flere gode grunner til å benytte bærsesongen mens den er her.

I forhold til vekten er urter og kryddere  de matvarene som inneholder aller mest antioksidanter. Men fordi vi spiser så mye større mengder frukt, bær og grønnsaker er det disse matvarene som bidrar med mest i kostholdet vårt (faktisk er det kaffen som gir oss aller mest. Ikke fordi kaffe er så rikt på antioksidanter, -men fordi vi drikker så enormt mye av den!).

Oversikt over innholdet av antioksidanter i mange ulike matvarer kan du finne i en fin tabell  som Universitet i Oslo står bak.  Skal du ut og få tak i disse matvarene på egenhånd er multer kanskje for de heldigste, og hasselnøtter for de mest tålmodige. Men de aller fleste av naturens egne kosttilskudd er tilgjengelig for alle; nyper og båbær, krekling, tyttebær og ville bringebær, einer og bergmynte…

Oregano vokser vilt. Plukk den, tørk den, spis den!

Bergmynte (oregano) vokser vilt. Plukk den, tørk den, spis den!

Sitter du fortsatt der og leser? Ta bærplukkeren under armen og kom deg ut i skogen. Det er førstemann til mølla!

juli 30, 2009 at 7:28 am Legg igjen en kommentar

Kaffe gjør deg trøtt?

 Av Marianne

Rett utenfor kontordøra mi står kaffemaskinen og kverner bønner og trakter kaffe i høyt tempo dagen lang. Lukten av nytraktet kaffe kommer sivende og lokker til pause og et ofte etterlengtet energipåfyll. Nordmenn troner helt på verdenstoppen i kaffedrikking, og kanskje er vi litt ekstra tørste på energi og varme siden sola skinner så svakt i landet vårt.

Men for en tid tilbake så jeg et innslag på TV fra BBCs serie «The truth about food» som virkelig ga meg en vekker og som har gjort meg mer usikker på om kaffeen gir ny energi. Det er jo ikke tvil om at kaffe’en virker der og da, men i følge programmet så kan den totale effekten være en ganske annen hvis man drikker kaffe daglig. Da vil hjernen faktisk bli avhengig av å få koffein for å yte på et normalt nivå. Én (grusom) uke uten kaffe gjorde at man presterte på topp uten kaffe, -hele tiden.

Så kanskje er det faktisk sånn at om jeg tar en kopp kaffe i dag, så blir jeg trøttere i morgen? Kjip tanke! Men det er en trøst at kaffe er nordmenns viktigste kilde til antioksidanter (over 60 % av antioksidantinntaket kommer fra kaffe). Og ofte er man mer opptatt av å få energi der og da, så får man heller «reparere» med en kopp i morgen også. Det smaker jo fantastisk godt da..

juni 8, 2009 at 12:40 pm 2 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat