Posts tagged ‘Matvaretabellen’

110 nye matvarer i Matvaretabellen

Av Gyrd

En stadig utvidelse av antallet matvarer og matvarekategorier gjør Matvaretabellen til et enda bedre verktøy – både for oss i industrien og for dem som av andre grunner ønsker å vite hva maten inneholder.

Mange nye matvarer

matvaretabellenMatvaretabellen 2013 er utvidet med 110 nye matvarer og næringsinnholdet i 282 matvarer er oppdatert. Flere typer grønnsaker, frukt og nøtter er inkludert, i tillegg til et større utvalg av barnemat og glutenfrie produkter. De fleste matvarene som er basert på oppskrifter med melk og/eller fett som ingrediens er oppdatert med nyere verdier. Pannekake-, vaffel- og flere kakemikser er også inkludert.

Kategorisert etter Brødskalaen

Helt nytt er det at utvalget av industribakte brød er kategorisert etter Brødskalaen. Brødskalaen er en merkeordning som viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Les mer om Brødskalaen på nettsidene til Opplysningskontoret for brød og korn.

Hva er Matvaretabellen

Matvaretabellen gir en oversikt over hvilke næringsstoffer ulike matvarer inneholder – både makronæringsstoffene fett, karbohydrater og protein, og mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Tallene oppgis på 100 g spiselig vare.

Matvaretabellen utarbeides av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap.

Reklamer

mai 30, 2013 at 7:14 pm Legg igjen en kommentar

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen – helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen – selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

byggsalatI de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
KostholdshjulMat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

januar 9, 2013 at 2:57 pm Legg igjen en kommentar

Raw food – en ny trenddiett

Av Gyrd                                             

Raw food er en voksende trend innenfor kosthold og helse. På norsk kalles ofte raw food «rå mat» eller «levende mat». Men vet du hva denne trenden egentlig innebærer? Og hvordan man skal spise når man går på «raw food»? Og er egentlig denne dietten sunn?

Maten skal ikke varmes

Raw food-bevegelsen stammer fra USA, og ble ledet av hippie, unge mennesker. Filosofien bak dietten er at maten skal spises rå eller «levende». Skal den varmebehandles må ikke temperaturen gå over 40 grader. Maten er som oftest økologisk. Enkelte inkluderer kjøtt og fisk i et raw food-kosthold, mens de fleste har et rent vegant kosthold.

Bakgrunnen for at råvarene ikke skal varmebehandles er hypotesen om at næringsstoffer og enzymer blir ødelagt ved varmebehandling. Og at matvarene på grunn av dette er sunnere for deg – mer levende .

Hva spiser en som går på raw food dietten

Ferske frukt, rå grønnsaker, salater, nøtter, avdokado, frø, spirer, alger, ferske urter og sjøgrønnsaker i alle former er matvarer som ofte inngår i en Raw food diett. Noen inkluderer behandlede kaldpressede oljer som f. eks olivenolje, rå nøttesmør, ren lønnesirup og en type rå soyasaus som kalles shoyu (ikke alle mener at shoyu virkelig kan kalles raw food).  De som inkluderer mat fra dyreriket kan f.eks. spise tartar, rå egg, rå fisk og upasteuriserte melkeprodukter.

Er denne dietten sunn

Jeg synes det er mange fordeler ved denne dietten, men også noen svakheter. Det er flott dersom en stor andel av befolkningen spiser mer raw food. På denne måten vil inntaket av frukt og grønnsaker øke. Kostholdsundersøkelser viser at inntaket av frukt og grønt hos nordmenn er mye lavere enn anbefalt.

Faren ved denne dietten, tenker jeg, er at kostholdet fort kan bli for ensidig. Man må være veldig interessert i kosthold og bevisst på hvilke næringsstoffer de ulike produktene inneholder for å få i seg nok av alle næringsstoffene. Jeg tenker derfor at man skal ha tenkt seg godt om, og satt seg grundig inn i hva som er utfordringene på en slik type diett før man eventuelt prøver den.

Ikke alle næringsstoffer forsvinner under bearbeiding

I tillegg til bekymringen rundt næringsinntaket stiller jeg spørsmål ved deler av filosofien denne dietten bygger på. Det er riktig at visse næringsstoffer, bakterier og enzymer tapes ved varmebehanding, men at det skal være nødvendig å fraråde varmebehandling av all mat på grunn av dette, stiller jeg meg uforstående til.

Det er på langt nær alle næringsstoffene som forsvinner ved varmebehandling. Mineralene tapes for eksempel  i liten grad ved varmebehandling. Her er det andre ting som spiller en mye større rolle for innholdet enn varmebehandling –  f.eks. innholdet av mineraler i jorda, hva dyret spiser etc. Vitaminene er generelt mer ustabile og tapes i større grad ved varmebehandling. En del næringsstoffer blir faktisk mer tilgjengelig for kroppen fordi andre strukturer i cellene brytes ned. Lykopen, som blant annet finnes i tomat, er et velkjent eksempel.

Dersom du lurer på hvilke, og i hvor store mengder vitaminer og mineraler tapes ved varmebehandling, gir Matvaretabellen en god oversikt over næringsinnholdet i en rekke produkter – både rå og kokte. Her kan du foreta noen sammenlikninger.

Spise variert

Jeg mener ikke at man ikke skal spise rå frukt og grønnsaker – det er mange fordeler ved dette, men det er muligens unødvendig å dra det helt ut – en gylden middelvei kan kanskje også her være løsningen?

For de som har lyst på noen smakebiter fra et kjøkken basert på raw food, finnes det en raw food cafe i Norge. Den finner du i Sandvika.  Bon apetité!

mai 18, 2012 at 7:01 am 2 kommentarer

Matvaretabellen i ny drakt

Av Gyrd

131 nye produkter er inkludert i den nylanserte Matvaretabellen, i tillegg til at 388 produkter har fått oppdaterte verdier. Tabellen fått nytt design og bedre brukervennlighet. Den nye versjonen er også tilpasset nettbrett og smarttelefoner.

Jeg gleder meg til å prøve de annonserte funksjonalitetene.

Ny og forbedret

Den nye Matvaretabellen inneholder flere matvarer enn tidligere. Den har også fått en mer effektiv navigasjon- og søkefunksjon, i følge Matportalen. Ønsker man å finne den matvaren med lavest innhold av fett, eller et hvilket som helst annet næringsstoff, er det mulig å sortere næringsstoffene etter synkende og stigende verdi.  Den nye nettsiden er tilpasset funksjonshemmede som bruker leselist eller nettleser for syntetisk talen, og den er gjort tilgjengelig for mobiltelefoner.

Hva er Matvaretabellen

Matvaretabellen gir informasjon om innholdet av energi og 36 av næringsstoffene for alle matvarene som er inkludert i tabellen. Totalt inneholder tabellen informasjon om 1305 matvarer. Informasjonene i tabellen brukes i kostholdsovervåkningen, blant annet for å se på hvordan kostholdet utvikler seg i befolkningen over tid og som beregningsgrunnlag for kostanbefalinger til befolkningen. Den kan også brukes til å kartlegge næringsinntaket i enkeltdietter og ved beregning av næringsdeklarasjoner.

Hvem er ansvarlige for Matvaretabellen

Arbeidet med Matvaretabellen er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Tabellen finansieres av Mattilsynet og Helsedirektoratet. Analysene i prosjektet er gjennomført ved Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Danmarks tekniske universitet (DTU). Flere av analysene er også finansiert av industrien.

Viktig med jevnlige oppdateringer

Matvaretabellen har eksistert siden 1960-årene, men kun i papirversjon. I 2006 kom nettversjonen.  Nettversjonen gjør det enklere å bruke tabellen og det er enklere å oppdatere den. For å hele tiden ha et så korrekt bilde av matvareres næringsstoffinnhold, er det viktig med jevlige oppdateringer. Spesielt viktig er det i dagens samfunn der produkter i stadig større grad kommer og går. I tillegg ønsker jeg meg enda flere verdier, slik som f.eks. jod og vitamin K.

Da gjenstår det bare å gratulere de ansvarlige med ny versjon av Matvaretabellen.

mars 9, 2012 at 3:09 pm Legg igjen en kommentar

Nyttige verktøy for ernæringsinteresserte

Av Lise

Woman in kitchen with computer smilingLurer du av og til på hvor mye fett og sukker det er i forskjellige matvarer eller hvor mye næringstoffer du får i deg? Eller kanskje du skal holde et foredrag for den lokale fotballklubben og lurer på hva du skal si? Da kan det være kjekt å kjenne til noen av de verktøyene som finnes gratis tilgjengelig på nettet.

Matvaretabellen – her kan du finne næringsinnhold i mye av den maten du spiser. Du kan på en enkel måte sammenligne næringsinnholdet i matvarene.

Mat på data er et kostberegningsprogram som du kan laste ned på maskinen din. Her kan du sammenligne næringsinnholdet i ulike matvarer eller du kan legge inn alt det du spiser i løpet av en dag og se om du får i deg nok vitaminer og mineraler.

Test deg selv: Sjekk hva din BMI er eller om du får i deg nok kalsium og vitamin D.

Diabetesrisiko – test din diabetesrisiko. Testen er utviklet av Norges Diabetesforbund og Helsedirektoratet.

Undervisningsmateriell i hygiene, ernæring og merking: Materiellet er utviklet av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet med sikte på formidling av kunnskap om hygiene, ernæring og merking av mat til norske skoleelever.

Undervisningsmateriell om kosthold og idrett: Olympiatoppens ernæringsavdeling har utviklet to forskjellige undervisningsopplegg: ”Kosthold for unge idrettsutøvere” for ungdomsskoletrinnet og ”Kosthold og restitusjon” for videregående skole. Det første undervisningsopplegget finnes også som webforedrag, så kan du se hva de som har laget materiellet ønsker å formidle til hver enkelt foil.

Bra mat i barnehagen: Helsedirektoratet har utviklet pedagogisk materiell som skal gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å legge til rette for gode mat- og måltidsvaner. Her er det også mange gode tips til oss foreldre.

Dette er bare noe av det som finnes på nettet. Kanskje du har noen gode tips til nyttige verktøy? Legg gjerne igjen tipset ditt i kommentarfeltet under.

november 13, 2009 at 1:35 pm Legg igjen en kommentar


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat