Posts tagged ‘Allergi’

Jeg tror jeg ikke tåler…

Av Anne Marie

En av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer, mens hver tredje småbarnsforeldre oppgir at barnet har matvareoverfølsomhet. Grunnene er sikker flere. Om folk opplever å ha større ubehag nå enn tidligere, om det har skjedd endringer i kostholdet, eller store endringer i hvilken type mat vi spiser, om tarmfloraen er i endring og derfor skaper større ubehag ved visse type matvarer eller om det bare er trendy for tiden, vet ikke jeg. Det jeg vet er at det er flere som sier at de ikke tåler melk, hvetemel, sukker, reagerer på å spise yoghurt etc. Ord som matallergi og intoleranse brukes om hverandre. Mange vet ikke hva det vil si å ha en matallergi fremfor en intoleranse. Her gir jeg deg et lite minikurs i matallergi og intoleranse.

Du MERKER om du er allergisk

Norges Astama- og Allergiforbund har laget en fin informasjonsbrosjyre om reaksjoner på mat. I dette heftet forklarer de forskjellen på ordene matallergi og matintoleranse. Hovedsakelig skiller vi reaksjoner på mat inn i to kategorier som figuren nedenfor viser; toksiske som er matforgiftning og ikke-toksiske reaksjoner på matreaksjoner som kalles overfølsomhetsreaksjoner og deretter deles inn i matallergi og matintoleranse.

Allergi kjennes godt på kroppen

Ved matallergi reagerer kroppen på ett eller flere proteiner i maten og selv svært små mengder av proteiner er nok til å gi en reaksjon. Immunforsvaret er alltid med ved en allergisk reaksjon. Hvis du har allergi vil du som oftest oppleve symptomene innen et par timer etter at du spiste matvaren. Vanlige symptomer er hudreaksjoner som feks eksem, kløe og utslett og mage-tarmsymptomer som oppkast, kvalme Rash or sun allergyog diarè. Noen opplever symptomer i munn og svelg og det kommer som regel av kryssallergi mot frukt og grønnsaker. Noen kan reagerer med en kraftigere og mer alvorlig reaksjon som kalles for anafylaktisk sjokk. Det er en akutt allergisk reaksjon som gir kraftige symptomer som hevelser i munn/svelg/slimhinner, pustebesvær, opplevelelse av kvelning, oppkast og i noen tilfeller bevisstløshet. En slik reaksjon oppstår kun ved matallergi.

Intoleranse betyr at kroppen har nedsatt evne til å bryte ned komponenter i maten

Mens matallergi rettes kun mot proteinene i matvarene, kan en intoleranse komme av at man reagerer på ulike komponenter i maten man spiser. Ofte kommer reaksjonene av at kroppen ikke klarer å bryte ned disse komponentene helt. Som ved f.eks. laktoseintoleranse. Grunnen til at noen reagerer på laktose i melk er at de har en nedsatt funksjon i kroppen til å bryte ned laktosen. Vil du ha mer informasjon om laktoseintoleranse kan du sjekke ut melk.no egne nettsider om emnet. Andre oppgir å reagere på godt modne oster og rødvin, fordi de ikke klarer å bryte ned histaminer like bra som andre, og kroppen reagerer på det økte nivået av histaminer. I motsetning til allergi, vil ikke immunforsvaret kobles inn ved en intoleranse. Symptomene er ofte like ved intoleranse som ved allergi, men de oppleves i en mindre grad og er mindre alvorlige.

Hva reagere vi oftest på?

Blant voksne er det mest vanlig å ha allergiske reaksjoner mot nøtter og peanøtter, eller kryssreaksjoner, f.eks. at man reagerer på pollen og dermed får en allergisk reaksjon ved å spise frukt. Mindre vanlig Pistachioser det å ha allergi mot skalldyr, fisk, sesamfrø og solsikkefrø. Mest sjelden er det å reagere allergisk på melk, hvete, egg, soya, lupin, erter og bønner. Det er ofte disse matvarene mange hevder å reagere allergisk på. Når det gjelder voksne og intoleranse er det ofte laktose, rødvin, champagne og godt modne oster som gir reaksjoner. Mindre sjelden er det å ha intoleranse mot fruktsukker, fargestoffer, konserveringsmidler, tunfisk, makrell, sild og ansjos.

Gå til legen og undersøk hva du reagerer på

Å fjerne matvarer fra kostholdet kan være både utfordrende praktisk og skape ernæringsmessige utfordringer. Derfor er det viktig at diagnosen stilles på et skikkelig grunnlag. Ikke bare prøv ut ting på egenhånd eller bruk Dr.Google. En rett diagnose er viktig med tanke på hva du gjør videre, både for behandling, for kostholdet ditt og for din helse og velvære.

Reklamer

november 4, 2013 at 3:45 pm Legg igjen en kommentar

Nå er det «glutenfritt» og «svært lavt gluteninnhold» som gjelder

Av Gyrd

Nå er det nye regelverket for merking av produkter som er egnet til personer med glutenintoleranse trådt i kraft på ordentlig. Overgangsperioden er over og produkter som skal merkes med informasjon om gluteninnholdet skal nå enten merkes «glutenfritt» eller «svært lavt gluteninnhold».

Hva er forskjellig fra tidligere

I Norge har vi ikke hatt noe spesifikt regelverk for merking av glutenfrie produkter, kun retningslinjer. Hovedregelen var at «glutenfritt» bare kunne brukes i tilfeller hvor innholdet av gluten var redusert, erstattet eller fjernet. Produkter som var naturlig fri for gluten (hvor man f.eks. erstattet hvete med ris for å gjøre produktet egnet til glutenintolerante) kunne merkes «naturlig fri for gluten». Dette har i praksis betydd at man bare kunne merke «spesialprodukter» som var laget til personer med cøliaki med betegnelsen «glutenfritt» eller «naturlig fri for gluten».

Nå er det åpnet for at også andre produkter enn spesialproduktene kan merkes «glutenfritt», men under forutsetning av at det er relevant og ikke villedende.

«Naturlig fri for gluten» kan ikke lenger benyttes, mens «svært lavt gluteninnhold» er en ny betegnelse. I tillegg er grenseverdiene for de ulike typene merking annerledes enn tidligere.

Merkingen må være relevant og ikke villedende

«Glutenfri» kan benyttes på produkter som er gjort glutenfrie, eller som ikke inneholder ingredienser med gluten (vanlige næringsmidler). Med «gjort glutenfrie» mener jeg at gluten er fjernet, eller redusert fra en matvare som opprinnelig inneholdt gluten. Et eksempel på dette er glutenfritt hvetemel.

For at vanlige næringsmidler skal kunne merkes «glutenfritt» må det være relevant og ikke villedende. Dette betyr for eksempel at epler ikke kan merkes «glutenfritt». Det ville være villedende å merke en eplesort med «glutenfritt» fordi man ikke vil forvente å finne gluten i epler. For en brun saus derimot, kan det være relevant å merke «glutenfritt» dersom denne ikke inneholder gluten fordi brun saus ofte er laget av hvetemel.

Produkter som er gjort glutenfrie kan merkes «svært lavt gluteninnhold» dersom innholdet av gluten ikke overstiger 100 mg  gluten/100 g vare (ppm). Er gluteninnholdet mindre enn 20 ppm i disse produktene kan også disse merkes «glutenfrie». Grenseverdien for innhold av gluten i vanlige næringsmidler som skal merkes «glutenfritt» er også 20 ppm.

Vil du vite mer om de nye merkereglene kan du ta en titt på Mattilsynet sin nettside. Der finner du også link til den aktuelle forskriften. Mer forbrukerrettet informasjon om temaet finner du på Matportalen og på Cøliakiforbundet sine nettsider.

Hva er gluten

Gluten er en bestanddel (et protein) som finnes i hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten, men produksjonsmetodene vi har gjør at havren ofte er forurenset med hvete. For å være sikker på å få glutenfri havre må du derfor kjøpe den som er spesielt produsert med tanke på dette.

Gluten har blant annet gode teknologiske egenskaper som er fordelaktige ved baking. Det finnes etter hvert mange oppskrifter og tips til baking uten hvetemel. Noen eksempler finner du her.

Hvorfor regelverk på dette området

For de fleste er ikke gluten farlig, og det er ikke noe man bryr seg om at maten inneholder gluten. Det er imidlertid en del mennesker som er allergiske for hvete eller som har utviklet, cøliaki.

De som er allergiske må i de fleste tilfeller unngå hvete helt, mens noen cøliakere kan tåle små mengder gluten uten å få akutte symptomer, selv om de i prinsippet bør leve helt glutenfritt. Regelverket for merking av glutenfrie produkter er laget for de som har cøliaki skal få den informasjonen de trenger om produktene til å kunne foreta trygge matvarevalg.

februar 6, 2012 at 10:40 pm 10 kommentarer

Greit med geit

Av Kirsti

Lovordene om geitmelk står i kø i en egen artikkel i forrige utgave Dairy reporter.com.  Om min egen oppsummering av melkens helse-egenskaper er noe mer traust og  nedpå er det absolutt grunn til å gi geita en sjanse!

Mange likheter

Melk fra ku og geit er nokså likt sammensatt hva gjelder fordeling mellom fett, protein og melkesukker. Som kilde til vitaminer og mineraler er det heller ikke grunn til å skille spesielt mellom de to typene. Fordi både rase og fôring har mye å si for hva som kommer ut av juret, kan forskjellene faktisk være større kuer i mellom enn mellom kumelk og geitmelk.  Enkelte egenskaper ved geitmelka kan likevel være av betydning.   

Fett som tas opp lett

Fettet i melk fra geit har en høyere andel mellomlange fettsyrer (såkalt MCT-fett) enn kumelk.  MCT-fett tas raskt opp i kroppen, -og kan i tillegg stimulere opptaket av andre fettsyrer. Ettersom fettet vi spiser vanligvis tas opp fullstendig har denne forskjellen liten betydning for de fleste av oss. Om man av en eller annen grunn har nedsatt evne til å fordøye fett, eksempelvis på grunn av tarmsykdom, kan MCT-fettsyrene imidlertid gi et verdifullt tilskudd av ekstra kalorier.

Lett fordøyelig protein

Det hevdes at proteinene i geitmelk er lettere fordøyelig enn kumelksprotein.  Dette kan teoretisk stemme med at geitmelk ofte inneholder mindre av et bestemt protein, såkalt alfa s1-kasein. Mengden alfa s1-kasein påvirker melkens ystings-egenskaper, og kan også ha betydning for vår evne til å bryte ned og fordøye ostemassen. Det er greit å merke seg at innholdet av alfa s1-kasein i melken varierer mellom geit-raser, og at man derfor ikke kan trekke noen generell konklusjon om at ost av geitmelk fordøyes lettere enn annen ost.  

Ikke alternativ ved allergi  

Både geitmelk og kumelk inneholder et tyvetalls ulike proteiner. Ettersom både type og mengde kan variere,  vil man kunne reagere allergisk på protein som finnes  i kumelk men ikke i melk fra geit. Eller omvendt! Det forvirrende er at proteintypene også kan variere mellom raser, slik at man foreksempel kan tåle melken fra Snøkvit men ikke fra Dokka.  Stor likhet mellom de ulike proteinene i ku og geitmelk gjør også at det kan forekomme kryssreaksjoner. Melk fra geit eller andre raser anbefales derfor som hovedregel ikke som et alternativ for dem som er allergisk mot ett eller flere av proteinene i kumelk.  

Anbefalt ved jernmangel

En nylig publisert artikkel fra Spania konkluderer med at geitmelk bør anbefales til personer med jernmangel-anemi. Årsaken skal være komponenter i geitmelken som bedrer opptaket av jern, noe som kan motvirke endringer i skjellettet som man ofte ser ved jernmangel.  Forskningen er utelukkende gjort på rotter, og det kan synes noe drastisk å oversette resultatene direkte til kostråd for mennesker. Like fullt, – dette er spennende forskning det er vel verdt å følge med på! 

Det er bare å gi geita en sjanse, folkens!

juni 22, 2011 at 8:50 am 2 kommentarer

Matallergi av hudkrem?

Av Marianne

Hjemme på badet mitt står et helt arsenal av kremer. Begge barna mine har hatt en tørr hudtype og atopisk eksem, og rådet fra helsesøster og allergilege har vært å smøre flittig. Jeg har ikke kjøpt de billigste kremene, men lagt litt penger i god kvalitet. Det innebærer ofte at kremene inneholder naturlige ekstrakter som hevdes å være ekstra bra. Nå lurer jeg på om dette egentlig har vært så lurt?

Jeg leser på forskning.no i dag en artikkel om at astma kan komme gjennom huden.  Noen barn er født med en genetisk tørr hudtype, og disse barna har økt risiko for å utvikle eksem, og senere astma og allergi. Det spekuleres i om disse barna er mer utsatt for at fremmedstoffer kan passere hudbarrieren og gi opphav til allergisk sykdom. Sannsynligvis, tror forskerne, er det lurt å behandle huden slik at man unngår at den er tørr og ikke svekket. Men kanskje bør vi ikke påføre hva som helst?

For noen år siden fikk noen finske forskere i oppdrag å avle frem mus med matallergi. Musene var ønsket til forskning for å studere hva som skjer ved matallergi nærmere. Mus har i utgangspunktet ikke matallergi, så hvordan skulle de løse dette? Jo, de tok litt eggeprotein og la på et barbert område av huden hos en gruppe mus. Det samme gjorde de med placebo på andre mus. Musene hadde ikke fått egg gjennom kosten før de fikk plasterne på huden. Utrolig nok utviklet alle musene som hadde hatt egg på huden eggeallergi, mens alle musene som hadde fått placebo tålte egg godt! Studien finner du her.

Man kan jo spekulere i om barn med tørr hudtype er ekstra utsatt for å utvikle allergi og astma nettopp fordi vi smører de inn fra dag 1 med kremer og såper og bleier med for eksempel aloe vera ekstrakt. I tillegg kles barna i mye nye klær og legges i nyoppussede hus og soversom. I min Lactacyd såpe, som skal være det mildeste av det milde av såper, ser jeg at det er tilsatt melkeprotein. Når jeg tenker tilbake så kan det godt være at Lactacyd har vært mine barns første møte med melkeprotein. Begge barna har fått allergi, men ingen av de har heldigvis fått melkeallergi. Melkeallergi er vanlig hos små barn, og ca. 5 % av barn under 3 år har eller har hatt det.

Kanskje kunne det vært gunstig å gå litt «back to nature». Kanskje er det aller beste å vaske spedbarnet med vann og ikke hver dag. Og kanskje er det lurt å kle de i brukt tøy som har vært vasket mange ganger så de ikke avgir stoffer til huden. Og kanskje er til og med tøybleier det sunneste. Dette blir ren spekulasjon, men jeg håper at forskere kaster seg over dette og finner mer ut av det. Om man utvikler allergi eller ei bestemmes for de fleste tidlig i livet, som oftest før barnet er ett år. Kanskje kan enkle grep forebygge. Aldri har det vært mer allergi, men aldri har vi vel vært flittigere til å vaske, smøre og kjøpe søtt babytøy heller..

desember 14, 2010 at 9:16 pm 2 kommentarer

Ny utgave av ernæringsbladet Melkedråpen

Av Lise

Melkedråpen nr 2, 2009Kjenner du til Melkedråpen? Det er et gratis informasjonsblad om ernæring fra TINE. I Melkedråpen skriver vi om aktuelle temaer innen mat og helse, aktuelle studier og debatt om melk, helse og trening og om nye sunne produkter fra TINE. Artiklene skrives av oss ernæringsfysiologer i TINE og av eksterne eksperter.

Nå har vi kommet med en ny utgave. Du kan laste den ned her

I denne utgaven kan du lese om:

– Nytt fôr som gir sunnere ost – TineEngfrisk
– Bedre merking for allergikere
– Laktoseintoleranse og nye laktosefrie produkter
– TineYoghurt Ja – norges sunneste fruktyoghurt

Melkedråpen er gratis og den utgis to ganger i året. Ønsker du å melde deg som abonnent kan du melde deg på her.

oktober 16, 2009 at 12:54 pm Legg igjen en kommentar

Trend å være allergisk mot mat

Av MarianneHealthy sandwich

Tenk at 1 million nordmenn mener de har matreaksjoner, mens studier viser at matallergi slett ikke er så vanlig. I hvert fall ikke blant voksne.  Det har blitt «in» å skylde på maten for alle mulige skavanker. Særlig for diffuse plager som lite energi i hverdagen, hodepine, verking i kroppen, dårlig immunforsvar og mageplager.

Kanskje er det ikke så oppsiktsvekkende at stress ofte viser seg å være det egentlige problemet. Ved lite eller dårlig søvn, uregelmessige måltider, lite fysisk aktivitet og et høyt stressnivå i hverdagen (noen som kjenner seg igjen?..) vil både immunforsvaret svekkes, magen være ugrei og man energien spruter ikke akkurat over.

Det er ikke uproblematisk å unngå matvarer, spesielt hvis det er matvarer som har en viktig plass i kostholdet:

  • Kosten blir fort ensidig, vanskelig og kostbar. Man må kanskje ha egen mat både hjemme og på besøk, og restaurantbesøk og reiser kan være en utfordring.
  • Behovet for vitaminer og mineraler kan bli vanskeligere å dekke.
  • Kanskje viktigst: Man kan ta oppmerksomheten bort fra en mulig underliggende sykdom.
  • Man kan sykeliggjøre seg selv eller et barn uten at det er grunn for det.

Så min bønn til deg som tror du eller barnet ditt har matallergi: Lær mer om hvordan du kan bli helt sikker og få testet det ut i samarbeid med lege eller ernæringsfysiolog. Hos alternative medisinere ender man ofte opp med en laaaang liste over hva man ikke skal ha, samt en laaang liste med kosttilskudd som man skal ta. Går du til forskjellige behandlere, ser listen gjerne helt forskjellig ut. Det er derfor god grunn til å være skeptisk til slike lister.

Kanskje har du laktoseintoleranse i stedet for melkeallergi? – De fleste voksne som reagerer på melk har det, og da finnes det mange meieriprodukter med lavt laktoseinnhold å velge mellom. Kostråd ved andre matrekasjoner kan du finne her.

september 3, 2009 at 12:49 pm 3 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat