Posts tagged ‘Fisk’

Omega-3 – fortsatt sunt?

Av Gyrd

Omega-3 anses å være en sunn komponent i kostholdet vårt. Vi finner den primært i fisk og sjømat, men også i linfrø, rapsolje og valnøtter. Helsedirektoratet anbefaler at vi får i oss ca. en energiprosent fra omega-3 fettsyrer. I det siste har det imidlertid kommet enkelte studier som ikke har greid å vise at omega-3 har en positiv effekt på helsa vår. Står gammel lærdom for fall?

Omega-3 fettsyrer

Kilde: Wikipedia

Kilde: Wikipedia

Omega-3-fettsyrer er flerumetta fettsyrer som har én dobbeltbinding på karbonatom nummer tre fra hydrokarbonenden (ω-enden), se figuren til høyre i skjermbildet. Fra omega-3 fettsyrer kan kroppen vår lage de også mye omtalte fettsyrene eicosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA).

EPA er antatt å ha en gunstig effekt på kretsløpet (hjerte- og karsystemet), og således forebygge hjerte- og karsykdom. Kroppen kan kun lage begrensede mengder EPA og DHA. Det er derfor det er viktig å få i seg omega-3-fettsyrer via kosten.

Overbevisende kunnskap om fordelene ved omega-3-fettsyrer

Frem til ganske nylig har de aller fleste studiene som omhandler effekten av omega-3 på hjerte- og karsykdom vist at omega-3 fettsyrer virker forebyggende på utvikling av hjerte- og karsykdommer. Grunnen til dette er at omega-3 fettsyrene ser ut til å virke positivt inn på blodlipidene.

På bakgrunn av denne kunnskapen, anbefaler Helsedirektoratet blant annet at vi spiser fisk to til tre ganger i uken. Minst 200 gram av fisken bør være fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild.

Men hvorfor er det slik at når man tidligere har vært så samstemte når det gjelder omega-3 fettsyrenes positive effekt på helsa, kommer studier som ikke kan påvise denne sammenhengen? Er ikke omega-3 fettsyrer så sunt lenger, eller kan det være andre faktorer som spiller inn?

Kan de negative funnene forklares?

Sushi -hjemmelagetDet kan være flere grunner til at man i enkelte av de nyere studiene på området ikke greier å finne en positiv sammenheng mellom inntaket av omega-3-fettsyrer og redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

  1. I en del av de nye studiene er det inkludert veldig få forsøkspersoner. Det vil da kunne være vanskeligere å finne en forskjell.
  2. Vi har fått bedre behandlingsmetoder for hjerte- og karsykdom og færre vil dø fra dette i dag enn tidligere – dette vil være av betydning i studier der man undersøker antallet dødsfall.
  3. Det antas at vi har et høyere inntak av flerumetta fettsyrer i dag enn tidligere. Det kan da være vanskeligere å spore en effekt fordi forsøkspersonene i utgangspunktet kanskje har et inntak som tilfredsstiller nivået som kreves for å gi en beskyttende effekt.
  4. Det kan også være slik at det blir publisert flere studier som viser enn negativ effekt nå enn tidligere fordi dette er noe nytt og utfordrer en etablert sannhet. Det er ikke like interessant å publisere studier som viser at omega-3 virker beskyttende på helsa fordi dette er noe folk allerede vet (publication bias).

Omega-3 fortsatt sunt

På tross av at enkelte nyere studier om omega-3 og helse ikke viser noen positiv effekt av omega-3 på risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, er det så mye litteratur som underbygger den motsatte konklusjonen. Det er derfor ingen grunn til å utelate fet fisk, tran og andre gode kilder til omega-3 fra kostholdet sitt, men det er ikke sikkert at det er nødvendig å spise så mye mer enn det som er anbefalt.

 

Blogginnlegget er basert på prøveforelesningen til Kathrine J. Vinknes ved Institutt for medisinske basalfag, UiO, 3. april 2014, over oppgitt emne: An overview of poly-unsaturated fatty acids (PUFA) and cardiovascular diseases.

Temaet ble også omtalt i en artikkel på forskning.no 6. mai.

Advertisements

juli 9, 2014 at 10:41 am 5 kommentarer

Fisk med (enda) bedre samvittighet

Av Kirsti

For å klare å holde nyttårsforsettene må de føles meningsfulle, og det må være overkommelig å etterleve dem. I 2013 skal jeg redde verdenshavene ved å gjøre mer bevisste valg i fiskedisken.

Fisk og annen sjømat utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget vårt, og er noe av det sunneste vi kan spise. Men det er grenser for hvor mange fisk det er i havet. I følge WWF er tre firedeler av verdens fiskebestander truet av intenst fiske eller overfiske.  En mer bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre naturens og vår egen fremtid.

Velg grønt

WWFs Sjømatguide gjør det enkelt å velge rett. Oversikten viser hvilke arter som er truet av overfiske, og hvilke som kan spises med god miljøsamvittighet. Styr unna de røde, og fyll heller handlekurven med fiskeslagene som er oppført på den grønne lista. Verre er det ikke. Og det finnes større ulykker enn å måtte gå forbi posen med frosne scampi når man kan boltre seg i reker, stillehavsøsters og kongekrabbe med verdens beste samvittighet.

Det er ingen skam å tjuvstarte på nyttårsforsettene. Sild, makrell, sei og torsk passer supert på bordet i jula. Med oppskriften på mormors tomatsild benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og takke for et fint blogg-år!

Tomat, sennep og sherrysild

Mormors tomatsild

  • 6 kryddersildfiléter
  • 1/2 dl olje (gjerne raps, eller hva du ellers måtte ha i skapet)
  • 1/2 dl 7 % eddik
  • 1/2 dl tomatpuré
  • 1 1/2 dl sukker
  • løk i skiver
  • hel pepper
  • masse dill

La gjerne silda ligge litt i vann så den ikke blir for salt, et par timer burde holde. Bland olje, eddik og tomatpuré.  Legg sild og løk lagvis i et glass, sammen med hel pepper og dill etter smak. Hell oljeblandingen over. Tomatsild er best når den har fått hvile litt først, gjerne et døgn om du orker å vente. Holder seg fint i kjøleskapet i to-tre uker.

Lykke til,  og takk for i år!

desember 20, 2012 at 4:21 pm Legg igjen en kommentar

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

mai 29, 2012 at 8:45 am 2 kommentarer

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

  • øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
  • redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
  • redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!

mars 2, 2012 at 12:07 pm 3 kommentarer

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

desember 21, 2010 at 10:26 am Legg igjen en kommentar

Får du nok vitamin D?

Av Christine

Det er ikke særlig godt å vite synes jeg. Anbefalinger om x antall mikrogram og milligram er ikke lett å skjønne. Til høsten kommer de nye kostrådene som skal gi litt mer konkrete eksempler på hvor mye av en matvare man burde spise for å få dekket behovet av ulike vitaminer og mineraler. Jeg har tro på at det kommer til å hjelpe oss.

Kilder i kosten

Tran, fet fisk (som laks, makrell, sild og ørret), beriket melk og margarin inneholder vitamin D. Vi får også produsert vitaminet ved hjelp av solens UVB stråler. Vitamin D er fettløselig hvilket betyr at vi kan lagre det i kroppen. Etter en solrik sommer kan vi ha lagret såpass mye av vitaminet at det varer i et par måneder ut på høsten. Om vinteren derimot må vi være ekstra på vakt, med bare få timers sol (som de fleste av oss ikke rekker å se) er vi mer avhengig av kosten for å sikre god vitamin status.

 Hvorfor trenger vi det?

Vitamin D bidrar til sunn benhelse, men har også en rekke andre andre viktige funksjoner. Blant annet indikerer forskning at det kan spille en gunstig rolle i kampen mot kreft og diabetes. Det blir spennende å følge med på utvikligen av dette!

 Hvor mye er nok?

Ifølge anbefalingene burde friske voksne innta 7,5 mikrogram vitamin D. Voksne over 60 år samt gravide og ammende anbefales å innta 10 mikrogram. En laksemiddag (100 gram) gir deg ca 8 mikrogram. Her kan du lese om andre måter å få i deg det anbefalte inntaket. 

Sol

Det er mange diskusjoner rundt hvor lenge vi trenger å oppholde oss i solen for å få produsert tilstrekkelig med vitaminet. Johan Moan, professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet mener at ti minutters daglig soleksponering av ansikt og armer er tilstrekkelig. Michael Holik, forfatter av boken ”The UV advantage”, mener at solfaktor 8 kan redusere kroppens evne til å lage vitamin D med 95 %. Han anbefaler at man går ut i solen 5-10 minutter to til tre ganger i uken uten solkrem og at man deretter bruker solkrem.

 Risiko for mangel

Visste du at huden til eldre har dårligere evne til å lage vitamin D? Om man synes det er vanskelig å få i seg nok bare gjennom kosten kan tilskudd være et alternativ. Også personer med mørk hud har fare for mangel. For å forebygge mangel startet regjeringen i 2009 et landsdekkende tilbud om gratis vitamin D tilskudd til spedbarn med innvandrerbakgrunn.

Om du vil vite hvor mye D-vitamin du får i deg, prøv testen på melk.no!

Så da er det bare å komme seg ut i solen, bare pass på så dere ikke brenner dere!

juni 17, 2010 at 7:04 am 2 kommentarer

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang

Av Lise

Visste du at vi spiser 77 kilo kjøtt hver i året? Det er 210 gram hver dag det. Det har aldri tidligere vært registrert et så høyt forbruk av kjøtt i Norge. Det gjør at vi nordmenn får i oss mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Dette kommer fram av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2009 som gis ut av Helsedirektoratet.

Rapporten viser at vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker enn tidligere. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Usunne kostvaner kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Noe som koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Så la oss starte allerede i dag med å gjøre de små endringen. Våren er her for fullt og kveldene er lange og lyse – perfekt for en joggetur, sykkeltur eller en gåtur. Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre i kveld – og kanskje jeg skal kose meg med en deilig kyllingsalat til middag🙂  Tar du oppfordringen?

april 14, 2010 at 9:59 am 3 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat