Posts tagged ‘kostråd’

Nye nordiske næringstoffanbefalinger

Av Anne Katrine

Nordiske anbefalinger 2013Nylig ble nye nordiske næringsstoffanbefalinger lagt fram. De norske anbefalingene blir som regel sammenfallende med de nordiske. Helsedirektoratet vil nå ta en gjennomgang og vurdere om det er nødvendig med justeringer til norsk kosthold. Les de nye anbefalingene på norden.org sine sider eller på Helsedirektoratet sine nettsider.

Usikkerhet om mengde karbohydrat

Da utkastet til anbefalingene ble presentert på en ernæringskonferanse på Island i juni 2012, ble det diskusjoner. Vi beskrev usikkerheten til mange ernæringsfysiologer i et blogginnlegg samme dag. Usikkerheten var knyttet opp til at det manglet klare tall, spesielt på mengde karbohydrater. Jeg ser at det nå blir anbefalt et spenn på 45 – 60 energiprosent (E%) fra karbohydrater, mot 50-60 E% tidligere. Erik Arnesen skrev et blogginnlegg i juni 2012, etter at første utkast til anbefalinger ble lagt fram på Island i fjor. Som tidligere er det anbefalt å ikke la tilsatt sukker bidra med mer enn 10 E%.

Anbefaling for fett går opp

Det er ikke bare spennet i mengde karbohydrater som har blitt endret. Anbefalt inntak for total fett har gått fra 25-35 E% til å bli 25-40 E%. Kort sagt et kosthold med litt mindre karbohdyrater og litt mer fett. Videre har vi fått mer spissede anbefalinger for de ulike typene fettsyrer som kostholdet bør inkludere. Mettede fettsyrer bør ikke gi oss mer enn 10 % av energiinntaket , enumettede bør gi mellom 10-20 E% og flerumettede mellom 5-10 E%. Transfettsyrer bør holdes så lavt som mulig.

Mer vitamin D

De siste årene har det vært snakket mye om vitamin D og at mange nordmenn har for lavt innhold i kroppen. Gyrd har tidligere skrevet noe om hvorfor vitamin D tilsettes i mat. Nå er anbefalingen for vitamin D økt for alle grupper, og for de fleste betyr det en økning fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram daglig.

Andre reaksjoner på anbefalingene

Jeg ser at Kostdoktorn.se (LCHF-blogg) har følgende kommentarer til de nye anbefalingene: «Ett myrsteg åt rätt håll»   (myr=maur)

På kostdoktorn kan du også se konferansen der de nye anbefalingene ble lagt fram (streamet)

Bramat.no trekker fram at det er bra med egne anbefalinger mot å sitte mye stille, altså å begrense inaktivitet.

Jeg synes det er bra at type karbohydrat og fettkvalitet har kommet mer i fokus i de nye anbefalingene. Likevel spørs det om den praktiske betydningen for folk flest blir så veldig annerledes  enn før.

oktober 7, 2013 at 3:38 pm Legg igjen en kommentar

Mistanke om laktoseintoleranse?

Av Anne Marie

Nylig lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) nye nettsider om laktoseintoleranse.  Sidene innholder alt du bør vite om laktoseintoleranse, og gir nyttig og viktig informasjon til forbrukere. Og hvorfor er det så viktig å gi opplysninger og informasjon om dette temaet? Jo, fordi mange opplever å ha en intoleranse mot laktose, uten å ha fått stilt en diagnose hos lege. Det er estimert at ca 3 % av den norske befolkningen har laktoseintoleranse, men ved spørreundersøkelser oppgir opp mot 6 % av befolkningen at de opplever å ha laktoseintoleranse. Det vil si at mange selvdiagnostiserer seg. Ved å kikke på de nye nettsidene til melk.no kan du få råd til hvordan du  kan gå fram ved mistanke om intoleranse, hvem du bør gå til for å få profesjonell hjelp og ulike tips for å gjøre hverdagen lettere med tanke på matvarevalg og kosthold.  ???????????

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse  opplever man ubehag etter å ha spist meieriprodukter eller drukket melk. Årsaken er en redusert eller manglende evne til å spalte melkesukkeret (laktose) i tarmen. Da går laktosen over til tykktarmen hvor tarmbakteriene bryter den ned. Dette fører til gassdannelse og at vann trekkes ut i tarmen, og gir symptomer som oppblåsthet og diarè. Tilstanden er ubehagelig for den som opplever symptomene, men den er ikke farlig. Både å få stilt en skikkelig diagnose, og å finne sitt toleransenivå er viktig. Du trenger ikke utelukke melk og meieriprodukter selv om du får diagnosen laktoseintoleranse. Noe laktose tåler alle, samt at laktoseinnholdet varierer veldig i ulike meieriprodukter.  Vil du vite mer om hvilke kostråd du kan følge dersom du har laktoseintoleranse, kan du lese mer på tine.no/laktoseintoleranse. Dairy Products

Matdagbok og laktosekalkulator

På de nye sidene til melk.no kan du finne mye nyttig informasjon og verktøy til bruk for en lettere hverdag for deg med laktoseintoleranse. Blant annet ligger det ute en fin informasjonsfilm som nøye forklarer hva laktoseintoleranse er. Videre ligger det oversikt over laktoseinnholdet i ulike meieriprodukter, en egen laktosekalkulator og matdagbok hvor du kan føre opp hva du spiser og symptomer du kan oppleve etter måltider.  Da kan du lettere kartlegge hva du reagerer på. Dette er nyttige verktøy som flere bør ta i bruk, slik at alle kan finne ut hva de tåler og ikke tåler.

Søk hjelp

Mange bruker Google og søker etter forklaringer for symptomer de føler i hverdagen. Likevel er det viktig at du søker profesjonell hjelp for å få stilt en diagnose. Ved å lese infomasjon og selvdiagnostisere seg med ulike sykdommer og tilstander kan man gjøre vondt verre. Ofte kan det være flere forklaringer på ulike symptomer. Helsepersonell er spesialutdannet for denne jobben og kan dessuten bidra til at du slipper unødvendige restriksjoner i kosten. Mange foreldre, særlig mødre, som selvdiagnostiserer seg med laktoseintoleranse, har en oppfatning om at andre i familien også har samme diagnose. Det ender ofte med at de utelater melk og meieriprodukter fra hele familiens kosthold. For barn i vekst kan det å velge bort matvarer være uheldig, med tanke på at de får i seg for lite av viktige næringsstoffer som kalsium, jod, proteiner, riboflavin og en rekke andre. Samtidig kan restriksjoner i matveien føre til at det blir vanskeligere å delta i sosiale settinger, der mat ofte har en sentral plass. Søk derfor hjelp og ikke bare kutt ut matvarer fra kostholdet uten å vite hva du gjør.

april 17, 2013 at 9:57 am Legg igjen en kommentar

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen – helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen – selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

byggsalatI de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
KostholdshjulMat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

januar 9, 2013 at 2:57 pm Legg igjen en kommentar

Kostråd og Nøkkelhull ut til folket

Av Anne Katrine

Man kan være enig eller mindre enig i kostrådene og nøkkelhullsmerkingen, men jeg synes det er flott at Helsedirektoratet nå gjør en jobb for å synliggjøre rådene i befolkningen. I dag lanseres kampanjen: Små grep, stor forskjell – Råd for et sunnere kosthold. De har opprettet en egen Facebook-side og har invitert helse- og omsorgsministeren til en storstilt lansering på Mathallen i Oslo i dag. Jonas Gahr Støre og de andre fikk servert havregrøt, i anledning Grøtens dag:) Du finner mer informasjon om kampanjen, med blant annet en konkurranse om sunne hverdagsmiddager på Helsenorge.no

God dokumentasjon

Dagens kostråd er basert på en gjennomgang av en stor mengde studier på sammenhenger mellom kosthold og helse . Kostrådene har til hensikt å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. De er altså ment å være råd som skal gi oss en god helse også på lang sikt. Ser man på andre lands kostråd, så er det flere likheter enn forskjeller på hva vi anbefales. En helt annen ting er hvorvidt vi følger de rådene som finnes.

Vi følger ikke kostrådene

Problemet er nok ikke kostrådene, men at folk ikke følger dem. Tidligere i år skrev Politiken i Danmark  at danskene ikke følger myndighetenes kostråd. Her er et utdrag fra hvordan danskene spiser:

  • Kun 16 prosent av voksne spiser nok frukt og grønt
  • 3 av 4 spiser for lite fisk
  • 4 av 10 spiser for mye sukker

Tall fra Norkost 3, en nylig gjennomført kostholdsundersøkelse i Norge, viser at heller ikke alle nordmenn følger kostrådene. Rundt 20 prosent av den norske befolkningen spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær, og fullkorn. Omtrent 30 prosent var innenfor anbefalingen for fisk. Undersøkelsen er basert på at deltakerne registrerte kosten sin i to dager, så det kan være noe upresist. Likevel gir det et bilde av at vi har en lang vei å gå før vi er i mål når det gjelder å følge anbefalingene.

Feil kostråd årsak til overvekt?

Argumentet om at vi har blitt mer overvektige på grunn av feil kostråd, faller fort når vi ser at så få nordmenn følger rådene. Da må vi nok lete etter andre årsaker!

Nøkkelhullet gjør det enklere å følge kostrådene

Hvis du velger en matvare merket med Nøkkelhull, får du hjelp til å følge kostrådene. Helsedirektoratet anbefaler jo et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, samt å begrense mengden mettet fett, salt og tilsatt sukker.

La oss alle ta små grep og gjøre en stor forskjell 🙂

Har du gode tips til sunne hverdagsmiddager, så kom gjerne med dem!

oktober 23, 2012 at 12:53 pm 3 kommentarer

Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: «Løk – helse i hver tåre». Endelig! – tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som «organiske svovelforbindelser», «flavonoider» og «fruktaner» – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. – Og spar godteriene til lørdag 🙂  Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

august 10, 2012 at 2:59 pm 19 kommentarer

Nordmenn spiser rekordlite sukker

Av Kirsti

Mindre sukker enn noensinne

Kunnskapen om hva nordmenn spiser får vi fra landsomfattende kostundersøkelser. Splitter nye tall fra fra Norkost 3, gjennomført av av Universitetet i Oslo i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, viser at inntaket av tilsatt sukker i snitt utgjør litt i overkant av 7 % av kaloriene vi får i oss. Dette er godt innenfor anbefalingen på maksimalt 10 %, og langt lavere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser.  Med tilsatt sukker menes renfremstilt sukker som glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning. Tilsatt sukker er med andre ord alt det som tilsettes (med unntak av kunstige søtstoffer) for å gjøre maten søtere, enten det er matprodusenten som sukrer syltetøyet eller vi selv søter teen med honning hjemme på kjøkkenet. For en voksen person med et kaloribehov på 2200 kcal utgjør de 7 %  vi får i oss per dag i underkant av 40 gram sukker, – eller 20 sukkerbiter om du vil. 

Fortsatt mest sukker fra saft og brus

Om det er lavkarbotrenden som har gjort oss mer oppmerksomme på sukkeret, eller om vi rett og slett bare har blitt flinkere til å høre på rådene fra helsemyndighetene skal være usagt. Sikkert er det i alle fall at en kraftig nedgang i inntaket av sukkerholdig saft og brus det siste tiåret forklarer mye av nedgangen.  Fortsatt er det likevel leskedrikkene som, i følge Norkost 3 bidrar med mest tilsatt sukker i kostholdet til norske menn og kvinner.

Mindre fiber og mer mettet fett enn anbefalt

Mindre gledelig er det at vi spiser for lite grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket er dermed betydelig lavere enn det i følge ekspertisen burde være. Mettet fett utgjør 13 % av energien i kostholdet, altså en god del høyere enn de 10 % som er anbefalt maksimumsgrense.   Magre meieriprodukter på bekostning av helfete er ett av rådene fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog, i følge pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med lanseringen av Norkost 3 resultatene, mener kan bidra i en bedre retning.

 

Grove kornprodukter og grønnsaker kan bøte på det meste som er galt

Om vi får i oss nok av de ulike næringsstoffene er det kanskje de færreste som bekymrer seg for. Det er det heller ingen grunn til i følge undersøkelsen, som viser at nordmenn flest får i seg de næringsstoffene kroppen trenger uten hjelp av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten. Fet fisk og tran eller tilskudd av D-vitamin hjelper godt, og er særlig viktig når sola glimrer med sitt fravær. For å øke inntaket av folat er oppskriften som for fiber; spis mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Mer om helsemyndighetenes råd om hva vi skal spise for å holde oss friske og raske finner du på helseportalen.no

juli 11, 2012 at 9:01 am 1 kommentar

Er nøkkelhullet = kostrådene?

Av Gyrd

Dersom du spiser nøkkelhullsmerkede produkter, spiser du da i henhold til de offisielle kostrådene? Det var tittelen på ett av foredragene som ble holdt på Teknologisk Matforum sitt møte om nøkkelhullet onsdag 19. oktober. Svaret er; “ja, nesten”.

Kostråd i praksis

Liv Elin Torheim fra Nasjonalt råd for ernæring sa at nøkkelhullet er et godt hjelpemiddel for å få folk til å velge de sunnere alternativene. De fleste kriteriene i nøkkelhullet stemmer godt overens med de nasjonale anbefalingene.

Hun mener imidlertid at det er en utfordring når produkter bare sammenliknes innenfor definerte produktgrupper. Det er ikke nødvendigvis slik at produkter som er merket med nøkkelhullet er sunt – bare at det er sunnere enn sammenliknbare produkter.

Hun etterlyser også strengere kriterier for innholdet av salt og for andelen fullkorn i produkter der det er relevant, f.eks. for brød.

Nøkkelhullsmerket pizza

Pizza Grandiosa med Biff og Løk er nøkkelhullsmerket. Flere stiller spørsmålstegn ved hvordan dette kan være mulig. Mange har en oppfatning av at pizza ikke er sunt. Hans Jostein Langelo fra Stabburet fortalte hvordan de har jobbet med produktet for at det skal tilfredsstille kravene til nøkkelhullet. Han påstod ikke at pizza er sunt, men påpekte at det er et sunnere alternativ innenfor denne gruppen matvarer.

Det er absolutt et viktig poeng fordi nøkkelhullet er ment å skulle veilede oss til de sunnere alternativene innenfor definerte produktgrupper – ikke sammenlikne pizza og salat.

Mange kjenner nøkkelhullet

Undersøkelser viser at 96 % av den norske befolkningen kjenner til nøkkelhullet. 86 % vet at merket symboliserer etsunnere valg. 59 % har stor tillit til merket og 56 % vet at det er myndighetene som står bak. Dette er bra. Det er få merkeordninger som er så godt kjent.

Fortsatt noen utfordringer

Den største kommunikasjonsmessige utfordringen fremover er å informere om kriteriene som ligger til grunn for nøkkelhullet. For at ordningen skal fremstå som troverdig, er det også viktig at myndighetene greier å kommuniserer at ordningen ikke nødvendigvis gir deg fasiten på hva som er sunt, men at den gir deg mulighet til å velge et sunnere alternative innenfor de aktuelle produktgruppene.

Noen av kravene kan med fordel også justeres. Helsedirektoratet og Mattilsynet, som er ansvarlige for nøkkelhullet, arbeider nå med å gjennomgå kriteriene i ordningen. Industrien, forbrukerorganisasjoner og andre interesserte har fått anledning til å komme med innspill til endringer. Det er positivt at myndighetene spiller på lag, både med industrien og med forbrukerorganisasjonene, i denne sammenhengen. Da har vi det beste utgangspunktet for å få til en enda bedre ordning.

oktober 20, 2011 at 12:27 pm 1 kommentar

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat