God helse – felles ansvar

Av Kirsti

– Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Kostråd og Nøkkelhull ut til folket

Av Anne Katrine

Man kan være enig eller mindre enig i kostrådene og nøkkelhullsmerkingen, men jeg synes det er flott at Helsedirektoratet nå gjør en jobb for å synliggjøre rådene i befolkningen. I dag lanseres kampanjen: Små grep, stor forskjell – Råd for et sunnere kosthold. De har opprettet en egen Facebook-side og har invitert helse- og omsorgsministeren til en storstilt lansering på Mathallen i Oslo i dag. Jonas Gahr Støre og de andre fikk servert havregrøt, i anledning Grøtens dag:) Du finner mer informasjon om kampanjen, med blant annet en konkurranse om sunne hverdagsmiddager på Helsenorge.no

God dokumentasjon

Dagens kostråd er basert på en gjennomgang av en stor mengde studier på sammenhenger mellom kosthold og helse . Kostrådene har til hensikt å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. De er altså ment å være råd som skal gi oss en god helse også på lang sikt. Ser man på andre lands kostråd, så er det flere likheter enn forskjeller på hva vi anbefales. En helt annen ting er hvorvidt vi følger de rådene som finnes.

Vi følger ikke kostrådene

Problemet er nok ikke kostrådene, men at folk ikke følger dem. Tidligere i år skrev Politiken i Danmark  at danskene ikke følger myndighetenes kostråd. Her er et utdrag fra hvordan danskene spiser:

• Kun 16 prosent av voksne spiser nok frukt og grønt
• 3 av 4 spiser for lite fisk
• 4 av 10 spiser for mye sukker

Tall fra Norkost 3, en nylig gjennomført kostholdsundersøkelse i Norge, viser at heller ikke alle nordmenn følger kostrådene. Rundt 20 prosent av den norske befolkningen spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær, og fullkorn. Omtrent 30 prosent var innenfor anbefalingen for fisk. Undersøkelsen er basert på at deltakerne registrerte kosten sin i to dager, så det kan være noe upresist. Likevel gir det et bilde av at vi har en lang vei å gå før vi er i mål når det gjelder å følge anbefalingene.

Feil kostråd årsak til overvekt?

Argumentet om at vi har blitt mer overvektige på grunn av feil kostråd, faller fort når vi ser at så få nordmenn følger rådene. Da må vi nok lete etter andre årsaker!

Nøkkelhullet gjør det enklere å følge kostrådene

Hvis du velger en matvare merket med Nøkkelhull, får du hjelp til å følge kostrådene. Helsedirektoratet anbefaler jo et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, samt å begrense mengden mettet fett, salt og tilsatt sukker.

La oss alle ta små grep og gjøre en stor forskjell 🙂

Har du gode tips til sunne hverdagsmiddager, så kom gjerne med dem!

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Dette spiser skolebarna

Av Gyrd

Nå foreligger resultatene fra Forskningsrådet sin undersøkelse av hva barna våre spiser på skolen. Fire av fem spiste brødmat til skolemåltidet. Kjøttpålegg og gulost var mest populære pålegget, mens brunosten kom langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til formiddagsmaten, mens tre av ti spiste frukt. Den mest populære frukten var eple. Den mest populære grønnsaken var gulrot.

Matpakken er fortsatt populær – spesielt blant de yngste

Resultatene viser at matpakken holder stand og at de fleste har med mat hjemmefra. Dette gjelder også for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, selv om resultatene fra undersøkelsen bekrefter det man kanskje kunne tenke seg – at det blir mer av det usunne, som kaker og vafler, blant de eldre elevene. Bildet er imidlertid ikke entydig da andelen som spiser salat også blir større med alderen.

På videregående er det nesten like mange som drikker brus som drikker melk til maten. Nesten hver tiende elev drikker brus til skolematen sin. På grunnskolen er det melk og vann som drikkes oftest. Når melk drikkes er det lettmelk som drikkes oftest mens ekstra lett melk følger rett bak.

La barna delta når matpakken lages

Et annet funn som ble gjort i undersøkelsen er at de barna som smurte matpakken sin selv i større grad spiste den opp (85 %) enn de som ikke lagde den selv (72 %). Resultatene viste også at det var mindre grønnsaker i de matpakkene som ble smurt selv.

Forklaringen er kanskje så enkel som at barna – når de smører matpakken selv – smører det de liker, og at de derfor spiser den opp? Og at de ikke tenker på å ta med grønnsaker i matpakken fordi det ikke er naturlig for dem?

Her tenker jeg at foreldrenes bidrag er verdifulle. La barna være med å smøre matpakken fra de er ganske små og lær dem hva som er fornuftig å ha med på matpakken – det gjelder både valg av pålegg og tilbehør. Gjør det naturlig, og lag det til en vane, at også frukt og grønnsaker har sin naturlige plass i matpakken.

Håper resultatene brukes godt

Rapporten fra forskningskampanjen er oversendt flere instanser, bl.a. Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet. Jeg håper de leser rapporten nøye og bruker resultatene godt i sitt videre arbeid med å fremme gode kostvaner hos barn og unge. Det fortjener barna som har lagt ned en stor innstas for forskningen ved å delta på dette prosjektet. Jeg håper også at lærerne tar seg tid til å bruke rapporten og resultatene i undervisningen. Det er fortsatt mulig å registrere skolematen og å sammenligne sine resultater med det store tallmaterialet som allerede ligger inne dersom man ønsker det.

Om undersøkelsen

Det var i høst at 15791 skoleelever deltok i forskningskampanjen. Alle skolene ble invitert til å være med i undersøkelsen – fra grunnskolen og til videregående skole. Barna registrerte selv hva de spiste til lunsj en vilkårlig dag i løpet av perioden 19. september til 8. oktober 2011. Mer informasjon om hvordan undersøkelsen ble lagt opp finner du på Forskningsrådet sine nettsider. Vi omtalte også kampanjen på bloggen vår i høst med en oppfordring om deltakelse.

Vil du vite mer?

Flere resultater fra undersøkelsen finner du på resultatsiden for kampanjen og i sluttrapporten fra undersøkelsen. Det er også utarbeidet en rapport med supplerende analyser.

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

• øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
• redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
• redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!

Helsedirektøren om lavkarbo

Av Gyrd

I høst etterlyste jeg myndighetens stemme i lavkarbo-debatten. I romjula var de der.

Helsedirektøren slakter lavkarbo

I romjulen fikk Helsedirektør, Bjørn Inge Lasen, tre helsider i VGs papirutgave hvor han fikk uttale seg om det siste årets store snakkis innenfor kosthold – nemlig lavkarbo. Han gir uttrykk for at han ikke stiller seg bak de rådene som gis av de som forfekter et lavkarbo-kosthold.

Jeg synes han har et par viktige poenger, men det er fortsatt behov for en nyansering av debatten.

Hva er egentlig lavkarbo

Det finnes ingen definisjon av «lavkarbo». Dette gjør det vanskelig å diskutere lavkarbo – noen snakker om et kosthold basert på masse fett og helt ned mot  20 g karbohydrater per dag (LCHF), andre om et moderat lavkarbokosthold der man begrenser inntaket av karbohydrater (f.eks. til rundt 100-120 g karbohydrat per dag) og fyller på med fisk, masse grønnsaker og rent kjøtt.

Derfor er det viktig å definere hva man snakker om for ikke å komme helt galt ut i argumentasjonen.

Innlegget har skapt reaksjoner

Reaksjonene på uttalelsene til Helsedirektøren har ikke latt vente på seg. Som det fremgår av innleggene føler folk seg tråkket på og ikke forstått. Og som mange påpeker – det er mange former for lavkarbo.

Helsedirektøren har noen gode poenger og myndigheten en del å jobbe med

Slik jeg leser Helsedirektørens uttalelser, legger har et LCHF-kosthold til grunn for sine uttalelser, men det kommer ikke særlig godt frem i artikkelen. Med det i tankene synes jeg imidlertid han har noen viktige poenger og et par ting som er viktig å være klar over. Slik som;

1. Du kan miste vekt på ulike typer kosthold, også med lavkarbo, men det betyr ikke at det er sunt. Du kan gå ned i vekt bare ved å spise usunn mat så lenge inntaket er lavere enn forbruket.

2. Det er mye vitenskapelig dokumentasjon som ligger bak påstanden om at et økt inntak av mettet fett gir en økt risiko for å utvikle hjerte– og karsykdommer.

3. De nye kostholdsrådene er basert på en bred gjennomgang av vitenskapelig litteratur om ernæring og kosthold – også nyere forskning.

4. Helsemyndighetene må tilby folket kunnskap om ernæring.

Mange som sier at de går på lavkarbo, har kuttet ut sukker og hvitt mel, begrenser inntaket av ris og fin pasta, spiser mye grønnsaker og fisk.  Dette vil jeg tro at Helsedirektøren mener er i tråd med de offisielle kostholdsanbefalingene. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg er det faktisk en del myndighetene og lavkarbo-forkjemperne er enige om.

Jeg håper vi kan få en mer nyansert debatt om lavkarbo.  Her har begge sider en jobb å gjøre. Myndighetene har også en annen store oppgave og utfordring, slik jeg ser det. De skal gi råd om og formidle kunnskap om ernæring til hele folket. Det er ikke til å stikke under en stol at de har visse utfordringer med å få folk til å tro på sine generelle råd.

Er nøkkelhullet = kostrådene?

Av Gyrd

Dersom du spiser nøkkelhullsmerkede produkter, spiser du da i henhold til de offisielle kostrådene? Det var tittelen på ett av foredragene som ble holdt på Teknologisk Matforum sitt møte om nøkkelhullet onsdag 19. oktober. Svaret er; “ja, nesten”.

Kostråd i praksis

Liv Elin Torheim fra Nasjonalt råd for ernæring sa at nøkkelhullet er et godt hjelpemiddel for å få folk til å velge de sunnere alternativene. De fleste kriteriene i nøkkelhullet stemmer godt overens med de nasjonale anbefalingene.

Hun mener imidlertid at det er en utfordring når produkter bare sammenliknes innenfor definerte produktgrupper. Det er ikke nødvendigvis slik at produkter som er merket med nøkkelhullet er sunt – bare at det er sunnere enn sammenliknbare produkter.

Hun etterlyser også strengere kriterier for innholdet av salt og for andelen fullkorn i produkter der det er relevant, f.eks. for brød.

Nøkkelhullsmerket pizza

Pizza Grandiosa med Biff og Løk er nøkkelhullsmerket. Flere stiller spørsmålstegn ved hvordan dette kan være mulig. Mange har en oppfatning av at pizza ikke er sunt. Hans Jostein Langelo fra Stabburet fortalte hvordan de har jobbet med produktet for at det skal tilfredsstille kravene til nøkkelhullet. Han påstod ikke at pizza er sunt, men påpekte at det er et sunnere alternativ innenfor denne gruppen matvarer.

Det er absolutt et viktig poeng fordi nøkkelhullet er ment å skulle veilede oss til de sunnere alternativene innenfor definerte produktgrupper – ikke sammenlikne pizza og salat.

Mange kjenner nøkkelhullet

Undersøkelser viser at 96 % av den norske befolkningen kjenner til nøkkelhullet. 86 % vet at merket symboliserer etsunnere valg. 59 % har stor tillit til merket og 56 % vet at det er myndighetene som står bak. Dette er bra. Det er få merkeordninger som er så godt kjent.

Fortsatt noen utfordringer

Den største kommunikasjonsmessige utfordringen fremover er å informere om kriteriene som ligger til grunn for nøkkelhullet. For at ordningen skal fremstå som troverdig, er det også viktig at myndighetene greier å kommuniserer at ordningen ikke nødvendigvis gir deg fasiten på hva som er sunt, men at den gir deg mulighet til å velge et sunnere alternative innenfor de aktuelle produktgruppene.

Noen av kravene kan med fordel også justeres. Helsedirektoratet og Mattilsynet, som er ansvarlige for nøkkelhullet, arbeider nå med å gjennomgå kriteriene i ordningen. Industrien, forbrukerorganisasjoner og andre interesserte har fått anledning til å komme med innspill til endringer. Det er positivt at myndighetene spiller på lag, både med industrien og med forbrukerorganisasjonene, i denne sammenhengen. Da har vi det beste utgangspunktet for å få til en enda bedre ordning.

Spisevaner er vonde å vende

Av Gyrd

Vanen har vel så mye å si som smaken når det gjelder hva du putter i deg. Det viser en studie som nylig er publisert. 

Spisevaner er vonde å vende

Et knippe forskere har undersøkt faktorer som kan påvirke hva vi spiser, hvor mye og hvorfor. Studien viser i korte trekk at når vi gjentatte ganger har spist en spesiell type mat i et bestemt miljø, begynner hjernen vår å assosiere maten med det miljøet. Jeg tror mange vil kjenne seg igjen i at man gjerne vil ha noe å spise eller knaske på når man f.eks. setter seg ned foran tv’en.

Resultatene viser hvor viktig miljøet kan være for å utløse usunn adferd. Forskerne bak studien mener at resultatene kan hjelpe oss å forstå overspising og tilstander som får folk til å spise når de egentlig ikke er sultne, eller ikke syns det smaker særlig godt.

Endrede vaner kan bidra til endret spisemønster

Forskerne i denne studien gjorde en interessant observasjon. De ga personer som pleier å spise popkorn når de er på kino, enten ferskt eller gammel popkorn. Tidligere forsøk hadde vist at disse personene spiste omtrent like mye popkorn uavhengig av om popkornet var ferskt eller gammelt. Nå ble de som var venstrehendte bedt om å spise med høyre hånd, og de som var høyrehendt med sin venstre hånd. Forfatterne observerte da at de personene som fikk det gamle popcornet spiste mindre popcorn enn de som spiste ferskt popcorn.

Viktig moment i kostholdsbebatten

Dette viser at det ikke alltid er så mye som skal til for å aktivt bryte etablerte mønstre. Det skal viljestyrke og gode intensjoner til, men jeg er ikke mindre overbevist om at dette er viktige aspekter i debatten rundt kosthold og sunn livsstil.

Du kan også lese et sammendrag av studien på Forskningsrådet sin nettside.

Hvorfor lager ikke industrien bare sunne produkter?

Av Anne Katrine og Gyrd

I debatten om hvordan vi skal få bukt med våre livsstilsykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, overvekt osv. pekes det ofte på matindustrien og at de må lage sunnere produkter. TINE og en del andre næringsmiddelbedrifter har ernæringsfysiologer tilknyttet virksomheten. Hvorfor er ikke da alle produktene de lager i henhold til anbefalingene for et sunt kosthold?

Hverdagen i en næringsmiddelbedrift

Matindustrien har en viktig rolle når det gjelder å lage produkter som stimulerer til et sunt kosthold. Det er udiskutabelt. Vi opplever å ha stor respekt og innflytelse i bedriften og at dette ansvaret tas på alvor. Å jobbe med ernæring i en næringsmiddelbedrift er spennende, men det byr også på utfordringer. Vi ønsker sterkt av bedriften skal utvikle produkter som er gode valg ut i fra den kunnskapen vi har om ernæring, men vi er avhengig av at forbrukerne kjøper produktene. Til syvende og sist er det faktisk du som forbruker som bestemmer hva som «overlever» av sunnere produkter.

Sunnere produkter selger for dårlig

Det finnes flere eksempler på at sunnere produkter må tas av markedet fordi de ikke selger godt nok. Blant TINEs produkter som har forsvunnet, finner vi yoghurt tilsatt omega 3, JA yoghurt med kun 3 prosent tilsatt sukker (kun én av tre varianter er fortsatt i salg), Sans og Lettere Go’ morgen yoghurt.

 

Forbrukerundersøkelser «lyver»

En annen utfordring er at forbrukere i undersøkelser ofte svarer at de ønsker sunne produkter, men når de står i butikken, ender de likevel opp med å ikke kjøpe produktene de har sagt at de ønsker seg. Det kan være flere grunner til det, men det viser seg at smak til syvende og sist er viktigst. Ofte er det slik at fett og sukker gir velsmakende produkter. Mange sier for eksempel at de ønsker seg yoghurt med veldig lite sukker, eller helst ingenting, men Ja yoghurten med 3 prosent tilsatt sukker og 0,7 prosent fett falt tydeligvis ikke i smak. Det er kun varianten med vanilje som fortsatt er i salg.

Forbrukerne har makt

Matvareprodusentene og matvarebutikkene er altså avhengig av at du som forbruker kjøper de sunnere produktene for at de skal overleve i markedet. Forbrukerne må derfor bli flinkere til å kjøpe og etterspørre sunnere matvarer. Det er også mulig å påvirke matvareutvalget i de butikkene du ofte handler i. Finner du ikke produktene i din lokale matbutikk, må du etterspørre dem. Etter vår erfaring er matvarebutikkene påvirkelige. Det er derfor mulig å legge “press” på butikkene til å ta inn varer som finnes, men som ikke er i deres sortiment. Er det mange nok som etterspør en vare, ser de et potensiale for godt salg, noe som også er i deres interesse. Er det matvarer du savner i din lokale butikk, så nøl derfor ikke med å etterlyse det!

Sunt er dyrt mener mange

Så vil noen si at vi som forbrukere ikke har all makt og at det er dyrt å spise sunt. Uten å ta den diskusjonen her, er det en kjensgjerning at politikerne har virkemidler å ta i bruk for å redusere prisen på matvarer som anses som sunnere. De har følgelig også et ansvar, men igjen har vi som forbrukere en mulighet til å påvirke og sette temaet på dagsorden.

Felles innsats

Konkusjonen er vel at vi alle må bidra og være vårt ansvar bevisst for å nå målet om et sunnere kosthold blant folk flest. Når det er sagt så hører også kos og nytelse hjemme i et sunt kosthold. Det er et spørsmål og hvor mye og hvor ofte du spiser det som avgjør om det passer inn i et balansert kosthold.

Hva spiser nordmenn i 2010?

Av Torill

Kilde: Melk.no Foto: Alf Børjesson

Endelig! Nå skal norske myndigheter, med Helsedirektoratet, Mattilsynet og Universitetet i Oslo i spissen, i gang med en ny kostholdsundersøkelse. Denne kalles Norkost og er blitt gjennomført to ganger tidligere, sist på 1990-tallet. 5000 voksne i alderen 18-70 år vil bli trukket ut til å delta. Med denne undersøkelsen vil vi få en bedre oversikt over hva nordmenn spiser, men også hva som har endret seg de siste årene!

Så til dere som får en telefon eller et brev med spørsmål om å delta: svar i vei så godt dere kan!

Jeg gleder meg til å lese resultatene 🙂