Posts tagged ‘Yoghurt’

Unyansert om sukkerbiter i test av mellommåltider

sukkerbiter i yoghurt og mellommåltiderAv Anne Marie

Torsdag, 14.april, viste Tv2 hjelper deg en test av mellommåltider, hvor de rangerte produktene etter sukker, protein og fiberinnhold. For å vise forskjellen i mengde sukker brukte de sukkerbiter, som er en visuell bra fremstilling for å bevisstgjøre forbrukere. Det som er negativt med testen, er at det ikke ble skilt mellom mengde sukker som kommer fra naturlige kilder i produktene og tilsatt sukker. Derfor ble ble Go’ Morgen Zero som ikke er tilsatt sukker, men søtet med søtstoff, fremstilt å innholde 6 sukkerbiter – noe som selvfølgelig vil virke forvirrende for forbruker. Disse 6 sukkerbitene kommer fra melkesukker og sukker fra frukten/mangoen. I næringsinnholdet på alle yoghurter, og produkter generelt, står det «hvorav sukkerarter». Sukkerarter er summen av flere typer sukker; fruktsukker, melkesukker og vanlig hvitt sukker.

 «Hvorav sukkerarter» – kommer fra ulike kilder

Sukkeret i kostholdet vårt får vi fra naturlige kilder som frukt, melk og bær, og i form av tilsatt sukker. Melk som råvare inneholder naturlig melkesukker, og derfor vil produkter som vanlig melk eller naturell yoghurt også inneholde sukkerarter, og deklareres med «hvorav sukkerarter». Som eksempel deklareres TINE Naturell yoghurt med 5,6 g sukkerarter per 100 g, bare på grunn av melkesukkeret. Frukt og bær som brukes i smaksatt yoghurt har et naturlig innhold av fruktsukker og regnes også med i mengden sukkerarter i en deklarasjon. Smaksatt yoghurt er i tillegg enten tilsatt vanlig hvitt sukker eller søtstoff for å få til en god smak. Søtstoff inneholder vanligvis ikke sukkerarter i det hele tatt, men tilsatt sukker bidrar med sukkerarter. Så når vi skriver opp mengden sukkerarter i «hvorav sukkerarter» så er det en samling av melkesukkeret, fruktsukker og tilsatt sukker.

Sjekk hvor mye sukker som er tilsatt i yoghurten

Når du skal vurdere et produkt og hvor mye sukker det er i, er det viktig å se på mengden tilsatt sukker. Det finner du alltid i ingredienslisten på TINEs produkter, oppgitt i prosent. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av kaloriene skal komme fra tilsatt sukker. Her regnes altså ikke melkesukker og fruktsukker i hele frukt og bær som et ernæringsmessig problem. Melkesukker og naturlig sukker i frukt, bær og grønnsaker bidrar med flere vitaminer og mineraler kroppen vår trenger, sammenlignet med tilsatt sukker. Melkesukker fordøyes langsomt. Det tærer heller ikke på tennene fordi kariesbakterier ikke kan bryte ned melkesukker.

 

 

Advertisements

april 15, 2016 at 11:02 am 10 kommentarer

Hvor mye sukker er tilsatt i yoghurten?

yay-8816222-digitalAv Kirsti

TINE gjennomfører med jevne mellomrom forbrukerundersøkelser hvor vi stiller spørsmål om produktene våre. I høst var det sukker i yoghurt som var tema. Vi ble overrasket over at mange trodde yoghurten inneholder langt mer tilsatt sukker enn den i virkeligheten gjør. For oss betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere om hva de ulike produktene inneholder, og hva som er gode valg med hensyn på tilsatt sukker.

Hvor mye sukker tror du det er tilsatt i yoghurt?

På spørsmålet svarte flere at de trodde det var tilsatt opp til 40% sukker, mens andre mente det måtte ligge mellom 20 og 30 %.

Da de fikk vite at de fleste av dagens fruktyoghurter inneholder 6-7% tilsatt sukker ble de positivt overrasket og syntes dette var lite. I dagens barneyoghurt er det om lag 4 % tilsatt sukker, noe som tilsvarer mer enn enn en halvering siden slutten av nittitallet. Selv om sukkerinnholdet i yoghurt er kraftig redusert  de senere årene, har det likevel aldri vært i nærheten av nivåene som ble oppgitt i undersøkelsen.

Svarene er overraskende og skyldes kanskje negative oppslag i media om yoghurt og sukker.

For oss i TINE betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere forbrukerne våre om hva produktene faktisk inneholder, og om hvilken plass de kan og bør ha i hverdagskostholdet.

desember 29, 2015 at 12:18 pm 5 kommentarer

Er barneyoghurt usunt?

Hedda sprett yoghurtAv Lise Marie

Nå skjer det igjen. I Oslo har også bydel Alna gått ut med retningslinjer om hva barna kan ha i matpakkene sine. Denne gangen er det ikke brunosten som er bannlyst, men blant annet alle typer yoghurt.

«Vi ønsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsfølelse, og fører til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig søtningsmiddel som barn ikke bør spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.»

FRA INFORMASJONSBROSJYREN / BYDEL ALNA

Får ikke melk til brødskiva
Jeg har to barn i en barnehage i Oslo, og der serveres det ikke melk. Jeg legger alltid med en yoghurt til ett av måltidene slik at barna får i seg viktige næringsstoffer som melk og meieriprodukter bidrar med (se tabell). At yoghurten ikke metter for mye synes jeg er positivt, da det til samme måltid blir plass til en brødskive og litt frukt/grønt.

Mindre sukker totalt
I følge en stor nasjonal undersøkelse (Småbarnskost 2007) har ikke toåringer lenger et problematisk inntak av sukker. Mindre brusdrikking og inntak av søte drikker står for en stor del av nedgangen i det totale sukkerinntaket.  Denne trenden ser man også blant 4 åringer (ungkost 2000).

Mengden tilsatt sukker er mer enn halvert på 10 år
Det er nå tilsatt 4% sukker i flere av dagens barneyoghurter (for eksempel Sprett og Safari). På slutten av 90-tallet var mengden tilsatt sukker opp mot 10% i barneyoghurtene. Med yoghurten følger også et verdifullt bidrag av protein, kalsium, jod, og vitamin B12, næringsstoffer som kroppen trenger hver dag (se tabell). Jeg synes derfor at en yoghurt om dagen bidrar ernæringsmessig positivt i mine barns kosthold.

yoghurt bidrag til barn

Tabell: Sprett barneyoghurts prosentvise bidrag av næringsstoffer i forhold til anbefalt inntak hos barn.

Det er flott at kosthold er blitt et viktig tema i norske barnehager, og at det deles ut en informasjonsbrosjyre til foreldrene, men er det en fare for at retningslinjene er for strenge, eller at de ikke virker etter hensikten?

februar 18, 2015 at 3:55 pm 6 kommentarer

Bær(e) lekkert

Av Kirsti

Det beste med skogstur er nistepausen. Ekstra morsomt for store og små er det når man kan trylle frem sin egen lille dessert. Ha en pakke yoghurt (gjerne naturell) og en flaske flytende honning på lur i sekken, og du er sikret å bli bedt med på tur igjen.

Mmmm... Send meg honningen er du snill!

Del ut et lite yoghurt-beger til hver (så slipper du å dra på ekstra skåler). Alle kan fylle opp med bær de har plukket med seg underveis; blåbær, villbringebær, markjordbær og tyttebær. Er dere heldige finner dere alle. Et par hasselnøtter metter godt, og setter en ekstra spiss på det hele. Er du usikker på hvor hasselnøttene vokser, eller om det egentlig var eikenøtter du fant, lurer du bare med deg noe hjemmefra (solsikkefrø og gresskarkjerner egner seg også). Topp det hele med en dæsj honning. Bedre blir det ikke!

PS. Om du skulle glemme å pakke ut honningen fra sidelomma når du kommer hjem gjør det ingen ting. Følger du oppskriften over vil du garantert få bruk for den igjen!

juli 23, 2010 at 1:31 pm 2 kommentarer

Vil vite hvor mye sukker som er tilsatt

Av Kirsti

Myndighetene gir råd om hvordan vi bør spise for å holde oss friske og leve lenge i landet. Ett av rådene er å kutte ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godterier.

For matvarer som ikke inneholder andre karbohydrater enn de som er tilsatt for å gi søt og god smak gir næringsdeklarasjonen en god pekepinn på hvor mye sukker produsenten har hatt i.  10 gram karbohydrat per 100 gram brus betyr stort sett at én desiliter brus er tilsatt 10 gram sukker (eller 5 sukkerbiter om du vil).  

I de færreste tilfeller er sammenhengen mellom karbohydrater i næringsdeklarasjonen og sukkeret vi ønsker å begrense inntaket av like enkel. "Karbohydrater" omfatter både sukkeret som blir tilsatt for å gi søt smak, og de karbohydratene som finnes naturlig i næringsrike matvarer som melk, frukt og korn.  I noen tilfeller er ‘sukkerarter’ spesifisert i deklarasjonen i tillegg til karbohydratene, men heller ikke denne informasjonen viser hvor mye sukker som er tilsatt og hvor mye som følger med råvarene. Et glass melk inneholder nesten åtte gram melkesukker, og et eple opp mot 15 gram fruktsukker. Inntak av frukt- og melkesukker, i den form og mengde de forekommer naturlig i matvarene, er ikke forbundet med helsefare. Det er heller ingen kostråd, hverken i Norge eller ellers i verden, som går ut på å begrense inntaket av sukkerarter som sådan.  Når næringsdeklarasjonen på matvarer ikke skiller tilsatte sukkerarter fra de som følger naturlig med næringsrike matvarer gir den rett og slett ikke den informasjonen vi trenger for å kunne velge matvarer i tråd med kostanbefalingene.  

I en stor undersøkelse som Synnovate har gjennomført for TINE går det frem at de fleste forbrukere oppfatter sukkeret som tilsettes for å gjøre  maten søt (tilsatt sukker), som mer uheldig enn de sukkerartene som finnes naturlig i frukt, bær (fruktsukker) og melk (melkesukker). Kunnskapen er altså helt i tråd med Ernæringsmyndighetenes anbefaling om å begrense inntaket av tilsatt sukker.

Vet du hvor mye sukker som er tilsatt i maten du kjøper?

Dagens regelverk for merking legger ikke opp til at det skal gis informasjon om hvor mye sukker som er tilsatt i matvarene. Det burde det gjøre!

april 14, 2010 at 8:27 am 3 kommentarer

Prøv OL-frokosten som servers i Vancouver

Av Lise

Jeg må innrømme at jeg har blitt litt i overkant interessert i OL om dagen. Etter en litt treg start sett med norske øyne, så ruller det jo inn med medaljer om dagen. Trivselen ser ut til å være god hos de norske utøverne, og kanskje det skyldes all den deilige maten de får servert. De har jo med seg egne kokker som både baker brød og lager mye av maten. I tillegg har Olympiatoppen sikret at de har mange kjente og kjære norske matvarer slik at utøverne kan spise tilnærmet det de gjør hjemme. I den norske leieren får de servert norske produkter som Biola, YT, Mana, Brunost, hvitost, knekkebrød, korn, diverse pålegg, vaffelmiks, kaffe og ikke minst norsk melkesjokolade. Det er også ernæringsfysiolog  til stede som skal hjelpe til med menyplanlegging og restitusjon. Det er viktig at utøverne som skal prestere dag etter dag får i seg nok mat og klarer å restituere seg.

En av de tingene den norske OL-troppen får servert er sveitsisk müsli. Sunnere og bedre frokost på morgenen skal du lete lenge etter…

Sveitsisk müsli

4 porsjoner

Dette trenger du:

2 1/2 dl 4-korn

2 1/2 dl havregryn

2 dl eplejuice

5 dl fruktyoghurt

1 revet eple

1 banan i skiver

2 dl friske bær eller frukt

2 dl lettmelk

Slik gjør du det:

Om kvelden: Bland korn, havregryn, juice og yoghurt i en bolle. Tilsett revet eple og rør godt. Sett blandingen i kjøleskapet.

Dagen etter: Skjær banan i skiver og eventuelt annen frukt i terninger. Rør forsiktig frukt, bær og melk inn i blandingen.

Basen holder seg en uke i kjøleskapet. Så gjør det til en vane å lage en beholder med dette en gang i uken og oppbevare den i kjøleskapet for å ha til frokost hver morgen.

Tips: Müslien blir en god dessert hvis du rører i lettpisket kremfløte  og har i mer frukt og bær.

Ønsker du heller å lage en sunn smoothie – så kan du lære å lage Olympiatoppens supersmoothie her.

Så krysser vi fingrene for at vi får like mye spennende underholdning også de neste OL-dagene.

februar 24, 2010 at 12:50 pm 5 kommentarer

Spis deg opp til Birken – glykogenoppladning

Av Lise

Foto: Kjetil Olstad, Flickr

Skal du gå Birken eller et annet turløp de nærmeste ukene? Da er det viktig å begynne forberedelsene allerede nå. Og da mener jeg ikke bare at utstyret skal være i orden, men at energilagerne dine også skal fylles opp – såkalt glykogenoppladning.

Glykogenoppladning er en strategi utholdenhetsutøvere benytter seg av for å optimalisere glykogenlagrene før konkurranser. Dette kan fremme prestasjonen i idretter som varer i 90 minutter eller lengre (langrenn, sykling, maraton ol). Undersøkelser viser at idrettsutøvere som gjennomfører glykogenoppladning  før en konkurranse, kan holde arbeidskapasiteten opp 2-3 prosent lengre på en gitt distanse, sammenlignet med de som ikke har gjennomført glykogenoppladning.

I en utholdenhetsidrett som langrenn er det en direkte sammenheng mellom hvor fulle glykogenlagre du har og hvor bra du presterer. Du bør derfor sørge for at glykogenlagrene dine er så fulle som mulig før konkurransen. Fulle glykogenlagre rekker til én til to timers langrenn avhengig av intensitet. Står du lenger enn dette, må du fylle på med karbohydrater underveis slik at du ikke møter veggen.

Hvordan gjennomføre glykogenoppladning

Tidligere brukte idrettsutøvere over en uke på glykogenoppladningen. Oppladningen besto av en 3-4 dagers tømmingsfase med hard trening og lavt karbohydratinntak. Deretter fulgte 3-4 dager med hvile og høyt karbohydratinntak. Nyere studier viser imidlertid at det ikke er nødvendig med tømmingsfasen, som anses for å være tøff å gjennomføre.

Metoden som brukes i dag er en gradvis nedtrapping av treningen 1-4 dager før konkurransen. Samtidig bør utøveren ha et kosthold med høyt inntak av karbohydrater (10 g/kg/dag). Det betyr at en mann på 90 kilo må få i seg 900 g karbohydrater om dagen. Dette anses å være tilstrekkelig for å øke glykogenlagrene. Utøvere bør være oppmerksomme på at glykogenlagringen gir en økt kroppsvekt. Denne vektøkningen kommer hovedsaklig av at glykogen binder vann.

Hvordan øke inntaket av karbohydrater:

  • Spis minst to måltider med brødmat eller kornblanding daglig
  • Bruk tykke brødskiver
  • Spis mye poteter, ris, pasta til varme måltider
  • Bruk frukt, juice og melk som drikke
  • Bruk karbohydratrike snacks (tørket frukt, kjeks, sportsbar) i perioder med stort karbohydratbehov 

I faktaarket  «karbohydrater og glykogenoppladning før konkurranser» fra Olympiatoppen får du flere tips om hvordan du kan gjennomføre glykogenoppladningen. Klikk.no har også skrevet en fin artikkel om forberedelsene til Birken.

Her en kort oppsummering av forberedelsene til Birken:

  • Prøv ut glykogenoppladning på forhånd i forbindelse med en konkurranselignende treningsøkt så du vet hvordan kroppen din reagerer
  • Gjennomfør glykogenoppladning 4-7 dager før rennet
  • Trapp ned på treningen – lettere/kortere økter
  • Sørg for å få nok søvn og hvile
  • Drikk mye siste dager før rennet. Spis gjerne salt mat.
  • Sørg for å være i energibalanse siste uke før
  • Spis et stort kveldsmåltid med mye karbohydrater kvelden før
  • Planlegg hva du skal ha med deg av mat og drikke i sekken
    • Mat før start
    • Energitilskudd under rennet
    • Mat etter rennet
  • Spis en solid frokost på morgenen
    • grovt brød med proteinrikt pålegg + frukt/juice
    • kornblanding med melk/yoghurt + frukt/juice
  • Spis et lett måltid 1 time før start
    • grovt brød, banan, yoghurt (Yt Yoghurt, Yt Mellommåltidsdrikk)
  • Fortsett å drikke frem til start
  • Start å drikke og innta karbohydrater på første matstasjon. Gjenta drikke og karbohydratinntak på alle matstasjoner underveis.
  • Husk å drikke minimum 1/2-1 liter væske rett etter målgang. Gjerne i kombinasjon med karbohydrater og litt protein som f.eks. sportsdrikker som Yt Restitusjonsdrikk, XL-1 eller Maxim.

Lykk til med forberedelsene og selve rennet!

Kilde: Olympiatoppen

februar 9, 2010 at 11:52 am 5 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat