Posts tagged ‘Helse’

Vitamin K for knoklene

Av Gyrd

Hva vitamin K er godt for, er kanskje ikke så kjent for de fleste. Når det snakkes om de fettløselige vitaminene er det som oftest vitamin A og D det handler om. Derfor tenker vi det er på sin plass å skrive litt om vitamin K!

Hvorfor trenger vi vitamin K?

Vitamin K er kanskje mest kjent for å ha innvirkning på blodkoagulasjonen. Blodkoagulasjon, eller blodlevring, er en livsviktig prosess som gjør at vi stopper å blø når vi for eksempel har kuttet oss i fingeren, eller fått et skrubbsår. Samtidig må ikke blodet levre seg for mye, fordi dette forhindrer tilførselen av blod til kroppens andre organer. Blodlevringsprosessen er derfor et komplisert og nøye regulert system, hvor vitamin K spiller en sentral rolle.

En annen, men kanskje mindre kjent effekt av vitamin K, er vitaminets oppgaver relatert til beinhelse. Vitamin K samarbeider med vitamin D om å binde kalsium til skjelettet, og bidrar derfor til å opprettholde normal beinhelse.

Hvor finner jeg vitamin K?

Det er vanskelig å finne informasjon om hvor mye vitamin K ulike matvarer inneholder fordi vitaminet ikke en gang har sin egen plass i Matvaretabellen (!). I tillegg vet vi lite om innholdet av vitamin K i flere typer matvarer fordi analysemetoder ikke har vært tilgjengelige, eller stabile nok. Vi vet imidlertid at gode kilder til vitamin K er grønne bladgrønnsaker, slik som spinat og brokkoli, nøtter, frø, planteoljer, spesielt raps-, soya- og olivenolje, og gjærede produkter slik som gjærede grønnsaker (natto eller fermentert kål) og enkelte oster (Jarlsberg lagret).

Vitamin K finnes i to former – vitamin K1 (fyllokinon) og vitamin K2 (summen av menakinoner). Vitamin K1 dannes i planter og det er denne formen vi får i oss ved å spise bladgrønnsaker, mens vitamin K2 dannes av bakterier i mage- og tarmkanalen vår, samtidig som de finnes i gjærende produkter (fordi disse inneholder bakterier). Små mengder av begge vitamin K-formene finnes også i kjøttvarer. En tabell over innholdet i enkelte matvarer finner du nedenfor.

VItamin K-inntak_Drevon

Tabell. Oversikt over innhold av vitamin K i et utvalg matvarer. Tabellen er hentet fra artikkelen «Biologisk effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold«.

Får jeg nok vitamin K gjennom kosten?

Det finnes ingen offisielle norske anbefalinger for vitamin K, men man antar at behovet er ca 1 mikrogram per kg kroppsvekt per dag (µg/kg kroppsvekt/d), hvilket tilsvarer ca 60 mikrogram daglig for en person som veier 60 kg. Det er imidlertid diskusjoner rundt hva som er et optimalt inntak, og enkelte mener at det er langt høyere enn 1 µg/kg kroppsvekt/d. Det er også slik at opptaket av vitamin K kan variere mye, og at vitamin K2 tas bedre opp i kroppen enn vitamin K1. For personer som bruker blodfortynnende legemidler, slik som Marevan, er det viktig med et stabilt inntak av vitamin K fordi Marevan har til hensikt å regulere blodlevringen. Før man endrer for mye på inntaket av vitamin K, er det derfor lurt å ta en prat med legen for å sjekke at dosen medisin blir riktig i forhold til inntaket av vitamin K.

Ellers friske nordmenn ser ut til å få i seg nok vitamin K til å regulere blodkoagulering, men inntaket er lavere enn 1 µg/kg kroppsvekt/d.

Vil du vite mer om vitamin K?

Christian Drevon og medarbeidere har skrevet en fin og oversiktlig artikkel om vitamin K, biologiske effekter og forekomsten i norsk kosthold som det kan være verdt å ta en titt på om du vil vite mer om vitamin K. Merete Askim har også skrevet en artikkel om Vitamin K i norsk kosthold og beinskjørhet. God lesning!

Reklamer

oktober 16, 2017 at 8:46 am Legg igjen en kommentar

Kom i gang med trening etter ferien

Av Anne Marie

Ferie betyr for mange deilige, late sommerdager og vi legger bort hverdagsrutiner og gode vaner som trening. Når hverdagen kommer tilbake er det mange som ivrer etter å komme i gang igjen, eller har bestemt seg for å starte opp med trening som end4061f14ec4b78aadaae2794746a0e4b del av en ny start. Iveren og en brå oppstart kan gi vonde muskler og ledd og sette stopper for motivasjonen, så start opp rolig og forsiktig.

Finn gleden ved å trene

Er motivasjonen til å starte opp igjen med treningen etter ferien til stede er det ingen sak. Om derimot terskelen for å komme seg ut døra, opp på sykkelen, eller inn døra på treningssenteret er høy er det viktig at man gjør aktiviteter som er lystbetonte og som øker gleden ved å trene. Da vil motivasjonen også komme tilbake og man vil klare å danne gode vaner som holder over tid.

Start rolig og vær realistisk

Enten du er nybegynner eller hadde gode treningsvaner før ferien er det viktig å starte rolig og med et moderat tempo. Å «gønne på» fra første dag etter ferien med lange og harde økter kan føre til skader, strekk og ikke minst til at motivasjonen går ned. Dersom du ikke har trent før er det viktig å legge opp til variasjon mellom treningsøkter og hviledager. Kanskje tre økter i uka er akkurat passe? På hviledager kan en rolig gåtur være et fint alternativ. Det viktigste for nybegynnere er å holde ut. Å starte å trene kan virke mer slitsomt enn gøy i starten, og det krever at du holder ut. Etter de første tre ukene vil du merke at det går lettere, både for kropp og hode, og du vil få mer overskudd til trening i hverdagen.

Også om du hadde et godt treningsgrunnlag før du tok sommerferie er det viktig å begynne litt rolig. Reduser litt på Løpingbelastningen og treningsmengden i forhold til uka før ferien startet. Bruk gjerne 1-2 uker å trene deg opp til samme nivå som før ferien startet. Tålmodighet er nøkkelordet for fremgang. Det viktigste er uansett, om du er nybegynner eller ei, at du får til gode vaner som du klarer å opprettholde over tid. Det er bedre å trene tre-fire økter i uka gjennom et helt år, enn seks-sju økter i uka i en fireukers periode.

Ha en plan for å lykkes

«He who fails to plan, plans to fail” sa Winston Churchill. Dersom du starter opp fra scratch eller lenge har hatt et mål for treningen er det viktig at du lager deg en plan. Uansett hvilket nivå du befinner deg på bør du sette deg realistiske mål for hva du vil oppnå. Definere målet ditt, hvor mye tid du har til rådighet og hvor mye arbeid du vil legge ned. For å gjøre det enklere å følge målet, og øke motivasjonen, bør du også sette deg tidsfrister. Et eksempel kan være at jeg skal klare å løpe 10 km på under 50 minutter innen oktober er over, eller før julen ringes inn skal jeg klare 10 pull-ups. Lager du i tillegg en ukeplan over yay-15781838-digitaltreningsøktene dine er de lettere å gjennomføre, også når motivasjonen ikke lenger er på topp. Bruk for eksempel litt tid på søndager og tenk gjennom når du skal trene den kommende uken. Hvilke økter skal du ha, hva skal trenes og hvor lenge skal øktene være. Avtal gjerne med en kompis, venninne, kjæreste eller kollega at dere skal trene sammen. Det gjør det lettere å overvinne dørstokkmila og er mer forpliktende.

Husk at hverdagsaktiviteten teller

Selv om du er flink til å trene og nå målene du setter seg, er det fortsatt viktig å huske på hverdagsaktiviteten. Få kroppen i gang ved å legge inn hverdagsmosjon som å droppe heisen til fordel for trappene, eller å ta sykkelen til jobb. Og viktigst av alt, finn gleden i både treningen og hverdagsaktiviteten. Tenk på, og husk den gode følelsen du får av å være i aktivitet og trene. Sofaen føles alltids mye bedre å sitte i etter en god treningsøkt.

Lykke til og god trening!

august 3, 2015 at 10:48 am Legg igjen en kommentar

God helse – felles ansvar

Av Kirsti

– Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Folkehelsemeldingen

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

april 28, 2013 at 9:57 pm Legg igjen en kommentar

Få tilbake kaffetrakteren!

Av Kirsti

Plutselig var den borte. Trakteren som trofast hadde sørget for min daglige koffein-dose på jobb var erstattet av en flunkende ny og helautomatisk vidundermaskin. Alle var glade. Unntatt jeg, som vil ha trakteren tilbake.  Jeg skjønte fort at mine trassige argumenter ikke kunne vinne mot ferdigbrygget caffemocca, americano og latte. Men i kampen for den daglige kaffen er alt tillatt, -også det skitne ernæringsfysiolog-trikset om å vite best om hva som er bra for helsen og ikke. Jeg håper derfor å vinne frem med å hevde at traktekaffen sunnere enn kaffemaskin-kaffen.

Kaffebønner inneholder fettstoffene kafestol og kahweol, som øker kolesterolnivået i blodet. Mesteparten av kafestolet og kahweolet kan fanges opp av papirfilteret i trakteren, og jeg har derfor drukket mine daglige 3-4 kopper uten særlig bekymring. Kaffe som ikke er filtrert er derimot vist å øke kolesterolet, og dette er årsaken til at man i alle norske hjem for noen år siden ble anbefalt å bytte ut kokekaffen med trakter- eller pulver-varianter

Altså har vi trakter- og pulver-kaffe (som filtreres før frysetørring) på den gode siden, mens kaffe fra kjele og presskanne er verstingene som bare får komme frem til fest (eller på skogstur med bål, som også er gyldig grunn for å finne frem Kaffelars). Men hvordan er det med kaffen fra kaffemaskinen? 

Kaffen er et must i de flestes jobb-hverdag. Men har det noe å si om den kommer fra trakter eller maskin?

På hjemmesidene til Norsk kaffeinformasjon finner jeg mange gode tips om hvilken kaffemaskin jeg bør velge. Men ingen steder finner jeg informasjon om hvordan kaffen fra de ulike maskinene påvirker fettstoffene i blodet mitt. Brukes det papirfilter? Stålfilter? Blir de kolesteroløkende stoffene filtrert bort eller gjør de det ikke? Og hva har det isåfall å si for helsen min, og for resten av landets verdensmestere i kaffedrikking, dersom dagens fire kopper filterkaffe byttes ut med den fra maskin?

Kanskje har det ingenting i å si, og kanskje er min stempling av kaffemaskinen grunnløs og urettferdig. Men inntil noen kan gi meg et klart svar på om kaffemaskin-kaffe er like sunt (eller usunt, om du vil) som filterkaffe kommer jeg til å bruke argumentet rått og hemningsløst i kampen for å få trakteren tilbake.

Godt Nytt Kaffe-år!

desember 30, 2009 at 2:16 pm 2 kommentarer

Det beste kosttilskuddet plukker du selv

Av Kirsti

I 2007 tømte verdens befolkning lommeboken for drøye 438 millioner dollar, i bytte mot ulike tilskudd av antioksidanter. Markedet er stadig i vekst, og tilbudet er stort enten du foretrekker piller eller matvarer med påstått høyt innhold av denne typen helsebringende stoffer.

Heldigvis finnes unntak for regelen om at du får hva du betaler for. De aller beste antioksidantene plukker du selv, og dét uten at det koster deg en krone! Det er bare å ta bøtta under armen og legge av gårde til nærmeste skogholt. Iallefall på Østlandet er både blåbær og villbringebær for lengst klare til å bli plukket i bøtte, kopp, kremmerhus eller lokk. Eller rett i munnen for den som foretrekker dét. 

Om du mot formodning ikke orker å spise alle bærene mens de er nyplukkede, er det bare å legge resten rett i fryseren. Er det noe som imponerer mer enn hjemmelaget blåbærpai når vinterkulda herjer som verst i februar? Finn en oppskrift på nett, eller spør meg så får du min. Og for ordens skyld: Det er ingen grunn til å bekymre seg for at antioksidantene ikke skal tåle turen i fryseren. Frys bærene hele, så holder de sunne stoffene seg aller best.

Helsedirektoratet sine nettsider finner du flere gode grunner til å benytte bærsesongen mens den er her.

I forhold til vekten er urter og kryddere  de matvarene som inneholder aller mest antioksidanter. Men fordi vi spiser så mye større mengder frukt, bær og grønnsaker er det disse matvarene som bidrar med mest i kostholdet vårt (faktisk er det kaffen som gir oss aller mest. Ikke fordi kaffe er så rikt på antioksidanter, -men fordi vi drikker så enormt mye av den!).

Oversikt over innholdet av antioksidanter i mange ulike matvarer kan du finne i en fin tabell  som Universitet i Oslo står bak.  Skal du ut og få tak i disse matvarene på egenhånd er multer kanskje for de heldigste, og hasselnøtter for de mest tålmodige. Men de aller fleste av naturens egne kosttilskudd er tilgjengelig for alle; nyper og båbær, krekling, tyttebær og ville bringebær, einer og bergmynte…

Oregano vokser vilt. Plukk den, tørk den, spis den!

Bergmynte (oregano) vokser vilt. Plukk den, tørk den, spis den!

Sitter du fortsatt der og leser? Ta bærplukkeren under armen og kom deg ut i skogen. Det er førstemann til mølla!

juli 30, 2009 at 7:28 am Legg igjen en kommentar


Kilder

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 132 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat