Hysterisk om palmeolje

oktober 28, 2011 at 7:35 pm 68 kommentarer

Av Anne Sofie

I onsdagens utgave av FBI var palmeolje i barnegrøt tema. I utgangspunktet er det positivt at FBI retter søkelyset mot skadene palmeoljeproduksjonen påfører miljøet, og på den måten bidrar til at etterspørselen etter dette fettproduktet reduseres, men palmeolje er faktisk ingen gift og kan i enkelte tilfeller være en nyttig ingrediens.

Palmeolje nyttig i barnegrøt?

Uten at jeg skal påberope meg å være noen ekspert verken på barnemat eller spebarnernæring, vet jeg at fettsyresammensetningen i barnegrøt er nøye overveid og i samsvar med hva som anbefales til spebarn av eksperter og myndigheter. Barnegrøtprodusentene blander sammen fett fra ulike kilder, bl. a en fraksjon av palmeolje som kalles oleinfraksjonen, for å oppnå den optimale fettsyresammensetningen. Barnegrøt skal og må inneholde endel mettet fett.

Mettet fett i morsmelk

Morsmelk i sin naturlige form inneholder faktisk masse mettet fett, og palmitinsyre, som er den mettede fettsyren som har mest uheldig virkning på kolesterolet i blodet er faktisk den det finnes mest av i naturen og i vår egen kropp. Ja, til og med naturlig morsmelk inneholder mye av dette fettet. For å oppnå en optimal sammensetning av mettede og umettede fettsyrer er palm olein-fraksjonen en nyttig tilsetning til spebarnmat. Det er mettet fett det dreier seg om i denne FBI-saken og den grøten Stine kjøper i Sverige inneholder sikkert også mye mettet fett, men fra en annen kilde enn palmeolje.

Ernæringsprofessor uten kunnskap

Ekstra ille blir det når FBI rådfører seg med en ernæringsprofessor som viser total mangel på kunnskap på feltet. Hjerteproblemer som kan forekomme hos voksne er vel kanskje ikke det rette å trekke fram i denne sammenhengen? Spebarn må ha en viss andel av mettet fett i kosten, og  jeg har aldri sett noen studie som har vist at mettet fett fra morsmelk eller spebarngrøter kan føre til hjerteinfarkt i voksen alder. Og kjære ernæringsprofessor: palm olein er ingen fettsyre, men en fraksjon av palmeolje som inneholder både mettede og umettede fettsyrer. Her burde dere ha innkalt en ekspert på spebarnernæring, FBI!

Helsedirektoratet retter opp

Heldigvis interjuver FBI også Henriette Øien i Helsedirektoratet som setter skapet på plass. Hun uttrykker skepsis til at palmeolje brukes i økende grad i voksenprodukter, men er ikke bekymret for det som brukes i spebarnprodukter. Takk, direktør Øien!

Skam dere FBI!

Jeg syns vanligvis FBI har gode reportasjer og er flinke på kritisk journalistikk, men denne gangen bommer de helt. Hva ønsker de oppnå med denne reportasjen? Det de oppnår er i hvertfall frykt og hysteri blant spebarnforeldre. Det er ikke så mange som kan dra til Sverige og kjøpe palmefri barnegrøt som det vises til i reportasjen, og hva skal de da gjøre?

Vær trygge, spebarnforeldre!

Husk at myndighetene anbefaler spebarngrøten som selges i butikk i Norge. Du kan selvfølgelig gi barnet ditt hjemmelaget grøt, men den som finnes i butikken er beriket med jern, noe som barnet ditt trenger.

Pushing av palmeolje?

Jeg har ikke noe ønske om å «pushe» bruk av palmeolje. I produkter til litt større barn og voksne bør det fjernes. Dette er noe vi også har fokus på her i TINE. Men akkurat i spebarnprodukter ser jeg at det kan være en nyttig ingrediens. Så i denne reportasjen har dere bommet helt, FBI!

Advertisements

Entry filed under: Barn og ungdom, Fett. Tags: , , , , , , , , , .

Sunnhetsmerking – mest for de sunne? Salatløk – ukjent, men smakfull

68 kommentarer Add your own

  • 1. Cathrine Borchsenius  |  oktober 31, 2011, kl. 10:57 pm

    Bra artikkel!

    Svar
    • 2. Anne Sofie  |  november 1, 2011, kl. 12:21 pm

      Takk for kommentar! FBI-innslaget provoserte meg så voldsomt at jeg kunne bare ikke la vær….

      Svar
  • 3. Elisabeth  |  november 1, 2011, kl. 12:00 am

    Veldig bra å få lese dette! Tusen takk!

    Svar
    • 4. Anne Sofie  |  november 1, 2011, kl. 12:18 pm

      Takk for kommentar! Du må gjerne linke til oss på bloggen din 🙂

      Svar
    • 5. Fannie  |  april 28, 2017, kl. 12:20 pm

      I actually found this more ennietaitrng than James Joyce.

      Svar
  • 6. Christine Arnesen  |  november 1, 2011, kl. 11:22 am

    Jeg ble også veldig lettet over å lese dette! Takk.

    Svar
    • 7. Anne Sofie  |  november 1, 2011, kl. 12:19 pm

      Det forstår jeg godt, Christine. Du er jo midt «oppi det»……

      Svar
  • 8. per  |  november 2, 2011, kl. 1:37 pm

    TULL ! Få vekk Palmeoljen !!!

    Svar
    • 9. Anne Sofie  |  november 2, 2011, kl. 3:13 pm

      Hva er det du mener er tull? Alt jeg har skrevet? Vil gjerne at du utdyper litt mer….

      Svar
      • 10. per  |  november 4, 2011, kl. 12:09 pm

        Ja, «tante Sofie» , Mye tull og Propaganda fra din side, men sånn er det når man er «kjøpt og betalt» av næringen til og forsvare produktene deres ! Hadde unger blitt sjuk eller dødd som fluer av dette, hadde det nok vært borte for lengst . Det er langtidsvirkning vi er redd for. Om du får i deg palmeolje i et måltid eller er det nok ikke farlig. Barn som har morsmelktillegg og grøt som eneste eller hovedmat over lengre perioder er vi redd for kan være skadelig. Vi er langt fra sikre, men IKKE villig til å ta sjansen for våre barn, når det finnes alterative oljer som er mye sunnere. Vi er ikke villig til å ta sjansen på å tette igjen blodårene deres, når det er vi som tar valget på hva de skal spise, og at de gjerne få hjerte problemer mye tidligere enn de ellers ville fått/eller aldri fått . Sammenlign det gjerne med ettekrigstidens røyking og feit kost. Ingen sa det var farlig, men husker at særlig menn i 50 årene stupte og døde som fluer av hjerteinfarkt på 70 tallet, meget trolig som en konsekvens av det. Eller Asbest…. du kan gjerne jobbe med det og puste det inn…. sykdommen kommer først om 15- 20 år. Så bedre føre føre var……. 🙂

        Svar
  • 11. Kurt Morsdal  |  november 2, 2011, kl. 9:38 pm

    Les dette, sitat:

    Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: “Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!”

    Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: “Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.”

    Skal vi da gi små barn (spedbarn) dette???? Vi får i oss ca 3 kg palmeolje igjennom kosten uten at vi vet om dette, uforståelig.

    I Irland fant man ut at 11 års gamle jenter hadde samme blodårer som velfødde 50 åringer, så vil vi begynne allerede i spedbarnsalderen?

    Umettet fett i mange varianter får vi i oss gjennom kosten, uansett, vi trenger IKKE palmeoljen også, som er den mest usunne oljen vi har.

    FJERN palmeoljen

    Svar
    • 12. Anne Sofie  |  november 3, 2011, kl. 10:51 pm

      Jeg kjenner igjen sitatene og står inne for dem, men der dreier det seg om et helt annet perspektiv på palmeoljedebatten. Vi må evne å ha to tanker i hodet samtidig. Sitatene er tatt fra et innlegg som ser på mettet fett-problematikken i et folkehelseperspektiv. Et moderat inntak av palmeolje er ikke helseskadelig, men hvis du «forer på» med palmeolje til en hel befolkning vil det være mange som ikke tåler det, nettopp med tanke på kolesterol og hjerteinfarkt. Det er i denne sammenheng jeg mener vi bør reduserer bruken av palmeolje, men selvfølgelig med like tungtveiende argumenter om at palmeolje er skadelig for miljøet.

      Når palmeolje brukes i spebarngrøt, er det i små mengder og for å lage en optimal fettsammensetning for spebarn. Man tar utgangspunkt i fettsammensetningen i morsmelk, og prøver så å lage så likt som det. I og med at morsmelk inneholder endel mettet fett, må det tilsettes i grøtblandingen, og olein fraksjonen av palmesyre er ideell for å få inn de optimale mettede fettsyrene til blandingen. Så tilsettes umettede fettsyrer fra andre vegetabilske oljer fordi barnet også har behov for disse. Dette er nøye tilpasset barnets behov.

      Du forteller om en studie som har vist at 11 år gamle jenter i Irland hadde samme blodårer som velfødde 50-åringer. Denne studien vil jeg gjerne se. Har du referansen på den? Evnt: hvor har du funnet denne informasjonen?

      Joda, umettet fett får du i deg uansett fra kosten. Det samme gjelder mettet fett, og jeg kan også fortelle deg at kroppen din lager palmitinsyre selv (den kolesteroløkende fettsyren som finnes i palmeolje) fra karbohydrater. Palmitinsyre er faktisk den fettsyren du har mest av i kroppen. Overrasket?

      Svar
  • 13. Kurt Morsdal  |  november 2, 2011, kl. 11:27 pm

    Jeg håper ingen er lettet over å lese det Anne Sofie skriver.

    Palm Olin dannes ved fraksjonering (ulike smeltepunkt), langsom nedkjøling i kombinasjon med filtrering ofte med et løsemiddel (extraktionsbensin).

    Det som noen undersøkelser viser/tyder på er at «strukturen» i fettet endres og blir IKKE likt det som finnes i morsmelk. Dermed viser noen undersøkelser at det «dårlige» kolesterolet LDL øker og man får et forhøyet blodsukker.

    Betryggende ikke sant, at man tilfører slikt i produkter som er beregnet på små barn.

    HURRA for TINE

    Sjekk svenske nettsteder med å google…..

    Svar
    • 14. Anne Sofie  |  november 3, 2011, kl. 11:06 pm

      Jeg kjenner ikke til den fraksjoneringsprosessen du viser til, men jeg kan fortelle at vi har hatt et eget fraksjoneringsanlegg i TINE hvor vi fraksjonerte melkefett. Man skiller rett og slett fraksjonene ved at de har forskjellig smeltepunkt. En helt harmløs prosess.

      Du skriver at «strukturen i fettet endres» (hvordan?), og «det dårlig kolesterolet øker og man får forhøyet blodsukker». Jeg har hatt problemer med å finne dokumentasjon på at palmeolje øker blodsukkeret. Kan du sende meg dokumentasjonen du har på fra?

      Svar
  • 15. Kaja Frøysa  |  november 3, 2011, kl. 12:14 pm

    FBI ønsket å sette fokus på en ingrediens som blir fjernet i stadig flere produkter, men som fortsatt tilsettes i barnegrøt og morsmelkserstatning i Norge. Vi spurte gjentatte ganger produsentene hvorfor de tilsetter palmeolje når det er flere betenkeligheter knyttet til denne oljen. Verken Nestle eller Småfolk ønsket å stille til intervju for å svare på disse spørsmålene. Man kan jo lure på hvorfor. FBI gir alltid rom for ulike syn i våre reportasjer, men når den som får kritisk søkelys rettet mot seg ikke ønsker å svare, er ikke det vårt ansvar. De har fått utallige anledninger.
    Når det gjelder ditt angrep på ernæringsprofessor Christian Drevon, tror jeg du skal lete lenge for å finne noen som støtter deg i synet på at han er en professor uten kunnskap.
    Beklager , men FBI skammer seg ikke over å sette fokus på et tema som opptar mange småbarnsforeldre. Her er link til vår nettartikkel om samme tema: http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7840442

    Svar
    • 16. Anne Sofie  |  november 3, 2011, kl. 9:36 pm

      Enig i at det er dumt at barnematprodusentene ikke ønsket å stille til interjuv, men det er forståelig. Reportasjene i FBI bærer ofte preg av at noen skal stilles til ansvar og «tas» (og helst legges grundig i bakken) og det er jo ikke noen gunstig situasjon for å skape konstruktiv dialog. Jeg snakket med ernæringsekspertene i både Småfolk og Nestle etter reportasjen, og deres holdning var at «det blir jo vinklet negativt for oss uansett hva vi sier», så da er det jo ikke rart at de ikke ønsker å stille opp. Synd, for da gikk dere glipp av mye interessant og nyttig informasjon.

      Når det gjelder Christian Drevon, har jeg stor respekt for hans kunnskap om fett og hjerteinfarkt. På dette feltet er han en av landets fremste eksperter. Han er professor på det instituttet jeg tok min doktorgrad, så jeg kjenner hans kompetanse godt. Det jeg kritiserer ham for, er hans uttalelser i denne saken. Han avdekker ved sine uttalelser at han ikke har så mye kunnskap om spebarnernæring og heller ikke så mye kunnskap om ulike fettkilder som brukes i produktutvikling. Selv om han har mye kunnskap på ett område (fett og hjerteinfarkt), vil ikke det nødvendigvis si at han har mye kunnskap på tilstøtende fagområder. Når han kan si at «palm olein-syre er en fettsyre som vi ikke ønsker i barnemat», avdekker han mangel på kunnskap både om denne fettfraksjonen (palm olein er ingen fettsyre) som utvinnes fra palmeolje, og om hvordan barnematprodukter utvikles. Her ville dere nok hatt bedre nytte av en uttalelse fra en ekspert som har kunnskap på dette feltet. Helsedirektoratet har f.eks det, og de uttrykker jo riktignok at de ikke er bekymret for palmeolje i barnemat.

      Jeg setter stor pris på FBI’s kritiske journalistikk og stort sett gode reportasjer, men i dette tilfellet ble det helt feil. Mange småbarnsforeldre har ikke kunnskap og kapasitet til å lage hjemmelaget barnegrøt som er på høyde med barnegrøtene fra Nestle og Småfolk når det gjelder næringsinnhold. De føler seg avhengige av barnematen de får kjøpt i butikken, og en reportasje som dette skaper unødig frykt hos denne gruppen. Barnegrøtene i butikk er på ingen måte skadelig for barna. Dere journalister har utrolig stor makt til å styre forbrukerholdninger. Jeg ønsker meg at dere bruker den til noe nyttig, og ikke til å spre frykt 🙂

      Svar
  • 17. Beate Norheim  |  november 3, 2011, kl. 12:57 pm

    Syns det er utrolig at du kan kalle det hysteri. Du sier jo selv at du ikke er ekspert verken på barnemat eller spebarnernæring, likevel sier du at FBI’s ernæringsprofessor tar feil. Det er ikke mulig å overse at palmeolje øker kolesterolet og en får forhøyet blodsukker. Vi kjenner ikke til langtidsvirkningene. Men har vi lyst til å bruke barna som forsøkskaniner? I USA er bruken av palmeolje forbudt. Cathrine Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo og Lise von Krogh er utdannet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Bergen sier på nettstedet BraMat «Det anbefales at fett utgjør mer av energien til spedbarn enn større barn, men det er ikke likegyldig hvilken type fett dette er. Spedbarn også bør få sunt, umettet fett og ikke bare melkebasert fett, palmeolje eller fett fra kjøtt. Fisk og sunne planteoljer bør brukes. Det er derfor en fordel at det vegetabilske fettet som tilsettes grøten er rapsolje fremfor palmekjerneolje.» Jeg kommer ihvertfall til å kjøpe babygrøten hos helsekost eller lage den selv og tilsette rapsolje.

    Svar
    • 18. Anne Sofie  |  november 3, 2011, kl. 10:22 pm

      Nei, jeg er ikke ekspert på barnemat eller spebarnernæring, men jeg har en doktorgrad i ernæring på temaet fett og hjerteinfarkt. Den doktorgraden tok jeg på samme institutt på Universitet i Oslo som professoren i FBI-reportasjen jobber på. Han er en av landets beste eksperter på fett og hjerteinfarkt, men han har nok heller ikke så mye kunnskap på feltet barnemat og spebarnernæring. Men jeg har tydeligvis mer kunnskap enn han om hvilke fettfraksjoner som brukes i næringsmiddelindustrien, i og med at jeg jobber i denne type industri.

      Det er helt riktig at palmeolje øker kolesterolet hos voksne personer. At det gir forhøyet blodsukker har jeg ikke funnet noe dokumentasjon på. Har du det? Hva som skjer hos spebarn når det gjelder kolesterol og hjerteinfarkt vet vi nok ikke så mye om. Det har aldri vært noen problemstilling i hjerteinfarktforskningen. Spebarn har helt andre behov enn voksne mennesker, og antagelig en helt annen næringsstoffomsetning i kroppen også. Morsmelk har et ganske høyt innhold av mettede fettsyrer (som er det du er redd for i palmeolje?), så det tyder jo på at spebarn kan tåle dette. Naturen ville vel ikke laget noe til spebarn som var giftig for dem?

      Er du sikker på at palmeolje er forbudt i USA? Hvor har du i såfall den informasjonen fra?

      Du viser til Cathrine Borchsenius og Lise von Krogh. Du har kanskje ikke lagt merke til at Cathrine Borchsenius var denne første som kommenterte dette innlegget? Hennes kommentar var: «Bra artikkel!». Du har kanskje heller ikke lagt merke til at de har lagt ut hele dette innlegget i sin helhet på bramat.no?

      Det er selvfølgelig lurt av deg å lage barnegrøten selv hvis du føler deg tryggere da. Din grøt er helt sikkert bra for barnet ditt. Det jeg ønsker å oppnå med dette innlegget, er at de som ønsker å kjøpe spebarngrøten i butikken ikke skal behøve å engste seg. Den er helt trygg for barna deres!

      Svar
      • 19. Beate Norheim  |  november 4, 2011, kl. 12:17 pm

        Du kan IKKE garantere at spebarngrøten i butikken er helt trygg for barna. Hvis du sier det lurer jeg på om du er objektiv nok, eller om du har fordeler av å påstå det.
        Jo, jeg har lest innlegget på bramat.no. Jeg gjentar det som sto der «Det er derfor en fordel at det vegetabilske fettet som tilsettes grøten er RAPSOLJE fremfor palmekjerneolje» Hvorfor ikke da bruke rapsolje? Flere og flere bytter ut palmeoljen med en sunnere olje. Vi voksne kan velge hva vi spiser. Vi kan lese innholdsfortegnelsen, står det vegetabilsk fett så kan vi velge å ikke kjøpe/spise det. Det er vi som voksne som må velge for våre barn.
        Du sier «Hva som skjer hos spebarn når det gjelder kolesterol og hjerteinfarkt vet vi nok ikke så mye om.» Men du er villig til å bruke barna som forsøkskaniner? Hva om det om 20 år kommer frem at stadig flere dør pga hjerte-/kar sykdommer, fordi de fikk palmeolje allerede som spebarn?

        Svar
  • 20. Kristin  |  november 4, 2011, kl. 12:36 pm

    Det er for ille at disse ernæringsfysioolgene kan lirke ut av seg. Jeg er en mor som vet hva som er rett mat til mitt barn. Det er hårreisende å høre at små barn ikke tar skade av palmeolje.

    Svar
    • 21. Kurt Morsdal  |  november 4, 2011, kl. 2:16 pm

      Helt enig..jeg jobber selv aktivt med kosthold til og for barn. FÅ VEKK palmeoljen i uansett form

      Svar
    • 22. Anne Sofie  |  november 4, 2011, kl. 8:01 pm

      Det er kjempefint at du er trygg på hva som er bra for ditt barn. Da får det sikkert det beste. Mitt innlegg var myntet på de som er usikre og skremt av FBI-innslaget.

      Svar
      • 23. Kristin  |  november 5, 2011, kl. 7:02 pm

        Det er ikke FBI, men STATENS ERNÆRINGSFYSIOLOGER MAN SKAL SKAL VOKTE SEG FOR. Jeg sier bruk HUE alle dere foreldre 😉

        Svar
  • 24. Erik Tangen  |  november 4, 2011, kl. 1:01 pm

    Jeg lurer på hvor lenge har de brukt palmeolje i Barnemat ? Er det kun de senere årene? … og hva brukte de evt. før ?
    Slik jeg har forstått det er Palmeolje mye rimeligere i bruk, ……og bare der bør det jo ringe en bjelle! For meg er Palmeoje blitt et sjellsord, Skyr det som pesten og blir kvalm og får ondt i kroppen når jeg leser det på en innholdsdeklarasjon…. og enda verre er de feige produsentene som gjemmer det bort i vegetabilsk olje/fett. Slår man det sammen med at det ødelegger regnskogen og miljøet burde det vært fjernet for lengst!

    Svar
    • 25. Anne Sofie  |  november 4, 2011, kl. 7:54 pm

      Det brukes fortsatt endel melkefett (som i smør) i spebarngrøt, og det er vel den kilden til mettet fett som det er mest naturlig å bruke hvis man skal erstatte palmeoljen i barnegrøtene? Dette fettet er nok litt dyrere enn palmeolje, men jeg tror ikke det er pris som er barnematprodusentenes argument for å bruke palmeolje isteden (uten at jeg vet noe sikkert om det). Det mettede fettet som er i melkefett fra drøvtyggere (altså kumelk) er ganske forskjellig fra det som finnes i morsmelk fra mennesker.

      Dere er tydeligvis redde for det mettede fettet som er i barnegrøt. Er dere også redde for det mettede fettet som er i brystmelk? Brystmelk inneholder mye mettet fett, uten at det gir barna som blir ammet noen økt risiko for hjerteinfarkt senere i livet. Men dette er kanskje vanskelig å forstå 🙂

      Svar
      • 26. Beate Norheim  |  november 4, 2011, kl. 11:04 pm

        Nei, vi er ikke redde for det mettede fetter i brystmelk men det mettede fettet fra palmeoljen. Det finnes fett som er sunnere enn palmeolje. Palmeolje er totalt unødvendig. Forstår ikke at du kan forsvare bruken igjen og igjen.

        Svar
      • 27. Kristin  |  november 5, 2011, kl. 5:40 pm

        Er det slik å forstå at du mener helt seriøst atman skal kutte ut brystmelk til fordel for palmeolje????????

        Svar
  • 28. Anita  |  november 4, 2011, kl. 7:17 pm

    Utrolig å lese slike svar fra Anne Sofie. Tenk å forsvare palmeolje. Hvorfor bruke det i det hele tatt, når det kanskje ikke er nødvendig. Blir så provosert at jeg kan ikke engang begynne å debattere. Men hun er helt på viddene og roter seg bare mer og mer vekk. Fjern palmeolje fra barneprodukter, det trengs ikke, og det har hvertfall ikke noe med optimal fettsammensetning å gjøre, når det er besvist at det kun er skadelig. Jo barne tåler det nok, men senere i livet vil de få nok palmeolje likevel, det er i mange produkter,kså hvorfor ha det i barnemat? uforståelig. Kynisk, det er kun snakk om penger!

    Svar
  • 29. Anne Sofie  |  november 5, 2011, kl. 12:48 am

    Kjære «antipalmeoljeliga» 🙂
    Beate Norheim sier hun ikke er engstelig for det mettede fettet i brystmelk, men er bekymret for det mettede fettet i palmeolje. Rent kjemisk og fysisiologisk et dette fettet likt, men jeg forstår at jeg nå har beveget meg inn på et område som for dere er mer preget av tro enn av naturvitenskap. Jeg forstår at dere har en stor tro på at palmeolje er skadelig for alle mennesker. Jeg kan tydeligvis ikke få dere til å endre holdning ved å vise til naturvitenskap.

    Jeg kaster derfor inn håndkledet og heier på dere i deres kamp mot palmeoljen. Jeg støtter dere i det at palmeolje bør fjernes fra matvarer. Deres kamp vil muligens føre til at barnematprodusentene (TINE er ikke en sådan) vil gå over til å bruke melkefett fra kumelk i grøtene istedenfor palmeolje. Jeg håper dere er komfortable med det. Ett eller annet sted må barnematprodusentene hente det mettede fettet fra, det mettede fettet som barna deres trenger og som de får fra brystmelk så lenge de blir ammet, og som er en selvfølgelig del i spebarngrøt. Jeg er usikker på om dette alternativet er bedre for barna, men det er selvfølgelig hyggeligere for TINE:)
    Lykke til videre i kampen!

    Svar
  • 30. Lise  |  november 7, 2011, kl. 11:28 am

    Interessant å lese at det er så mye engasjement rundt dette viktige tema:) Jeg skal ikke kaste meg inn i denne debatten, men jeg har en datter på 7 måneder som fores på morsmelk, morsmelkserstatning, spedbarnsgrøt (fra Nestle, Småfolk og Semper), frukt, grønnsaker, hjemmelaget middag, middag fra glass og tran. Hun får med andre ord variert kost, og vi bruker den maten vi har tilgjengelig, men prøver å variere så godt som mulig. Jeg tror variasjon er viktigere enn akkurat hva man gir til barna. Inntil forskningen gir oss flere svar, bør man bruke sunn fornuft og ikke bruke opp all energi på å bekymre seg for mye. Det er ikke bra det heller.

    Husk at ernæring ikke er en religion, men en vitenskap!

    Svar
    • 31. Kurt Morsdal  |  november 8, 2011, kl. 8:31 pm

      Innspill:
      Når du begynner allerede i spebarnsalder å gi barnet ditt feks palmeolje (som forskning viser er værre en transfett), gjennom ferdig mat (ja, nesten all ferdigmat inneholder nok palmeolje, eller det som de skriver; vegetabilsk fett eller olje samt for mye salt), kjøpbrød inneholder det samme, kjeks, m.m.

      Da blir det noen kg palmefett og salt barnet ditt (det kjæreste du eier) i løpet av et år eller to.

      Derfor anbefaler jeg ALLE til å se på hva produktene inneholder og IKKE noen produkter med palmeolje og for mye salt.

      Lykke til, og JA, det finnes faktisk gode produkter også med lite salt, med gode fettkilder som Rapsolje m.m

      Svar
      • 32. Anne Sofie  |  november 10, 2011, kl. 5:17 pm

        Kan du oppgi kildene til forskningen som «beviser» at palmeolje er verre enn transfett? Gjerne i form av linker eller referanser til vitenskapelige artikler.

        Svar
  • 33. Kurt Morsdal  |  november 8, 2011, kl. 8:33 pm

    beklager skrivefeil….

    Svar
  • 34. malin  |  november 14, 2011, kl. 10:14 pm

    Herregud for noen hysteriske foreldre. Er der like hysterisk på om alt mulig annet å eller? Her en dag skulle jeg følge søsteren min på håndball trening. Der satt en mor og hennes to barn, barna hadde fått hver sin barne meny fra Bergbys(Hamburger resturant i Grenland) Moren sat og hakket på maten, om hvor dritt mat det var, hvor usunne barna var som spiste det, og når han lille spurte «mamma, vil du ha en chips av meg?» var svaret fra moren «Nei vet du hva, sånn dritt spiser ikke mamma» 1 Hvorfor ga hun barna sine fastfood mat, for så å sitte å nedsnakke det til ungene? Hvorfor lager hun ikke noe sunt selv, samme spør jeg dere, hvis dere er så hysteriske over hva slags fett som blir brukt og hva disse barneglassmåltidene inneholder, hvorfor lager dere ikke selv? Med sånne hysteriske foreldre, vil barna deres få et anstrengt forhold til mat. Fy faen for en hysterisk verden vi lever i! ALT er farlig idag, hva gjorde man for 100 år siden når ikke man viste alt? Å er det sikkert det vi vet, er sant?

    Svar
    • 35. Kristin  |  november 15, 2011, kl. 10:28 am

      Jeg støtter ikke denne moren. Jeg er ikke en hysterisk mor. JEG BRUKER HUET. JEG LAGER ALL MAT SELV!!!!. ALLE OPPLYSTE MENNESKER VET AT MAN SKAL HOLDE SEG LANGT UNNA PALMEOLJE!!!!!!!!!!

      Svar
  • 36. Caroline  |  november 16, 2011, kl. 2:55 pm

    Ser at dette er en lang og hissig debatt, men jeg må tilføye en opplysning til dere alle:

    Palmeolje er kun farlig hvis den er behandlet! All mat som er i butikken som inneholder palmeolje er nesten garantert behandlet palmeolje.

    Palmeolje er derimot helt ufarlig om man kjøper kaldpresset og ren palmeolje fra feks Aman Prana, hvor alle oljene deres er helt rene, og kaldpresset.

    Dette gjelder generelt alle oljer, da molekylene endres med en gang de går gjennom kjemiske prosesser.

    Men mettet fett er IKKE usunt, derimot sundt! Kroppen skal ha en blanding av umettede og mettede fettsyrer.

    For å vite om man har kjøpt riktig olje, har smaken mye å si. Er smaken helt borte fra enten kokosolje eller palmeolje har den blitt prossesert.

    Kokosoljen til Cocosa som er extra virgin, burde vært helt fri for noen prosesesser, men den er dessverre gått igjennom en kjemisk prosess den og.

    Ulempen med dette er at de ikke kan varmes opp. Er de helt rå og extra virgin kan de fint varmes opp uten at du får i deg noe farlig fett. (Kokosolje tåler høyest varme, deretter palmeoljen) Andre oljer en det burde man aldri steke i. Bruk da heller ordentlig meierismør.

    Artiklene om palmeoljene i avisen er basert på behandlet palmeolje, ikke helt rå. Så husk at det er stor forskjell på alt som er behandlet i forhold til om en matvare er helt rå.

    Svar
    • 37. Kristin  |  november 16, 2011, kl. 3:07 pm

      Hva med 50/50 rapsolje og smør? Det er godt og trygt!

      Svar
  • 38. Petter  |  november 19, 2011, kl. 7:37 am

    Fikk du litt oppmerksomhet nå? Er jo bare tull det du har skrevet her. Du burde skamme deg.

    Ser ingen dokumentasjon som støtter opp av det du har skrevet. Bare resonementet er jo helt bak mål. Og hvor mye du naivt stoler på norske myndigheter er jo skremmende. Lær deg engelsk og les hva de skriver i utlandet om palmolje.

    Og dette er en blogg om sunnhet. Legg ned bloggen din, gjør oss alle en tjeneste. Dette er noe jeg ikke vil få opp når jeg googler.

    Svar
    • 39. Anne Sofie  |  november 20, 2011, kl. 4:21 pm

      Flott at dette viktige temaet har fått mye oppmerksomhet!

      Jeg er enig i at vi bør jobbe for at bruken av palmeolje begrenses, men da ut fra et miljøhensyn og ikke et helsehensyn. Og jeg skammer meg ikke, Petter!

      Du etterlyser dokumentasjon, og det har faktisk kommet ganske mye dokumentasjon på at mettet fett ikke øker risikoen for hjerteinfarkt. Jeg har bl.a. skrevet om det i et tidligere innlegg («Ingen kobling mellom mettet fett og hjerteinfarkt»). Her finner du link til WHOs ekspertpanels vurdering. Det er i etterkant kommet flere forskningsrapporter som viser det samme, og hvis du har mer tro på engelske nettsider, er Wikipedias side om»Saturated fat» veldig oversiktlig og godt fundert. Her er det linker til forskningsrapportene. Du sier at jeg bør lære meg engelsk, men det er faktisk engelsk faglitteratur jeg forholder meg til, og jeg har også skrevet min doktoravhandling på engelsk («Dairy products and myocardial infarction»). Dersom du er interessert, sender jeg deg gjerne en pdf av den….

      Det finnes dessverre ingen dokumentasjon på at mettet fett i spebarnalder ikke påvirker barnas risiko for hjerteinfarkt senere i livet, så her må jeg innrømme at jeg ikke støtter meg til vitenskapelig dokumentasjon. 😦 Men med tanke på at nesten halvparten av fettet i morsmelk er mettet fett (www.matvaretabellen.no) og av samme type som det som finnes i palmeolje, har jeg tatt sjansen på å konkludere slik jeg gjør. Jeg forstår at du mener det er å gå over streken….

      Jeg er også klar over at det finnes mye om palmeolje på engelske nettsider. Mye av dette er veldig useriøst. Seriøs forskninglitteratur kan finnes ved å søke på http://www.pubmed.com. Dette er søkeverktøyet US National Library of Medicine og søker du på «palm oil» her, får du 1265 treff. Treff nr 3 er helt ferske resultater fra dansk forskning (Tholstrup T, nov 2011) hvor de har testet palm olein-fraksjonen (den som brukes i barnegrøt) mot andre fettkilder. Her har de funnet at oleinfraksjonen øker kolesterolet litt sammenlignet med olivenolje, men de har i tillegg funnet flere andre positive helseeffekter på linje med de får av olivenolje.

      Det foregår mye interessant forskning både på palmolje og mettet fett om dagen, så jeg tror ikke siste ord er sagt i denne saken. Vi to kan nok få mange oppglødde meningutvekslinger i tiden framover også, Petter, for vi har ikke tenkt å legge ned vår blogg og jeg syns det er fint hvis du vil kommentere her i framtiden også!

      Svar
  • 40. Asbjørn  |  november 19, 2011, kl. 8:02 pm

    Lite hysterisk info om palmeolje finnes også her: http://www.marksdailyapple.com/palm-oil-nutrition/

    Svar
  • 41. Per Barda  |  desember 13, 2011, kl. 5:19 pm

    Jeg er 66 år. Jeg er hjertepasient. Og hver gang jeg utilsiktet har fått i meg Palmeolje-mat – uansett om det er restaurant eller hjemmelaget, så får jeg klem i brystet og vanskelig for gå. Frem med nitroglyserin og flere doser. Jeg kan ikke vite hva min etterkrigsmor ga meg til mat – men fra jeg fyllte femti og til i dag har jeg slitt med kolestrol, diabetes 2, astma og hjerte. Det er nå 11 år siden jeg sluttet å røke – men helsesituasjonen forverrer seg like fullt på grunn av Palmeoljemat. Anne Sofie ber oss stole på Naturvitenskapen. Som har forandret syn på hva som er farlig og ikke – flere ganger enn regjeringer i Italia.

    Svar
  • 42. Even Neverdal  |  januar 25, 2012, kl. 8:27 pm

    herdet fett (Store medisinske leksikon)

    Store norske leksikon
    Medisin
    Ernæring

    herdet fett, dannes når umettede fettsyrer omdannes til mettede fettsyrer. Denne dannelsen kan skje ved en industriell prosess som kalles herding. Den samme herdingsprosessen skjer naturlig i vommen til drøvtyggere under fordøyelsesprosessen. I industrien benyttes plante- og fiskeoljer til herding. Hydrogen tilføres under høyt trykk og ved høy temperatur i nærvær av en katalysator. Ved herding kan flytende olje overføres til fastere fett, f.eks. margarin. Ved fullherding omdannes alle umettede fettsyrer til mettede fettsyrer. Ved delvis herding, som tidligere var benyttet i forbindelse med margarinproduksjon, vil endel av de umettede fettsyrene omdannes til transfettsyrer. Fordi disse fettsyrene har vist seg å ha ugunstige effekter på blodfettstoffene er denne prosessen nå forlatt i Norge.
    m.a.o. Palmeolje og kokosfett er helt OK. Det er industriens omdanning av fettsyrene som gjør dem skadelige, fordi kroppen «kjenner» ikke transfett og vet ikke hva den skal brukes til.
    Prøv på fuglebettet: De fjærkledte vil ikke ha kokosfett eller herdet palmeolje. Noe å lære av?

    Svar
  • 43. Andreas  |  januar 26, 2012, kl. 2:30 am

    Dersom det finnes et miljøvennlig produkt som alternativt til palmeolje, burde produsentene tilby dette til norske forbrukere på lik linje med svenske og danske.
    Derfor er spørsmålet fra FBI ikke en skivebom.

    Svar
    • 44. Anne Sofie  |  januar 29, 2012, kl. 5:40 pm

      Det finnes alternativer til palmeolje, men disse er nok vesentlig dyrere.
      Det som har vært poenget for meg med mitt innlegg er at palmeolje ikke må sees på som en gift for mennsekekroppen. Tabloide medieoppslag har skapt hysteri blant folk når det gjelder helseeffekter av palmeolje, noe som er helt ubegrunnet. Man skal selvfølgelig ikke overdrive inntaket av palmeolje, men jeg mener miljøaspektene er mye viktigere i kampen mot palmeoljen, enn helseaspektene. Derfor har jeg jobbet for at TINE-produkter skal være fri for palmeolje så fort som mulig. De siste produktene vi har med palmeolje, er NÅ-deigene, men der har det ikke vært lett å finne et godt alternativ med samme funksjonalitet i produktene…..

      Svar
  • 45. Bjørnar  |  januar 31, 2012, kl. 1:03 am

    Bra og nyttig artikkel!
    Og fantastisk godt og smart forsvar mot argumenter som antagelig er basert på «kunnskapsrike» journalister. Jeg savner dog noe i denne debatten som ikke har med spedbarn å gjøre.
    Er det egentlig kort sagt bare det høye innholdet av palmitinsyre som gjør palmeoljen usunn? Da er det jo kanskje interessant for folk flest at wikipedia oppgir innholdet av palmitinsyre i smør til 29% og det samme i filet av laks. En artikkel om 3 brasilianske fiskearter i «Journal of Food Composition and Analysis» bekrefter dette med å oppgi 22-26%.

    Eller er det bestemte andeler/posisjoner av metting i palmitinsyre som det er spesielt mye av i palmeolje? (artikkelen i JFCA bruker betegnelsen «palmitic acid C16:0», og jeg antar dette har å gjøre med hvor mettet fettsyren er)

    Forøvrig bør dere som knapt våger å lukte på palmeolje ofre en tanke til at menneskeheten helt siden 1500-tallet har visst at dosen av et stoff avgjør om det er alt fra giftig til livsnødvendig. Eksempel : Kroppen din er avhengig av noen gram salt (Natrium og Klor) daglig, men en støyt på ca 300g(for en person på 70kg) er antatt å gi deg 50% sjanse for å dø(basert på studier av andre dyr, hentet fra en lærebok i toksikologi)

    Svar
    • 46. Anne Sofie  |  januar 31, 2012, kl. 5:37 pm

      Takk for reflektert kommentar! Såvidt meg bekjent er det «bare» innholdet av palmitinsyre som gjør palmeoljen usunn. Høyt inntak av denne fettsyren øker kolesterolet i blodet, og høyt LDL-kolesterol i blodet gir økt risiko for hjerteinfarkt – ikke så aktuell problemstilling for spebarn akkurat 🙂

      Enig med deg at det da er interessant å sette fokus på palmitinsyre. Hvor usunn er egentlig den? Joda, den øker kolesterolet. Den er samtidig den vanligste fettsyren i naturlig fett, og finnes i både smør, bacon og de sunne vegetabilske oljene. Palmitinsyre er også den fettsyren du har mest av i det fettet du har på magen eller rumpa, og er den vanligst forekommende fettsyren i de fleste måltider. Palmitinsyre er den fettsyren kroppen din lager når den skal lage fett av karbohydrater. Så, litt forenklet: spiser du for mye sukker, får du det igjen på magen eller rumpa i form av palmitinsyre. For meg er dette et paradoks, men det er mulig dette har noe med mengder å gjøre (jfr din kommentar om giftighet). Spiser du litt palmeolje er det ingen helserisiko. Kroppen håndterer lett en moderat mengde palmitinsyre.

      Og det er ingen forskjellig grad av mettethet blant mettede fettsyrer. Fettsyrer er enten mettet eller umettet. Det er forskjellig grad av umettethet (enumette eller flerumettet), men de mettede er kun mettet (dvs de har ingen dobbeltbindinger).

      Svar
  • 47. Bjørnar  |  januar 31, 2012, kl. 1:07 am

    Angående mengden palmitinsyre i ulike matvarer skulle det selvsagt være som prosentandeler av fettet. (20-30 % av fettet i fiskefilet er palmitinsyre)

    Svar
  • 48. Eivind  |  juni 8, 2012, kl. 9:14 pm

    Hvorfor ikke bruke kokosolje istedet for palmeolje? Den inneholder jo i all hovedsak MCT-fett som er bedre for helsa enn LCT. Dessuten lurer jeg på hvorfor mang ennå snakker om mettet fett og hjerte- og karsykdom når både WHO og vårt eget ernæringsutvalg konkluderer med at det ikke finnes sammenheng mellom ulike inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom. De konkluderer riktignok med at flerumettet fett som fra fet fisk er bedre enn mettet, men man kan ikke spise ubegrenset av flerumettet fett bl.a pga at det oksiderer lett. Palmeolje er jeg enig i at er en uting. Kokospalmene kan jo vokse svært nær saltvann, noe som gjør at de i liten grad konkurrerer med andre matvekster og vil sånn sett være langt mer bærekraftig å bruke. Når man i tillegg har fordelen med MCT så burde valget være enkelt, men prisen er antageligvis endel høyere enn palmeolje…

    Svar
    • 49. Anne Sofie  |  juni 9, 2012, kl. 11:48 pm

      Godt spørsmål. Grunnen er at kokosolje har en fettsyresammensetning som er veldig ulik det som finnes i menneskekroppen og i morsmelk. Når man lager spebarngrøt, prøver man å etterligne den fettsyresammensetningen som er i morsmelk. Når menneskekroppen skal lage mettede fettsyrer, er det lang kjedelengde som gjelder, fra C14:0 og lenger. Den fettsyren som hovedsakelig produseres i kroppen er palmitinsyre, C16:0, altså den mettede fettsyren som det er mest av i palmeolje. MCT er mettede fettsyrer av litt kortere lendge, C8:0 – C12:0. Disse produseres ikke i menneskekroppen og finnes derfor ikke i morsmelk. Korte mettede fettsyrer, fra C4:0 – C12:0 finnes kun i melkefett og i kokosfett. Teorien som råder idag, er at disse forbrennes til energi straks de er tatt opp i kroppen. Ved å bruke en spesiell fraksjon av palmeolje trenger man derfor bare å tilsette litt lange umettede fettsyrer for å oppnå en fettsyresammensetning som er ganske lik morsmelk.

      Til ditt andre spørsmål om hvorfor så mange ernæringseksperter fortsatt hevder at mettet fett er forbundet med hjerte- og karsykdom til tross for at den vitenskapelig basisen for dette standpunktet ikke er så sterk lenger, har jeg ikke noe annet svar enn at det finnes mange «etablerte sannheter» der ute, og noen av dem er det nok vanskeligere å bli kvitt enn andre. Du må huske på at denne «sannheten» har eksistert siden 60-tallet…..

      Svar
      • 50. Eivind  |  juni 14, 2012, kl. 10:31 pm

        takk for svar, da forstår ejg hvorfor kokosolje ikke er noe førstevalg 🙂 Men når man velger å tilsette solsikke og rapsolje så er vell disse også rimelig fjerne fra fettet i morsmelk? Morsmelk inneholder såvidt jeg vet både arakidonsyre og DHA i ren form og sånn sett burde man vell tilsette mindre mengder av de og? Finnes det ikke andre kilder til mettet fett med mye palmitinsyre?

        Svar
        • 51. Anne Sofie  |  juni 15, 2012, kl. 1:13 pm

          Solsikkeolje og rapsolje er nok også i seg selv ganske langt fra fettsyresammensetning i morsmelk, men hvis de tilsettes palmeolje kan man totalt sett oppnå noe som ligner på fettet i morsmelk. Jeg har ikke detaljkunnskap om utvikling av barnegrøter, så detaljspørsmål om fettsyresammensetningen må du nok sende til Nestle. Mitt poeng med innlegget var å berolige småbarnsforeldre om at barnegrøten er ernæringsmessig helt trygg for barna deres selv om den inneholder palmeolje.

          Når det gjelder valg av ingredienser i et produkt dreier det seg om å lage noe som man som matprodusent oppfatter som tilnærmet optimalt i forhold til forbrukerns behov samtidig som det har en pris som forbrukerne kan akseptere. I dette tilfellet har de fleste ingrediensene både fordeler og ulemper….

          Svar
  • 52. Trym  |  juni 9, 2012, kl. 9:56 am

    Anne Sofie: Jeg ser at du går fra å si at alternativene til palmeolje er «Litt dyrere» i starten av bloggen til 29/1; «Vesentlig dyrere. Her avslører du det essensielle, at det hele handler om profitt!

    Svar
    • 53. Anne Sofie  |  juni 10, 2012, kl. 12:19 am

      Jeg kan desverre ikke bekrefte eller avkrefte ditt innspill om profitt, for jeg jobber ikke for en produsent som lager barnemat, men jeg vet at f.eks melkefett (som i smør) er dyrere enn palmeolje. Jeg vet også at fettet i palmeolje ligner mer på fettet i morsmelk enn melkefett fra drøvtyggere. Jeg er også rimelig sikker på at profitt ikke er begrunnelsen for at Nestle bruker palmeolje i sine spebarnprodukter. Palmeolje er rett og slett den fettkilden som det er enklest å bruke når man skal etterligne fettet som er i morsmelk. Jeg er også rimelig sikker på at Nestle ønsker å lage et produkt som er best mulig for barnet ditt og at de ikke ønsker å skade det…..

      Svar
  • 54. Margareth  |  juni 11, 2012, kl. 7:48 pm

    ut med palmeolje! inn med smør! Tines smør 😉 f.eks 🙂

    Svar
  • 55. Kristin  |  juni 14, 2012, kl. 11:02 pm

    Hei, vil bare si til dere som er skeptiske til ferdig grøt – lag din egen! 🙂

    Svar
    • 56. Anne Sofie  |  juni 15, 2012, kl. 11:40 am

      Veldig godt innspill, Kristin! Da jeg hadde små barn vekslet jeg litt mellom hjemmelaget og kjøpe-grøt. Barna har veldig godt av å lære seg å like hjemmelaget mat. Da går overgangen til familiens vanlige kosthold bedre, og man har selv kontroll på hva maten er tilsatt, f.eks av sukker og fett. Det er imidlertid en stor fordel med kjøpegrøten, og det er at den er jernberiket. Derfor brukte jeg det av og til.

      Svar
  • 57. kenneth  |  august 20, 2012, kl. 12:10 pm

    Til Informasjon: Dette er en blogg som har som formål å styrke ryktet og omsetningen til Tine. Alt som står her er kun salgsgimmik. Siden det er pakket inn i en blogg, trenger ikke det som står her være sannhet heller. Ikke tro på det som står her, undersøk selv og finn sannheten… Ønsker alle en god helse 🙂

    Svar
    • 58. Anne Sofie  |  august 20, 2012, kl. 12:47 pm

      «Undersøk selv og finn sannheten» er en god oppfordring. Utfordringen med det, er at svært mye av det som skrives på nettet er grepet ut av løse luften. Vi påstår da heller ikke at alt det vi skriver er «sannheten», men her er det rom for å komme med meningsytringer. Det er sikkert mange som er uenige med oss i mye av det vi skriver, og det vi ønsker oss aller mest er at alle skal få komme til orde og hevde sin mening på denne bloggen. En frisk diskusjon om argumentene er bare nyttig når man skal gjøre seg opp en mening om noe. Jeg vet ikke helt hva du mener er salgsgimminck i dette blogginnlegget, all den tid palmeolje er nesten fraværende fra TINEs produkter og vi har en policy at all palmeolje skal fjernes fra våre produkter innen 2013….. men så selger vi da heller ikke spebarnprodukter……

      Svar
  • 59. kjetill Moberg  |  april 2, 2013, kl. 11:09 pm

    Jeg blir litt forundret over mange av disse bastante svarene fra mange av personene her inne som tydeligvis ikke er utdannet innefor dette faget dette gjelder, og for å sidet klart så er ikke jeg det heller. Men så fort noe kommer opp i media så sluker vi det rått og reiser oss på barikadene. Jeg tror ikke dette er så farlig å få i seg i riktige mengder, det som er betenkelig er at de hugger ned regnskogen for å lage dette. Skulle jeg uroe meg for noe så måtte det være befolkningens forbruk av produkter med høyt innhold av raffinert sukker, korn produkter, kjøtt og meieriprodukter, for der er det mye usanheter ute å går. Styrker melk benbygningen hahaha største bløff som er, meieriprodukter svekker benbygningen din. Tilsatt D vitamin hahaha du må drikke mer enn 15 liter D vitamin tilsatt melk for å få i deg anbefalt dose på 40-45 mikrogram vitamin D3 🙂 kan fortsette i timevis med dette . Tror det er mange andre ting enn palmeolje jeg ville vært redd for.Men i et miljøperspektiv er jeg helt enig i at palmeolje bør sterkt reduseres. Mvh Kjetill Moberg

    Svar
    • 60. Anne Sofie  |  april 3, 2013, kl. 9:46 am

      Enig med deg i at miljøperspektivet er viktigere enn helseperspektivet når det gjelder palmeolje, men jeg må få kommentere innspillet ditt om meieriprodukter siden jeg jobber i meieriindustrien (og har høy utdannelse innen ernæring). Meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i det norske kostholdet, og hvis du kutter ut melkeprodukter kan det være vanskelig å få dekket kalsiumbehovet uten veldig nøye planlegging av kostholdet. Det at meieriprodukter svekker benbygningen er en myte som verserer på nettet, men som jeg til nå ikke har funnet god dokumentasjon på. – men du har kanskje dokumkentasjon på dette? – og jeg syns jo du også er litt bastant i dine uttalelser……:)

      Svar
      • 61. Anne Sofie  |  april 3, 2013, kl. 9:57 am

        – og anbefalt inntak for vitamin D i Norden er 7,5 mikrogram, så 15 liter melk er nok litt i overkant…

        Svar
      • 62. kjetill Moberg  |  april 3, 2013, kl. 10:23 am

        Hei å takk for rask respons. For å ta D vitamin først:
        Hva er optimalt?
        Lege Dag Schiøth ved Heggeli Helhetsmedisin mener at det er opplagt at anbefalingene må justeres opp, særlig den delen av året det er lite sol. Hans erfaring er at et dagelig inntak på minst 50 mikrogram må til for å opprettholde et tilstrekkelig nivå om vinteren. Dette er i tråd med anbefalingene til ledende norske D-vitamin forskere som Alina Porojnicu og Johan Moan….
        Men uansett om man skulle fulgt Tines 7, 5 microgram så med 0, 6 microgram pr1, 5dl ville man trenge ca 1, 8liter melk pr dag. Dette er ikke opplyst på kartongen og folk tror de får dekt behovet ved å drikke litt melk pr dag, hvorfor opplyses ikke dette.????

        Svar
        • 63. Anne Sofie  |  april 3, 2013, kl. 12:43 pm

          Først: det er ikke TINE som anbefaler 7,5 mikrogram pr dag vitamin D, det er de nordiske helsemyndighetene. Det er snakk om å øke disse anbefalingene, men ikke til så mye som 50 mikrogram. Myndighetene setter også grenser for hvor mye vitaminer og mineraler som det er lov å tilsette til matvarer. TINEMelk ekstra lett inneholder maks det vi får lov å tilsette. Det er ikke meningen at melk skal være eneste kilde til vitamin D. Det er viktig at folk også spiser fet fisk for å få i seg også andre viktige næringsstoffer. På kartongen opplyser vi hvor mye vitamin D den inneholder og så må det være opp til folk felst hvor de vil hente vitamin D fra, om de vil innta alt fra melk, eller om de f.eks vil ta tran, noe jeg selv gjør og som myndighetene anbefaler.

          Svar
  • 64. kjetill Moberg  |  april 3, 2013, kl. 11:11 am

    Så var det denne melken da 🙂
    Land som konsumerer mest melkeprodukter, har også den høyeste raten av degenererende beinskjørhet (som osteoporosis), hjerte sykdommer, brystkreft, diabetes og MS. USA konsumerer mere melkeprodukter enn hele verden sammenlagt og har allikevel det høyeste nivået av osteoporosis og svake ben i verden (DETTE GJELDER OGSÅ NORGE)
    Melk tilfører ikke kalsium til beinstrukturen din, den gjør det motsatte.
    Hvorfor?? Fordi melkeprodukter er syrlige for kroppen, noe som tvinger kroppen til å normalisere PH’en ved å trekke ut mineraler der den kan, nemlig fra våre ben. Dette fører ironisk nok til kalsium mangel.
    Pasteurisering av melk (koking ved høyere temperaturer) dreper enzymene , så melk ikke kan fordøyes skikkelig.
    Homogenisering av melk, gjør fett partiklene så små at de går direkte inn i blodbanen, hvor de blir fremmede substanser (samme som hydrogenated oljer eller margarin) så kroppen hvet ikke hva den skal gjøre med det, så de blir værende i arteriene, hjertet og andre organer.
    Når mennesker drikker ku melk, blir bare halvparten av proteinet brukt, resten forblir ukjente proteiner i kroppen….og fremmede proteiner er hoved årsaken til alle sykdommer i menneskekroppen.
    Ku produkter erveldig belastende på babyer, fordi nyrene dies ikke er ferdig utviklet ennå.
    En 12 år lang Harvard studie av 72.000 mennesker viste at de som drakk mest melk (3 eller fler glass om dagen) hadde flere benbrudd en de som drakk lite.

    At melk «står for» det meste av kalsium tilskuddet hos den norske befolkning er nok rett pga pågående markedsføring fra Tine og og med hjelp av kontrolert informasjon fra den norske stat. Dette handler om økonomi og ikke helse.
    Det er mange steder du kan få kalsium som kroppen har det mye bedre med som fra: chroella, løvetann, , Brennesle og andre grønne grønnsaker.
    En annen ting jeg vil skyte inn her er :
    En annen viktig faktor er MAGNESIUM. Kalsium kan ikke bli absorbert eller brukt av kroppen utenmagnesium, og nesten alle i dag har etstort underskudd av magnesium.

    Ha en strålende dag, og jeg jeg ønsker ikke å kritisere noen, alle må spise og drikke det de selv ønsker 🙂
    Men jeg har hatt ME og også hvert rullestol bruker og alvorlig syk i 13 år, har kuttet ut meieriprodukter, kornprodukter og alle typer kjøtt ( jeg er nå det man kaller raw vegan).
    I dag er jeg 100% frisk etter å ha hver uten disse produktene siden november i fjor, og etter å ha renset ut kroppen min 2 ganger pr uke i 3 mnd.

    Så det jeg sier er at etter å kutte ut detkroppen ikke er skapt for å spise er det mulig å bli frisk igjenn, hva andre gjør er helt opp til de .
    Men som man så i palmeolje saken så har srore firma og media stor makt og flinke til å overbevise om hva som er bra (lønnsomt for de) og ikke.

    En del er selvopplevd og en del er hentet fra Markus Rothkranz som reiser jorden rundt og holder foredrag for statsledere……

    Og når det kommer til min kompetanse, så trenger man ikke det.
    Lytt tilkroppen og bruk sunn fornuft så kommer man langt 🙂

    Mvh
    Kjetill Moberg 🙂

    Svar
    • 65. Anne Sofie  |  april 3, 2013, kl. 1:23 pm

      Oisann, dette var et langt svar!
      Jeg kommer ikke til å gå i detalj på dine påstander, for jeg forstår at vi befinner oss på to forskjellige planeter. Det er flott at du er blitt kvitt dine sykdommer ved å legge om livsstilen og bli «raw vegan». Jeg lever selv godt på et alminnelig, sunt norsk kosthold og det tror jeg også de fleste friske mennesker kan. Jeg har tro på at vi mennesker tåler det meste i moderate mengder, men at røyking overhodet ikke er sunt for oss. Det at du har kuttet ut røyken og de 2-3 kannene med kaffe hver dag har helt sikkert også bidratt til at du føler deg bedre.

      Når det gjelder homogenisert melk, kan jeg berolige deg med at kroppen uansett bryter med fettet til mindre partikler enn det som er i denne melken, før det tas opp i tarmen. Det skjer uansett om melken er homogenisert eller ei. Og når det gjelder ph-balansen i kroppen er den nøye regulert slik det aldri skal være et helseskadelig nivå. Og melk og meieriprodukter bidrar med ca 15% av magnesiuminntaket hos den nordiske befolkningen mens poteter og grønnsaker bidrar med ca 20%.

      Lykke til videre med din diett! – men glem ikke at alt som står på nettet nødvendigvis er sannheten!

      Svar
  • 66. Svanhild Ådnanes  |  november 16, 2014, kl. 6:05 pm

    Hei, takk for bra innlegg! Må før jeg kommer med mitt spørsmål bare få applaudere måten du svarer alle skeptikere på! Det er, spør du meg, det «verste» med denne bransjen, at alle har en mening basert på «noe de har lest et sted»… Vanskelig å holde hodet kaldt å svare saklig av og til 😉

    Men. Driver å leser meg litt opp på palmeolje, rett og slett fordi det er så mye snakk om det. Ser at du også skriver at antakelsene om negative helseeffekter ang. palmeolje baserer seg på andelen mettet fett (palmitin-syre). Mens jeg leser ser jeg at det også blir stilt spørsmål til «interesterification»prosessen (vet ikke hva det heter på norsk), der fettsyrene blir omrangert på glyserol-molekylet, og at dersom palmitin-syren blir plassert på sn-2 så kan dette være negativt mtp helse og CVD. Men jeg finner ikke ut om dette er noe som vanligvis gjøres!? Brukes palme-olje mest «som det er», eller er det denne interesterification-prosessen man kaller prossesering? Og hvorfor vil man gjøre det når palme-oljen i seg selv har såpass bra kjemiske egenskaper mtp matvareprodukter.

    Heh. Vet ikke om dette var forståelig, men håper du (eller kanskje noen andre?) kan svare meg! Hadde vært kjempeflott!

    Svar
  • 67. Hege A.  |  mars 11, 2015, kl. 2:43 pm

    Flott og nyansert innlegg! Jeg har lært mye nytt av både innlegget, og kommentarene (besvarelsene dine, Anne Sofie).

    Det krever sin fagperson å svare alle disse som har en agenda ut i fra hva de har lest av ulik propaganda på nettet, og som nekter å ta imot evidens fra naturvitenskap.

    Og til dere som snakker om profitt og propaganda fra TINE sin side; TINE er ikke engang produsent av spedbarnsmat. Hvordan skal de kunne tale disse sin sak, kun for penger? Tenk dere litt om før dere slenger ut av dere slike tøvete påstander.

    Svar
    • 68. Anne Sofie  |  mars 11, 2015, kl. 2:50 pm

      Tusen takk, Hege : )

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: