Tom for julegaveideer? Her er noen «sunne» tips

Av Christine

Jeg synes det blir mer og mer vanskelig å kjøpe julegaver til venner og familie. I år skal jeg og min barselgruppe ha «Juleverksted» der vi skal prøve å lage hjemmelagde ting som vi kan gi bort. Granola og chillimarmelade står på programmet foreløpig. Ellers er jeg også en stor tilhenger av å gi bort opplevelser istedenfor ting.

Under følger noen forslag til dere som kanskje har lyst å gi bort en annerledes gave i år, som i tillegg kan bidra til en sunn start på 2013.

Medlemskap på treningssenter

Kanskje din partner/venn/familiemedlem flere ganger har gitt uttrykk for at hun/han har lyst å begynne med trening? Nå er det mange treningssentre som har droppet bindingstiden, så hva med å gi bort en måned eller to i gave? Av og til er det nettopp en liten push man trenger for å komme i gang. Jeg vet også at noen treningssentre har «pakketilbud» som inkluderer en time med personlig trener. Da får man forslag på hva slags trening som passer for akkurat deg, og hva som skal til for å nå dine mål. Om ikke treningssenter faller i smak, så hva med et klippekort til en svømmehall?

Dansekurs

Blir det mye sofasitting på kveldstid? Hva med å ta med partneren din og lære dere en dans på et dansekurs? En kjempe flott måte å komme i form,  ha det sosialt og morsomt.  På Aktiv i Oslo finner du en oversikt over hvilke dansekurs som tilbys.

Matlagingskurs

Vare seg du kjenner noen som trenger å lære seg å lage mat eller bare bli inspirert kan matlagingskurs være tingen. Her får man også muligheten til å møte nye mennesker og få ny kunnskap og motivasjon. På kursguiden.no finner du en god oversikt over relevante kurs.

Blad abonnement

Her finnes det jo mange ulike typer. Om man er opptatt av mat og helse kan man finne noe innenfor denne kategorien, ellers kan man velge noe som passer den enkelte. En koselig gave som de aller fleste setter pris på tipper jeg. Bladkongen.no er et bra sted å kikke for inspirasjon og bestilling.

Jeg håper jeg har gitt dere noen ideer til gode gavetips. Lykke til med julehandelen!

Verdens Diabetesdag

Av Christine

I dag markerer Norge, sammen med mer enn 160 andre land, Verdens Diabetesdag. Merkedagen ble første gangen introdusert av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) og Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1991, så i år er det altså den 21e gangen. IDF er de som bestemmer hvilke temaer som skal tas opp under verdensdagen, og i perioden 2008-2013 er fokuset på opplæring og behandling.

Dagen fikk navnet sitt etter Frederick Banting (født14.november 1891), en kanadisk fysiolog som sammen med to andre var med på å oppdage insulinet i 1922 og lage det i en form slik at man kunne behandle diabetes med stor fremgang. I dag er det anslått at på verdensbasis er det 285 millioner mennesker som har diabetes og at dette tallet kan stige til rundt 440 millioner innen 2030.

Mange er fremdeles uvitende

Diabetesforbundet skriver at rundt 4 millioner på verdensbasis dør hvert år på grunn av diabetes. I Norge rettes fokuset på de udiagnostiserte, fremdeles er det høye mørketall over hvor mange som egentlig har diabetes type 2. Diabetesforbundet anslår at rundt 175.000 kan gå rundt med sykdommen uten å vite om det selv. Faren med dette er nedsatt livskvalitet og risikoen for å utvikle alvorlige senkomplikasjoner.

Er du i faresonen?

På Diabetesforbundets side kan man ta Diabetesrisikotesten som viser om du står i fare for å utvikle diabetes type 2 de neste ti årene.

Brokkolisalaten du vil elske!

Av Christine

Synes du det kan bli kjedelig med grønnsaker og litt vanskelig å variere? Eller kanskje vanskelig å få i deg nok grønnsaker til middagen? La meg da inspirere deg til å prøve denne gudommelige salaten! Flere av mine venner har i utgangspunktet vært litt skeptiske når de hører at salaten inneholder rå brokkoli, rå løk og rosiner – men jeg lover: dette er en rett du kommer til å lage igjen. Du kan også lage den vegetarisk.  Retten tar ca. 10-15 min å lage.

Salaten passer godt til både kjøtt, fisk og alene, og kan til og med være et bra frokostalternativ for en på lavkarbodiett (om man utelukker rosinene og sukkeret da..). Den dekker også ditt dagsbehov for vitamin K som jeg har valgt å fokusere på her. Oppskriften finner du nederst i blogginnlegget.

Visste du dette om vitamin K?

K vitamin er kanskje ett av de vitaminene man ikke hører så mye om. Det er fettløselig, og har den viktige funksjonen å få blodet til å levre seg dersom vi blir utsatt for en skade. Ikke uten grunn blir det også kalt ‘kvinnevitaminet’ fordi det virker beskyttende mot beinskjørhet hos kvinner. To gode grunner til å sikre at man får i seg nok at dette vitaminet. En enkel regel er at grønnsaker med sterk grønnfarge sånn som brokkoli, kål og salat er gode kilder til vitaminet. Margarin og planteoljer inneholder også en god del av vitaminet mens mindre mengder finnes i meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt og frukt. Kilde: Klikk.no, Mat og Medisin

Bedre opptak med fett

Fett, gjerne i form av oljebaserte dressinger, er nødvendig for at kroppen tar opp vitaminet fra grønnsaker. Prøv for eksempel noe så enkelt som dampet brokkoli med olivenolje og eventuelt litt revet parmesan, eller oppkuttet rosenkål som stekes kjapt i panne med sesamolje, chili og soyasaus.

Brokkolisalat

Til 4 personer trenger du:

• 450 g brokkoli i små buketter
• 125 g bacon/spekeskinke/røkt skinke
• 3 dl lett creme fraiche eller kesam
• 2 ss finhakket rødløk
• 60 g solsikkekjerner eller pinjekjerner (ca. 1 dl)
• 100 g rosiner (ca. 1,5 dl)
• 1 ts balsamicoeddik
• ½ ts friskpresset sitronsaft
• 1 ts sukker (kan sløyfes)
• ¼ ts salt

Slik gjør du:

• Kutt opp brokkolien i små buketter
• Stek bacon og legg skivene på kjøkkenpapir slik at fettet renner av.
• Finhakk løken og bland sammen med cremefraichen og de øvrige ingrediensene.
• Tilsett brokkolibukettene og bland alt sammen.
• Pynt til slutt med bacon på toppen.

Himmelsk godt:)

Høstpai med sopp, kylling og soltørkede tomater.

Av: Christine

Høsten er her og det er bare å glede seg til alle supper, gryteretter og annet snadder som er i vente. Pai synes jeg er utrolig godt, men det kan være en ordentlig kaloribombe om man ikke er forsiktig. Med noen enkle knep kan man fort gjøre paien betraktelig sunnere, Grete Roede har blant annet kommet med en alternativ paibunn som funker utmerket. Soppen i denne paien er selvplukket (av min sambo) og hva er vel bedre enn å kunne bidra til middagen på denne måten? Slår i hvert fall en handletur på Coop’en. Her har jeg brukt en paiform med 30 cm i diameter.

Til omtrent 4-6 personer trenger du:

• 90 gram cottage cheese
• 75 gram margarin (romstemperert)
• 110 g fin sammalt hvete
• 110 g hvetemel
• 4 ss vann

Sett på ovnen på 200 grader. Bland alt sammen, enten for hånd eller med food processor. Kjevle deigen tynt ut, kle formen og sett i ovnen på nederste rille i 10 min. I mellomtiden lager du fyllet.

Til fyllet trenger du:

• 2 store løk (hvit eller rød)
• 2 fedd hvitløk
• 3-4 kyllingfile (delt i mindre deler)
• 2-3 dl ferdigstekt sopp (gjerne traktkantarell/kantarell, men aromasopp eller annen sopp funker selvfølgelig også)
• 3 ss med soltørket tomat
• 3 egg
• 3 dl melk
• 1-2 dl ost (lettost om du vil kutte ned på kaloriene)
• Salt, pepper

Slik gjør du:

Finhakk løk og hvitløk. Stek i litt olje til blanke, tilsett kyllingen og stek til den nesten er gjennomstekt. I en bolle rører du sammen eggene, melken, osten, litt salt og pepper. Så begynner du med å fordele løken, hvitløken og kyllingbitene utover paibunnen. Legg deretter soppen og tomatene utover og avslutt med å helle melke/eggerøren utover. Stek ytterliggere 30-40 min på samme temperatur. Smaker himmelsk!

Keisersnitt øker risikoen for fete barn

Av Christine

Visste du at en av fem norske kvinner lider av fødselsangst? Redselen for å føde er så stor at mange av dem ber om keisersnitt, skriver forskning.no

En del kvinner kanskje har den oppfatningen at keisersnitt virker som en enkel løsning i forhold til å føde vaginalt. Ved fare for mors eller barnets liv kan selvsagt et akutt keisersnitt bli nødvendig, men amerikanske forskere mener en økende andel kvinner nå tar keisersnitt uten noen medisinsk begrunnelse. Og ikke helt risikofritt …

Dobbelt så stor risiko for barnefedme ved keisersnitt

Tidligere studier har vist at keisersnitt øker risikoen for senere utvikling av astma/allergier hos barn. En ny prospektiv studie utført i Boston ville utforske om det også kunne finnes sammenheng mellom å fødes ved keisersnitt og utvikle fedme som barn. Mellom 1999-2002 ble kvinner i tidlig svangerskap rekruttert og 1255 barn ble studert fra fødsel og frem til 3 års alder.

Studien viste at 22,6 % ble født ved keisersnitt. Ved 3 års alder var 15,7 % av barna født med keisersnitt fete, sammenlignet med 7,5 % av barna som ble født vaginalt. Disse resultatene fant man til tross for at man tok høyde for forskjell i mors vekt, barnas vekt ved fødsel og andre konfunderende faktorer.

Tarmflora – kan ha mye å si

En mulig forklaring kan være forskjellen i hvilke type tarmbakterier den nyfødte får mest av. Vi vet at tarmbakterier spiller en viktig rolle for blant annet utvikling av immunforsvaret og nedbrytningen av mat. Ved en normal fødsel får barnet de gunstige tarmbakteriene fra mor når det passerer gjennom fødselskanalen. Barn som blir født ved keisersnitt, får ikke med seg disse naturlige bakteriene fra moren. De kan derfor få andre type bakterier i sin tarm som kan gi uheldige konsekvenser som blant annet overvekt. De amerikanske forskerne trekker frem tidligere resultater som viser at barn født ved keisersnitt har en høyere andel firmikuter, som er en type bakterier. Man tror at disse bakteriene på en eller annen måte påvirker utviklingen av overvekt, muligens ved å stimulere celler til å forsterke insulinresistens og fettlagring i kroppen.

Flere velger keisersnitt enn før

I 2007 ble nesten en tredjedel av alle barn i USA født ved keisersnitt. Sammenlignet med Norge er dette ganske høye tall, der bare 17 % ble forløst på denne måten i 2009. I USA har antall keisersnitt økt fra 20,7 % (i 1996) til 32 % i 2007. De amerikanske forskerne mener at økningen kan delvis forklares ved at man tar hensyn til kvinnens ønske om å føde på denne måten. I forhold til mange andre land har vi i Norge ikke krav på keisersnitt, men man kan legge frem et ønske om det, og det vil bli tatt med til vurdering.

Veien videre

Det er både spennende og skremmende å tenke på at typen bakterier vi får ved fødsel kan påvirke helsen vår senere i livet.  Da får man et lite innblikk i hvor kompleks kroppen vår egentlig er. Visste du forresten at vi har ca 1 kg med bakterier som befinner i seg i tykktarmen?

Jeg er usikker på hvor mye man vet om optimal bakteriesammensetning i tarmen, men dette er helt klart et område som man bør fortsette å forske på! Kanskje i fremtiden så er det så enkelt som å gi barn forløst ved keisersnitt en dose med bakterier for å redusere risikoen at de skal utvikle fedme? Time will show…

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Sunt brød på null komma niks

Av Christine

Ikke tid til å bake brød? Tro meg, dette brødet går fortere å bake enn å få på seg skoene og gå til butikken (nesten da!). For midt oppe i lavkarbohysteriet er det vel fremdeles noen der ute som nyter av brød og brødoppskrifter? Det håper jeg da inderlig. Det flotte med dette brødet er at det ikke trenger å eltes, dermed sparer man både tid, krefter og ikke minst slipper man å vaske kjøkkenbenken!

For å få super resultat kan man la brødet heve to ganger, men ganske ofte heller jeg bare deigen over i brødformen og hever den en gang i 40 min før den stekes i ovnen.

Slik baker du et kjempegodt, grovt brød som passer for hele familien (min datter på 1 år elsker det!):

Bland sammen:

• 100g havregryn
• 100g rugmel
• 100g sammalt hvete
• 70g korn/frø (finnes ferdigblandede poser eller bland sammen eks linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø)
• 285g hvetemel
• 15g gjær (jeg bruker tørket)
• 2 ts salt

Varm opp 6 dl vann slik at det blir fingervarmt og bland sammen med det tørre. Rør til alt er blandet sammen. For den kjappeste varianten: hell deigen i en smurt brødform (jeg pensler med rapsolje) og sett til heving i 40 min. Stek deretter i forvarmet ovn (225 grader) i ca 40 min. Om du vil la den heve ekstra så kan du la deigen ligge igjen i bakebollen og heve i 40 min, hell deretter opp i brødformen og la heve ca 45-60 min ekstra.

Et godt tips er å bake to brød når man først er i farten. Jeg skjærer brødet i skiver og legger i fryseren så er det bare å ta ut ved behov.

Du kan få mer informasjon og oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn.

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag – del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som «trening», men som noe gøy!

Pils etter trening? Best å la være.

Av Christine

Etter en lang sykkeløkt kan nettopp tanken på et bedre måltid og en kald pils få deg til å nå mållinjen, men vil du ha gode treningsresultater er alkohol etter trening ikke det lureste valget.

Olympiatoppen har skrevet om hva slags mat og drikke man bør innta etter trening for å oppnå best resultater. Alkohol påvirker mange prosesser i kroppen som kan virke negativt på restitusjonsprosessen. Her er noen grunner til hvorfor rødvinsflasken eller ølen kanskje heller bør stå uåpnet til dagen derpå:

Alkohol hemmer fettforbrenningen

Mange trener for å oppnå vektreduksjon eller for å holde en stabil vekt. Når man inntar alkohol jobber kroppen på spreng for å få kvittet seg med skadestoffene i alkoholen og velger derfor å forbrenne alkoholen fremfor karbohydrater og fett. Med andre ord blir effekten av treningen ikke like god. Man bør også være klar over at alkohol inneholder en god del kalorier (7kcal/gram) så dersom målet med treningen er å gå ned i vekt bør du velge alkoholfritt og helst bare drikke vann.

Øker risikoen for dehydrering

Å få i seg nok væske etter en hard treningsøkt kan være vanskelig i seg selv. Alkohol, som også er vanndrivende, hjelper derfor ikke noe særlig i restitusjonsprosessen, og kan gjøre deg dehydrert. Dehydrering påvirker mange prosesser i kroppen og kan blant annet være årsaken til hodepine og til at man skiller ut mindre avfallsstoffer. Dehydrering på sitt verste kan føre til langt mer alvorlige komplikasjoner. Husk derfor å fylle på med mye væske etter trening, og ikke i form av øl.

Påvirker muskelmassen

Helsedirektoratet skriver også at produksjonen av det mannlige hormonet testosteron kan bli negativt påvirket og synke. Testosteron er kjent som nødvendig for å kunne bygge muskler og med en nedsatt produksjon vil altså det bli mer vanskelig å bygge og opprettholde muskelmassen.

Håper at denne informasjonen bidrar til at dere kan få mer ut av treningen og oppnå ønskede resultater fortere. Jeg vet at det i hvert fall har gitt meg en liten tankevekker….

Du kan lese mer om alkoholens effekt på kroppen her (utgitt av Helsedirektoratet).

Slutt på pupp?

Av Christine

Her hjemme blir min lille Alma snart 6 måneder. Oj som tiden har gått fort! Plutselig skal man begynne med grøt og pureer i tilegg til pupp, og som alle andre foreldre synes jeg det viktig å gi henne en god og sunn start i livet.

I min nærmeste Coop har jeg undersøkt hva som er på markedet til de aller minste og jeg må jo si at det finnes veldig bra produkter som er laget av ferske råstoffer, mange som i tillegg er økologiske. Jeg er dog fast bestemt på at i hvert fall på hjemmebasis skal det bli mat a la Arnesen-Moy og ikke a la Hipp.

Hvorfor lage egen barnemat?

Frem til ett års alder er det anbefalt at man ammer, med fullamming frem til barnet er 4-6 måneder. Deretter begynner man man grøt, frukt og grønnsakspureer og etterhvert ordentlig mat. Det finnes mange grunner til hvorfor det lønner seg å lage egen barnemat. Med egen barnemat mener jeg at man gjerne moser det som resten av familien har tenkt å spise uansett (men utelater salt, sukker og eventuelle sterke krydder).  Det positive med hjemmelaget barnemat er at:

• Barnet lærer seg å skille på ulike smaker (på glass er ofte alt blandet sammen, fisk med potet og grønnsaker)
• Barnet lærer seg fra en tidlig alder å spise det samme som resten av familien
• Barnet får mer variasjon (kommer jo an på deg som kokk selvfølgelig). Det er vist at barn som tidlig i livet får mye variert mat blir mindre kresen senere i livet.
• Barnet får i seg flere næringsstoffer
• Økonomiske grunner – veldig mye billigere å lage mat fra bunnen av i forhold til å kjøpe ferdig

Husk å gi tran!

Allerede fra 4 uker anbefales det at barnet skal begynne med vitamin D dråper eller tran. Jeg syntes det var litt puslete å få i Alma tran i starten så det ble vitamin D dråper frem til hun var 4 måneder. Et godt tips er å kjøpe tran med sitronsmak, den smaker faktisk bare som litt oljete sitron og går ned på høykant. Gi det sammen med kveldsmåltidet (en skje grøt, en skje tran – tror nesten ikke hun merker noe forskjell) og kanskje før kveldsbadet i tilfelle det kommer opp igjen.

Lag store porsjoner

Når man først er i gang med å lage for eksempel frukt smoothie – lag store porsjoner slik at du har i en uke eller to. Jeg har kjøpt små, søte forvaringsbokser (på Detaljer i Tøyengata om noen lurer på hvor) som jeg heller en dags porsjon oppi og så fryser ned. Så er det bare å sette den mikron i 10-20 sekunder (eller i varmebad i vasken om man ikke har mikro) så har man et lite fruktmåltid klart. Til samtlige pureer kan man godt bruke morsmelkerstatning slik at man får ønsket konsistens. I erstatningen er det tilført jern, noe som alle spedbarn trenger etter 6 måneder når deres jernlager normalt sett er brukt opp.

Begynn forsiktig

Sist men ikke minst er et godt tips å alltid prøve nye matvarer på dagen. Skulle barnet få mageknip eller andre reaksjoner så unngår man natteskriking. Ting som er flotte å begynne med er for eksempel: most banan, avokado, potet, gulrot. Fruktnett er også veldig populært her i huset. Det er rett og slett et lite nett med håndtak der man kan legge biter med frukt oppi. Barnet holder selv i det og kan skvise ut saften uten å få i seg biter som kan sette seg fast i halsen. Ikke minst får man fred i 10-15 min og mulighet til å lese avisen! Jeg håper å komme med flere innspill angående spedbarnskost, håper dette kan være av interesse.

Lykke til