Forfatter arkiv

Jod er viktig for gravide

Av Lise Marie
Da jeg var gravid med mitt første barn fikk jeg råd på helsestasjonen om å slutte å drikke melk da dette kunne være negativt for barnet når jeg skulle amme henne senere. Lite visste jeg da hvor store konsekvenser dette kan få for mitt barn.

Urovekkende lavt jodinntakyay-1105572

Mandag denne uken publiserte Nasjonalt råd for ernæring en rapport som heter «Risiko for jodmangel i Norge – Identifisering av et akutt behov for tiltak». De konkluderer med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av den norske befolkningen og at nasjonale myndigheter bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen. 

«Jodmangel hos mor under svangerskapet og amming kan medføre nedsatt mental utvikling hos barnet»

Spesielt viktig for gravide og ammende

Jod er et grunnstoff som er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og små barn, og for energiomsetningen gjennom hele livet.

Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at særlig kvinner som hadde et lavt inntak av meieriprodukter, står i fare for å ha for lavt inntak av jod. Hele 89% av de gravide kvinnene i denne studien hadde jodverdier under anbefalingene.

Mens negative konsekvenser av alvorlig jodmangel i fosterlivet har vært godt dokumentert i mange tiår, er det relativt nylig at vi vet mer om effektene av mild- til moderat jodmangel. En WHO-rapport fra 2014 konkluderte med at også mild og moderat jodmangel i svangerskapet ser ut til å kunne påvirke fosterutviklingen negativt og øker risikoen for nedsatt mental utvikling hos barnet.

8 dl melk hver dag

De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, fisk og sjømat. Anbefalt inntak er 50-150 mikrogram per dag avhengig av alder, mens gravide og ammende anbefales henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag.

For å sikre behovet for jod anbefaler rapporten at gravide får i seg 8 dl melk/yoghurt per dag og 300-450 g sjømat per uke. Kvinner som ikke drikker melk eller spiser fisk bør ta kosttilskudd med jod.

Så får vi håpe at alle som gir kostholdsråd til unge kvinner, gravide og ammende tenker seg godt om før de ber dem om å utelukke viktige matvarer fra kostholdet. Dette bør alltid følges opp med god kostholdsveiledning, helst med oppfølging av en klinisk ernæringsfysiolog.

 

Aftenposten har også skrevet om denne saken. Les om det her.

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge».

 

 

Advertisements

juni 17, 2016 at 10:36 pm 7 kommentarer

Forberedelse til YT holmenkollstafetten

Av Lise

YT HKS_MG_4988I morgen går startskuddet for «vårens vakreste eventyr» og nesten 50 000 personer fra hele landet skal være med på verdens største stafett, YT Holmenkollstafetten. Noen er rutinerte løpere og har løpt samme etappe år etter år, mens for andre er det første gangen. Her kommer noen tips til forberedelse.

Lag en tidsplan for morgendagen

Sjekk nøye når din etappe starter på holmenkollstafetten.no og planlegg dagen deretter. Oppvarming bør starte ca. 45 minutter før etappestart. Ca. to timer før oppvarmingen bør du spise et lett måltid med mellomgrove karbohydrater, fks. Mellomgrovt brød og en frukt/yoghurt. Spis mat du er vant med å spise før trening. Det er meldt varmt og godt vær, så drikk nok før løpet. Slutt å drikke minst 30 min før du begynner oppvarmingen, ellers risikerer du å måtte tisse mye eller få hold/sting mens du varmer opp.

Mat dagen før

Musklene foretrekker karbohydrater som kilde når man yter på høy intensitet, og kroppen har ikke store lagre av dette, så sørg for å spise nok karbohydrater til middag og kvelds. Det kan du få til ved å sørge for at halve middagstallerken består av pasta/ris/potet eller at du har litt brød som tilbehør. Spis gjerne korn/brødmat/frukt/grønt til kvelds. Det kan være lurt å ikke spise en stor rå biff eller annen «tung» mat. Kroppen bør føles lett og fin ut i morgen.

Løpsdagen

En nervøs mage har liten appetitt, men prøv å spise frokost som vanlig. Gjerne med brød/korn/havregrøt/yoghurt. Smør med deg matpakker og lette måltider som frukt eller yoghurt om du skal ut å farte i mange timer. Husk også å ta med nok drikke.

Restitusjon

Etter løpet bør du få i deg næring så raskt som mulig for å få energien tilbake. Da stiller du forberedt også til banketten på kvelden!

Lykke til!

 

mai 6, 2016 at 2:46 pm Legg igjen en kommentar

Er barneyoghurt usunt?

Hedda sprett yoghurtAv Lise Marie

Nå skjer det igjen. I Oslo har også bydel Alna gått ut med retningslinjer om hva barna kan ha i matpakkene sine. Denne gangen er det ikke brunosten som er bannlyst, men blant annet alle typer yoghurt.

«Vi ønsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsfølelse, og fører til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig søtningsmiddel som barn ikke bør spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.»

FRA INFORMASJONSBROSJYREN / BYDEL ALNA

Får ikke melk til brødskiva
Jeg har to barn i en barnehage i Oslo, og der serveres det ikke melk. Jeg legger alltid med en yoghurt til ett av måltidene slik at barna får i seg viktige næringsstoffer som melk og meieriprodukter bidrar med (se tabell). At yoghurten ikke metter for mye synes jeg er positivt, da det til samme måltid blir plass til en brødskive og litt frukt/grønt.

Mindre sukker totalt
I følge en stor nasjonal undersøkelse (Småbarnskost 2007) har ikke toåringer lenger et problematisk inntak av sukker. Mindre brusdrikking og inntak av søte drikker står for en stor del av nedgangen i det totale sukkerinntaket.  Denne trenden ser man også blant 4 åringer (ungkost 2000).

Mengden tilsatt sukker er mer enn halvert på 10 år
Det er nå tilsatt 4% sukker i flere av dagens barneyoghurter (for eksempel Sprett og Safari). På slutten av 90-tallet var mengden tilsatt sukker opp mot 10% i barneyoghurtene. Med yoghurten følger også et verdifullt bidrag av protein, kalsium, jod, og vitamin B12, næringsstoffer som kroppen trenger hver dag (se tabell). Jeg synes derfor at en yoghurt om dagen bidrar ernæringsmessig positivt i mine barns kosthold.

yoghurt bidrag til barn

Tabell: Sprett barneyoghurts prosentvise bidrag av næringsstoffer i forhold til anbefalt inntak hos barn.

Det er flott at kosthold er blitt et viktig tema i norske barnehager, og at det deles ut en informasjonsbrosjyre til foreldrene, men er det en fare for at retningslinjene er for strenge, eller at de ikke virker etter hensikten?

februar 18, 2015 at 3:55 pm 6 kommentarer

Brunost bør ikke forbys i barnehagen

brunost-web_01Av Lise Marie

I bydelen der jeg bor i Oslo er det nå bestemt at barna skal bli sunnere og slankere. Barnehagen skal nå få nye sunnhetsregler som blant annet går på å ikke spise brunost, yoghurt eller å drikke kakao i barnehagen. Nå ser jeg at vi ikke er alene om dette. Horten kommune har nå bannlyst brunost og prim fra barnehager og SFO.

Sammenlikner brunosten med karamell
Brunost er ikke tilsatt sukker, men har et naturlig høyt innhold av melkesukker. Linda Jakobsen, enhetsleder for barn og unge i Horten kommune, sier at den er på lik linje med en karamell. Jeg er enig i at smaken er sammenliknbar, men brunost inneholder også viktig næringsstoffer for barn i vekst, i tillegg til at den ofte brukes i en næringsrik sammenheng. Innholdet av kalsium, jod og protein gjør brunost til et bedre valg enn annet søtpålegg. I tillegg til kalsium som er viktig for skjelettet og tennene, er brunost spesielt rik på jod. Jod er et mineral som mange får for lite av i norsk kosthold, og dette er spesielt bekymringsfullt når vi vet at jod har en sentral rolle i hjernens utvikling. En skive med brunost dekker nesten 40 % av anbefalt inntak av jod hos barn i barnehagealder.

Kutt heller brus, saft, kaker og søtsaker
Helsedirektoratet har også kommentert saken og mener at man heller bør kutte ned på brus, saft, kaker og søtsaker, og at brunost og prim kan være en del av et variert og sunt kosthold.

Tilpasse  aktivitetsnivået
Jakobsen forteller også at noe av grunnen til at de ikke ønsker å servere brunost og prim, er at de vet at barna sitter mer stille og spiser mer kaloritett mat nå enn før. Hvorfor ikke satse flere midler inn mot mer fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO? De fleste er vel enige om at det er sunt og bra å være fysisk aktiv, og barna skal jo også  ha med seg disse vanene videre.

Ekstra viktig for småspiste barn
Argumentet for å gjøre disse sunnhetstiltakene i barnehage og SFO i Horten kommune er at et av fem barn i tiårsalderen sliter med overvekt. Dette tallet er altfor høyt  og jeg er helt enig i at man bør gjøre mange forebyggende tiltak for å endre på dette. Samtidig gjelder ikke dette for alle barn. Selv har jeg en småspist 4-åring, og om hun får i seg en skive med grovt brød får jeg som mor en følelse av lykke. Det er jo ingen tvil om at barn er glad i søtt, og for meg er brunost et mye bedre alternativ enn andre søtpålegg. Det er synd om jeg ikke kan ha brunost som et alternativ til andre pålegg i matpakken, da det stort sett er i barnehagen hun spiser brødmåltidene sine.

Heller oppmuntring enn bannlysning
Neste uke skal jeg på et informasjonsmøte om sunnhetsprosjektet i min bydel og jeg er i utgangspunktet kjempeglad for at det fokuseres på sunn mat i barnehagene. Men jeg håper at sunnhetsprosjektet i vår bydel fokuserer mer på oppmuntring til nye sunnere valg enn bannlysning av enkeltmatvarer som i dag er en del av kostholdet til barna.  I Horten kommune skal de etterhvert sende ut en egen informasjonsbrosjyre om sunnere matpakker til alle foreldrene. Kunne de nøyd seg med det?

februar 21, 2014 at 4:23 pm 6 kommentarer

Min første 10 km i Oslo Maraton

grove kornprodukter HelsedirAv Lise Marie

Yes, jeg er klar for min første 10 km. Én mil. Det er langt det, så jeg må gjøre alt jeg kan for å stille så forberedt jeg kan til start. Jeg kunne sikkert trent mer og bedre, men det kan jeg ikke gjøre noe med nå. Nå må jeg bare sørge for å få nok hvile, og spise og drikke riktig frem til start.

Hva er best for meg?

Jeg er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og jobber daglig med idrettsernæring. Jeg vet hva forskningen viser er riktig og hva ekspertene anbefaler, men hva er riktig for meg? Hva er best for min kropp med mine forutsetninger? Jeg pleier ofte å få hold hvis jeg spiser feil i forhold til trening. Hvordan skal jeg være sikker på at jeg ikke får det på lørdag? Hvis jeg blir nervøs klarer jeg ikke å spise. Hvor nervøs blir jeg på lørdag?

Dagene før

I disse dagene før løpet prøver jeg å spise som vanlig, men har ekstra fokus på å få i meg nok karbohydrater. Grovt brød, korn, fullkornspasta, frukt og grønnsaker tar vanligvis opp stor plass i mitt kosthold, så jeg fortsetter bare med det. Også spiser jeg hver 3. time. Jeg tenker at kroppen skal bygge seg opp, og da er det dumt å gå sulten. Jeg vet jeg pleier å drikke for lite, så jeg prøver å drikke nok. Derfor drikker jeg mer juice og unner meg sjokolademelk,  i tillegg til vann. Fordi det er godt og fordi det gir karbohydrater og andre næringsstoffer jeg trenger. På jobb går jeg rundt med vannflaske for å huske å drikke nok. Fredag kveld skal jeg lage hjemmelaget pizza med grov bunn, karbonadedeig og grønnsaker. Litt ost får plass på toppen, men ikke så mye. Salter maten litt ekstra og drikker farris. For væskebalansens skyld.

Konkurransedagen

Jeg løper ikke før lørdag ettermiddag, men på lørdag tenker jeg å spise et brødmåltid med mager ost og skinke til frokost, havregrøt til lunsj, og en YT kesam ca. 2 timer før start. Tenker også å drikke litt Ekstra lettmelk og sportsdrikk til disse måltidene. De siste 60 minuttene før start inntar jeg ingenting i fare for å få hold. Det er en drikkestasjon underveis i løpet, men om det ikke er veldig varmt tror jeg heller ikke jeg kommer til å stoppe der.

Når jeg kommer i mål har jeg selvfølgelig med meg restitusjonsdrikk og sportsdrikk i bagen så jeg kan fylle på i massevis rett etterpå.

Mental forberedelse

Jeg prøver også å forberede meg mentalt på hvordan det blir å løpe gjennom Oslos gater. Målet er å løpe under 50 minutter, og jeg vet at jeg må ta det rolig i starten og øke på mot slutten om jeg skal klare dette. YT-gutta Sven Kilander og Jo Nordskar har filmet løypa for oss. Denne filmen inneholder hele maratonløypa, men 10 km kommer på slutten av maraton.

september 19, 2013 at 3:31 pm 4 kommentarer

Suksess for Sunn Jenteidrett

sunn jenteidrett logo

Av Lise Marie

Sunn Jenteidrett er et prosjekt som ble satt igang for å spre kunnskap om idrettsernæring og for å forebygge spiseforstyrrelser hos unge som driver med idrett. Prosjektet har et nettverk av fagpersoner innen ernæring som holder foredrag, matlagingskurs og driver med veiledning i klubber og kretser. De har også utviklet retningslinjer og et e-læringsprogram om ernæring som ligger på Sunn Jenteidretts nettsider. Engasjementet og behovet for prosjektet har vist seg å være stort.

Flere forbund står bak

Sunn Jenteidrett ble etablert i 2008 med Norges Friidrettsforbund, Norges orienteringsforbund, Norges skiforbund og Norges skiskytterforbund som eiere. Norges idrettsforbund og Olympiatoppen har også vært viktige bidragsytere i prosjektet, både med økonomisk støtte og med fagpersonell.

Målet er en sunnere og friskere idrett

Det unike med Sunn Jenteidrett er at det primært er et forebyggende prosjekt, og ikke et behandlingsprosjekt. Deres visjon er å skape en sunnere jenteidrett og holde de friske utøverne friske. Målgruppen til prosjektet er jenter 13-22 år i utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting, friidrett og orientering, samt trenere, ledere og støtteapparat inkludert helsepersonell og foreldre. Mange av delprosjektene inkluderer også gutter, og andre idretter.

5-års jubileum

sunn jenteidrettSunn Jenteidrett har nå eksistert i 5 år og markerer dette med å arrangere en stor jubileumskonferanse på Norges Idrettshøgskole 28. og 29. mai. Der feirer de at prosjektet skal videreføres og gå over til fast form. Utøvere, fagpersoner og trenere løfter frem ulike temaer som de har jobbet med i prosjektperioden. 

Vil du vite mer?

Sunn jenteidrett har mange prosjekter som de jobber med jevnlig som du kan finne mer informasjon om på deres nettsider. Jeg ønsker Sunn Jenteidrett lykke til videre i det viktige arbeidet de gjør!

mai 24, 2013 at 2:14 pm 1 kommentar

Forberedelser til Birken

Av Lise Marie

Dagens birkenentusiaster søker etter det beste og nyeste utstyret, og mange har et stort budsjett i den desperate jakten etter færrest mulige minutter i Birken. Men mitt inntrykk er at mange kanskje glemmer det viktigste; det fine maskineriet som skal prestere optimalt – nemlig kroppen. I tillegg til å toppe formen, har fokus på hvile, nok søvn og riktig kosthold alt å si hvis du skal yte maksimalt og oppnå gode prestasjoner.

Glykogenoppladninggrov-sandwich
Når det gjelder kosthold er glykogenoppladning viktig. Det er en strategi vi benytter oss av for å øke glykogenlagrene før konkurranser. I utholdenhetsidretter som langrenn, lange løp og sykling er det en direkte sammenheng mellom hvor fulle glykogenlagre vi har og hvor bra vi presterer.

Metoden som brukes av mange er en gradvis nedtrapping av treningen 1-4 dager før konkurransen. Samtidig anbefales et kosthold med høyt inntak av karbohydrater (opptil 10 gram per kilo kroppsvekt per dag). Dette anses å være tilstrekkelig for å øke glykogenlagrene.

Du bør ikke overdrive matinntaket kvelden og morgenen før løpet, og heller starte med glykogenoppladningen et par dager før. Mange erfarer å få magekramper på grunn av for mye mat kvelden før rennet. Nye kostholdsrutiner bør ikke prøves ut timene før løpet, som for eksempel energigeleer eller liknende, som du ikke har testet ut tidligere.

Tips for å øke karbohydratinntaket i dagene før Birken:
• Spis minst to måltider med brødmat eller kornblanding daglig
• Bruk tykke brødskiver
• Spis gjerne 2 varme måltider (lunsj og middag)
• Spis mye poteter, ris, pasta til varme måltider
• Bruk fruktjuice og melk som drikke
• Bruk karbohydratrik snacks (tørket frukt, kjeks, sportsbar)

Huskeliste for forberedelse til Birken
• Sett i gang med glykogenoppladning senest 2 dager før rennet
Trapp ned på treningen – lettere/kortere økter
• Sørg for å få nok søvn og hvile
• Sørg for å være i energibalanse siste uke før rennet (spis nok mat!)
Drikk mye de siste dagene før rennet/løpet/rittet
• Spis en solid frokost på morgenen, for eksempel havregrøt med rosiner/honning/nøtter og melk eller grovt brød med proteinrikt pålegg + frukt/juice
• Spis et lett måltid 1 time før start for eksempel mellomgrovt brød, banan, yoghurt, YT mellommåltid, energibar
• Fortsett å drikke frem til start

Vi har intervjuet 3 drevne birkebeinere om hvordan de forbereder seg til Birken.3 om birken Les tipsene til Astrid Kristin Ruud, Mari Johanna Brox og Sigve Fredrik Høydahl her.

Jeg ønsker alle birkebeinere en god oppladning, og lykke til i birkebeinerrennet!

februar 22, 2013 at 3:23 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat