Forfatter arkiv

Porsjonene blir stadig større

Av Kirsti

I kostundersøkelser blir man spurt om hvor mange porsjoner, skjeer eller glass man har inntatt av ulik mat og drikke. Opplysningene danner grunnlag for beregninger av kostholdet til den enkelte, og til Ola og Kari Nordmann.

En poster lagt frem av Mattilsynet, Universitetet i Oslo og Helsedirektoratet på 11th Nordic Nutrition Conference tidligere i sommer konkluderer med at hva vi oppfatter som en porsjon er i endring. Data for mål, vekt og størrelser på matvarer må oppdateres jevnlig for å gi et riktig bilde av kostholdet.

Funnene som ligger til grunn for konklusjonen er tankevekkende. Mange vanlige matvarer har økt betydelig i størrelse siden de forrige gang ble sjekket, i 1989. Kjøper du en rosinbolle i farta på vei hjem fra jobb veier den trolig nesten dobbelt så mye i dag som for 25-30 år siden.  Da var 50 gram standard størrelse, mens du i dag kan kjøpe boller som veier godt over 100 gram per stykk. Skolebrødene på 70 gram i 1989-størrelse vil du sannsynligvis ikke en gang få tak i, – i dag er de gjerne dobbelt så store. Selv mengden i et standard glass har økt med en halv desiliter i de samme årene, og regnes nå som 2 dl. rosinbolleStørrelsen på porsjonene av det vi kjøper eller får tildelt er retningsgivende for hva vi oppfatter som en passe mengde mat . Når vi tror vi spiser en bolle til kaffen, men den i virkeligheten er dobbelt så stor som den pleide å være, – hvem er det som blir lurt?.

 

 

 

Advertisements

juli 20, 2016 at 9:07 am Legg igjen en kommentar

Det er ikke magen som bestemmer hvor mye du spiser

Av Kirsti

Jeg er glad i mat. Når jeg legger ned kniv og gaffel etter et måltid er det sjelden fordi magen kjennes full eller maten ikke lenger smaker, men fordi jeg synes det bør holde. Tallerkenen er tom, eller de andre har sluttet å spise. Jeg er ikke alene om å bli påvirket av omgivelsene når det gjelder mengden mat som inntas. Hvor mye de små triggerne som jobber utenfor vår bevissthet har å si var jeg ikke klar over.

Middagen er slutt når TV-showet er over

Brian Wansink har sett på hva som påvirker hvor mye vi spiser, og hvordan signaler i omivelsene er avgjørende for inntaket vårt. Og det er forskjell på oss. Mens Pariserne er ferdige med å spise middag når de er ikke er sultne lenger, er folk fra Chicago mer tilbøyelige til å legge tegn i omgivelsene til grunn for beslutningen om når måltidet er slutt. De er mette når tallerkenen er tom eller TV-programmet slutt.

Uavhengig av om man kommer fra Frankrike eller USA tenderer overvektige å legge mer vekt på eksterne signaler for å avgjøre om måltidet er slutt enn de med normalvekt. De siste lytter mer til kroppens signaler, og er ikke like fastlåst i å skulle rydde tallerkenen for eventuelle rester.

yay-7793112-digital

Spiser mer når porsjonen er stor

Størrelsen på kjekspakken, porsjonen vi får utdelt på restaurant og diameteren på tallerkenen har en ting til felles; de fungerer i underbevisstheten som veivisere til hva vi oppfatter som en normal mengde mat. På autopilot spiser vi mer når porsjonen vi tildeles er stor enn liten, og vi forsyner oss med mindre når serveringsskjeen ikke rommer så mye. Faktorer utenfor oss selv blir altså veivisere for hva vi oppfatter som normen, og som vi styrer matinntaket etter. Noen av oss mer enn andre.

Flere kalorier når vi tror maten er sunn

Det mest interessante er kanskje at vi tenderer å spise mer når vi tror at noe er sunt. Gjennom en serie forsøk hvor maten var merket «low-fat» viste Wansink at folk spiser mer når de tror retten er fettredusert eller på annen måte sunnere, selv om den egentlig ikke er det. Selv da man korrigerte for de færre kaloriene som fettredusert mat vanligvis inneholder var det totale inntaket 34 % høyere enn blant kontrollene som fikk den samme retten, bare umerket.

Det siste bør være et varsku til oss som jobber i matbransjen. Dersom merkingen av maten, og hva som brukes av helse og ernæringsbudskap har så mye å si for hvor mye folk spiser – hvilke muligheter har vi ikke da for å bruke de samme verktøyene for å påvirke  i en mer gunstig retning?

God sommer fra Kirsti, som skal ut å kjøpe mindre middagstallerkener.

juli 14, 2016 at 12:11 pm 1 kommentar

Bør få vite hvor mye sukker som er tilsatt

Av Kirsti

Nordmenn får i seg langt mer sukker enn hva som er anbefalt. I gjennomsnitt utgjør det vi får for mye omtrent 15 gram per dag’. I gjennomsnitt!

Skal inntaket ned er det avgjørende at folk får opplyst hvor mye sukker som er tilsatt i ulike mat og drikkevarer. Bare slik blir det enkelt å sammenligne og å treffe gode valg i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.

I dagens regelverk er det ikke obligatorisk å merke på emballasjen hvor mye sukker som er tilsatt. Det er ikke engang særlig opplagt hvordan det skal gjøres, eller hvor opplysningen skal stå, dersom en matvareprodusent ønsker å ta grep.

muffin

Tydelig og god veiledning til matvareaktørene om hvordan tilsatt sukker kan og bør oppgis i merkingen kan bidra til bedre og mer informerte matvarevalg blant forbrukerne.

Regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Oppfordringen er herved sendt til myndighetene. God merking på mat og drikke av hvor mye sukker som er tilsatt i mat og drikke er ett konkret tiltak som kan være med å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Dette, og flere innspill til arbeidet med ny handlingsplan finner du her.

‘Beregning basert på Utviklingen i norsk kosthold 2015, hvor gjennomsnittlig inntak av tilsatt sukker ligger på 13 prosent av energien.

 

mai 22, 2016 at 9:45 pm 2 kommentarer

200 Kcal, og hva mer?

Av Kirsti

Interessen for kalorier er sjelden større enn rett over nyttår. Aftenposten har i helgen satt fokus på brødskiva, og viser med fine illustrasjoner hvilke påleggsalternativer som gir minst og mest energi. Du finner også en oversikt over hvor mye du kan spise av nesten 80 mat og drikkevarer for 200 kcal.

Hva får du på kjøpet?

Spørsmålet som mangler er hva du får på kjøpet av de 200. Ulike påleggsvarianter bidrar med ulike næringsstoffer til kroppen. Selv om leverposteien gir mer kalorier enn lettsyltetøyet gir den et godt bidrag av jern i kostholdet. Gulosten bidrar med kalsium, jod og protein, og andre næringsstoffer det kan være utfordrende å få nok av gjennom andre typer pålegg. Velger du bort en påleggstype som bidrar med noe viktig må du uansett få dekket disse næringsstoffene gjennom annen mat.  I sammenligninger av matvarer bør vi ta med i beregningen hva de ellers bidrar med til kostholdet.

Balanse er viktig

Det er nyttig å vite at lettost er et godt alternativ til helfet ost fordi den bidrar med de samme næringsstoffene, men mindre av det mettede fettet. Opplysninger om kalorier alene er lite nyttig. Et sunt og helseriktig kosthold må ikke begrenses til å handle om hvordan unngå å få i seg for mange kalorier. Spørsmålet er heller hvordan vi skal unngå å få i oss for mange av de unødvendige kaloriene.

yay-1209585-digital

Tommel opp for å øke bevisstheten på gode valg, og hvordan man kan finne veien til lettere valg i hverdagen. Men vi må passe oss for å gi inntrykk av at riktige valg av matvarer utelukkende handler om kalorimengde. Alle matvarer bidrar med ulike næringsstoffer. Et sunt og helseriktig kosthold handler ikke bare om færrest mulig kalorier. Det handler om hva vi bør velge for å få i oss de vitaminene og mineralene som kroppen trenger for å holde koken gjennom dagen. I tillegg skal vi holde oss friske gjennom et langt og aktiv liv, uten å få i oss mer energi enn vi forbruker. Mitt ønske for neste oversikt over sunne matvarer er «Her ser du påleggsalternativene som gir mest næring for kaloriene!»

 

 

januar 11, 2016 at 11:31 am 5 kommentarer

Hvor mye sukker er tilsatt i yoghurten?

yay-8816222-digitalAv Kirsti

TINE gjennomfører med jevne mellomrom forbrukerundersøkelser hvor vi stiller spørsmål om produktene våre. I høst var det sukker i yoghurt som var tema. Vi ble overrasket over at mange trodde yoghurten inneholder langt mer tilsatt sukker enn den i virkeligheten gjør. For oss betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere om hva de ulike produktene inneholder, og hva som er gode valg med hensyn på tilsatt sukker.

Hvor mye sukker tror du det er tilsatt i yoghurt?

På spørsmålet svarte flere at de trodde det var tilsatt opp til 40% sukker, mens andre mente det måtte ligge mellom 20 og 30 %.

Da de fikk vite at de fleste av dagens fruktyoghurter inneholder 6-7% tilsatt sukker ble de positivt overrasket og syntes dette var lite. I dagens barneyoghurt er det om lag 4 % tilsatt sukker, noe som tilsvarer mer enn enn en halvering siden slutten av nittitallet. Selv om sukkerinnholdet i yoghurt er kraftig redusert  de senere årene, har det likevel aldri vært i nærheten av nivåene som ble oppgitt i undersøkelsen.

Svarene er overraskende og skyldes kanskje negative oppslag i media om yoghurt og sukker.

For oss i TINE betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere forbrukerne våre om hva produktene faktisk inneholder, og om hvilken plass de kan og bør ha i hverdagskostholdet.

desember 29, 2015 at 12:18 pm 5 kommentarer

Honning er også sukker

Av Kirsti

Honning oppfattes av mange som en mer naturlig måte å søte maten på, og i enkelte sammenhenger blir den fremstilt som rene helsekosten. At et lite knippe studier antyder en positiv effekt bør ikke overskygge at honning er sukker og bør nytes i små mengder.

Tomme kalorier

Det virker logisk at jo nærmere naturen man kommer, og jo mindre behandlet råvarene er, jo mer næring inneholder de. Litt avhengig av type honning, og hva som har skjedd på veien fra kuben til brødskiva, kan den bære med seg vitaminer, mineraler og andre stoffer. Mengdene er imidlertid svært små, og etter hva vi vet i dag til liten nytte for kroppen. I alle fall i de mengdene honning det er greit å spise uten å få i seg veldig mye sukker på kjøpet.

For mye sukker i kosten gir mindre plass til matvarer med vitaminer og næringsstoffer kroppen trenger, og gjør det lett å få i seg for mange kalorier. De som spiser mye sukker veier mer, og de har også dårligere tannhelse. Honning består for det meste av sukkerarter, og når Verdens Helseorganisasjon vil vi skal begrense inntaket av sukker skal honning med i regnestykket.

Honning for nattesøvnen?

Fikk du også varm melk med honning da du var liten og ikke fikk sove? Flere forskere har sett på om honning kan dempe hoste og bedre nattesøvnen hos barn. I studiene viser honning seg noe mer hostedempende enn om man ikke får noen ting, og den ser også ut til å virke noe bedre enn narremedisin. Medikamenter mot hoste er mer effektive, og forskningen kan oppsummeres med at det er lite som taler for, og lite som taler mot å bruke honning ved hoste. Mer forskning må altså til.

At honning til alle tider er brukt for å lege sår og å være bra ved infeksjon betyr dessverre ikke at slike sammenhenger er dokumentert i forskningsstudier. Riktignok er det vist at stoffer i honningen kan dempe vekst av bakterier i skålen på laboratoriet. Om det hjelper å spise honning når man har en bakterie-infeksjon i kroppen er det imidlertid lite hold for å si. Her er det sparsomt med gode studier på mennesker.

Godt alternativ for blodsukkeret

Enkelte typer honning er vist å ha helende effekt på diabetes-sår. Interessant i diabetes-sammenheng er også at honning ser ut til å inneholde stoffer som gir bedre kontroll på blodsukkeret, om man sammenligner med samme mengde vanlig sukker. Også på dette feltet finnes det for lite forskning til å kunne gi gode råd.

Oppsummert er det forsket lite på honning og helse hos mennesker. Fordi dokumentasjonen er sparsom er det også lite det er lov å si om helseeffekt i salg og markedsføring av honning.

yay-17740000-digital

Alt med måte

Mange liker smaken godt, og kanskje har honning noe positivt ved seg som gjør det til et bedre valg enn annen søtning. Det gjenstår å se, og her har forskerne mye spennende å ta tak i. Uansett, så lenge man begrenser mengden (maks 10 % av kaloriene bør komme fra tilsatt sukker) skader det i alle fall ikke å erstatte noe av sukkeret i teen eller matlagingen med honning.

 

august 27, 2015 at 7:57 pm Legg igjen en kommentar

Anbefalt inntak er ikke det samme som næringsstoffbehov

Av Kirsti

Når vi snakker om kvaliteten på kostholdet sammenholder vi ofte inntaket av næringsstoffer med daglig anbefalt inntak. Det er lett å blande anbefalt inntak med hva som er individuelle næringsstoffbehov. Vet du forskjellen?

Dekker behovet til hele grupper

Det anbefalte daglige inntaket av vitaminer og mineraler som vi finner i næringsstoffanbefalinger og kostråd er satt med tanke på å dekke det individuelle behovet for de aller fleste (97 %) i gruppen de gjelder for. Anbefalt daglig inntak er egnet å bruke når vi planlegger kostholdet til grupper av befolkningen, som barn i barnehage, eldre menn, eller gravide. Skal vi sette opp en dagsmeny vet vi at den bør inneholde 900 mg kalsium om den er til en gravid, mens det er tilstrekkelig med 800 mg til kvinner som ikke er det. Personer over 75 år bør få i seg 20 mikrogram vitamin D per dag, mens det for resten av befolkningen er tilstrekkelig med 10 mikrogram.

Capture

Tar hensyn til ulike indivduelle behov

I tillegg til at behovet for næringsstoffer varierer med alder, kjønn og tilstander som graviditet og amming vil det være store variasjoner i behov mellom individer. Selv om kvinnen ved siden av meg på toget er omtrent like gammel og ikke så ulik i størrelse, kan mange forhold gjøre at hun har et annet individuelt behov for kalsium enn meg. Evne til å ta opp mineralet fra kosten, hvor mye hun trener, om hun fra før av har en tilfredsstillende ernærings-status er noen slike forhold. Tilsvarende vil størrelsen på blødningen ved menstruasjon være avgjørende for hvor mye jern den enkelte kvinne trenger å få gjennom kosten for å dekke hva akkurat hennes kropp trenger. De 800 mg kalsium som er anbefalt for kvinner mellom 31 og 60 år tar høyde for at de individuelle behovene i gruppen varierer. Både sidekvinnen på toget og jeg skal få dekket våre individuelle behov for kalsium om vi setter sammen et kosthold i tråd med anbefalingene. Når det gjelder anbefalingen for jern må den ta høyde for at kvinner blør ulikt. Anbefalt inntak for enkelte vitaminer og mineraler, kvinner 31-60 år

Kalsium 800 mg
Kalium 3,1 g
Magnesium 280 mg
Jern 15 mg*
Jod 150 µ
*frem til opphør av menstruasjon

 

Inntaket stort sett i tråd med anbefalingene

I Norge er mangel på næringsstoffer heldigvis regnet å være lite utbredt. Kostundersøkelser (Norkost 3) tyder på at gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler er i samsvar med anbefalingene, med unntak av vitamin D og folat som ligger noe under. At snittet er på nivå med anbefalingen betyr imidlertid ikke at alle får nok. Vi spiser forskjellig, og det vil alltid være noen som ligger over og noen som ligger under anbefalingene. Ulike kostholdsmønstre gir ulikt inntak av næringsstoffer. Nokså mange av de som har lite melk og fisk i kostholdet vil for eksempel nokså trolig ha et lavere inntak av jod og kalsium enn hva som er anbefalt. I følge Ungkost 2000 får 70 % av jenter i 8 klasse i seg mindre enn anbefalt inntak av kalsium for aldersgruppen. Men vi vet altså ikke med sikkerhet om alle de 70 % får mindre kalsium enn de trenger. Enkelte av jentene kan ha et individuelt behov som ligger lavere enn de 900 milligrammene som er anbefalt. Eller høyere.

august 7, 2015 at 3:13 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat