Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

Ingen kobling mellom mettet fett og hjerteinfarkt

Av Anne Sofie

Jeg har skrevet om dette før, og nå er det kommet mer bekreftelse på at denne påstanden kanskje stemmer. I november 2008 arrangerte WHO/FAO et ekspertmøte om fett og fettsyrer og helse. Ekspertene har  gått gjennom all vitenskapelig litteratur på området, og nå er resultatet publisert. Den systematiske gjennomgangen av litteraturen viser at et høyt inntak av mettet fett (opp til 18 prosent av energien) ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt. I Norge ligger inntaket av mettet fett på 15 prosent av energien hos en gjennomsnittlig nordmann. Ekspertpanelet fant heller ikke noen sammenheng mellom et høyt inntak av fett (opp til 47 prosent av energien fra fett) og risiko for hjerteinfarkt.

I kostanbefalinger verden over anbefales man å begrense inntaket av mettet fett nettopp fordi det har vært koblet til hjerteinfarkt. Denne nye gjennomgangen av forskningen som er ment å skulle ligge til grunn for kommende kostanbefalinger klarte altså ikke å påvise noen slik sammenheng…..

Fordi melkefett inneholder mye mettet fett, er også meieriprodukter blitt beskyldt for å forårsake død. Jeg syns det nå er på tide å nyansere synet på dette også. Meieriprodukter har opp gjennom åra uberettiget fått skylden for mye død og elendighet. Jeg er helt overbevist om at hjerteinfarktepidemien som vi hadde her i landet for noen tiår siden ikke hovedsakelig skyldtes melkefett og meieriprodukter, men heller margarin, som dengang var laget av herdet fiskeolje og dermed innhold masse transfettsyrer.

Flere etablerte sannheter – nå om melkefett

Kilde: melk.no Fotograf: Bård Ek

 

 

 

 

Av Anne Sofie     

Jeg har tidligere skrevet om mettet fett og etablerte sannheter. Fagfolk har lenge tatt det for gitt at melkefett gir hjerteinfarkt fordi det innholder så mye mettet fett (63%). Da jeg var hovedfagstudent på ernæringsinstituttet på UiO på slutten av 1990-tallet studerte jeg sammenhengen mellom transfettsyrer (det var det i margarin på den tiden, men heldigvis ikke nå lenger) og hjerteinfarkt. Vi hadde 112 hjerteinfarktpasienter og 107 friske personer som forsøkspersoner, og vi fant at hjerteinfarktpasientene hadde spist mest transfettsyrer (det stemte med hypotesen), men tilfeldigvis fant vi at de også hadde spist minst fett fra meieriprodukter. Det var de friske personene som hadde spist mest melkefett. Dette var litt overraskende, og vi trodde først det var noe feil i dataene våre. Det stemte jo ikke med nevnte etablerte sannhet.

Da jeg gikk dypere ned i litteraturen for å finne andre forskningsresultater på melkefett og hjerteinfarkt fant jeg at denne sammenhengen slett ikke var forsket mye på, noe som førte til en doktorgrad med tema «Melkefett og hjerteinfarkt» for meg. Samtidig er det flere forskere rundt om i verden som har sett på dette temaet og de fleste har ikke greid å vise at det er noen sammenheng mellom melkefett/meieriprodukter og hjerteinfarkt.

I dataene mine fant jeg også noe annet interessant – nemlig at de friske kontrollpersonene hadde spist melkefettet i form av ost. Flere forskere har funnet det samme. Jeg fant også at ost ikke er øker kolesterolet i samme grad som smør, og det er det også flere andre som har vist. Min konklusjon er at det kanskje finnes «noe» i melkeprodukter som beskytter mot hjerteinfarkt – vi vet jo f.eks at melk senker blodtrykket. Jeg håper at noen forskere vil studere dette videre.

Mettet fett gir hjerteinfarkt – etablert sannhet som utfordres

Av Anne Sofie

I de aller fleste land gir myndighetene anbefaling til befolkningen om å spise mindre mettet fett. Dette er en anbefaling som har eksistert i mange år og som bygger på forskning fra 1950/60 -tallet da det ble vist at et høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet i blodet. Men er dette i ferd med å bli en etablert sannhet som det nå er på tide å sparke på dør?

En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det beste for hjertet ditt er et kosthold med mye grønnsaker, nøtter, enumettede fettsyrer og ellers et Middelhavskosthold. Videre viste den at transfettsyrer og matvarer med høy glykemisk indeks ikke er bra. I denne undersøkelsen greide man ikke å påvise noen sterk sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt.

Samtidig som mange vitenskapelige studier ikke klarer å dokumentere en sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt går diskusjonen høylydt om kanskje anbefalingene som har vært gitt til befolkningen ikke har vært godt nok dokumentert . Særlig etter at Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) i vinter utga liste over forskning som støtter anbefalingen om at mettet fett ikke er bra er det stor aktivitet på nettet (ikke trykk på «skriv ut siden» på denne linken, slik jeg gjorde. Da får du ut 130 sider debattkommentarer). Stadig flere forskningsresultater viser at sammenhengen mellom kostholdet og hjerteinfarkt er langt mer komplisert enn det man trodde på 1950-tallet.

Og hva er det vi har fått ny viten om? Mange forskere har stilt spørsmålstegn ved om kolesterolet i blodet er noen god markør for risikoen for å få hjerteinfarkt. De fleste som får hjerteinfarkt i Norge har faktisk normalt kolesterol. Dessuten skiller man nå på det «dårlige» kolesterolet (LDL) og det «gode» (HDL). Mettet fett øker det gode kolesterolet. Man har også kommet frem til at det finnes ulike typer av mettet fett. Mettet fett fra melk, kjøtt og vegetabilske kilder (f.eks palmeolje) har helt forskjellig sammensetning og dermed ulik virkning på blodkolesterolet.

I mitt doktorgradsarbeide utfordret jeg også denne etablerte sannheten om at melkefett (fordi det inneholder mye mettet fett) gir økt risiko for hjerteinfarkt, og jeg fant også overraskende resultater….. Dette skal jeg skrive mer om senere.

Hvorfor palmeolje i matvarer?

Av Anne Sofie

 

Jeg har lovet å skrive mer om palmeolje, og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvorfor industrien bruker palmeolje i sine produkter. Fett er en nødvendig bestanddel i mange produkter,  men hvis man skal velge sunne fettslag som jo vegetabilsk fett ansees for være, er problemet at det meste vegetabilske fettet er flytende ved romtemperatur. I tillegg harskner det lett.

For å gjøre flytende fett hardt, slik at det skal kunne brukes i produkter som f.eks margarin, må det herdes. Det skjer i en industriell prosess som fører til at transfettsyrer dannes. Dette begynte man med i Norge før krigen, og da var det særlig fiskeoljer som ble herdet til bruk i margarin. Herdet fett ble også brukt i mange andre produkter og man visste ikke noe om at fettet ikke var sunt. På 1990-tallet fikk man dokumentasjon på at transfettsyrene som dannes i herdingsprosessen er enda mer helseskadelig enn mettet fett. Dermed måtte det herdede fettet erstattes med noe annet, og palmeolje kom opp som et alternativ. Palmeolje er relativt fast ved romtemperatur og har derfor den rette konsistensen til å gi produktene struktur og fasthet. Dette skyldes at palmeolje inneholder mye mettet fett  og spesielt den mettede fettsyren palmitinsyre  som gjør fettet fast ved romtemperatur. Idag er det herdede fettet fjernet fra de fleste produktene på markedet og norsk margarin innholder ikke lenger transfettsyrer.

Når det gjelder merking av produkter som inneholder palmeolje, er det ingen krav om at det skal merkes med noe annet enn «vegetabilsk fett» i innholdsdeklarasjonen, så industrien har sånn sett ikke gjort noe ulovlig når produkter med palmeolje er blitt merket med «vegetabilsk fett». Men det er nok mange som den siste tiden har ønsket seg å at de hadde merket med «inneholder palmeolje»!