Posts tagged ‘Sunn’

God helse – felles ansvar

Av Kirsti

– Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Folkehelsemeldingen

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Reklamer

april 28, 2013 at 9:57 pm Legg igjen en kommentar

Sunnhetsmerking – mest for de sunne?

Av Kirsti

Hva slags informasjon som oppgis på matvarene har liten betydning for hvilke av dem vi putter i handle-kurven. Det tyder en nylig publisert doktoravhandling fra Institutt for markedsføring ved Aarhus Universitet på. 

Bruker lite tid på næringsdeklarasjonen

Gjennom å følge øyebevegelsene til over 2000 personer har Jacob Orquin vist at de færreste legger næringsdeklarasjonen (listen over hvilke næringsstoffer matvaren inneholder) til grunn ved innkjøp. De få av oss som faktisk kaster et blikk på deklarasjonen bruker så kort tid at informasjonen umulig kan trenge gjennom til bevisstheten, og langt mindre bli lagt til grunn for valget.

Velger ut fra forhåndskunnskap

I følge Orquin er to tommerfingerregler avgjørende for hvor sunn vi oppfatter en matvare: Kjennskapen vi har til produktet fra tidligere, og oppfattelsen av matvarekategorien produktet tilhører.

Dersom ‘pizza’ i hodet vårt er plassert i kategorien  for usunn mat skal det med andre ord mye til for at vi skal tenke på pizza som et sunt middagsalternativ. Hva ‘pizza’ er i hodet vårt veier tilsynelatende langt tyngre enn opplysninger fra produsenten om hvor grov bunnen er, hvor mye grønnsaker som ligger på toppen, og hvor lite salt det er i sausen.

De sunne velger sunnere

Heldigvis er ikke merkingen helt bortkastet. Noen har i allefall glede av den. I følge Orquin er sosiale faktorer som kjønn, BMI (kroppsmasse-indeks) og grunnleggende motivasjon for å velge sunt avgjørende.

Det er fort gjort å trekke slutningen at det er sunne og slanke kvinner som drar nytte av merkingen som kan vise vei til de sunnere valgene. De som som trenger informasjonen mest ser ikke etter den, og de ser den derfor heller ikke. Er det flere som ser en parallell til nøkkelhull-ordningen her? Utfordringen er altså ikke bare å fremstille og å merke flere sunnere matvarer, men også å få de som trenger det aller mest til å se og velge dem.

oktober 26, 2011 at 10:58 am Legg igjen en kommentar

Få tilbake kaffetrakteren!

Av Kirsti

Plutselig var den borte. Trakteren som trofast hadde sørget for min daglige koffein-dose på jobb var erstattet av en flunkende ny og helautomatisk vidundermaskin. Alle var glade. Unntatt jeg, som vil ha trakteren tilbake.  Jeg skjønte fort at mine trassige argumenter ikke kunne vinne mot ferdigbrygget caffemocca, americano og latte. Men i kampen for den daglige kaffen er alt tillatt, -også det skitne ernæringsfysiolog-trikset om å vite best om hva som er bra for helsen og ikke. Jeg håper derfor å vinne frem med å hevde at traktekaffen sunnere enn kaffemaskin-kaffen.

Kaffebønner inneholder fettstoffene kafestol og kahweol, som øker kolesterolnivået i blodet. Mesteparten av kafestolet og kahweolet kan fanges opp av papirfilteret i trakteren, og jeg har derfor drukket mine daglige 3-4 kopper uten særlig bekymring. Kaffe som ikke er filtrert er derimot vist å øke kolesterolet, og dette er årsaken til at man i alle norske hjem for noen år siden ble anbefalt å bytte ut kokekaffen med trakter- eller pulver-varianter

Altså har vi trakter- og pulver-kaffe (som filtreres før frysetørring) på den gode siden, mens kaffe fra kjele og presskanne er verstingene som bare får komme frem til fest (eller på skogstur med bål, som også er gyldig grunn for å finne frem Kaffelars). Men hvordan er det med kaffen fra kaffemaskinen? 

Kaffen er et must i de flestes jobb-hverdag. Men har det noe å si om den kommer fra trakter eller maskin?

På hjemmesidene til Norsk kaffeinformasjon finner jeg mange gode tips om hvilken kaffemaskin jeg bør velge. Men ingen steder finner jeg informasjon om hvordan kaffen fra de ulike maskinene påvirker fettstoffene i blodet mitt. Brukes det papirfilter? Stålfilter? Blir de kolesteroløkende stoffene filtrert bort eller gjør de det ikke? Og hva har det isåfall å si for helsen min, og for resten av landets verdensmestere i kaffedrikking, dersom dagens fire kopper filterkaffe byttes ut med den fra maskin?

Kanskje har det ingenting i å si, og kanskje er min stempling av kaffemaskinen grunnløs og urettferdig. Men inntil noen kan gi meg et klart svar på om kaffemaskin-kaffe er like sunt (eller usunt, om du vil) som filterkaffe kommer jeg til å bruke argumentet rått og hemningsløst i kampen for å få trakteren tilbake.

Godt Nytt Kaffe-år!

desember 30, 2009 at 2:16 pm 2 kommentarer

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, Foto: Yaymicroantagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

«Fettsyrer i kosten og helse» er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeoljePalmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: «Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!»

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: «Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.»

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.

Foto: Yaymicro

 

august 11, 2009 at 2:55 pm 11 kommentarer

EU-tull om sunn mat

Av Kirsti

Det finnes regler for hva man kan si om hvordan mat påvirker helsen. Heldigvis. Det beste med den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander er at den kun tillater å snakke om «sunnheten» ved matvarer som totalt sett bidrar til et sunt og variert kosthold. Sleipe produsenter får med andre ikke lenger lov til å selge sjokoladepålegg med lovnad om høyt innhold av riboflavin, magnesium, eller andre stoffer som vi blåøyde forbrukere opplever som positive.

Sjokoladepålegg er ikke spesielt sunt selv om det er tilsatt all verdens vitaminer. Og det hjelper ikke at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA er aldri så bra for hjertet dersom du får dem i deg gjennom en fet og god medisterpølse. Mat som klart er usunn bør ikke kunne selges med påstander om helse eller næringsinnhold, uansett hvilke helsebringende ingredienser den ellers inneholder. Bestemmelsen om at det skal fastsettes ernæringsprofiler på matvarer som kan bære «sunnhetspåstander» er derfor en soleklar seier for forbrukeren.

Sukker med fiber

Blir det sunt å ha sukker i teen bare fordi sukkeret er tilsatt fiber? Neppe!

Ernæringsprofilene skal sette klare vilkår for hvor mye mettet fett, sukker og salt det kan være i mat som skal markedsføres med en påstand om hva den gjør for kroppen. Produktene som oppfyller vilkårene kan selges under budskap som  «Naturlig kilde til jern», «Kalsium og vitamin D er viktig for et sterkt skjelett» og andre lignende påstander, -forutsatt at disse er sanne og ellers i tråd med regelverket.

Utfordringen er å komme til enighet om hvordan Ernæringsprofilene skal være. Få diskusjoner har vist med større tydelighet hvordan forbrukeren kommer i klem mellom hensynet til helse og industriens interesser når regelverk skal utvikles. Stridighetene har nådd langt inn i EU-systemet og ligger nå bordet til selveste presidenten i EU-Kommisjonen, José Manuel Barroso.

Ikke uventet var det store deler av Europas matindustri som først satte seg på bakbena. Mange lobber aktivt for at Ernæringsprofilene (presentert i Mattilsynet i februar i år) skal bli mindre strenge, og at akkurat deres matvarer må unntas fra vilkårene om mettet fett, salt og sukkerarter. Godteri-produsenter vil ha unntak for tyggegummi fordi den «bare» bidrar med 25 Kcal. Italienske kjøttprodusenter vil ha unntak for spekeskinke fordi den på grunn av tradisjoner og beskyttede betegnelser må lages på en måte som ikke er forenlig med de foreslåtte ernæringsprofilene.

Også internt i EU-kommisjonen strides man. Kritikere til Ernæringsprofilene støtter industriens innspill om at vilkårene er for restriktive, at de ikke motiverer til innovasjon og at de skaper dårlige konkurransevilkår for enkelte matvaresegmenter.  President Barroso har en stri sommer foran seg om han skal finne en løsning som alle parter kan være fornøyd med.

Jeg fortsetter gjerne å putte ramsalte skinker, fete franske oster og tyggegummi i handlekurven. Fordi det er godt. Men spar meg for «sunnhet» som salgsargument på mat som totalt sett ikke bidrar positivt til kostholdet. Hensikten med ernæringsprofilene skulle være å unngå en situasjon hvor påstander om helse og ernæring villeder forbrukeren til å tro at en matvare er sunnere enn den egentlig er. Dersom forslagene fra industrien om flere unntak og mindre strenge vilkår blir tatt til følge undergraves hele poenget.

Diskusjonen rundt Ernæringsprofilene,  som etter planen skulle ha vært ferdigstilt i januar i år, er på ingen måte over. La oss håpe at de som har det endelige ordet ikke mister forbrukerens interesser av syne.

Påstander om mat og helse er også tema i VG i dag, samt i Aftenposten , Forbrukerportalen og på DinSide. 8 oktober skrev Handelsbladet FK om berikning av usunne matvarer.

juli 8, 2009 at 12:56 pm Legg igjen en kommentar

Hvor lett er «lett-maten»?

Av Kirsti

Fett og sukker smaker godt, og det er fort gjort å spise litt for mye. Det er flere grunner enn den nær forestående bikinisesongen til å redusere litt på inntaket. Lett-produkter kan være en god hjelp på veien. At maten er merket med "lett" betyr imidlertid ikke nødvendigvis at den inneholder lite fett og kalorier. Flere som har behov for en oppklaring?

Hva som skal til for å markedsføres maten som  "lett", og andre påstander om hva maten kan være, reguleres i en egen EU-forordning om ernærings- og helsepåstander. Denne er på vei til å bli inntatt i norsk lov. Retningslinjene er i tråd med dagens praksis i Norge.

 "Lett"-mat (eller "light" om du vil..) skal inneholde betydelig mindre kalorier, fett, sukker eller salt enn originalvarianten.  Med betydelig menes at det virkelig skal utgjøre en forskjell å velge lett. 30% kalorier regnes som en slik betydelig forskjell.

Matvarer som inneholder mye fett eller sukker kan også kalles lette dersom man tar bort minst 30% av fettet eller sukkerartene. Du kan foreksempel lage lage lett-potetgull med 30% mindre fett enn originalen. Det er derimot ikke lov til å kalle knekkebrødet "lett" selv om det har 30% mindre fett enn vanlig knekkebrød. Årsaken er knekkebrød nesten ikke inneholder fett, og det ville være juks å gi inntrykk av at det blir sunnere av å ta bort noe som det er lite av i utgangspunktet. 30% av fettet i knekkebrød utgjør bare et halvt gram per 100 gram. I samme mengde potetgull eller rømme derimot vil en reduksjon på 30%  innebære over 10 gram fett. Det er en betydelig mengde!

"Lett" betyr ikke altså ikke nødvendigvis at matvaren er mager eller at den inneholder få kalorier, men at det er mindre enn i den originale varianten.  Det er dessverre  ingen idé å spise dobbelt så mye potetgull, eller å slumpe hele begeret med fløte i suppa,  selv om de er merket med "lett". Men om du nå engang har bestemt deg for at i kveld er kvelden for potetgull er det flott å kunne velge den som inneholder litt mindre fett og kalorier.

 

lett potetgull

Med andre ord; "Lett" betyr ikke (nødvendigvis det samme som) lite, men det kan bety mye å velge lett!

På  vg.no  er det flere som som deler sin oppskrift på et lettere liv.

juni 7, 2009 at 7:01 pm 1 kommentar


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat