Verdens beste milkshake er hjemmelaget!

Av Anne Marie

Sommeren er her, og vi får håpe solen lager noen fine sommerdager til oss. Og når den titter frem – hva er vel mer forfriskende enn et glass iskald milkshake? Heldigvis er det veldig enkelt å lage milkshake selv. Og den kan til og med være litt sunnere. Du trenger bare melk, gode søte bær eller frukt, samt noen isbiter. Hva med å prøve en grønn variant med litt grønnsaker i?

Milkshake – på en smartere måte

I en klassisk milkshakeoppskrift står ofte iskrem som en ingrediens. Men du kan lage deilig, frisk milkshake – helt uten! Bruk isbiter, søt frukt og bær som er i sesong, og du får en milkshake som er frisk og god. Bruk gjerne frossen frukt og bær for å få den tykke og gode milkshake konsistensen. Havregryn og yoghurt er også med å gjøre konsistensen tykkere, samt bidrar med litt flere næringsstoffer. En moden banan er perfekt å lage milkshake av. Den gir en god sødme, samtidig som den gir en fin og tykk konsistens. Hvis du har tid, skjær bananen i biter og frys den ned før du bruker den i milkshaken.

Smak deg frem

Det fine med hjemmelaget milkshake er at det kun er fantasien og dine egne smakspreferanser som setter grenser for hva den kan inneholde. Grønnsaker kan passe like godt som frukt og bær. Ved å ha i mer enn 100 g frukt, bær eller grønnsaker totalt i en porsjon sikrer du deg 1 av 5 om dagen. Prøv deg frem med smaker som sitron, lime, bringebær, ingefær, spinat, stangselleri, krydder, nøtter, frø og korn. Ved å kombinere søtt med syrlig får du en ekstra god milkshake. For å gjøre den mer som et mellommåltid kan litt havregryn oppi gjøre susen. Få inspirasjon i oppskriftene nedenfor. Vil du se flere eksempler kan du gå inn på tine.no sine sider. Har du laktoseintoleranse, bytter du ut melken med laktoseredusert eller laktosefri melk.

Grønn milkshake med havregryn – 2 porsjoner

---

•  4 dl Tinemelk
• 1 grønt eple, skrelt og renset
• 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
• 1 lime (saften)
• 1 stilk stangselleri
• 2 ss AXA Havregryn
• 1 neve spinat

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Syrlig bringebærmilkshake med havregryn – 2 porsjoner

---

•  4 dl Tinemelk
• 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
• 1/2 lime (saft og revet skall)
• 2 dl bringebær
• 1 banan
• 2 ss AXA Havregryn

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Solbær- og pæremilkshake – 2 porsjoner

---

•  4 dl Tinemelk
• 2 dl solbær
• 2 modne, søte pærer
• ca 10 isbiter

Ta ut kjernene av pærene og skjær i biter. Ha alle ingrediensene i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og isbitene er knuste. Hell i to store glass og nyt milkshaken.

 

Milkshake basisoppskrift uten iskrem – 2 porsjoner

---

• 4 dl Tinemelk
• 1 moden søt banan
• Ca 10 isbiter

Ha melk, banan og isbiter i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til isbitene er knuste. Nå har du basismilkshaken klar og kan nyte den som den er eller tilsette smaker du liker; frukt, bær, grønnsaker, nøtter, krydder – smak deg frem til din egen favoritt!

 

Håper det smaker! God sommer!

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om «Hva ville Batman spist?» og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Fruktcup for å øke frukt- og grønnsaksinntaket

Av Gyrd

For å motivere barn til å spise mer frukt og grønnsaker lanserer nå Opplysningskontoret for frukt og grønt Fruktcupen. Alle barn som går på barneskolen kan delta, og barna konkurrerer kun med seg selv. Et spennende tiltak fra Opplysningskontoret.

Hvordan delta

Alle barn som går på barneskolen kan delta. Også der hvor skolen ikke deltar på skolefruktordningen. Det er foreldrene som melder på barna sine. Påmeldingen skjer via Skolefrukt sin nettside.

Som nevnt ovenfor konkurrerer elevene kun med seg selv. De begynner på nivå 1 og kan bevege seg opp til nivå 5. For hvert fullført nivå kan barna få et merke. Og dersom barnet klarer neste nivå innen en gitt tidsfrist er det med i trekningen av en rekke flotte premier, blant annet hodetelefoner, brettspill, kinobilletter og iPod.

Hvorfor fruktcup

Fruktcupen gjennomføres for å motivere barn til å spise mer frukt og grønnsaker. Det er få som greier å spise så mye som det anbefales – nemlig fem om dagen.

Jeg synes dette er et spennende tiltak. Det blir interessant å se hvor mange som etter hvert deltar og om dette gir noen langsiktig effekt på inntaket av frukt og grønt hos de barna som deltar.

En liten ulempe med ordningen, slik jeg ser det, er at foreldrene må betale for merkene som barna får etter hvert gjennomførte nivå. Dessverre tror jeg dette er et hinder for en eventuell deltakelse. Vi har sett det før – terskelen blir høyere når man må betale for det. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil gå med en del tid hos Opplysningskontoret til å administrere innkreving av pengene.

Fordelen med ordningen er at den også involverer foreldrene. De må aktivt melde på barna og blir involvert på en helt annen måte enn om dette hadde vært gjennomført i regi av for eksempel skolene. Forhåpentligvis bidrar det til å skape en mer bevisst holdning til viktigheten av et økt frukt- og grønnsaksinntak i hele familien.

Jeg applauderer tiltaket og håper mange av dere melder på barna deres.

Slutt på pupp?

Av Christine

Her hjemme blir min lille Alma snart 6 måneder. Oj som tiden har gått fort! Plutselig skal man begynne med grøt og pureer i tilegg til pupp, og som alle andre foreldre synes jeg det viktig å gi henne en god og sunn start i livet.

I min nærmeste Coop har jeg undersøkt hva som er på markedet til de aller minste og jeg må jo si at det finnes veldig bra produkter som er laget av ferske råstoffer, mange som i tillegg er økologiske. Jeg er dog fast bestemt på at i hvert fall på hjemmebasis skal det bli mat a la Arnesen-Moy og ikke a la Hipp.

Hvorfor lage egen barnemat?

Frem til ett års alder er det anbefalt at man ammer, med fullamming frem til barnet er 4-6 måneder. Deretter begynner man man grøt, frukt og grønnsakspureer og etterhvert ordentlig mat. Det finnes mange grunner til hvorfor det lønner seg å lage egen barnemat. Med egen barnemat mener jeg at man gjerne moser det som resten av familien har tenkt å spise uansett (men utelater salt, sukker og eventuelle sterke krydder).  Det positive med hjemmelaget barnemat er at:

• Barnet lærer seg å skille på ulike smaker (på glass er ofte alt blandet sammen, fisk med potet og grønnsaker)
• Barnet lærer seg fra en tidlig alder å spise det samme som resten av familien
• Barnet får mer variasjon (kommer jo an på deg som kokk selvfølgelig). Det er vist at barn som tidlig i livet får mye variert mat blir mindre kresen senere i livet.
• Barnet får i seg flere næringsstoffer
• Økonomiske grunner – veldig mye billigere å lage mat fra bunnen av i forhold til å kjøpe ferdig

Husk å gi tran!

Allerede fra 4 uker anbefales det at barnet skal begynne med vitamin D dråper eller tran. Jeg syntes det var litt puslete å få i Alma tran i starten så det ble vitamin D dråper frem til hun var 4 måneder. Et godt tips er å kjøpe tran med sitronsmak, den smaker faktisk bare som litt oljete sitron og går ned på høykant. Gi det sammen med kveldsmåltidet (en skje grøt, en skje tran – tror nesten ikke hun merker noe forskjell) og kanskje før kveldsbadet i tilfelle det kommer opp igjen.

Lag store porsjoner

Når man først er i gang med å lage for eksempel frukt smoothie – lag store porsjoner slik at du har i en uke eller to. Jeg har kjøpt små, søte forvaringsbokser (på Detaljer i Tøyengata om noen lurer på hvor) som jeg heller en dags porsjon oppi og så fryser ned. Så er det bare å sette den mikron i 10-20 sekunder (eller i varmebad i vasken om man ikke har mikro) så har man et lite fruktmåltid klart. Til samtlige pureer kan man godt bruke morsmelkerstatning slik at man får ønsket konsistens. I erstatningen er det tilført jern, noe som alle spedbarn trenger etter 6 måneder når deres jernlager normalt sett er brukt opp.

Begynn forsiktig

Sist men ikke minst er et godt tips å alltid prøve nye matvarer på dagen. Skulle barnet få mageknip eller andre reaksjoner så unngår man natteskriking. Ting som er flotte å begynne med er for eksempel: most banan, avokado, potet, gulrot. Fruktnett er også veldig populært her i huset. Det er rett og slett et lite nett med håndtak der man kan legge biter med frukt oppi. Barnet holder selv i det og kan skvise ut saften uten å få i seg biter som kan sette seg fast i halsen. Ikke minst får man fred i 10-15 min og mulighet til å lese avisen! Jeg håper å komme med flere innspill angående spedbarnskost, håper dette kan være av interesse.

Lykke til

Tid for bær

Av Gyrd

Selv om det kan bli for mye frukt og bær, som Kristi skrev for noen dager siden, er det fristende å unne seg litt ekstra av disse godbitene når de henger der og frister med den dypeste røde eller blå farge. Da tenker jeg først og fremst på bærene, som nå modnes over store deler av landet. Det er tiden for å ta seg en tur til skogs å plukke bær, eller finne frem til dem i butikken.

Sunne fristelser

I tillegg til at bærene er gode, er de også stappfulle av antioksidanter. Fem av de ti matvarene med høyest innhold av antioksidanter per porsjon er bær, melder Matportalen. I tillegg inneholder de mange vitaminer og mineraler.

På Matportalen kan du finne informasjon om mange av de vanligste bærene, men også om bær som vi kanskje ikke kjenner like godt til, eller er like vant til å bruke. Det være seg tindved, aronia eller svarthyll. Her kan du også få gode tips til hvordan bærene bør oppbevares og hvordan du kan sjekke kvaliteten på frukt og grønnsaker når du er ute og handler.

Gode til smoothies

På nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt finner du mange lekre oppskrifter på smoothies. Ta en titt og la deg inspirere.

Og du, ikke glem å fryse ned noen bær, så har du sunne godbiter tilgjengelig hele året.

Har du gått i frukt-fella?

Av Kirsti

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag! Halvparten bør være grønnsaker. Rådet fra Helsemyndighetene er klokkeklart, og i kunnskapsrapporten som legges til grunn levnes ingen tvil om at grøntfôr er bra for helsa. Strategisk plassert på den største greina i et morell-tre i hagen til mor, og med en stadig voksende haug av fruktsteiner på plenen under, lurer jeg likevel. Kan det bli for mye frukt?

Langt igjen til fem om dagen

Bare om lag 65 % av nordmenn spiser frukt eller bær hver dag (Tabell 5, Utviklingen i norsk kosthold 2010). Selv er jeg ikke blant dem som synes det er vanskelig å få i seg nok.  Ofte sier man at mat som tar stor plass i forhold til hvor mye kalorier de gir, som frukt, metter så mye at inntaket begrenser seg selv. Denne «regelen»  gjelder tilsynelatende ikke for meg. Jeg kan fint klare godt over halvkiloen moreller i løpet av en sommerdag, fiber og vann til tross. Når jeg slutter å forsyne meg med fruktsalat er det ikke fordi jeg ikke har plass til mer, men fordi bollen er tom. 

To til tre porsjoner er passe

Sunn og næringsrik «ja-mat» gir også kalorier. I tillegg til fiber, antioksidanter og andre stoffer som de fargerike godsakene er stappfulle av,  bidrar de også med sukker og energi. To til tre porsjoner frukt og bær, eller om lag 250 gram, kan derfor være en fornuftig rettesnor for hvor mye vi bør spise. For de som har lett for å få i seg mer energi enn de forbruker kan det være greit å minne om at mye frukt og bær, utover de to-tre porsjonene,  fort kan bli mange ekstra kalorier. I matvaretabellen finner du informasjon om innhold av energi og næringsstoffer i frukt og bær. 

PS Anne Katrine har skrevet om betydningen av hverdagslykke for et friskere liv, og man skal ikke undervurdere gleden av å fråtse i frukt og bær mens de er på topp. Sommeren er kort, og fruktsesongen er tross alt av begrenset varighet.  Hilsen fra et morell-tre.

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

Sesongens snadder er her!

Av Christine

Tidligkål, sommerkål, nykål – ja kjært barn har mange navn. Har kål tidligere fått deg til å rynke på nesa, er målet mitt å forandre på dette. Lik nypoteten og den norske jordbærsesongen er denne grønnsaken virkelig verdt å vente på.  Men ikke vent for lenge, for den forsvinner tydeligvis fra hyllene allerede en gang i juli.

Sommerkålen skiller seg litt fra den vanlige hvitkålen i utseende, men ernæringsmessig er den temmelig lik med lavt kaloriinnhold. I tillegg har den en god del vitamin C og kalium, om man spiser 100 gram dekker man nesten dagsbehovet for begge. Det finnes utallige måter å bruke kålen, her er et par forslag som tar få minutter:

Dampkokt eller i Coleslaw

Det aller enkleste er dampkokt kål. Skjær kålen i store skiver og gi den et raskt oppkok i saltet vann. Etter du har helt av vannet er det bare å tilføre litt god olivenolje eller litt smør om du foretrekker det, samt salt og pepper.  Kan serveres sammen med hva som helst egentlig. Et annet forslag er å lage hjemmelaget coleslaw.

Coleslaw er en type kålsalat som er kjempegod som tilbehør til både fisk og kjøtt, men passer også bra som fyll i en bakt potet eller som pålegg sammen med for eksempel skinke. Det finnes mange ulike variasjoner, men jeg synes ofte det enkle er best. Prøv det med grillmaten (om vi noensinne får tilbake sommeren).

Dette trenger du til 4 personer:

• ½ hodekål
• 1 gulrot
• 1 eple
• 4 ss (lett) majones
• 1 dl (lett) creme fraiche
• 2 ss dijon sennep
• salt, pepper

Skjær kålen i fine strimler og riv eplet og gulroten på rivjern. Rør sammen majones, creme fraiche og sennep. Bland det sammen med grønnsakene. Tilsett salt og pepper.

Sesongens fristelser

Jeg synes det er flott at ikke alle frukter og grønnsaker er tilgjengelige året rundt for da har man noe å glede seg til! En annen matvare som også er i sesong er den fantastiske pakistanske mangoen som jeg tidligere har skrevet om. Etter man har prøvd en slik, går man aldri tilbake til de vanlige mangoene man finner i butikken!

Dessert hver dag? Ja takk

Av Christine

Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:

Appelsin med kanel, honning og nøtter

Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.

Cottage cheese med syltetøy

En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!

Gamle bananer?

Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:

Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift.  Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.

Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!