Posts tagged ‘Melk’

Jod er viktig for gravide

Av Lise Marie
Da jeg var gravid med mitt første barn fikk jeg råd på helsestasjonen om å slutte å drikke melk da dette kunne være negativt for barnet når jeg skulle amme henne senere. Lite visste jeg da hvor store konsekvenser dette kan få for mitt barn.

Urovekkende lavt jodinntakyay-1105572

Mandag denne uken publiserte Nasjonalt råd for ernæring en rapport som heter «Risiko for jodmangel i Norge – Identifisering av et akutt behov for tiltak». De konkluderer med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av den norske befolkningen og at nasjonale myndigheter bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen. 

«Jodmangel hos mor under svangerskapet og amming kan medføre nedsatt mental utvikling hos barnet»

Spesielt viktig for gravide og ammende

Jod er et grunnstoff som er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og små barn, og for energiomsetningen gjennom hele livet.

Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at særlig kvinner som hadde et lavt inntak av meieriprodukter, står i fare for å ha for lavt inntak av jod. Hele 89% av de gravide kvinnene i denne studien hadde jodverdier under anbefalingene.

Mens negative konsekvenser av alvorlig jodmangel i fosterlivet har vært godt dokumentert i mange tiår, er det relativt nylig at vi vet mer om effektene av mild- til moderat jodmangel. En WHO-rapport fra 2014 konkluderte med at også mild og moderat jodmangel i svangerskapet ser ut til å kunne påvirke fosterutviklingen negativt og øker risikoen for nedsatt mental utvikling hos barnet.

8 dl melk hver dag

De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, fisk og sjømat. Anbefalt inntak er 50-150 mikrogram per dag avhengig av alder, mens gravide og ammende anbefales henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag.

For å sikre behovet for jod anbefaler rapporten at gravide får i seg 8 dl melk/yoghurt per dag og 300-450 g sjømat per uke. Kvinner som ikke drikker melk eller spiser fisk bør ta kosttilskudd med jod.

Så får vi håpe at alle som gir kostholdsråd til unge kvinner, gravide og ammende tenker seg godt om før de ber dem om å utelukke viktige matvarer fra kostholdet. Dette bør alltid følges opp med god kostholdsveiledning, helst med oppfølging av en klinisk ernæringsfysiolog.

 

Aftenposten har også skrevet om denne saken. Les om det her.

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge».

 

 

Advertisements

juni 17, 2016 at 10:36 pm 7 kommentarer

Er barneyoghurt usunt?

Hedda sprett yoghurtAv Lise Marie

Nå skjer det igjen. I Oslo har også bydel Alna gått ut med retningslinjer om hva barna kan ha i matpakkene sine. Denne gangen er det ikke brunosten som er bannlyst, men blant annet alle typer yoghurt.

«Vi ønsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsfølelse, og fører til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig søtningsmiddel som barn ikke bør spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.»

FRA INFORMASJONSBROSJYREN / BYDEL ALNA

Får ikke melk til brødskiva
Jeg har to barn i en barnehage i Oslo, og der serveres det ikke melk. Jeg legger alltid med en yoghurt til ett av måltidene slik at barna får i seg viktige næringsstoffer som melk og meieriprodukter bidrar med (se tabell). At yoghurten ikke metter for mye synes jeg er positivt, da det til samme måltid blir plass til en brødskive og litt frukt/grønt.

Mindre sukker totalt
I følge en stor nasjonal undersøkelse (Småbarnskost 2007) har ikke toåringer lenger et problematisk inntak av sukker. Mindre brusdrikking og inntak av søte drikker står for en stor del av nedgangen i det totale sukkerinntaket.  Denne trenden ser man også blant 4 åringer (ungkost 2000).

Mengden tilsatt sukker er mer enn halvert på 10 år
Det er nå tilsatt 4% sukker i flere av dagens barneyoghurter (for eksempel Sprett og Safari). På slutten av 90-tallet var mengden tilsatt sukker opp mot 10% i barneyoghurtene. Med yoghurten følger også et verdifullt bidrag av protein, kalsium, jod, og vitamin B12, næringsstoffer som kroppen trenger hver dag (se tabell). Jeg synes derfor at en yoghurt om dagen bidrar ernæringsmessig positivt i mine barns kosthold.

yoghurt bidrag til barn

Tabell: Sprett barneyoghurts prosentvise bidrag av næringsstoffer i forhold til anbefalt inntak hos barn.

Det er flott at kosthold er blitt et viktig tema i norske barnehager, og at det deles ut en informasjonsbrosjyre til foreldrene, men er det en fare for at retningslinjene er for strenge, eller at de ikke virker etter hensikten?

februar 18, 2015 at 3:55 pm 6 kommentarer

Svensk studie om melk vekker oppsikt

Av Kirsti

En nylig publisert svensk studie som relaterer melkeinntak til dødelighet har allerede rukket å vekke oppsikt i norske medier. Funnene er overraskende og må tas på alvor, men rokker ikke ved anbefalingen om å la meieriprodukter inngå som en viktig del av hverdagskostholdet.

I studien har har man fulgt nesten hundre tusen svenske menn og kvinner over en tidsperiode på opp mot tyve år, og blant annet sett på inntaket av mange matvarer, inkludert meieriprodukter. Det vekker oppmerksomhet at man fant høyere dødelighet og økt forekomst av lårhalsbrudd i gruppen med høyt inntak av melk enn blant dem som drakk mindre. For syrnet melk og ost så man derimot ingen slik sammenheng, snarere en tendens til det motsatte.

 

Picture 39087

 

Krever mer forskning

Forskningsarbeidet til Michaëlsson og medarbeidere bringer frem nye teorier. Slike teorier må testes i gode forsknings-studier som er egnet til å si om det ligger et årsaksforhold bak. Også forskerne selv trekker frem i sin konklusjon at funnene ikke gir grunn til å fraråde melkedrikking, og at mer forskning må til. Slik forskning stiller meieribransjen seg bak.

Må ses i lys av det totale kunnskapsbildet

Det er viktig å se studien i lys av det totale kunnskapsbildet og all den samlede forskningen som tilsier at melk og melkeprodukter er viktig for god helse. I en omfattende samleundersøkelse fra 2011 der man ser på 17 større inntaksstudier finner man ikke sammenheng mellom melkedrikking og dødelighet, samtidig som man observerer en mulig gunstig sammenheng med hjerte- og karsykdom.

Kostrådene står fast

Melkens rolle som hovedleverandør av kalsium og andre byggesteiner til skjelettet er en av flere godt etablerte sammenhenger som ligger til grunn for anbefalingen fra Helsemyndighetene om å inkludere magre meieriprodukter i hverdagskostholdet. At anbefalingen fra helsemyndighetene står fast, bekrefter også avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Henriette Øien. Vi baserer våre kostråd på oppsummert kunnskap, og tar eventuelle enkeltstudier inn i vårt arbeid, sier avdelingsdirektøren  i en kommentar til VG onsdag.

 

 

 

 

oktober 29, 2014 at 11:00 pm Legg igjen en kommentar

«Hvorfor så mye beinskjørhet når vi drikker så mye melk…?»

Av Anne Marie

I alle år har vi hørt at kalsium gir sterke bein. Det er en utbredt oppfatning at nordmenn ligger på verdenstoppen i melkedrikking, og det rimer derfor dårlig for mange at vi også er verdensmestre i forekomst av beinbrudd. La oss se litt nærmere på hva sammenhengen her kan være.

Drikker ikke så mye melk som vi tror

I 2011 drakk vi nordmenn 93 liter melk per person, spiste 10 liter yoghurt og 17 kg ost. Omregnet til melk tilsvarer dette 273 liter. Til sammenligning drakk franskmennene 60 liter melk , spiste 26 kg ost, og 23 liter yoghurt per person. Dette tilsvarer 343 liter melk per person. Franskmenn får altså i seg ca 20 % mer meieriprodukter enn nordmenn. Land som Island og Finland har også et høyere inntak enn oss. Vi skal også huske på at variasjonen i inntaket er stor, og at en del stordrikkere gjør at snittinntaket er nokså høyt på tross av at en del ikke får i seg meieriprodukter i det hele tatt.Dairy Products

Kalsium er ikke nok alene

Kalsium alene er ikke nok til å forebygge beinskjørhet. Hvis vi ser på risikofaktorene for å utvikle beinskjørhet, er det mer enn kalsium som må være plass. Noe kan vi påvirke, mens andre faktorer kan vi ikke gjøre noe med. Arv og gener, kjønn, høyde, alder og tidligere brudd er ting vi ikke kan få gjort noe med, mens grad av fysisk aktivitet, inntak av kalsium, vitamin K2 og vitamin D, røyking, mengder alkohol osv er faktorer vi kan påvirke.

Capture

Ikke på topp i osteoperotiske brudd

En av de vanligste formene for brudd ved beinskjørhet/osteoporotiske brudd er brudd i ryggvirvlene, og der er vi ikke på første plass. En studie i Tromsø viser at vi har svært lite brudd i ryggen sammenlignet med andre land. Kun 10-12 % av 3000 kvinner og menn mellom 38 og 87 år som deltok i studien hadde små brudd i ryggen. Andre studier viser at kvinner fra blant annet Spania og Vietnam har en mye høyere andel av brudd i ryggvirvlene enn nordmenn.

Årsaken til at vi totalt sett har mange brudd i Norge er det ingen som helt har klart å finne fram til, men vi vet blant annet at mange fortau er glatte om vinteren og at mange nordmenn liker å gå på tur!

Svaret

Påstanden i overskriften har derfor mange faktorer som påvirker resultatet. Forskning viser fortsatt at kalsium bidrar til å bygge og vedlikeholde et sterkt skjellett, sammen med et variert kosthold og jevnlig mosjon som også styrker beina våre. Så ja, vi har en del brudd i Norge, men mengden melk vi drikker er ikke alene det som har betydning for om vi brekker noe.

desember 30, 2013 at 12:35 pm 6 kommentarer

Verdens skolemelkdag

Av Anne Marie

I dag, onsdag 25. september, feirer vi verdens skolemelkdag. Denne dagen markeres i over 80 land og er et initiativ fra FAO (Food and Agriculture Organization) i FN. Første gangen dagen ble markert var i år 2000. Grunnen til markering, er at man vil sette fokus på helseeffekten av skolemelkprogrammer rundt om i verden.

Melk til matpakkenLunchbox with healthy bread rolls

Barn trenger et sunt og variert kosthold for å prestere optimalt både fysisk og mentalt gjennom en krevende skoledag. I Norge får alle grunnskoler tilbud om skolemelk. Av alle elever i grunnskolen er det kun 28 % som drikker vanlig hvit melk til skolemåltidet. Tar vi med dem som drikker melk tilsatt litt smak er det 38 % av elevene som drikker skolemelk i løpet av skoledagen. På rene ungdomsskoler er det kun 7 % av elevene som deltar i ordningen.

Hvorfor bør barn og unge drikke skolemelk?

Melk er en viktig kilde til kalsium og er derfor spesielt viktig for barn og ungdom da skjelettet utvikles fram til 25-års alder. Kalsium som barna får i seg før de blir 25 år, danner et godt grunnlag for et sterkt skjelett og friske tenner. Hvis melken er beriket med vitamin D, vil kroppen ta opp kalsium mer effektivt. Dette vitaminet finnes det mye av i fet fisk og tran, men også tilsatt i ekstra lett melk og i den smaksatte skolemelken. Ønsker du å sjekke om du får i deg nok kalsium, gå inn på kalsiumkalkulatoren og test deg selv.

Anbefales av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har utviklet egne retningslinjer for skolemåltidet. De vektlegger at skolemåltidet er viktig for helse, trivsel og læring. De oppfordrer skolekantinene til å ha et mattilbud som blant annet inkluderer magre melkevarianter, altså lettmelk, ekstra lettmelk og/eller skummet melk.  Skolemelkordningen er et viktig bidrag for at barn skal få i seg tilstrekkelig med kalsium i løpet av dagen. Sammen med en sunn matpakke gir melk barna et verdifullt tilskudd av energi og næringsstoffer i løpet av skoledagen, som er et viktig element for å skape godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Dette må jeg si meg helt enig. Uten mat og drikke duger helten ikke.

La oss ta en skål med et kaldt glass melk for verdens skolemelkdag.

Som Mr.Melk sier – det schmaker godt!Girl Drinking Milk

september 25, 2013 at 9:50 am Legg igjen en kommentar

Krever kompensasjon for grunnløs diett

Av Kirsti

En 103-årig beboer på et aldershjem i Småland har ved en feil blitt behandlet som om hun ikke tåler melkesukker. Nå krever døtrene kompensasjon på morens vegne for all den gode maten hun over lengre tid har gått glipp av. Dette i følge Smålandsposten.

Mer om 103-åringens glade reaksjon på at hun igjen kan spise vanlig mat finner du her. Stå på!

Uansett om du vurderer å kreve kompensasjon eller ei, Melk.no har god informasjon til deg med nedsatt evne til å fordøye melkesukker.

november 17, 2011 at 4:22 pm Legg igjen en kommentar

Diabetes og melkeinntak blant tenåringer

Av Anne Sofie

Ny forskning har vist at mye meieriprodukter i kostholdet i løpet av tenårene kan redusere risikoen for å få diabetes type 2 i voksen alder. 

Melk og tenåringer

Forskere på Harvard School of Public Health undersøkte sammenhengen mellom inntaket av meieriprodukter i tenårene og forekomsten av diabetes type 2 blant 37 038 voksne kvinner i den kjente Nurses Health Study. De fant at kvinner som hadde hatt et høyt inntak av meieriprodukter i tenårene hadde 38% lavere risiko for å få diabetes type 2 i voksen alder. Denne positve effekten økte hvis kvinnene hadde et høyt inntak også i voksen alder. Da økte risikoreduksjonen til 43%. Forskerne registrerte også at det var de med høyest inntak av meieriprodukter som hadde minst vektøkning i løpet av sitt voksne liv.

Ny metaanalyse

I tillegg er det kommet en såkalt meta-analyse, en stor studie hvor man har slått sammen resultatene fra 7 forskningsprosjekter. Denne studien viste at ved et inntak på 3 enheter meieriprodukter pr dag (f.eks 1 glass melk, en brødskive med ost og en yoghurt) kan man redusere risikoen for diabetes type 2, og størst effekt så man av de magre meieriproduktene. 

Hva forteller dette oss?

De studiene det snakk om over, er såkalte obeservasjonsstudier som ikke sier noe om årsaksforholdene. Før man kan trekke noen sikre konklusjoner om det virkelig er noen sammenheng mellom meieriprodukter og diabetes type 2, er det nødvendig med mer forskning på hva det er som skjer i kroppen når man spiser meieriprodukter. Er det slik at det er «noe» i melk og meieriprodukter som beskytter mot overvekt og diabetes, eller er det bare det at folk som spiser meieriprodukter også har en sunnere livsstil ellers?

Hva skjer i kroppen?

Forskere har såvidt begynt å studere dette temaet, og det er nylig kommet resultater fra et slikt prosjekt. Et forskerteam i USA tok for seg en gruppe voksne overvektige personer som var i faresonen for å få diabetes type 2.  De delte dem i to grupper og satte dem på et kosthold med enten mye eller lite meieriprodukter. Forskerne fant at mye meieriprodukter ga mindre såkalt oksidativt og inflammetorisk stress, enkelt forklart: mindre betennelsesreaksjoner i kroppen. Man er nå ganske overbevist om at betennelsesreaksjoner er en viktig faktor for mange livsstilsykdommer som f.eks diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom, så dette er interessante funn! Jeg ønsker meg mer slik forskning på samme tema!

august 25, 2011 at 3:08 pm 2 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat