Sørg for å få nok søvn

Av Gyrd

Nok søvn er viktig at mange grunner – ikke bare for å unngå å være skikkelig trøtt dagen etterpå . Mye tyder på at nok søvn har større betydning for helsa vår enn det vi kanskje har vært oppmerksom på. For lite søvn har tidligere vært satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle overvekt. Nå er det publisert en studie som viser at for lite søvn kan være en risikofaktor for hjerneslag.

Minst 6 timer søvn

Forskere ved Universitetet i Alabama, Birmingham, har gjennomført studien som viste at mindre enn seks timers søvn over en periode ga forsøkspersonene økt risiko for hjerneslag. 5666 middelaldrende og eldre voksne ble fulgt over en periode på tre år. Disse personene hadde ikke tidligere hatt noen symptomer på hjerte- og karsykdom.

Pussig nok fant de i studien ingen tilsvarende økt sammenheng mellom lite søvn og økt risiko for slag hos dem som var overvektige. Overvekt er en av de andre kjente risikofaktorene for å utvikle slag, i tillegg til blant annet diabetes og søvnapné (pusteproblemer i forbindelse med søvn). Forskerne spekulerer i om det er slik at overvekt øker risikoen for slag så mye i seg selv, at for lite søvn ikke betyr så mye til eller fra når personen er overvektig.

Mer forskning nødvendig

Mer forskning må imidlertid til for å kunne si noe sikkert om hvordan for lite søvn påvirker risikoen for å utvikle slag, og før legen eventuelt kan gi råd om at soveputa bør være del av den forebyggende behandlingen.

Men det kan vel uansett være lurt å sørge for å få nok søvn? Ikke minst for å slippe å gå rundt å være trøtt hele dagen. Det er ikke spesielt hyggelig – verken for en selv eller for dem man omgås.

Bygg – det nye trendkornet?

Av Gyrd

Hva forbinder du med bygg? Vassgraut og sykehusmat? Eller dyrefor? Jeg forbinder det med dyrefor, men nå er det på tide å oppgradere bygg. Bygg ser nemlig ut til å være en kornsort vi mennesker kan nyte godt av. Og ordet beta-glukan kan du like godt lære deg med en gang.

Dyra har fått bygg i mange år – nå tror jeg de må innfinne seg med å måtte dele.

Hva er beta-glukaner

Beta-glukaner er en gruppe polysakkarider som primært finnes i celleveggen i planter og korn, men også i noen typer sopp og gjær. De kan ha mange ulike former, men felles for dem er at de består av glukose som er bundet sammen med β-glykosidbindinger.

Siden beta-glukanene primært sitter i celleveggene, finnes det mest av dem i grovt mel hvor utmalingsgraden er høy.

Reduserer kolesterolet

En av grunnen til mange er opptatt av bygg og beta-glukaner er beta-glukanenes antatt gunstige effekt på helsen. EFSA (The European Food Safety Authority) mener det er finnes overbevisende dokumentasjon på at beta-glukaner har en kolesterolsenkende effekt. Lavere kolesterolnivåer kan som kjent redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det presiseres i rapporten til EFSA at produkter som skal bære en slik påstand må bidra med minst 3 g beta-glukan per dag.

Næringsinnhold

Byggkorn har et næringsinnhold som tilsvarer innholdet i sammalt hvetemel og rug når man ser på de tradisjonelle næringsstoffene, som protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler. Innholdet av beta-glukan er imidlertid ofte høyere. Det kan påvirkes ved å optimalisere dyrkingsforholdene, og det ser ut til at et Nordisk klima er gunstig for dyrking av bygg. 

Smaker godt

I tillegg til de positive helseeffektene smaker bygg ypperlig. Jeg håper derfor det kommer flere byggprodukter i hyllene fremover. Noen er det der allerede, bl.a. byggryn. Prøv Arne Brimi sin byggsalat, da vel.

Du trenger:

• 2 sjalottlauk
• olje
• 1 dl eplesaft
• 175 g Skjåkgryn
• 5 dl kraft/vatn
• 200 g rotgrønnsaker i terninger

«Finhakk sjalottlauken og fres den i litt olje. Ha i gryn og eplesaft, la koke inn. Fyll gradvis med kraft/vatn. Ha i grønnsakene, la dei koke møre med gryna, rør ofte. Smak til med salt, nykverna pepar og kanskje nokre ss smør».

God fornøyelse!

Kokekaffe og diabetes type 2

Av Gyrd

Jeg øynet et håp om å kunne forsvare inntaket av kokekaffe da jeg leste overskriften på en artikkel publisert på Forskningsrådet sin nettside – kokekaffe mot diabetes.  Håpet brast da jeg leste artikkelen.

Stor studie utført ved Folkehelseinstiuttet

Folkehelseinstituttet har utført en stor studie hvor de har sett på sammenhengen mellom inntaket av kokekaffe og filterkaffe hos kvinner og menn i 40-45 årsalderene som bruker medisin mot diabetes type 2, og om dette påvirker utvikling av sykdommen 5-20 år senere. De som kontrollerer sykdommen med mosjon og diett er ikke inkludert i studien.

Resultatene fra studien viser at risikoen for å utvikle type 2 diabetes avtar med økende inntak av kaffe. Koke- og filterkaffe har omtrent samme effekt. De som drakk ni kopper kokekaffe eller mer hadde 35 prosent mindre risiko for å utvikle type 2 diabetes enn de på samme alder som hadde samme kroppsmasseindeks, utdanning og fysisk aktivitetsnivå, sammenliknet med de som drakk mindre enn en kopp daglig. For de som drakk ni kopper filterkaffe var risikoen redusert med 38 prosent. 

Få drikker så mye

Det er interessante funn, men det er vel et fåtall som drikker ni kopper kaffe hver dag – i alle fall dersom koppene er av en viss størrelse. Dessuten er det andre faktorer som gjør av vi absolutt ikke bør drikke ni kommer kaffe hver dag – hverken kokekaffe eller filterkaffe.

Kaffe inneholder som kjent koffein – et stoff som ikke bare har positive egenskaper, og som visse grupper bør være litt forsiktig med. I tillegg inneholder kokekaffe de potensielt skadelige fettstoffene cafestol og kahweol. Disse stoffene er knyttet til et høyere kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det påpekes også av seniorforsker Vidar Hjellvik ved Folkehelseinstituttet at de ikke med sikkerhet kan si at det er en årsakssammenheng mellom økt kaffekonsum og redusert diabetesrisiko. Det kan være faktorer assosiert med både kaffekonsum og diabetes som de ikke hadde kontroll over.

Filterkaffe fortsatt best

Uansett resultatet av denne studien, er det på grunn av fettstroffene cafestol og kahweol, fortsatt bedre å drikker filterkaffe fremfor kokekaffe som Kirsti tidligere har skrevet om på bloggen.

Og, i rettferdighetens navn – det er også stoffer i kaffen med potensielle positive effekter. Den inneholder antioksidanter, kan virke oppkvikkende og skjerpe sansene.

Alt med måte

Så gjelder det kanskje her også da, som med så mye annet – alt med måte.

Kontroversiell kolesteroltest

Av Anne Sofie

Nasjonalforeningen for folkehelsen ber alle voksne måle kolesterolet sitt på apotek i ny stor kampanje – «Har du under 5?». Det er selvfølgelig bra at Nasjonalforeningen engasjerer seg for sunt kosthold og fysisk aktivitet, men gavner denne kampanjen folkehelsa? 

Allmenlegenes reaksjon

Kampanjen har vakt stor oppstandelse blant legene, som mener at «denne kampanjen ikke vil gagne befolkningens nåværende eller fremtidige helse. «Tvert i mot frykter vi at effekten av kampanjen vil bli en uhensiktsmessig økt bekymring i befolkningen for fremtidig helse», sier de. Brevet fra allmenlegeforeningen til Nasjonalforeningen kan du lese her. Helsedirektoratet og konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog er enig med allmenlegene. Han mener testen kan bidra til sykeliggjøring og økt frykt som det ikke er grunnlag for.

Hjertelegens råd

Rådet fra Espen Rostrup som er lege ved Haukeland sykehus lyder: «Dersom du mener det er grunnlag for å få sjekket ditt kolesterol, styr unna kommersiell måling av totalkolesterol uten profesjonell veiledning. Sørg heller for å få en kvalitativ god måling hos helsepersonell som kan tolke resultatene og gi balansert veiledning.» På denne nettsiden er det også en illustrativ historie om hva som kan skje dersom kolesterolmålinger ikke følges opp av helsepersonell.

Jeg støtter rådet til Espen Rostrup. Årsakssammenhengen når det gjelder hjerte- og karsykdom er så innviklet at kun en enkeltmåling av totalkolesterol forteller deg egentlig ingenting om din risiko for å få hjerte- og karsykdom. Mange forhold spiller inn, og disse bør du få en leges vurdering på.

Selv har jeg fått målt mitt totalkolesterol til 5,7 uten at det har bekymret hverken meg eller min lege. LDL-kolesterolet var nemlig lavt, og HDL høyt, noe som er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. I tillegg har jeg et sunt kosthold, har ideellt blodtrykk, røyker ikke og er i rimelig god form. Jeg lurer på hva slags råd jeg ville fått dersom jeg gikk og fikk målt mitt kolesterol hos Boots……  Og er det egentlig noe mål at alle skal under 5?

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og «egg white omelettes» har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og – ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Er det ett fett?

Av Anne Sofie

Mye stoff om slankekurer om dagen. Men så skjer det da også mye spennende forskning på området. Vi er vel alle enige i at det er kalorier inn og kalorier ut som teller, men har det virkelig noe å si om kaloriene inntas som fett eller karbohydrater? Anne Katrine skrev om kake- og snackskuren til Marc Haub på fredag og den 3. november holdt ernæringsprofessor og avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt Helle Margrete Meltzer et innlegg om motedietter på Ernæringskonferansen 2010 i Bergen. Hun fortalte om en ny amerikansk studie hvor lavkarbo diett (LCHF) ble sammenlignet med lavfett diett (den tradisjonelle slankekuren). Begge gruppene gikk ned like mye i vekt og det var heller ikke noen forskjell når det gjaldt kolesterol i blodet. Meltzer uttaler:

– Dette er utrolig overraskende og slår i hjel alle de forestillingene vi har hatt om at lavkarbodietter fører til høyt kolesterol.

Jeg har i alle år vært «tro» mot myndighetenes anbefalinger om å begrense inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater, men jeg er nå iferd med å akseptere at LCHF-dietten har noe for seg, og at den ikke er farlig på noen måte. I det siste har jeg gjort et lite forsøk på meg selv. Jeg har alltid spist lite fett og har hatt ideelt kolestrolnivå i blodet (mellom 4 og 5 mmol/L). I det siste har jeg spist mye smør og litt mindre «raske karbohydrater» for å se hvilken effekt det har på kolesterolverdiene mine, og overraskende nok er LDL kolesterolet ganske stabilt, men det gunstige kolesterolet HDL har økt. Dette er faktisk en gunstig effekt også for meg som er normalvektig og har stabil vekt. Det er moro når forskningen bekrefter egne erfaringer. Jeg har skrevet litt om fett og kolesterol tidligere hvis du lurer på hva LDL og HDL er.

Kan man anbefale vin for å oppnå god helse?

Av Christine

Det er vanskelig å vite hva man skal tro på disse dager med alle de ulike anbefalingene som finnes der ute. Alkohol er et tema som stadig er under diskusjon og  i forrige ukens episode av Schrødingers katt (NRK1) ble rødvinen satt til granskning. Klikk her for å se episoden.

En noe kontroversiell studie ble utført av forskningsleder Fredrik Nystrøm, professor fra Linköpings universitet, der han studerte kroppens virkning av rødvin. En gruppe fikk i oppdrag å drikke vin hver dag i tre måneder (kvinner 1 glass og menn 2 glass) mens kontrollgruppen skulle være helt avholds i denne perioden. Etter tre måneder ble kolesterolnivåer, blodtrykk, insulin og fettinnholdet av lever sjekket.

Resultatene viste at det dårlige kolesterolet (LDL) hadde blitt redusert med 15 % blant de som hadde drukket vin. Blodtrykket og insulinnivået forble uforandret mens fettmengden i lever viste varierende resultater. Hos noen få hadde fettmengden faktisk blitt redusert, men hos flertallet hadde det økt noe. Nystrøm konkluderte studien sin med at et moderat inntak av alkohol er gunstig for å redusere risikoen for hjerte-karsykdommer ettersom det er det farlige kolesterolet som man bør være obs på.

Kristina Kjæreheim, som er overlege ved Kreftregisteret, stiller seg veldig kritisk til Nystrøms funn og synes det er uforsvarlig å gå ut med en slik anbefaling etter en såpass begrenset studie både i omfang og tid. Nystrøm tar ikke helseutkommet i betraktning for å se hvor mange i hans studie som eventuelt hadde utviklet hjerte-karsykdommer. Videre hevder hun at mange studier viser at alkohol er forbundet med utvikling av kreft, og trekker frem brystkreft blant kvinner som eksempel der risiko øker med økt inntak. Heldigvis konkluderer også hun at alkohol i begrenset mengde er OK, men at det ikke er slik at man må drikke vin for å holde seg sunn. Det går fint å oppnå på andre måter også 😉