Posts tagged ‘Helsedirektoratet’

Utviklingen i norsk kosthold 2014

Av Anne Katrine

Utviklingen kosthold 2014I dag ble tall for hvordan det står til med norsk kosthold lagt fram. Riktignok snakker vi om året 2012-2013, men det gir likevel en pekepinn på trender.

Kort oppsummert er Helsedirektoratet stort sett fornøyd med utviklingen i kostholdet de siste årene. Forbruket av frukt og grønnsaker har økt de seneste årene og forbruket av sukker og brus/saft har gått ned. Likevel ønsker de at vi spiser mer fisk, mer grove kornprodukter og mindre mettet fett og salt.

I løpet av 2013 ser man at nordmenn spiste mer matolje, mer ost, margarin, frukt, bær og godteri. Det som viser en nedgang er grønnsaker, melk, brus med sukker, fløte, sukker/honning og smør.

Noe av det jeg synes er interessant er hvor stor del av forbruksutgiftene våre som brukes på mat. I 1977-79 brukte husholdningene i snitt 20,4 % på mat, mens tallet var nede i 11,8% i 2013. Når man ser på de ulike matvaregruppene i forhold til konsumprisindeksen, så er brus og fisk blitt mye dyrere i løpet av 2013, mens kjøtt har blitt veldig mye billigere. Er det kanskje også en grunn til at vi fortsatt spiser for lite fisk?

Både en kort og en lang versjon av rapporten kan du laste ned på Helsedirektoratets sider.

januar 22, 2015 at 2:47 pm Legg igjen en kommentar

110 nye matvarer i Matvaretabellen

Av Gyrd

En stadig utvidelse av antallet matvarer og matvarekategorier gjør Matvaretabellen til et enda bedre verktøy – både for oss i industrien og for dem som av andre grunner ønsker å vite hva maten inneholder.

Mange nye matvarer

matvaretabellenMatvaretabellen 2013 er utvidet med 110 nye matvarer og næringsinnholdet i 282 matvarer er oppdatert. Flere typer grønnsaker, frukt og nøtter er inkludert, i tillegg til et større utvalg av barnemat og glutenfrie produkter. De fleste matvarene som er basert på oppskrifter med melk og/eller fett som ingrediens er oppdatert med nyere verdier. Pannekake-, vaffel- og flere kakemikser er også inkludert.

Kategorisert etter Brødskalaen

Helt nytt er det at utvalget av industribakte brød er kategorisert etter Brødskalaen. Brødskalaen er en merkeordning som viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet. Les mer om Brødskalaen på nettsidene til Opplysningskontoret for brød og korn.

Hva er Matvaretabellen

Matvaretabellen gir en oversikt over hvilke næringsstoffer ulike matvarer inneholder – både makronæringsstoffene fett, karbohydrater og protein, og mikronæringsstoffer som vitaminer og mineraler. Tallene oppgis på 100 g spiselig vare.

Matvaretabellen utarbeides av Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap.

mai 30, 2013 at 7:14 pm Legg igjen en kommentar

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

mai 30, 2012 at 10:29 pm 3 kommentarer

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag – del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som «trening», men som noe gøy!

mai 11, 2012 at 10:32 am Legg igjen en kommentar

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og «egg white omelettes» har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

januar 21, 2011 at 10:38 am 9 kommentarer

TineFotballskoler er i full gang!

Av Christine

Barnelatter og rop leder meg frem til Nordstrand fotballskole der 116 gutter i 7-11 års alder oppeholder seg denne uken. I dag er det ‘alternativ dag’ der barna er opptatte med å løpe 60 meter, svare på spørsmål i fotballquizen og konkurrere om hvem som kan sparke ballen med høyest hastighet i mål (de hadde en laser som tydeligvis kunne måle farten). Hele denne uken er barna her frem til tre på ettermiddagen, men når jeg snakket med de syntes de at dagene gikk alt for fort. Det er jo et godt tegn! På fredag blir det avslutning med cupfinale og grilling.

I år arrangeres TineFotballskoler for tolvte gang rundt om i landet. Fotballskolene er et samarbeid mellom TINE og Norges Fotballforbund og hvert år deltar rundt 500 klubber, 75 000 barn og 10 000 instruktører! Målet med fotballskolene er blant annet å bidra til en mer bevisst holdning til fysisk aktivitet og et sunt kosthold.

Helsedirektoratet anbefaler at barn skal være aktive i minst 60 minutter per dag. I en omfattende studie, utført av Norges Idrettshøyskole (på oppdrag fra Helsedirektoratet), har man sett på fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge. Resultatene viste at 91 % av de 9-årige guttene og 75 % av de 9-årige jentene tilfredsstiller disse anbefalingene. Studien viste også at aktivitetsnivået blant denne gruppen har steget i løpet av de siste 5-6 årene og det virkelig positivt!

På Nordstrand fotballskole starter dagen allerede halv ni med en felles frokost. Vi merker at det har positiv effekt på deres konsentrasjon, sier Malin Dahl som er trener og jobber for sjette året på rad med fotballskolene. I løpet av dagen blir de også servert lunsj og frukt som mellommåltid. Appetitten er stor med så mye aktivitet, her om dagen hadde 31 liter med tomatsuppe gått med! Trenerne er også opptatte med at barna får i seg tilstrekkelig med drikke, særlig nå som det er varmt ut på ettermiddagene.

Tidligere i uken fikk barna celebert besøk av Ola Kamara, fotballspiller for Strømgodset! Han svarte på spørsmål og skrev autografer. Jonas, 9 år, viste stolt frem autografene som han hadde fått både på armen og t-skjorten. Med 8 uker fri er det supert at det finnes slike arrangement for barn (og ikke minst for foreldre som dessverre ikke har like langt fri…) 😉

juni 24, 2010 at 12:26 pm Legg igjen en kommentar

Får du nok vitamin D?

Av Christine

Det er ikke særlig godt å vite synes jeg. Anbefalinger om x antall mikrogram og milligram er ikke lett å skjønne. Til høsten kommer de nye kostrådene som skal gi litt mer konkrete eksempler på hvor mye av en matvare man burde spise for å få dekket behovet av ulike vitaminer og mineraler. Jeg har tro på at det kommer til å hjelpe oss.

Kilder i kosten

Tran, fet fisk (som laks, makrell, sild og ørret), beriket melk og margarin inneholder vitamin D. Vi får også produsert vitaminet ved hjelp av solens UVB stråler. Vitamin D er fettløselig hvilket betyr at vi kan lagre det i kroppen. Etter en solrik sommer kan vi ha lagret såpass mye av vitaminet at det varer i et par måneder ut på høsten. Om vinteren derimot må vi være ekstra på vakt, med bare få timers sol (som de fleste av oss ikke rekker å se) er vi mer avhengig av kosten for å sikre god vitamin status.

 Hvorfor trenger vi det?

Vitamin D bidrar til sunn benhelse, men har også en rekke andre andre viktige funksjoner. Blant annet indikerer forskning at det kan spille en gunstig rolle i kampen mot kreft og diabetes. Det blir spennende å følge med på utvikligen av dette!

 Hvor mye er nok?

Ifølge anbefalingene burde friske voksne innta 7,5 mikrogram vitamin D. Voksne over 60 år samt gravide og ammende anbefales å innta 10 mikrogram. En laksemiddag (100 gram) gir deg ca 8 mikrogram. Her kan du lese om andre måter å få i deg det anbefalte inntaket. 

Sol

Det er mange diskusjoner rundt hvor lenge vi trenger å oppholde oss i solen for å få produsert tilstrekkelig med vitaminet. Johan Moan, professor ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet mener at ti minutters daglig soleksponering av ansikt og armer er tilstrekkelig. Michael Holik, forfatter av boken ”The UV advantage”, mener at solfaktor 8 kan redusere kroppens evne til å lage vitamin D med 95 %. Han anbefaler at man går ut i solen 5-10 minutter to til tre ganger i uken uten solkrem og at man deretter bruker solkrem.

 Risiko for mangel

Visste du at huden til eldre har dårligere evne til å lage vitamin D? Om man synes det er vanskelig å få i seg nok bare gjennom kosten kan tilskudd være et alternativ. Også personer med mørk hud har fare for mangel. For å forebygge mangel startet regjeringen i 2009 et landsdekkende tilbud om gratis vitamin D tilskudd til spedbarn med innvandrerbakgrunn.

Om du vil vite hvor mye D-vitamin du får i deg, prøv testen på melk.no!

Så da er det bare å komme seg ut i solen, bare pass på så dere ikke brenner dere!

juni 17, 2010 at 7:04 am 2 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat