Saftige og kjappe glutenfrie brød

Av Mimmi

Glutenfritt brød trenger ikke å være tørt! Hvis du for eksempel bruker Fiberhusk (psylliumfrøskall) eller Pofiber (potetfiber) i deigen, vil du kunne få et saftig brød.

Glutenfrie mandel- og bokhveterundstykker – de er ikke bare gode, men også kjappe å bake!

8 små rundstykker

• 2 egg
• 2 dl naturell Tine Yoghurt
• 3 ss vann
• 2 ss rapsolje
• 2 dl mandelmel
• 1 dl bokhvetemel
• 3 ss Fiberhusk
• 1/2 dl linfrø
• 1 1/2 ts bakepulver
• en liten klype salt
• valgfri topping, f.eks. ristede gresskarkjerner, solsikkekjerner eller sesamfrø

Varm opp ovnen til 200 ˚.

Visp eggene og rør deretter ned yoghurt, vann og olje.

I en annen bolle blander du alle tørre ingredienser, og vender deretter ned blandingen i «eggerøren».

Rør forsiktig til alt er blandet.

La deigen svelle i 10 minutter.

Form små boller, og bak dem på bakepapir i midten av ovnen i omtrent 20 minutter.

Spis aller helst rundstykkene varme direkte fra ovnen! Det går også fint å fryse dem, for raskt å kunne tine dem én og én.

Et glutenfritt favorittbrød – dette brødet tar litt lenger tid å bake, men belønningen er et veldig godt og saftig brød!

2 brød

• 2 dl knust bokhvete
• 1 dl linfrø
• 4 dl kokt vann + 4 dl lunkent vann
• 50 g gjær
• 1 kg glutenfri melblanding
• 50 g smør eller flytende margarin
• 1 dl TINE Cottage cheese
• ½ dl sesamfrø
• ½ dl solsikkefrø
• 3-4 ss Pofiber
• 2 ss lys sirup
• en klype salt

Skåld bokhvete og linfrø i 4 dl kokt vann. La det svelle og kjøles litt.

Oppløs gjæren i 4 dl lunkent vann. Tilsett alle andre ingredienser og elt deigen (helst i maskin) til den er ganske fast (deigen skal ikke være tørr).

La deigen heve i 10-20 minutter.

Legg/hell deigen i to smurte, brødformer som rommer 1 ½ liter.

La heve i 30 minutter.

Pensle med vispet egg og strø over solsikkefrø.

Bak nederst i ovnen på 200 ˚C i 35 minutter.

Brødet kan fint fryses og beholder sin saftighet når det tines!

Har du lyst å bake mere glutenfritt? Her finner du oppskrift på glutenfri paibunn!

Sunt brød på null komma niks

Av Christine

Ikke tid til å bake brød? Tro meg, dette brødet går fortere å bake enn å få på seg skoene og gå til butikken (nesten da!). For midt oppe i lavkarbohysteriet er det vel fremdeles noen der ute som nyter av brød og brødoppskrifter? Det håper jeg da inderlig. Det flotte med dette brødet er at det ikke trenger å eltes, dermed sparer man både tid, krefter og ikke minst slipper man å vaske kjøkkenbenken!

For å få super resultat kan man la brødet heve to ganger, men ganske ofte heller jeg bare deigen over i brødformen og hever den en gang i 40 min før den stekes i ovnen.

Slik baker du et kjempegodt, grovt brød som passer for hele familien (min datter på 1 år elsker det!):

Bland sammen:

• 100g havregryn
• 100g rugmel
• 100g sammalt hvete
• 70g korn/frø (finnes ferdigblandede poser eller bland sammen eks linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø)
• 285g hvetemel
• 15g gjær (jeg bruker tørket)
• 2 ts salt

Varm opp 6 dl vann slik at det blir fingervarmt og bland sammen med det tørre. Rør til alt er blandet sammen. For den kjappeste varianten: hell deigen i en smurt brødform (jeg pensler med rapsolje) og sett til heving i 40 min. Stek deretter i forvarmet ovn (225 grader) i ca 40 min. Om du vil la den heve ekstra så kan du la deigen ligge igjen i bakebollen og heve i 40 min, hell deretter opp i brødformen og la heve ca 45-60 min ekstra.

Et godt tips er å bake to brød når man først er i farten. Jeg skjærer brødet i skiver og legger i fryseren så er det bare å ta ut ved behov.

Du kan få mer informasjon og oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn.

Test hvor grovt brød du lager

Av Gyrd

Brødskalaen er en merkeordning som viser grovheten på brød. Vi er vant til å se den på brødet vi kjøper i butikken, men nå kan du også bruke den til å finne ut av hvor grovt brødet du baker er.

Hva viser brødskalaen

Brødskalaen er en merkeordning som er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Merket er basert på en sirkel. Jo flere områder i sirkelen som er fylt ut, jo grovere er brødet. 

Mer informasjon om brødskalaen finner du på nettsidene til Opplysningskontoret for brød og korn.

Test ditt eget brød

Nå kan du legge inn din egen oppskrift på nettsiden til Opplysningskontoret og få testet hvor grovt brødet ditt blir. Når du legger inn oppskriften vil du se at brødskala-symbolet endres ettersom du legger inn ulike typer mel.

Det er ikke alltid så lett å vite hvor grovt brødet du baker egentlig blir. Dette er et godt hjelpemiddel til å finne ut av nettopp det. Jeg tenker nok også at noen får seg en liten overrakelse – for det skal faktisk en del sammalt mel til før brødet får fire utfylte rubrikker på brødskalaen.

Lettere å bake brød enn du tror?

Det er ikke så vanskelig å bake brød. Du trenger ingen fancy kjøkkenmaskin for å få det til, men du må sette av noen timer. Det som tar tid er heving og steking. Om du synes det er enklere, kan du ta utgangspunkt i en ferdig melpose hvor du kun trenger å tilsette vann. Det finnes flere av disse i matvarebutikkene. For å få din egen variant kan du tilsette litt ekstra gryn, frø ol. Husk i tilfellet å øke vannmengden noe.

Et par gode oppskrifter på grovt brød

På nettsiden til Opplysningskontoret for brød og korn finner du mange gode oppskrifter på brød og annet bakerverk. Hva med å prøve et halvgrovt havrebrød? Eller et helgrovt dansk rugbrød for de litt mer avanserte?

Da er oppfordringen gitt – prøv selv da vel!

Fabelaktig fiber

Av Christine

Vi hører det dag inn og dag ut: spis mer fiber! Men hvorfor er det så viktig? Og hvordan får man i seg nok?

Kanskje vet dere at fiber øker metthetsfølelsen og stimulerer tarmfunskjonen slik at man reduserer risikoen for forstoppelse? Men visste dere at fiber også kan være forebyggende for en rekke ulike sykdommer som tykktarmskreft, diabetes type 2 og hjertekarsykdommer? Det påstås også at fiber kan holde deg slank, les gjerne mer om dette her.

Kilder

Fiber finnes blant annet i brød og knekkebrød, frukt, grønnsaker, korn, nøtter og bønner. Anbefalingen ligger på 25-35 gram per dag. I gjennomsnitt spiser vi nordmenn for lite fiber, så dette må gjøres noe med!

Det er ikke så lett å vite hvordan man oppnår ønsket gram fiber. Helsedirektoratet gir tips på mengder av matvarer som til sammen gir ca 30 g kostfiber. Om dere vil sammenligne fiberinnholdet i ulike matvarer er Matvaretabellen et bra verktøy.

Tips til hvordan man enkelt kan få i seg mer fiber:

• Velg grovt brød brød og fullkornsversjoner av pasta og ris.
• Spis frukt som mellomål og når du har lyst på noe søtt (med skall på – der sitter mye av fiberen).
• Kutt opp grønnsaker og spis det som helgekos sammen med dipp. Nam!
• Ha frø og nøtter oppi frokostblanding, yoghurt, suppe og salat.
• Spis variert.
• Se etter Nøkkelhullsmerket, der er fiberinnholdet høyere enn sammenlignbare produkter i samme kategori.
• Spis grovt brød eller frokostblanding til frokost, da holder du deg mett lenge. Mange frokostblandinger inneholder mye salt og sukker så lag heller din egen, oppskrift følger under (om dere sliter med svensken får dere si fra;) ).
• Sist men ikke minst, husk å drikke tilstrekkelig! Om ikke kan dere risikere forstoppelse ettersom fiber binder vann i kroppen.

Leilas hemgjorda hälsomüsli (fra TV4 i Sverige)

1 stor burk

• 1 liter fiberberikade havregryn
• 5 dl dinkelcornflakes
• 2 dl krossade linfrön
• 1 dl solrosfrön
• 2 dl gula russin
• 2 dl torkade tranbär
• 2 dl valnötter
• 1 dl hasselnötter
• 1 dl pumpakärnor

Kutt opp valnøtter og hasselnøtter. Bland resten av ingrediensene sammen. Et voila!

Her er de sunneste kjøpebrødene

Av Lise

På Klikk.no har de nok en gang testet noen av de viktigste hverdagsmatvarene våre. Og denne gangen er det brød fra dagligvarebutikken som er testet. De har fått klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Landaas til å vurdere brødene, og hun mener at de fleste av brødene som var med i testen var sunne og gode alternativer. Vinneren ble Naturlig sunt bygg fra Bakers med Ingers Superrug på andre og Vita Hjertego´ekstra grove fra Mills på tredje plass. Her kan du se resultatet av testen.

Er du av de som sverger til å bake selv så kan jeg anbefale noen av disse oppskriftene på deilig hjemmebakt brød fra Opplysningskontoret for brød og korn.

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.

Sunt kosthold like effektivt mot kreft som røykeslutt

Av Lise

Nå er det vist at sunt kosthold og økt fysisk aktivitet har potensial til å forebygge like mange krefttilfeller som røykeslutt. I tillegg kan det som kjent forebygge en rekke andre livsstilssykdommer. Å legge til rette for at folk spiser sunt og er fysisk aktive, må prioriteres på lik linje med rent drikkevann og redusert luftforurensning. Det slår verdens fremste helseeksperter fast i en ny internasjonal forskningsrapport.

Nå kan ikke samfunnet la være å sette i verk tiltak, mener Haakon Meyer leder av Nasjonalt råd for ernæring. Noen av tiltakene som blir foreslått er aktiv prispolitikk, med andre ord gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Et annet tiltak er å bedre tilgjengeligheten av sunne matvarer. Et av virkemidlene her er bedre merking av produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt. Innføringen av merkeordningen Nøkkelhullet på sunne matvarer vil kunne være et godt tiltak.

Inntil Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen får bestemt seg for virkelig å satse på forebyggende helsearbeid så får du og jeg fortsette å jobbe for å nå våre daglige mål for sunnere mat og mer fysisk aktivitet.

Dette kan du gjøre selv:

• Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig.
• Spis grove korn- og brødvarer.
• Spis mer fisk.
• Velg magre kjøtt- og meieriprodukter
• Kutt ned på inntaket av sukker og vær varsom med salt.
• Vann er den beste tørstedrikk.
• For voksne er fysisk aktivitet med moderat intensitet en halv time om dagen nok til å gi betydelig helsegevinst.
• Barn og unge bør være fysisk aktive minst 60 minutter per dag, og aktiviteten skal være variert og inkludere både moderat og høy intensitet.

Lykke til!