Kostholdsplanleggeren er lett å bruke

Av Anne Katrine

Endelig er Mat på data kommet i en ny og mye bedre versjon. Gled deg til å teste ut det nye verktøyet Kostholdsplanleggeren. Det blir nå veldig enkelt å legge inn ditt eget eller andres kosthold og få en god oversikt over hvilke næringsstoffer du får nok av og hva du bør endre i kostholdet.

Fakta om Kostholdsplanleggeren:

• Du kan beregne summen av næringsinnhold i matvarer og retter og sammenligne med de norske anbefalingene
• Erstatter det gamle programmet Mat på data – og oppdateres med data fra Matvaretabellen en gang i året
• Kostholdsplanleggeren inneholder verdier for 36 næringsstoffer
• Bruker data fra Matvaretabellen.no, anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet og mål og vekt for matvarer
• Er utviklet av Mattilsynet og Helsedirektoratet
• Vil bli tilgjengelig både på norsk og engelsk

 

Kostholdsplanleggeren er i motsetning til Mat på data en nettside. Programmet krever kun at du registrerer deg med e-post og passord dersom du vil lagre data. Det gir deg mulighet til å dele og sende en meny eller rett du har opprettet med andre. Deling skjer via lenker som kan sendes på e-post eller deles på nettsider som Facebook og Twitter.

Ønsker deg en spennende tur inn til www.kostholdsplanleggeren.no

 

Nye norske anbefalinger

Av Anne Katrine

Helheten i kostholdet er viktig, og fysisk aktivitet er like viktig, fortalte Knut Inge Klepp i Helsedirektoratet i dag. De nye norske anbefalingene for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet er nå lagt fram. De er i hovedsak like de nylig fremlagte nordiske anbefalingene (NNR 2012)

Hovedpoeng fra de nye anbefalingene:

• Helheten i kostholdet viktig
• Gunstig fettsyresammensetning
• Grove karbohydrater
• Fysisk aktivitet minst 150 min per uke
• Redusert stillesitting
• Muskelstyrkende aktivitet

Kort om endringene fra NNR 2004 til 2012

• Anbefalt inntak av cis-enumettede fettsyrer er endret fra 10-15 E% til 10-20 E%
• Flerumettede fettsyrer bør utgjøre 5-10E%, hvorav minst 1 E% som omega 3 fettsyrer
• Maks 10E% mettede fettsyrer
• Maks 1E% transfettsyrer, eller så lite som mulig
• Totalt fettinntak er endret fra 25-35E% til 25-40E%
• Kostfiberanbefaling 25-25 g/d som før
• Tilsatt sukker bør begrenses til maks 10E% som før
• Totalt karbohydratinntak endret fra 50-60E% til 45-60E%
• Totalt proteinanbefaling 10-20E%
• Vitamin D anbefaling er økt fra 7,5 mikrogram til 10, (over 75 år: 20 mikrogram)
• Selenanbefaling økt fra 40-50 mikrogram (kvinner) og fra 50-60 (menn)
• Inntak av salt bør begrenses til 6 gram per dag (5 gram på lang sikt)

Det blir ingen endringer i kostrådene som gis i «Små grep, stor forskjell»

Gå inn på Helsedirektoratet.no og les alt om de nye anbefalingene

Nye nordiske næringstoffanbefalinger

Av Anne Katrine

Nylig ble nye nordiske næringsstoffanbefalinger lagt fram. De norske anbefalingene blir som regel sammenfallende med de nordiske. Helsedirektoratet vil nå ta en gjennomgang og vurdere om det er nødvendig med justeringer til norsk kosthold. Les de nye anbefalingene på norden.org sine sider eller på Helsedirektoratet sine nettsider.

Usikkerhet om mengde karbohydrat

Da utkastet til anbefalingene ble presentert på en ernæringskonferanse på Island i juni 2012, ble det diskusjoner. Vi beskrev usikkerheten til mange ernæringsfysiologer i et blogginnlegg samme dag. Usikkerheten var knyttet opp til at det manglet klare tall, spesielt på mengde karbohydrater. Jeg ser at det nå blir anbefalt et spenn på 45 – 60 energiprosent (E%) fra karbohydrater, mot 50-60 E% tidligere. Erik Arnesen skrev et blogginnlegg i juni 2012, etter at første utkast til anbefalinger ble lagt fram på Island i fjor. Som tidligere er det anbefalt å ikke la tilsatt sukker bidra med mer enn 10 E%.

Anbefaling for fett går opp

Det er ikke bare spennet i mengde karbohydrater som har blitt endret. Anbefalt inntak for total fett har gått fra 25-35 E% til å bli 25-40 E%. Kort sagt et kosthold med litt mindre karbohdyrater og litt mer fett. Videre har vi fått mer spissede anbefalinger for de ulike typene fettsyrer som kostholdet bør inkludere. Mettede fettsyrer bør ikke gi oss mer enn 10 % av energiinntaket , enumettede bør gi mellom 10-20 E% og flerumettede mellom 5-10 E%. Transfettsyrer bør holdes så lavt som mulig.

Mer vitamin D

De siste årene har det vært snakket mye om vitamin D og at mange nordmenn har for lavt innhold i kroppen. Gyrd har tidligere skrevet noe om hvorfor vitamin D tilsettes i mat. Nå er anbefalingen for vitamin D økt for alle grupper, og for de fleste betyr det en økning fra 7,5 mikrogram til 10 mikrogram daglig.

Andre reaksjoner på anbefalingene

Jeg ser at Kostdoktorn.se (LCHF-blogg) har følgende kommentarer til de nye anbefalingene: «Ett myrsteg åt rätt håll»   (myr=maur)

På kostdoktorn kan du også se konferansen der de nye anbefalingene ble lagt fram (streamet)

Bramat.no trekker fram at det er bra med egne anbefalinger mot å sitte mye stille, altså å begrense inaktivitet.

Jeg synes det er bra at type karbohydrat og fettkvalitet har kommet mer i fokus i de nye anbefalingene. Likevel spørs det om den praktiske betydningen for folk flest blir så veldig annerledes  enn før.

Kostråd og Nøkkelhull ut til folket

Av Anne Katrine

Man kan være enig eller mindre enig i kostrådene og nøkkelhullsmerkingen, men jeg synes det er flott at Helsedirektoratet nå gjør en jobb for å synliggjøre rådene i befolkningen. I dag lanseres kampanjen: Små grep, stor forskjell – Råd for et sunnere kosthold. De har opprettet en egen Facebook-side og har invitert helse- og omsorgsministeren til en storstilt lansering på Mathallen i Oslo i dag. Jonas Gahr Støre og de andre fikk servert havregrøt, i anledning Grøtens dag:) Du finner mer informasjon om kampanjen, med blant annet en konkurranse om sunne hverdagsmiddager på Helsenorge.no

God dokumentasjon

Dagens kostråd er basert på en gjennomgang av en stor mengde studier på sammenhenger mellom kosthold og helse . Kostrådene har til hensikt å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. De er altså ment å være råd som skal gi oss en god helse også på lang sikt. Ser man på andre lands kostråd, så er det flere likheter enn forskjeller på hva vi anbefales. En helt annen ting er hvorvidt vi følger de rådene som finnes.

Vi følger ikke kostrådene

Problemet er nok ikke kostrådene, men at folk ikke følger dem. Tidligere i år skrev Politiken i Danmark  at danskene ikke følger myndighetenes kostråd. Her er et utdrag fra hvordan danskene spiser:

• Kun 16 prosent av voksne spiser nok frukt og grønt
• 3 av 4 spiser for lite fisk
• 4 av 10 spiser for mye sukker

Tall fra Norkost 3, en nylig gjennomført kostholdsundersøkelse i Norge, viser at heller ikke alle nordmenn følger kostrådene. Rundt 20 prosent av den norske befolkningen spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær, og fullkorn. Omtrent 30 prosent var innenfor anbefalingen for fisk. Undersøkelsen er basert på at deltakerne registrerte kosten sin i to dager, så det kan være noe upresist. Likevel gir det et bilde av at vi har en lang vei å gå før vi er i mål når det gjelder å følge anbefalingene.

Feil kostråd årsak til overvekt?

Argumentet om at vi har blitt mer overvektige på grunn av feil kostråd, faller fort når vi ser at så få nordmenn følger rådene. Da må vi nok lete etter andre årsaker!

Nøkkelhullet gjør det enklere å følge kostrådene

Hvis du velger en matvare merket med Nøkkelhull, får du hjelp til å følge kostrådene. Helsedirektoratet anbefaler jo et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, samt å begrense mengden mettet fett, salt og tilsatt sukker.

La oss alle ta små grep og gjøre en stor forskjell 🙂

Har du gode tips til sunne hverdagsmiddager, så kom gjerne med dem!

Sunt ≠ godt?

Av Gyrd

På nettavisen side 2 ble det 23. mai lagt ut en artikkel med overskriften «8 alternativer til is – så gode at du ikke vil tro at de er sunne». Jeg synes stadig vekk jeg kommer over slike formuleringer. Har du noen gang tenkt på hva det signaliserer?

Sunt eller godt?

Det signaliserer at det som er sunt ikke er godt. I utgangspunktet er det en harmløs uttalelse, men det gis indirekte signaler om at de sunnere alternativene ikke smaker så godt, og det mener jeg er veldig uheldig.

Tilsvarende signaler gis fra foreldre når de skal tulle litt med barna sine, og sier; «denne kaken tror jeg ikke du liker (med ironi i stemmen), vi tar en gulrot isteden», eller «nei, i dag kutter vi ut lørdagsgodterier (fortsatt med ironi i stemmen) – du kan få et eple isteden». Det signalisere at gulrot og eple ikke er til å kose seg med, eller i alle fall et dårligere alternativ enn kake og godteri. Foreldre overfører på denne måten en holdning til sine barn om at det sunnere alternativet ikke er et like godt alternativ når man skal kose seg.

Se for deg et kakebord og et fruktbord – hvilke bord tror du høster oftest begeistrede utrop over hvor godt, delikat og velskmakende det ser ut? Jeg tror kakebordet. Tenk over hvilke tanker barn gjør seg når de observere denne forskjellen (ubevisst selvfølgelig, men det er med på å danne holdninger og en oppfatning av hva de rundt en mener om de to alternativene i den gitte situasjonen).

Sunt må være godt

En del er nok av den oppfatning av at sunt ikke er godt. Med den holdningen tenker jeg vi har en enda større utfordring med å få folk til å spise riktig. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er utrolig opptatt av smak! Når vi har nok mat å velge mellom, slik vi har i den vestlige verden i dag, velger mange den maten de synes smaker best uavhengig av om den er definert som et sunt eller mindre sunt alternativ.

Folk er lei av fokuset på sunt/usunt

Jeg tror folk er lei av debatten rundt hva som er sunt og ikke fullt så sunt. De vil ha god og smakfull mat, punktum. Her har industrien en stor utfordring og en gyllen mulighet – lage produkter som er sunne, men samtidig oppfattes som så smakfulle at folk vil ha det uansett.

Jeg tror også det må en opplærings- og holdningsendring til hos forbruker. Vi må bli litt mer bevist på hva vi signalisere med måten vi omtaler mat på slik som eksemplene over viser. Jeg håper at vi kan komme bort fra oppfatningen av at god mat = fet mat og sunn mat = smakløs mat. Kanskje ikke så lett, men en god begynnelse tenker jeg, er å være litt bevisst på hvordan man omtaler ulike typer mat. Har dere noen andre gode idéer?

Dette spiser skolebarna

Av Gyrd

Nå foreligger resultatene fra Forskningsrådet sin undersøkelse av hva barna våre spiser på skolen. Fire av fem spiste brødmat til skolemåltidet. Kjøttpålegg og gulost var mest populære pålegget, mens brunosten kom langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til formiddagsmaten, mens tre av ti spiste frukt. Den mest populære frukten var eple. Den mest populære grønnsaken var gulrot.

Matpakken er fortsatt populær – spesielt blant de yngste

Resultatene viser at matpakken holder stand og at de fleste har med mat hjemmefra. Dette gjelder også for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, selv om resultatene fra undersøkelsen bekrefter det man kanskje kunne tenke seg – at det blir mer av det usunne, som kaker og vafler, blant de eldre elevene. Bildet er imidlertid ikke entydig da andelen som spiser salat også blir større med alderen.

På videregående er det nesten like mange som drikker brus som drikker melk til maten. Nesten hver tiende elev drikker brus til skolematen sin. På grunnskolen er det melk og vann som drikkes oftest. Når melk drikkes er det lettmelk som drikkes oftest mens ekstra lett melk følger rett bak.

La barna delta når matpakken lages

Et annet funn som ble gjort i undersøkelsen er at de barna som smurte matpakken sin selv i større grad spiste den opp (85 %) enn de som ikke lagde den selv (72 %). Resultatene viste også at det var mindre grønnsaker i de matpakkene som ble smurt selv.

Forklaringen er kanskje så enkel som at barna – når de smører matpakken selv – smører det de liker, og at de derfor spiser den opp? Og at de ikke tenker på å ta med grønnsaker i matpakken fordi det ikke er naturlig for dem?

Her tenker jeg at foreldrenes bidrag er verdifulle. La barna være med å smøre matpakken fra de er ganske små og lær dem hva som er fornuftig å ha med på matpakken – det gjelder både valg av pålegg og tilbehør. Gjør det naturlig, og lag det til en vane, at også frukt og grønnsaker har sin naturlige plass i matpakken.

Håper resultatene brukes godt

Rapporten fra forskningskampanjen er oversendt flere instanser, bl.a. Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet. Jeg håper de leser rapporten nøye og bruker resultatene godt i sitt videre arbeid med å fremme gode kostvaner hos barn og unge. Det fortjener barna som har lagt ned en stor innstas for forskningen ved å delta på dette prosjektet. Jeg håper også at lærerne tar seg tid til å bruke rapporten og resultatene i undervisningen. Det er fortsatt mulig å registrere skolematen og å sammenligne sine resultater med det store tallmaterialet som allerede ligger inne dersom man ønsker det.

Om undersøkelsen

Det var i høst at 15791 skoleelever deltok i forskningskampanjen. Alle skolene ble invitert til å være med i undersøkelsen – fra grunnskolen og til videregående skole. Barna registrerte selv hva de spiste til lunsj en vilkårlig dag i løpet av perioden 19. september til 8. oktober 2011. Mer informasjon om hvordan undersøkelsen ble lagt opp finner du på Forskningsrådet sine nettsider. Vi omtalte også kampanjen på bloggen vår i høst med en oppfordring om deltakelse.

Vil du vite mer?

Flere resultater fra undersøkelsen finner du på resultatsiden for kampanjen og i sluttrapporten fra undersøkelsen. Det er også utarbeidet en rapport med supplerende analyser.

Helsedirektøren om lavkarbo

Av Gyrd

I høst etterlyste jeg myndighetens stemme i lavkarbo-debatten. I romjula var de der.

Helsedirektøren slakter lavkarbo

I romjulen fikk Helsedirektør, Bjørn Inge Lasen, tre helsider i VGs papirutgave hvor han fikk uttale seg om det siste årets store snakkis innenfor kosthold – nemlig lavkarbo. Han gir uttrykk for at han ikke stiller seg bak de rådene som gis av de som forfekter et lavkarbo-kosthold.

Jeg synes han har et par viktige poenger, men det er fortsatt behov for en nyansering av debatten.

Hva er egentlig lavkarbo

Det finnes ingen definisjon av «lavkarbo». Dette gjør det vanskelig å diskutere lavkarbo – noen snakker om et kosthold basert på masse fett og helt ned mot  20 g karbohydrater per dag (LCHF), andre om et moderat lavkarbokosthold der man begrenser inntaket av karbohydrater (f.eks. til rundt 100-120 g karbohydrat per dag) og fyller på med fisk, masse grønnsaker og rent kjøtt.

Derfor er det viktig å definere hva man snakker om for ikke å komme helt galt ut i argumentasjonen.

Innlegget har skapt reaksjoner

Reaksjonene på uttalelsene til Helsedirektøren har ikke latt vente på seg. Som det fremgår av innleggene føler folk seg tråkket på og ikke forstått. Og som mange påpeker – det er mange former for lavkarbo.

Helsedirektøren har noen gode poenger og myndigheten en del å jobbe med

Slik jeg leser Helsedirektørens uttalelser, legger har et LCHF-kosthold til grunn for sine uttalelser, men det kommer ikke særlig godt frem i artikkelen. Med det i tankene synes jeg imidlertid han har noen viktige poenger og et par ting som er viktig å være klar over. Slik som;

1. Du kan miste vekt på ulike typer kosthold, også med lavkarbo, men det betyr ikke at det er sunt. Du kan gå ned i vekt bare ved å spise usunn mat så lenge inntaket er lavere enn forbruket.

2. Det er mye vitenskapelig dokumentasjon som ligger bak påstanden om at et økt inntak av mettet fett gir en økt risiko for å utvikle hjerte– og karsykdommer.

3. De nye kostholdsrådene er basert på en bred gjennomgang av vitenskapelig litteratur om ernæring og kosthold – også nyere forskning.

4. Helsemyndighetene må tilby folket kunnskap om ernæring.

Mange som sier at de går på lavkarbo, har kuttet ut sukker og hvitt mel, begrenser inntaket av ris og fin pasta, spiser mye grønnsaker og fisk.  Dette vil jeg tro at Helsedirektøren mener er i tråd med de offisielle kostholdsanbefalingene. Som jeg har påpekt i et tidligere innlegg er det faktisk en del myndighetene og lavkarbo-forkjemperne er enige om.

Jeg håper vi kan få en mer nyansert debatt om lavkarbo.  Her har begge sider en jobb å gjøre. Myndighetene har også en annen store oppgave og utfordring, slik jeg ser det. De skal gi råd om og formidle kunnskap om ernæring til hele folket. Det er ikke til å stikke under en stol at de har visse utfordringer med å få folk til å tro på sine generelle råd.

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.