Glutenfrie lussekatter til Luciadagen!

Av Mimmi

På søndag 13. desember er det Luciadagen, og da er vi mange som liker å spise lussekatter! Prøv gjerne denne oppskriften på glutenfrie lussekatter – med Kesam® i deigen blir de saftige og gode!

Glutenfrie lussekatter – 20 stk

• 75 g smør
• 2 dl melk
• 50 g gjær
• 2 ts Fiberhusk (Psylliumfrøskall)
• 1 dl Kesam®
• 1 dl sukker
• 1 + 1 egg
• 0,5 g safran
• 1 klype salt
• 500 g glutenfritt mel (spar 1 dl til utbakningen)

Slik gjør du

1. Smelt smør og bland med melk, varm opp til 37 °C.
2. Ha gjær i en bolle, hell over væsken og bland i Fiberhusk. La svelle i 10 minutter.
3. Tilsett et egg, Kesam, safran, sukker, salt og mel.
4. Elt godt og sett deigen til heving i 30 minutter
5. Sett ovnen på 250 °C. Trill ut deigen med olje på hendene. Del deigen i biter og trill dem til lange fingertykke pølser. Form til lussekatter. Legg lussekattene på bakepapir eller smurt stekeplate, og la dem heve et lunt sted ca 30 minutter.
6. Visp sammen et egg med en gaffel. Pensle lussekattene med egget og pynt med rosiner.
7. Stek lussekattene midt i ovnen 5-7 minutter. La dem avkjøle litt på rist.

Glad Lucia!

Saftige og kjappe glutenfrie brød

Av Mimmi

Glutenfritt brød trenger ikke å være tørt! Hvis du for eksempel bruker Fiberhusk (psylliumfrøskall) eller Pofiber (potetfiber) i deigen, vil du kunne få et saftig brød.

Glutenfrie mandel- og bokhveterundstykker – de er ikke bare gode, men også kjappe å bake!

8 små rundstykker

• 2 egg
• 2 dl naturell Tine Yoghurt
• 3 ss vann
• 2 ss rapsolje
• 2 dl mandelmel
• 1 dl bokhvetemel
• 3 ss Fiberhusk
• 1/2 dl linfrø
• 1 1/2 ts bakepulver
• en liten klype salt
• valgfri topping, f.eks. ristede gresskarkjerner, solsikkekjerner eller sesamfrø

Varm opp ovnen til 200 ˚.

Visp eggene og rør deretter ned yoghurt, vann og olje.

I en annen bolle blander du alle tørre ingredienser, og vender deretter ned blandingen i «eggerøren».

Rør forsiktig til alt er blandet.

La deigen svelle i 10 minutter.

Form små boller, og bak dem på bakepapir i midten av ovnen i omtrent 20 minutter.

Spis aller helst rundstykkene varme direkte fra ovnen! Det går også fint å fryse dem, for raskt å kunne tine dem én og én.

Et glutenfritt favorittbrød – dette brødet tar litt lenger tid å bake, men belønningen er et veldig godt og saftig brød!

2 brød

• 2 dl knust bokhvete
• 1 dl linfrø
• 4 dl kokt vann + 4 dl lunkent vann
• 50 g gjær
• 1 kg glutenfri melblanding
• 50 g smør eller flytende margarin
• 1 dl TINE Cottage cheese
• ½ dl sesamfrø
• ½ dl solsikkefrø
• 3-4 ss Pofiber
• 2 ss lys sirup
• en klype salt

Skåld bokhvete og linfrø i 4 dl kokt vann. La det svelle og kjøles litt.

Oppløs gjæren i 4 dl lunkent vann. Tilsett alle andre ingredienser og elt deigen (helst i maskin) til den er ganske fast (deigen skal ikke være tørr).

La deigen heve i 10-20 minutter.

Legg/hell deigen i to smurte, brødformer som rommer 1 ½ liter.

La heve i 30 minutter.

Pensle med vispet egg og strø over solsikkefrø.

Bak nederst i ovnen på 200 ˚C i 35 minutter.

Brødet kan fint fryses og beholder sin saftighet når det tines!

Har du lyst å bake mere glutenfritt? Her finner du oppskrift på glutenfri paibunn!

Kokostopper med sjokoladetrekk

Av Anne Katrine

Hvis du trenger ett slag til i boksen før julefreden senker seg, så kan jeg anbefale disse gode toppene.

Det fine med denne oppskriften er at du kan tilpasse den til alle typer allergier og intoleranser, med mindre du er allergisk mot kokos da! De kan gjerne ligge i fryseren og tas ut rett før de skal spises.

I tillegg kan du lage disse bitene så små at du kan nyte «baksten» mye lenger. Hvis du lager de små, blir det ca 30-35 biter av denne oppskriften.

Kokosbiter:

• 50 gram kokosfett
• 1 dl sukker eller sukrin/søtstoff
• 1 dl kokosmelk
• 1 dl fløte eller erstatning for dette

Sjokoladeglasur:

• 150 gram mørk sjokolade
• 2 ss kokosfett

Smelt kokosfettet, rør inn sukker/søtning og deretter kokosmelk og fløte. Sett blandingen kaldt i ca en time. Bruk to teskjeer og lag små topper eller form det med hendene. Sett toppene i fryseren mens du smelter sjokolade og kokosfett i vannbad.

Bruk for eksempel en pølseklype og dypp bitene i sjokoladen.

Bitene kan gjerne oppbevares i fryseren, men de holder seg fint i en boks i kjøleskapet noen dager.

Vi i ernæringsavdelingen i TINE ønsker deg er RIKTIG GOD JUL !

Det er viktig å nyte god mat og drikke i julen, men ta gjerne noen turer ut innimellom slagene!

 

Mitt møte med alternativ terapeut

Av Anne Katrine

Det alternative miljøet har fått kjørt seg  i programserien Folkeopplysningen på NRK 1. Jeg er relativt ydmyk og forstår godt at mennesker søker og får god hjelp til å løse små og store utfordringer i livet.  Mange blir jo sikkert mye bedre av at de møter noen som lytter og bruker tid på dem, noe de ikke møter i det offentlige helsevesen. Siden jeg er opptatt av mat, lytter jeg interessert når venner og bekjente forteller om hvilke råd de har fått hos ulike terapeuter. Nå har også JEG vært hos en alternativ terapeut.

Mannen min ville gjerne oppsøke en terapeut han hadde hørt om, som også er homeopat. Bakgrunnen er at han har ulike diffuse, og noen relativt klare plager, slik som revmatiske plager, litt lavt stoffskifte, søvnproblemer og lite energi. Jeg vet at kostholdet hans tidligere var litt ensidig,  men ikke veldig dårlig. Vi har de siste årene sammen gjort en del endringer i kostholdet, uten å gå veldig ekstremt til verks. Vi har blant annet kuttet ut svinekjøtt, spiser mye fisk, har redusert mengden hvetemel og hvitt sukker. I tillegg spiser vi relativt mye grønnsaker og frukt, og han drikker mye ingefærte og spiser en del hvitløk og chili. Disse endringene har kraftig forbedret symptomene på revmatismen.

Bare lytte og notere

Jeg hadde bestemt meg for å observere og ikke delta i samtalen mellom min mann og terapeuten. Terapeuten fikk ikke vite noe om min bakgrunn. Hun fortalte at hun tar inn andre menneskers energier, og understreket at ikke alt hun sier kan dokumenteres vitenskapelig, samt at hun gjør dette for å hjelpe andre, noe både jeg og mannen min syntes var en grei innledning. I etterkant håper jeg jo egentlig at hun «tok inn» litt av min energi også, for mange av de rådene som kom i løpet av samtalen, er jo nesten umulig å følge for en person uten matfaglig erfaring.

Kutt ut det meste

Ettersom vi spiser relativt sunt og variert, syntes jeg det var litt overraskende å høre at «det er jo ikke rart at du har plager, for du spiser jo helt feil mat».  Hva i all verden er så fryktelig galt med vårt kosthold», tenkte jeg i mitt stille, men åpne sinn, og gjorde meg klar for å notere. Hun ramset opp matvarer, og «slaktet» hovedgrupper av mat slik som  kumelk, gluten og sukker. Matvarene ble  gitt et tall fra -10 til + 10, som skulle beskrive hvor bra eller dårlig det passer for han. I tillegg til å fjerne alt hvitt sukker, kumelk og gluten, skulle han heller ikke spise havre, ris eller potet.

Og hva i all verden skal jeg spise da?

Terapeuten rakk jo selvsagt ikke å gå inn på alle matvarer, men spurte innimellom om han ble deprimert av å høre alt han ikke kunne spise. «Neida», svarte mannen min og tittet bort på meg for å forsikre seg om at jeg heller ikke hadde gitt opp! Hun kom med noen forslag til hva han kunne velge til middag, eksempelvis økologisk entrecote, steinbit, villaks og quinoa. Bare det var økologisk, gikk det fint an å spise både egg, smør og olivenolje. I tillegg måtte han ta store doser med omega 3 og jod og henviste til veldig konkrete merker. «Ja, men jeg tar jo tran», sa mannen min fornøyd. » Den er ikke ren nok,» fikk han til svar. Han ramset opp noen matvarer han liker godt, og fikk tall tilbake. Han var blant annet nysjerrig på favorittsjokoladen sin, en mørk type fra Freia . «Nei, de er jo bare opptatt av å tjene penger, så det kan jo ikke være bra for deg,» svarte hun og ga den minus 8. «Nå ble jeg  litt deprimert», sa han. Både øl, salte peanøtter og mørk sjokolade fikk veldig negative tall.  Jeg måtte jo smile litt der jeg satt, fortsatt taus.

Hverdagen kom brått

Da vi forlot terapeuten, kom alvoret fort over oss:  «Er det noen i denne verden som spiser riktig», tenkte jeg da vi gikk hyllelangs på Rimi. Mesteparten der var jo «helt feil» mat.  Hodet var fullt av bare «ikke» og negative tall, og jeg merket at matgleden og inspirasjonen ikke akkurat blomstret.

Vi sitter nå med flere spørsmål enn løsninger på hva han kan spise. Jeg merker at jeg blir litt provosert av alt dette økologiske og «rene» pratet. Det eneste tilbehøret vi kan velge er quinoa, men middagene går stort sett greit å lage. Men mannen min er stadig sulten, særlig på jobben, for det er så mye han ikke kan spise, og noen gode frokostforslag har han igrunnen ikke fått. Og hvordan skulle det ha gått hvis han ikke hadde hatt meg, som kan improvisere og tilpasse oppskrifter så de blir både gluten-, melke- og sukkerfrie?

Jeg har nå bakt glutenfrie rundstykker uten havre, noen sprø og gode  knekkebrød med mye frø og nøtter, og fryseren er fylt opp med «godkjente» fiskesorter i henhold til dietten hans, men riktignok ikke i henhold til WWF sin sjømatguide. Å være miljøbevisst er tydeligvis ikke alltid det samme som å være helsebevisst. Og jeg antar at det heller ikke er greit å spise frossenfisk, så det får vi vel vite ved neste konsultasjon?

Det blir spennende å høre hva som skjer på neste møte, og om terapeuten føler noen endringer på han. Og ikke minst håper jeg at listen over plussmatvarer blir litt lenger!

Jeg har iallefall mange spørsmål og kommentarer til henne, og har ikke tenkt til å være like taus neste gang:)

Nå er det «glutenfritt» og «svært lavt gluteninnhold» som gjelder

Av Gyrd

Nå er det nye regelverket for merking av produkter som er egnet til personer med glutenintoleranse trådt i kraft på ordentlig. Overgangsperioden er over og produkter som skal merkes med informasjon om gluteninnholdet skal nå enten merkes «glutenfritt» eller «svært lavt gluteninnhold».

Hva er forskjellig fra tidligere

I Norge har vi ikke hatt noe spesifikt regelverk for merking av glutenfrie produkter, kun retningslinjer. Hovedregelen var at «glutenfritt» bare kunne brukes i tilfeller hvor innholdet av gluten var redusert, erstattet eller fjernet. Produkter som var naturlig fri for gluten (hvor man f.eks. erstattet hvete med ris for å gjøre produktet egnet til glutenintolerante) kunne merkes «naturlig fri for gluten». Dette har i praksis betydd at man bare kunne merke «spesialprodukter» som var laget til personer med cøliaki med betegnelsen «glutenfritt» eller «naturlig fri for gluten».

Nå er det åpnet for at også andre produkter enn spesialproduktene kan merkes «glutenfritt», men under forutsetning av at det er relevant og ikke villedende.

«Naturlig fri for gluten» kan ikke lenger benyttes, mens «svært lavt gluteninnhold» er en ny betegnelse. I tillegg er grenseverdiene for de ulike typene merking annerledes enn tidligere.

Merkingen må være relevant og ikke villedende

«Glutenfri» kan benyttes på produkter som er gjort glutenfrie, eller som ikke inneholder ingredienser med gluten (vanlige næringsmidler). Med «gjort glutenfrie» mener jeg at gluten er fjernet, eller redusert fra en matvare som opprinnelig inneholdt gluten. Et eksempel på dette er glutenfritt hvetemel.

For at vanlige næringsmidler skal kunne merkes «glutenfritt» må det være relevant og ikke villedende. Dette betyr for eksempel at epler ikke kan merkes «glutenfritt». Det ville være villedende å merke en eplesort med «glutenfritt» fordi man ikke vil forvente å finne gluten i epler. For en brun saus derimot, kan det være relevant å merke «glutenfritt» dersom denne ikke inneholder gluten fordi brun saus ofte er laget av hvetemel.

Produkter som er gjort glutenfrie kan merkes «svært lavt gluteninnhold» dersom innholdet av gluten ikke overstiger 100 mg  gluten/100 g vare (ppm). Er gluteninnholdet mindre enn 20 ppm i disse produktene kan også disse merkes «glutenfrie». Grenseverdien for innhold av gluten i vanlige næringsmidler som skal merkes «glutenfritt» er også 20 ppm.

Vil du vite mer om de nye merkereglene kan du ta en titt på Mattilsynet sin nettside. Der finner du også link til den aktuelle forskriften. Mer forbrukerrettet informasjon om temaet finner du på Matportalen og på Cøliakiforbundet sine nettsider.

Hva er gluten

Gluten er en bestanddel (et protein) som finnes i hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten, men produksjonsmetodene vi har gjør at havren ofte er forurenset med hvete. For å være sikker på å få glutenfri havre må du derfor kjøpe den som er spesielt produsert med tanke på dette.

Gluten har blant annet gode teknologiske egenskaper som er fordelaktige ved baking. Det finnes etter hvert mange oppskrifter og tips til baking uten hvetemel. Noen eksempler finner du her.

Hvorfor regelverk på dette området

For de fleste er ikke gluten farlig, og det er ikke noe man bryr seg om at maten inneholder gluten. Det er imidlertid en del mennesker som er allergiske for hvete eller som har utviklet, cøliaki.

De som er allergiske må i de fleste tilfeller unngå hvete helt, mens noen cøliakere kan tåle små mengder gluten uten å få akutte symptomer, selv om de i prinsippet bør leve helt glutenfritt. Regelverket for merking av glutenfrie produkter er laget for de som har cøliaki skal få den informasjonen de trenger om produktene til å kunne foreta trygge matvarevalg.

Lag en allergitrygg barnebursdag

Av Anne Katrine

Jeg synes dette ser ut til å være en veldig god «oppskrift» på en perfekt  barnebursdag for alle! Mellom 3 og 8 prosent av barn har en eller annen form for matallergi og derfor kan et bursdagsarrangement være en utfordring for mange. Men her er løsningen som gjør at ALLE barna kan spise det samme.

Mange gruer seg for å invitere barn med de vanligste matallergier (melk, gluten, egg og nøtter) til selskap, både fordi de er engstelige for å tilberede feil mat og fordi det krever mer arbeid. Det samme gjelder for personale i barnehager og skoler.

Ros til Astma- og Allergiforbundet som har laget denne guiden med råd og oppskrifter for å lage en perfekt bursdag. De har også mye annen god informasjon på matallergi.no.

Det må være fantastisk for barn med allergi å komme til en slik bursdag hvor de kan spise akkurat det samme som alle andre.

Men husk at produkter kan bli endret, så les ALLTID på emballasjen.

Velg sunt uten at lommeboken blir ribba

Av Anne Katrine

Det er januar og mange ønsker tips til lavbudsjettmat etter en kostbar desember. Jeg mener det er en myte at all sunn mat er dyr, for hvis du holder deg til sesong og følger med på tilbud, kan du lage både sunne og gode måltider. Bruker du mye grønnsaker og lager maten selv, vil du iallefall kunne spare mye!

Noen sparetips finner du i en artikkel fra januar i fjor: middag under 50 kr  På Matportalen.no får du også mange gode tips til billig og sunn mat. Et lite søk på nettet viser at mange er opptatt av billig mat og har mange tips:

En ting som jeg bruker å gjøre, er å hamstre (kjøpe 5-6 stk) kjøttdeigpakker når de er på tilbud og fryse ned. En kan alltid bruke kjøttdeig til et eller annet. Pasta, gryterett, taco, pizza osv.

Når man er heelt tom for penger, og må lage middag så billig som overhodet mulig, hva lager man da:
– pannekaker, blomkålsuppe, risengrynsgrøt, bakt potet m/fyll, «fried rice»

Diverse supper med grønnsaker, kjøp masse grønnsaker og kok suppe selv, ha to dager på rad feks?

Mange har hørt om merkeordningen Nøkkelhullet som viser veien til et sunnere valg. I høst sto det flere artikler om at Nøkkelhullet koster flesk men også at Nøkkelhullsmaten er mye sunnere. Alle skjønner vel at fiskekaker som inneholder mer enn 50% fisk og har Nøkkelhull, er dyrere enn fiskekaker med 15% fisk. Dessuten er det forståelig at det kan koste noe mer å erstatte billige råvarer som sukker og fett med sunnere alternativer. Men la oss velge grønnsaker, som alle naturlig får Nøkkelhull.

Supper må jo virkelig være både billig, stort sett sunne og faktisk nesten like enkelt å lage som posesuppe. Frukt.no har mange gode og inspirerende suppeoppskrifter

Jeg bruker ofte en superenkel og god oppskrift på suppe som kan lages i grønn, gul eller hvit versjon:

1-3 poteter og/eller selleri

1 liten løk eller purre

2-3 dl buljong/kraft

Avhengig av om du vil lage gul, grønn eller hvit suppe tilsetter du biter av et par gulrøtter, 1/2 brokkoli eller 1/2 blomkål/selleri

Alt deles i biter og kokes i buljongen til det er mørt. Mos det med en stavmikser, og vips har du en god suppe. Tilsett gjerne melk/fløte eller mer buljong for å lage den litt tynnere, samt hardkokt egg og/eller biter av kokte grønnsaker. Det geniale ved suppen er at den blir naturlig glutenfri (uten mel) og kan lages melkefri, samtidig som den smaker supert, er billig og er rask å lage. Det er jo mer enn 3 ting på en gang!