Posts tagged ‘Kalsium’

«Hvorfor så mye beinskjørhet når vi drikker så mye melk…?»

Av Anne Marie

I alle år har vi hørt at kalsium gir sterke bein. Det er en utbredt oppfatning at nordmenn ligger på verdenstoppen i melkedrikking, og det rimer derfor dårlig for mange at vi også er verdensmestre i forekomst av beinbrudd. La oss se litt nærmere på hva sammenhengen her kan være.

Drikker ikke så mye melk som vi tror

I 2011 drakk vi nordmenn 93 liter melk per person, spiste 10 liter yoghurt og 17 kg ost. Omregnet til melk tilsvarer dette 273 liter. Til sammenligning drakk franskmennene 60 liter melk , spiste 26 kg ost, og 23 liter yoghurt per person. Dette tilsvarer 343 liter melk per person. Franskmenn får altså i seg ca 20 % mer meieriprodukter enn nordmenn. Land som Island og Finland har også et høyere inntak enn oss. Vi skal også huske på at variasjonen i inntaket er stor, og at en del stordrikkere gjør at snittinntaket er nokså høyt på tross av at en del ikke får i seg meieriprodukter i det hele tatt.Dairy Products

Kalsium er ikke nok alene

Kalsium alene er ikke nok til å forebygge beinskjørhet. Hvis vi ser på risikofaktorene for å utvikle beinskjørhet, er det mer enn kalsium som må være plass. Noe kan vi påvirke, mens andre faktorer kan vi ikke gjøre noe med. Arv og gener, kjønn, høyde, alder og tidligere brudd er ting vi ikke kan få gjort noe med, mens grad av fysisk aktivitet, inntak av kalsium, vitamin K2 og vitamin D, røyking, mengder alkohol osv er faktorer vi kan påvirke.

Capture

Ikke på topp i osteoperotiske brudd

En av de vanligste formene for brudd ved beinskjørhet/osteoporotiske brudd er brudd i ryggvirvlene, og der er vi ikke på første plass. En studie i Tromsø viser at vi har svært lite brudd i ryggen sammenlignet med andre land. Kun 10-12 % av 3000 kvinner og menn mellom 38 og 87 år som deltok i studien hadde små brudd i ryggen. Andre studier viser at kvinner fra blant annet Spania og Vietnam har en mye høyere andel av brudd i ryggvirvlene enn nordmenn.

Årsaken til at vi totalt sett har mange brudd i Norge er det ingen som helt har klart å finne fram til, men vi vet blant annet at mange fortau er glatte om vinteren og at mange nordmenn liker å gå på tur!

Svaret

Påstanden i overskriften har derfor mange faktorer som påvirker resultatet. Forskning viser fortsatt at kalsium bidrar til å bygge og vedlikeholde et sterkt skjellett, sammen med et variert kosthold og jevnlig mosjon som også styrker beina våre. Så ja, vi har en del brudd i Norge, men mengden melk vi drikker er ikke alene det som har betydning for om vi brekker noe.

Reklamer

desember 30, 2013 at 12:35 pm 6 kommentarer

Verdens skolemelkdag

Av Anne Marie

I dag, onsdag 25. september, feirer vi verdens skolemelkdag. Denne dagen markeres i over 80 land og er et initiativ fra FAO (Food and Agriculture Organization) i FN. Første gangen dagen ble markert var i år 2000. Grunnen til markering, er at man vil sette fokus på helseeffekten av skolemelkprogrammer rundt om i verden.

Melk til matpakkenLunchbox with healthy bread rolls

Barn trenger et sunt og variert kosthold for å prestere optimalt både fysisk og mentalt gjennom en krevende skoledag. I Norge får alle grunnskoler tilbud om skolemelk. Av alle elever i grunnskolen er det kun 28 % som drikker vanlig hvit melk til skolemåltidet. Tar vi med dem som drikker melk tilsatt litt smak er det 38 % av elevene som drikker skolemelk i løpet av skoledagen. På rene ungdomsskoler er det kun 7 % av elevene som deltar i ordningen.

Hvorfor bør barn og unge drikke skolemelk?

Melk er en viktig kilde til kalsium og er derfor spesielt viktig for barn og ungdom da skjelettet utvikles fram til 25-års alder. Kalsium som barna får i seg før de blir 25 år, danner et godt grunnlag for et sterkt skjelett og friske tenner. Hvis melken er beriket med vitamin D, vil kroppen ta opp kalsium mer effektivt. Dette vitaminet finnes det mye av i fet fisk og tran, men også tilsatt i ekstra lett melk og i den smaksatte skolemelken. Ønsker du å sjekke om du får i deg nok kalsium, gå inn på kalsiumkalkulatoren og test deg selv.

Anbefales av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har utviklet egne retningslinjer for skolemåltidet. De vektlegger at skolemåltidet er viktig for helse, trivsel og læring. De oppfordrer skolekantinene til å ha et mattilbud som blant annet inkluderer magre melkevarianter, altså lettmelk, ekstra lettmelk og/eller skummet melk.  Skolemelkordningen er et viktig bidrag for at barn skal få i seg tilstrekkelig med kalsium i løpet av dagen. Sammen med en sunn matpakke gir melk barna et verdifullt tilskudd av energi og næringsstoffer i løpet av skoledagen, som er et viktig element for å skape godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Dette må jeg si meg helt enig. Uten mat og drikke duger helten ikke.

La oss ta en skål med et kaldt glass melk for verdens skolemelkdag.

Som Mr.Melk sier – det schmaker godt!Girl Drinking Milk

september 25, 2013 at 9:50 am Legg igjen en kommentar

Hvorfor tilsette vitamin D i mat

Av Gyrd

Du har kanskje lurt på hvorfor norske produsenter tilsetter vitamin D til enkelte typer melk, smør og margariner. Og hvorfor myndighetene ønsker akkurat denne tilsettingen, mens de ikke tillater annen type berikning (tilsetting av vitaminer og mineraler). Det er rett og slett fordi Ola og Kari Nordman får i seg for lite vitamin D.

Hvor finner vi vitamin D

Gode kilder til vitamin D er fet fisk (laks, ørret og makrell) og tran. Det finnes også små mengder vitamin D i egg. Melk, smør og margarin som er tilsatt vitamin D bidrar også. Den viktigste kilden til vitamin D er imidlertid sola. Når sola skinner på huden vår, dannes vitamin D i kroppen. Om sommeren får vi stort sett dekket behovet for vitamin D gjennom sola. Om vinteren derimot, må vi satse på å få i oss det vi trenger gjennom maten.

Vitamin D viktig for skjellett og tenner

Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne bruke kalsium til å bygge og bevare skjellett og tenner. Vi vet imildertid ikke nok om alle funksjonene til vitamin D. Det er for tiden mye forskning på dette. En studie utført ved universitetet i Tromsø viser for eksempel at folk med lite vitamin D har større risiko for å bli deprimerte. Andre studier viser at vitamin D også kan være av betydning for immunforsvaret.

Tilsatt vitamin D i melk og smør

Norske ernæringsmyndigheter ønsker at melk, smør og margarin tilsettes vitamin D. Kostholdsundersøkelser viser nemlig at en del nordmenn får i seg for lite vitamin D. Melk, smør og margarin er matvarer som mange nordmenn spiser. Ved å tilsett vitamin D til disse matvarene er det mange som vil få litt ekstra vitamin D.

Fornuftig å tilsette vitamin D til melk og brød

I Danmark har forskere nylig publisert en studie hvor hensikten var å undersøke om tilsetting av vitamin D i melk og brød har en effekt på vitamin D-nivået hos utvalgte barnefamilier. Undersøkelsen viser at de som fikk ekstra vitamin D gjennom melk og brød hadde en bedre vitamin D-status enn de som hadde fått melk og brød uten tilsatt vitamin D. Dette indikerer at tilsetting av vitamin D til disse matvarene har en betydning for inntaket av vitamin D.

Aktuelt – også for oss nordmenn

Den danske og norske befolkningen kan sammenliknes på mange områder. Både nordmenn og dansker bor langt mot nord hvor sola ikke bidrar til dannelse av vitamin D i huden hele året. Brød og melk er viktige basismatvarer hos både nordmann og dansker. I Norge er det ikke vanlig å tilsette vitamin D til brød, men det kan være grunn til å tro at tilsetting av vitamin D i melk, smør og margarin har samme effekt på vitamin D-statusen hos oss nordmenn som på danskene.

Hvordan få i seg nok vitamin D om vinteren

Som nevnt innledningsvis er det få matvarer som bidrar med store mengder vitamin D. Det kan derfor være en utfordring å få i seg nok vitamin D. Opplysningskontoret for melk har laget noen gode tips til hvordan du kan komme opp i anbefalt inntak gjennom maten. Og gode fiskeoppskrifter finner du på Godfisk!

november 8, 2011 at 12:49 pm 4 kommentarer

Tid for noe nytt? Prøv quinoa

Av Christine

Sommeren begynner å nærme seg slutten og kanskje kan det være på tide å introdusere noe nytt på tallerkenen hjemme? Da anbefaler jeg at dere prøver quinoa. Quinoa er definert som en type frø som opprinnelig kommer fra Syd Amerika der man i over 5000 år faktisk har kultivert og levd av dette. I utseende minner det om couscous og kan brukes som erstatning for pasta, ris eller potet.

Ernæringsmessig helt fabelaktig!

I motsetning til mange andre frø og kornsorter inneholder quinoa alle de essensielle aminosyrene og bidrar med et høyt proteininnhold.  I tillegg til en høy andel kostfiber og sunne fettsyrer inneholder også quinoa mange viktige mineraler som folat, fosfor, jern, magnesium og zink.  Sist men ikke minst er quinoa glutenfritt og egner seg derfor godt til de med glutenallergi. Til småbarn passer vel dette også ypperlig, de fleste barn elsker jo pasta så prøv om ikke quinoa slukes ned like fort.

Hvor får man tak i det?

I motsetning til i Sverige tror jeg ikke quinoa går an å kjøpe i vanlige matbutikker. Jeg har sett det i helsekostbutikker til den vanvittige prisen av 100kr/kg. Tilfeldigvis oppdaget jeg at man kunne kjøpe quinoa til en langt lavere pris nederst i Karl Johan i Oslo (på nedsiden av Kirkeristen der de selger nøtter i svære poser). Meget fornøyd kjøpte jeg en kilo.

Slik tillager du quinoa

Før man begynner å koke quinoa er det viktig å skylle frøene under rennende vann for å få bort bitterstoffene som sitter i skallet. Deretter tar du 1 del quinoa og tilsetter 2 deler vann. Til 4 personer trenger du ca 2 dl quinoa og 4 dl vann. La vannet koke opp og hell quinoan oppi. La småkoke i ca 15-20 min under lokk. Om du lurer på hva som lukter asparges, så er det bare quinoan (kan bare være min mening men..). Når quinoan er ferdigkokt, vil du se at frøene har fått små haler. Tilsett litt salt og la hvile i noen minutter.

Frokost, lunsj eller middag?

Quinoa passer egentlig til det meste. Om man koker det ekstra lenge, kan det tydeligvis spises som grøt (har ikke prøvd). Jeg spiste det her om dagen sammen med brokkoli, cherrytomater og fetaost til frokost. Det funket fint det. Ellers er det godt å ha i suppe, ved siden av kjøtt/fisk eller i en salat. Det kan smake litt tamt uten noe i. Jeg pleier å ha i litt av oljen som blir igjen etter fetaosten (i glass), smart måte å få brukt den opp samt få god smak på quinoan.

Håper det smaker!

august 23, 2011 at 4:04 pm 12 kommentarer

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..

august 9, 2011 at 4:11 pm 4 kommentarer

En liten smak av Italia

Av Christine

Har dere fått prøvd min oppskrift på butternut squash? I dagens blogg er målet mitt å få dere til å teste den deilige frukten aubergine, også kalt eggfrukt. Det som er saken med aubergine er den krever helt enkelt litt kjærlighet og tid for at den skal bli god. I verste fall kan nemlig auberginen ha en besk smak og være seig og svampaktig i konsistensen. Slik skal det sletts meg ikke være, og følger dere nøye med her kan jeg garantere en smaksrik opplevelse. Italienerne har lært meg hvordan.

Første gangen jeg smakte aubergine tror jeg nettopp var i Italia. En italiensk dame hadde invitert meg på middag og fremfor meg sto en rykende rett som luktet rett og slett helt fantastisk. Her skulle jeg få min første opplevelse med Melanzane alla Parmigiana – som mer eller mindre oversettes til «aubergine med parmesan» (det har ikke helt samme klangen som på italiensk må jeg innrømme!). Denne retten serveres over hele Italia og innholdet kan variere noe men består oftest av: aubergine, tomatsaus, mozzarella, basilikumblader og sist men ikke minst parmesanost.

En sjekk på Mat på Data viser at auberginen inneholder noe A-, B- og C- vitaminer samt litt kalsium og jern. Dessuten er den kalorifattig med bare 23 kalorier per 100 gram. Retten blir dog ganske kaloririk med tanke på hvor mye olje som må til for å forberede aubergineskivene men pytt pytt…Akkurat i denne retten skal man ikke spare på oljen! Det er ikke vanskelig å lage denne retten men den tar litt tid. Oppskriften under fyller en stor lasagne form og burde være nok til en 5-6 personer.

Melanzane alla Parmigiana 

Kjøp inn:

  • 3-4 store auberginer (om du ikke får tak på dem der du vanligvis handler, prøv asiatiske butikker)
  • 2-3 bokser med oppkuttede tomater
  • 1 stor gul løk
  • Fersk basilikum
  • 2 mozzarella oster
  • 2 dl revet parmesan
  • Rapsolje/olivenolje

Slik gjør du:

  • Begynn med å kutte opp auberginene i skiver, litt mindre enn 1 cm brede 
  • Strø vanlig bordsalt på begge sider av skivene og plasser i et dørslag eller bare la liggendes på et skjærebrett – la de ligge sånn i ca 30 min til du ser at det har kommet væske ut fra auberginen.  
  • I mellomtiden kan du lage tomatsausen: finnhakk løk og stek i olje 2-3 min, hell deretter på boksene med oppkuttede tomater og la småputre i ca 30 min. Smak av med litt salt og pepper. 
  • Sett på ovnen på ca 200 grader.
  • Tilbake til auberginen: skyll skivene under rennende vann for å fjerne saltet og tørk.
  • Varm en stekepanne (sett den nesten på maks)
  • Pensle skivene godt med raps eller olivenolje – stek i panne til de får lett brunfarge på begge sider. Legg til siden og gjenta til alle er stekt.
  • Kutt opp mozzarella ostene i skiver og riv parmesan.
  • Nå kan vi bygge retten litt som en lasagne: begynn med litt tomatsaus i bunnen, legg deretter et lag med aubergine, så på med litt saus igjen og fortsett sånn. Mozzarella osten og basilikumbladene legges litt innimellom lagene. Avslutt med tomatsaus på toppen og parmesan.
  • Sett inn i ovnen ca 30 min – osten på toppen skal gjerne ha litt svak brunfarge.

Retten blir best når den serveres lunken og ikke glovarm, da kommer smakene bedre frem. Nytes enten som tilbehør til kjøtt men jeg synes den er best helt alene, med kanskje bare noe deilig brød til.

Buon Appetito!

Ps: Når man først har lært seg hemmeligheten bak tilberedning av aubergine er stekt aubergine også sabla godt på pizza og bruschetta! Frukten brukes også i dipper. Her er oppskriften til Baba Ganoush, en kjempegod libanesisk dip – her griller man hele auberginen i ovnen og slipper styret med å salte.

juli 27, 2010 at 9:00 am Legg igjen en kommentar

Meieriprodukter og slanking

Av Anne Sofie

Så du Schrødingers katt sist uke?  Joda, det var om hvordan Oddvar Brå brakk staven, men jeg syns innslaget om melk  og Alex James var mer interessant. Alex James er bassist i rockbandet Blur, dirigent, bonde og ostprodusent. Han ville teste påstanden om at meieriprodukter er slankende ved at kalsium fra meieriprodukter binder seg til fett i tarmen og dermed forsvinner ut i doskåla fremfor å legge seg på hoftene. Han gjennomførte sitt eget private forskningsprosjekt i samarbeid med det Britiske medisinske forskningsråd, og fant at teorien stemte: Fettet havnet i doskåla når han spiste mye meieriprodukter.

Professor Arne Astrup ved København universitet har vært ansvarlig for flere forskningsprosjekter med samme tema, men med litt fler forsøkspersoner. Han har funnet det samme. Det er kalsiumet i melka som binder seg til fett slik at det ikke kan tas opp i tarmen.

Jeg er lidenskapelig melkeelsker – drikker ca 1 – 1 1/2 liter skummet melk hver dag. Det er nok noe av forklaringen på hvorfor jeg kan spise det jeg vil, men allikevel holder vekta…..

februar 3, 2010 at 2:37 pm 2 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat