Forfatter arkiv

Smør versus planteoljer

Foto: YaymicroAv Anne Sofie

Nå har debatten om melkefett og planteoljer blusset opp igjen etter at tre meget anerkjente danske ernæringsforskere nylig publiserte artikkelen «Alt fedtstof er ikke lige fedt». Her hevder de at smør ikke nødvendigvis er mer skadelig enn planteoljer.«Et høyt inntak av meieriprodukter er forbundet med en viss nedsatt risiko for hjertekarsykdom og død, og nedsatt utvikling av type-2 diabetes», lyder det i artikkelen.

I strid med offisielle kostråd

De danske forskernes holdninger er i strid med de offisiselle kostrådene i både Norge og Danmark. Kostrådene anbefaler å kutte ned på inntaket av mettet fett ved å bytte ut smør med planteoljer og myk margarin, og å redusere inntaket av fete meieriprodukter som helmelk, fløte, fet ost og meierismør. De støtter seg på anbefalingen fra FAO/WHO fra 2009 om å redusere inntaket av mettet fett til <10E% og erstatte det med flerumettet fett.

Hva skal det mettede fettet erstattes med?

De fleste ernæringsfagfolk er nok idag enige i at det ikke er vilkårlig hva det mettede fettet blir byttet ut med. Høyglykemiske karbohydrater og transfettsyrer er det nok enighet om at vi bør begrense. Det nye som har kommet opp, og som de danske forskerne peker på, er at for mye omega 6-fettsyrer muligens heller ikke er sunt. De uttaler: «Hvor man tidligere har talt om polyumættede fedtsyrer som én type fedt og tilsvarende om mættet fedt, er der nu undersøgelser, der tyder på, at man bør skelne mellem n-6 og n-3 fedtsyrer blandt de polyumættede fedtsyrer, og at man også bør skelne mellem de forskellige typer af mættede fedtsyrer.»  De mener også at man må se på hvilken Butterkilde fettsyrene kommer fra. Det er mettet fett i både mørk sjokolade, egg, meieriprodukter og kjøtt, men fettsyresammensetningen er meget forskjellig og den boiologiske virkningen vil også være forskjellig avhengig av hva slags matvare som «følger» det mettede fettet.

I tillegg til dette mener de at at det å lene seg på kolesterolhypotesen blir for enkelt og at de helsemessige effektene av fett utspilles gjennom en rekke andre mekanismer.

Hva skjer videre?

Det skjer mye på fettforskningsområdet om dagen og det blir stadig publisert vitenskapelige artikler som støtter påstanden om at mettet fett ikke har så uheldige virkninger som det man tidligere har antatt og at synet på de ulike fettsyregruppene bør nyanseres. Inntil videre registrerer jeg at våre helsemyndigheter holder på de gamle etablerte sannheter. Jeg har forståelse for at mange forbrukere er frustrert over at vi blir presentert for så mange ulike holdninger når det gjelder fett og helse, og jeg forundres over at tolkning av forskningsresultater er så individuelt og lite objektivt som vi her får demonstrert.

Jeg har tro på at det etterhvert vil foreligge nok vitenskapelig dokumentasjon til at alle (eller i hvertfall de aller fleste) fagfolk innen ernæring kan enes om felles anbefalinger for inntak av ulike typer fett. I mellomtiden får vi holde oss til et middelhavskosthold og mosjonere regelmessig. Det er i hvertfall enighet om at det er sunt 🙂

november 22, 2013 at 3:45 pm 12 kommentarer

Mumier hadde åreforkalkning

Av Anne Sofie

Funn av åreforkalkning hos 5000 år gamle mumier antyder at moderne livsstil kanskje ikke er eneste årsak til denne  tilstanden, rapporterer forskning.no.

Man har til nå trodd at det er vår moderne livsstil, med røyking, fet mat og mangel på mosjon, som fører til

Foto: Yaymicro

Foto: Yaymicro

åreforkalkning, men nå har man også funnet denne tilstanden hos forhistoriske folkslag. Et amerikansk forskerteam utførte CT-skanning av 137  mumifiserte lik av forhistoriske mennesker fra fire verdensdeler. De fant åreforkalking hos samtlige. Funnet er så oppsiktsvekkende at det er publisert i det anerkjente tidsskriftet The Lancet.

Hva er åreforkalkning?

Åreforkalkning, eller aterosklerose, er en tilstand i blodårene som fører til opphoping av fett, kolestrol og kalk i åreveggen. Dette plakket kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag enten ved at det tetter igjen blodårene eller fører til en blodpropp. Åreforkalkning er en viktig årsak til at mange mennesker hvert år dør eller blir invalidisert.

Moderne livsstil ikke eneste årsak?

Man kjenner ikke den eksakte årsaken til at aterosklerose oppstår, og derfor er dette funnet spennende. Menneskene som ble undersøkt kom fra både jordbrukssamfunn og jeger-/samlersamfunn og hadde antagelig helt forskjellig livsstil og kosthold. Kan det være at det rett og slett er aldringsprosessen som starter dannelsen av aterosklerose?

Det er alltid moro når fagfolk fra ulike profesjoner kommer sammen og gjør spennende funn, som i dette tilfellet, medisinere, antropologer og historikere.

God lesing!

mars 20, 2013 at 4:58 pm Legg igjen en kommentar

Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: «Løk – helse i hver tåre». Endelig! – tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som «organiske svovelforbindelser», «flavonoider» og «fruktaner» – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. – Og spar godteriene til lørdag 🙂  Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

august 10, 2012 at 2:59 pm 19 kommentarer

Hysterisk om palmeolje

Av Anne Sofie

I onsdagens utgave av FBI var palmeolje i barnegrøt tema. I utgangspunktet er det positivt at FBI retter søkelyset mot skadene palmeoljeproduksjonen påfører miljøet, og på den måten bidrar til at etterspørselen etter dette fettproduktet reduseres, men palmeolje er faktisk ingen gift og kan i enkelte tilfeller være en nyttig ingrediens.

Palmeolje nyttig i barnegrøt?

Uten at jeg skal påberope meg å være noen ekspert verken på barnemat eller spebarnernæring, vet jeg at fettsyresammensetningen i barnegrøt er nøye overveid og i samsvar med hva som anbefales til spebarn av eksperter og myndigheter. Barnegrøtprodusentene blander sammen fett fra ulike kilder, bl. a en fraksjon av palmeolje som kalles oleinfraksjonen, for å oppnå den optimale fettsyresammensetningen. Barnegrøt skal og må inneholde endel mettet fett.

Mettet fett i morsmelk

Morsmelk i sin naturlige form inneholder faktisk masse mettet fett, og palmitinsyre, som er den mettede fettsyren som har mest uheldig virkning på kolesterolet i blodet er faktisk den det finnes mest av i naturen og i vår egen kropp. Ja, til og med naturlig morsmelk inneholder mye av dette fettet. For å oppnå en optimal sammensetning av mettede og umettede fettsyrer er palm olein-fraksjonen en nyttig tilsetning til spebarnmat. Det er mettet fett det dreier seg om i denne FBI-saken og den grøten Stine kjøper i Sverige inneholder sikkert også mye mettet fett, men fra en annen kilde enn palmeolje.

Ernæringsprofessor uten kunnskap

Ekstra ille blir det når FBI rådfører seg med en ernæringsprofessor som viser total mangel på kunnskap på feltet. Hjerteproblemer som kan forekomme hos voksne er vel kanskje ikke det rette å trekke fram i denne sammenhengen? Spebarn må ha en viss andel av mettet fett i kosten, og  jeg har aldri sett noen studie som har vist at mettet fett fra morsmelk eller spebarngrøter kan føre til hjerteinfarkt i voksen alder. Og kjære ernæringsprofessor: palm olein er ingen fettsyre, men en fraksjon av palmeolje som inneholder både mettede og umettede fettsyrer. Her burde dere ha innkalt en ekspert på spebarnernæring, FBI!

Helsedirektoratet retter opp

Heldigvis interjuver FBI også Henriette Øien i Helsedirektoratet som setter skapet på plass. Hun uttrykker skepsis til at palmeolje brukes i økende grad i voksenprodukter, men er ikke bekymret for det som brukes i spebarnprodukter. Takk, direktør Øien!

Skam dere FBI!

Jeg syns vanligvis FBI har gode reportasjer og er flinke på kritisk journalistikk, men denne gangen bommer de helt. Hva ønsker de oppnå med denne reportasjen? Det de oppnår er i hvertfall frykt og hysteri blant spebarnforeldre. Det er ikke så mange som kan dra til Sverige og kjøpe palmefri barnegrøt som det vises til i reportasjen, og hva skal de da gjøre?

Vær trygge, spebarnforeldre!

Husk at myndighetene anbefaler spebarngrøten som selges i butikk i Norge. Du kan selvfølgelig gi barnet ditt hjemmelaget grøt, men den som finnes i butikken er beriket med jern, noe som barnet ditt trenger.

Pushing av palmeolje?

Jeg har ikke noe ønske om å «pushe» bruk av palmeolje. I produkter til litt større barn og voksne bør det fjernes. Dette er noe vi også har fokus på her i TINE. Men akkurat i spebarnprodukter ser jeg at det kan være en nyttig ingrediens. Så i denne reportasjen har dere bommet helt, FBI!

oktober 28, 2011 at 7:35 pm 68 kommentarer

Diabetes og melkeinntak blant tenåringer

Av Anne Sofie

Ny forskning har vist at mye meieriprodukter i kostholdet i løpet av tenårene kan redusere risikoen for å få diabetes type 2 i voksen alder. 

Melk og tenåringer

Forskere på Harvard School of Public Health undersøkte sammenhengen mellom inntaket av meieriprodukter i tenårene og forekomsten av diabetes type 2 blant 37 038 voksne kvinner i den kjente Nurses Health Study. De fant at kvinner som hadde hatt et høyt inntak av meieriprodukter i tenårene hadde 38% lavere risiko for å få diabetes type 2 i voksen alder. Denne positve effekten økte hvis kvinnene hadde et høyt inntak også i voksen alder. Da økte risikoreduksjonen til 43%. Forskerne registrerte også at det var de med høyest inntak av meieriprodukter som hadde minst vektøkning i løpet av sitt voksne liv.

Ny metaanalyse

I tillegg er det kommet en såkalt meta-analyse, en stor studie hvor man har slått sammen resultatene fra 7 forskningsprosjekter. Denne studien viste at ved et inntak på 3 enheter meieriprodukter pr dag (f.eks 1 glass melk, en brødskive med ost og en yoghurt) kan man redusere risikoen for diabetes type 2, og størst effekt så man av de magre meieriproduktene. 

Hva forteller dette oss?

De studiene det snakk om over, er såkalte obeservasjonsstudier som ikke sier noe om årsaksforholdene. Før man kan trekke noen sikre konklusjoner om det virkelig er noen sammenheng mellom meieriprodukter og diabetes type 2, er det nødvendig med mer forskning på hva det er som skjer i kroppen når man spiser meieriprodukter. Er det slik at det er «noe» i melk og meieriprodukter som beskytter mot overvekt og diabetes, eller er det bare det at folk som spiser meieriprodukter også har en sunnere livsstil ellers?

Hva skjer i kroppen?

Forskere har såvidt begynt å studere dette temaet, og det er nylig kommet resultater fra et slikt prosjekt. Et forskerteam i USA tok for seg en gruppe voksne overvektige personer som var i faresonen for å få diabetes type 2.  De delte dem i to grupper og satte dem på et kosthold med enten mye eller lite meieriprodukter. Forskerne fant at mye meieriprodukter ga mindre såkalt oksidativt og inflammetorisk stress, enkelt forklart: mindre betennelsesreaksjoner i kroppen. Man er nå ganske overbevist om at betennelsesreaksjoner er en viktig faktor for mange livsstilsykdommer som f.eks diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom, så dette er interessante funn! Jeg ønsker meg mer slik forskning på samme tema!

august 25, 2011 at 3:08 pm 2 kommentarer

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..

august 9, 2011 at 4:11 pm 4 kommentarer

«Difor blir eg ikkje bonde»

Av Anne Sofie

…. sier Anne Viken i sin kronikk i Aftenposten den 27.mai. Joda, hun setter ting på spissen, og det er vel også meningen med innlegget, men hun gir oss nordmenn et spark som jeg føler vi fortjener.

Billig mat

I disse dager hvor norske E.coli-frie agurker virkelig er i skuddet igjen, stiller jeg meg spørsmålet: Vil vi faktisk heller ha billig utenlandsk mat enn det som kommer fra det trygge norske landbruket? Dette skriket etter billigere mat som kommer fra norske forbrukere: Vet vi faktisk hva vi kaster på båten i vår higen etter billig mat? Det er nok mange odelsjenter/gutter som har de samme tankene som Anne Viken: Er det virkelig verdt å bli bonde? I verste fall kan følgen av våre krav om billig mat føre til at det norske landbruket legges ned.

Naturgitte forhold

De naturgitte forholdene gjør at det faktisk koster mer å produsere mat i Norge enn i de fleste andre europeiske land. Vinteren er lang og kald og dyrkings-/beitesesongen kort. Jeg er villig til å betale mer for norsk mat nettopp for å ha et levende norsk landbruk og levende bygder. Derfor skeier jeg også av og til ut med kjøtt fra Grøstad gård. Det er godt å vite at maten kommer fra «lykkelige dyr», og jeg skulle ønske flere bønder ville følge denne filosofien.

Trygg mat

I tillegg har vi også trygg mat her i Norge. Landbruks- og matdepartementet rapporterer at forekomsten av smittestoffer i næringsmidler produsert i Norge er relativt beskjeden sammenligent med de fleste andre land. Det samme gjelder forekomsten av smittestoffer i norske husdyrbestander. Merete Hofshagen, leder for Veterinærinstituttets seksjon for sjukdomsforebygging og dyrevelferd, uttaler: – Friske dyr som er frie for smittestoffer er den beste måten å opprettholde lav forekomst av smitte fra mat.

Så – i disse E.coli-tider: Les Anne Vikens kronikk og få deg en tankevekker eller to. God lesing!

juni 3, 2011 at 1:41 pm 3 kommentarer

Kontroversiell kolesteroltest

Av Anne Sofie

Nasjonalforeningen for folkehelsen ber alle voksne måle kolesterolet sitt på apotek i ny stor kampanje – «Har du under 5?». Det er selvfølgelig bra at Nasjonalforeningen engasjerer seg for sunt kosthold og fysisk aktivitet, men gavner denne kampanjen folkehelsa? 

Allmenlegenes reaksjon

Kampanjen har vakt stor oppstandelse blant legene, som mener at «denne kampanjen ikke vil gagne befolkningens nåværende eller fremtidige helse. «Tvert i mot frykter vi at effekten av kampanjen vil bli en uhensiktsmessig økt bekymring i befolkningen for fremtidig helse», sier de. Brevet fra allmenlegeforeningen til Nasjonalforeningen kan du lese her. Helsedirektoratet og konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog er enig med allmenlegene. Han mener testen kan bidra til sykeliggjøring og økt frykt som det ikke er grunnlag for.

Hjertelegens råd

Rådet fra Espen Rostrup som er lege ved Haukeland sykehus lyder: «Dersom du mener det er grunnlag for å få sjekket ditt kolesterol, styr unna kommersiell måling av totalkolesterol uten profesjonell veiledning. Sørg heller for å få en kvalitativ god måling hos helsepersonell som kan tolke resultatene og gi balansert veiledning.» På denne nettsiden er det også en illustrativ historie om hva som kan skje dersom kolesterolmålinger ikke følges opp av helsepersonell.

Jeg støtter rådet til Espen Rostrup. Årsakssammenhengen når det gjelder hjerte- og karsykdom er så innviklet at kun en enkeltmåling av totalkolesterol forteller deg egentlig ingenting om din risiko for å få hjerte- og karsykdom. Mange forhold spiller inn, og disse bør du få en leges vurdering på.

Selv har jeg fått målt mitt totalkolesterol til 5,7 uten at det har bekymret hverken meg eller min lege. LDL-kolesterolet var nemlig lavt, og HDL høyt, noe som er gunstig i forhold til hjerte- og karsykdom. I tillegg har jeg et sunt kosthold, har ideellt blodtrykk, røyker ikke og er i rimelig god form. Jeg lurer på hva slags råd jeg ville fått dersom jeg gikk og fikk målt mitt kolesterol hos Boots……  Og er det egentlig noe mål at alle skal under 5?

mai 6, 2011 at 3:28 pm 1 kommentar

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

mars 22, 2011 at 4:52 pm 3 kommentarer

Melk som hjerneføde

Av Anne Sofie

Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.

Jern og vitamin B12

Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer. 

Gulloppskrift

Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.

Vitamin B12 og Alzheimer

Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.

mars 4, 2011 at 12:52 pm 3 kommentarer

Eldre innlegg


Kilder

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat