Forfatter arkiv

Terningkast én til sunnhetstest på bramat.no

Av Marianne

I går lanserte Bramat.no sunnhetstest av yoghurt. Jeg elsker å lese tester! Når jeg skal kjøpe et produkt er jeg raskt inne på google for å finne ut om det er noen relevante tester å se på først så jeg kan gjøre et smart valg. Som ernæringsfysiolog synes jeg selvfølgelig sunnhetstester er ekstra spennende. Men flere av testene som publiseres på Bramat er vanskelig for meg å svelge. Og særlig den som kom i går.

Fin måte å kommunisere ernæringsbudskap

Bramat.no publiserer tester av matvarer på løpende bånd. Her vurderes sunnheten av to kliniske ernæringsfysiologer, og matvarene får terningkast fra 1 til 6. Det er positivt at man hjelper folk å navigere i jungelen av ulike matvarevalg, og slike tester blir lest av mange og kan være en fin måte å kommunisere ernæring på. Men det ligger også et visst ansvar i å publisere slike tester. Jeg mener Bramat har et potensial for å gjøre dette bedre.

Terningkast brukes feil

Et terningkast én eller to i en sunnhetstest som dette et sterkt signal om at en matvare er direkte usunn. Det er slik terningkast brukes i andre forbrukertester i inn- og utland. En film som får terningkast to er ikke en du har lyst til å se.. Bramat.no bedyrer at det er ikke slik vi skal lese testene deres, men de skal leses som en rangering, og derfor har (nesten) alle testene deres tatt i bruk alle terningens sider. (Unntak fant jeg i smoothiestesten der de bare hadde vurdert fra fire og opp  ”fordi alle produktene er bra”). I praksis er det svært liten forskjell på sunnhetsverdien til mange av matvarene som vurderes i de ulike testene, men de strekkes likevel ut over hele skalaen fra terningkast én til seks. Både Makrell i tomat og Biola drikke med bringebær har fått terningkast én samtidig som Bramat sier at dette er sunne, gode produkter. Men uten terningkast vil testen kanskje bli litt mindre sensasjonell og spennende? Klart det er sjokkerende når noe man trodde var sunt, plutselig får terningkast én..

Sunt – for hvem?

Når man skal vurdere en matvare og om den er sunn eller ikke bør man se på hvem som bruker produktet og hva det brukes til. I gårsdagens yoghurttest er vanlig yoghurt, dessertyoghurt og barneyoghurt puttet inn i samme test. Det blir veldig spesielt. Skulle barneyoghurten hatt en sjanse i testen etter kriteriene som ble satt denne gangen, skulle den vært mager, ha mindre frukt og bær (for å få minst mulig sukker) og vært beriket med kalsium- og protein. I stedet får den terningkast to siden andre yoghurter har disse ”fordelene” og Sprett kun er en naturlig yoghurt med mye mer frukt/bær (som naturlig også gir litt mer sukker).

Det er vanskelig å vurdere hva som er sunt og usunt. Mange ting spiller inn, og det vil også variere fra person til person hva som er det sunneste valget. Noen bør tenke på vekta, mens andre (og særlig barn) bør få mat som er næringsrik. Bramat må derfor velge hvem de tester for og de må velge produkter som kan dekke det samme behovet i hver test. Jeg tviler på at det er aktuelt for mange voksne å spise en barneyoghurt for å få et mellommåltid som metter lenge på få kalorier.

Nyanseforskjeller blåses ut av proporsjoner

I testene er produktene ofte så like at små forskjeller i næringsinnhold gir svære utslag i karakter. I yoghurttesten blir 4,7 g protein vurdert som ”bra med protein” som trekker opp, mens 4,0 g er ”litt lavt innhold av protein” og trekker ned. Dette er ett eksempel av mange.

Supersunn og superusunn? BioQ og Biola – terningkast 1 og 6 til to nesten identiske produkter næringsmessig. kilde: Bramat.no

Så altså, tommelen opp for test og gjerne på Bramat.no, men med litt endringer av oppsettet. Jeg vet at dere er flinke folk i Bramat.no, og jeg håper dere tar dere tid til å vurdere disse innspillene. Da skal dere få terningkast 6 🙂 Vi blir ikke lei oss for at vi får dårlig sunnhetsscore på desserproduktene våre, men et terningkast to på Sprett yoghurt er vi veldig uenige i.

Advertisements

januar 6, 2012 at 4:46 pm 4 kommentarer

Matallergi av hudkrem?

Av Marianne

Hjemme på badet mitt står et helt arsenal av kremer. Begge barna mine har hatt en tørr hudtype og atopisk eksem, og rådet fra helsesøster og allergilege har vært å smøre flittig. Jeg har ikke kjøpt de billigste kremene, men lagt litt penger i god kvalitet. Det innebærer ofte at kremene inneholder naturlige ekstrakter som hevdes å være ekstra bra. Nå lurer jeg på om dette egentlig har vært så lurt?

Jeg leser på forskning.no i dag en artikkel om at astma kan komme gjennom huden.  Noen barn er født med en genetisk tørr hudtype, og disse barna har økt risiko for å utvikle eksem, og senere astma og allergi. Det spekuleres i om disse barna er mer utsatt for at fremmedstoffer kan passere hudbarrieren og gi opphav til allergisk sykdom. Sannsynligvis, tror forskerne, er det lurt å behandle huden slik at man unngår at den er tørr og ikke svekket. Men kanskje bør vi ikke påføre hva som helst?

For noen år siden fikk noen finske forskere i oppdrag å avle frem mus med matallergi. Musene var ønsket til forskning for å studere hva som skjer ved matallergi nærmere. Mus har i utgangspunktet ikke matallergi, så hvordan skulle de løse dette? Jo, de tok litt eggeprotein og la på et barbert område av huden hos en gruppe mus. Det samme gjorde de med placebo på andre mus. Musene hadde ikke fått egg gjennom kosten før de fikk plasterne på huden. Utrolig nok utviklet alle musene som hadde hatt egg på huden eggeallergi, mens alle musene som hadde fått placebo tålte egg godt! Studien finner du her.

Man kan jo spekulere i om barn med tørr hudtype er ekstra utsatt for å utvikle allergi og astma nettopp fordi vi smører de inn fra dag 1 med kremer og såper og bleier med for eksempel aloe vera ekstrakt. I tillegg kles barna i mye nye klær og legges i nyoppussede hus og soversom. I min Lactacyd såpe, som skal være det mildeste av det milde av såper, ser jeg at det er tilsatt melkeprotein. Når jeg tenker tilbake så kan det godt være at Lactacyd har vært mine barns første møte med melkeprotein. Begge barna har fått allergi, men ingen av de har heldigvis fått melkeallergi. Melkeallergi er vanlig hos små barn, og ca. 5 % av barn under 3 år har eller har hatt det.

Kanskje kunne det vært gunstig å gå litt «back to nature». Kanskje er det aller beste å vaske spedbarnet med vann og ikke hver dag. Og kanskje er det lurt å kle de i brukt tøy som har vært vasket mange ganger så de ikke avgir stoffer til huden. Og kanskje er til og med tøybleier det sunneste. Dette blir ren spekulasjon, men jeg håper at forskere kaster seg over dette og finner mer ut av det. Om man utvikler allergi eller ei bestemmes for de fleste tidlig i livet, som oftest før barnet er ett år. Kanskje kan enkle grep forebygge. Aldri har det vært mer allergi, men aldri har vi vel vært flittigere til å vaske, smøre og kjøpe søtt babytøy heller..

desember 14, 2010 at 9:16 pm 2 kommentarer

Probiotika mot for tidlig fødsel?

Av Marianne

Jeg har selv opplevd å få et barn fem uker før termin. En liten velskapt jente på 2508 gram som passer rett inn i dukkeklær. Cirka seks prosent av fødsler i Norge starter spontant før svangerskapsuke 37. Det kan gi en dårlig start for barnet og innebærer økt risiko for alvorlige komplikasjoner og skader.

En rykende fersk publikasjon fra Den norske mor og barnundersøkelsen viser at mødre som drakk Biola eller Cultura jevnlig under svangerskapet hadde 15 % redusert risiko for spontan for tidlig fødsel. Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition, og Folkehelseinstituttet har publisert saken på sine nettsider i dag.

ABC-nyheter har intervjuet en av forskerne, og skriver:

Mens man siden 70-tallet har sett en stor fremgang når det kommer til overlevelse etter for tidlig fødsel, har man ikke sett samme framgang når det kommer til å forhindre fødsel før termin, forklarer Jacobsen (forsker ved Folkehelseinstituttet, red.anm.) som selv er fødelege.

– Frekvensen av de som fødes for tidlig har faktisk økt de senere årene. Men vi vet ikke sikkert hvilke mekanismer som ligger bak. Vi tror det er bakterier som kommer inn i livmoren og skaper for tidlig forløsning, sier han.
Hittil har det vært vanlig å behandle med antibiotika under graviditeten, men nyere forskning antyder at dette kan ha negativ effekt på barnets helse på sikt.
– Hva skal vi da kunne gjøre dersom det ikke er bra å gi antibiotika til nettopp disse kvinnene?
– Det som er nytt i vår studie er at vi tar det motsatte perspektivet, vi forsøker heller å tilsette de gode bakterier for å nedkjempe de skadelige bakteriene.
– Det vi tenker oss er to mulige mekanismer: Den første og vår hovedhypotese er at probiotika senker det generelle inflammatoriske nivået i kroppen.
– I laboratoriet har vi sett at hvis man tar celler fra morkaka og tilsetter litt bakterier, så får man en kraftig inflammasjon. Dersom man tilsetter litt probiotiske lactobasiller, såkalt gode bakterier, så minsker inflammasjonen i prøverøret.
– Den andre er at jevn tilførsel av gode bakterier konkurrerer ut de dårlige bakteriene, forklarer Jacobsson.

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere med at probiotiske bakterier kan ha denne effekten. For å avklare det må man gjøre store kliniske studier der kvinnene må fordeles tilfeldig i grupper som får probiotika eller placebo. Men det er spennende resultater som vi håper vil følges opp med mer forskning siden det er såpass viktig for en god start på livet.

november 12, 2010 at 4:18 pm 2 kommentarer

Historien bak teksten på melkekartongen

Av Marianne

Jeg har sakset en kommentar fra bloggen til Anne Viken – og fikk lyst til å svare. Her er kommentaren:

Ingvar skriver: «Eg lurer på denne helsereklamen som Tine driv på mjølkekartongane. Før var det å drikka kalsium for å få sterkt skjelett, no går det ein kampanje for å drikka protein for å få store musklar. Eg lurer på: Finst det noko som helst fagleg dekning for desse påstandane, og er det i det heile lovleg å slengja rundt seg med helsepåstandar om ei matvare på denne måten?»

Vi som jobber med ernæring i TINE blir ofte utfordret av markedsførerne på hva vi kan si og ikke si. En merkevaresjef vil gjerne ha frem alt som er positivt med sitt merke, og vet at den norske forbrukeren er opptatt av sunnhet. Hvis man kan påstå at en matvare har en positiv effekt på helsen (via en helsepåstand), er det ofte en stor fordel for et produkt. Vi blir derfor stadig utfordret til å finne frem til hva det kan være mulig å si i om et produkt, og vi må prøve å komme frem til formuleringer som er forståelige og motiverende for forbrukerne. Til sist må vi sikre at tekstforfatterne i reklamebyråene ikke forenkler og vrir på budskapene før de går i trykken. Målet er jo selvfølgelig å få salgskurven til å peke oppover, eller i hvert fall ikke nedover som den har gjort for melk de senere årene.  

De fleste har fått med seg at melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til kalsium, og at kalsium  er viktig for å ha et sterkt skjelett. Men dette har nok vært et litt ensidig budskap som kanskje bare motiverer en mindre del av befolkningen. I fokusgrupper hører vi at folk flest mener at «Joda, melk er sunt, men det er kanskje ikke så viktig for meg?» Kunnskapen om at melk er en viktig basimatvare i norsk kosthold har gått litt tapt rett og slett.

Så da gjelder det å se hva melken har for andre gode egenskaper som vi har lov til å snakke om og som er relevante for nordmenn i 2010. Akkurat nå er proteiner i vinden. Både de som vil bygge større muskler, og de som vil regulere vekten er opptatt av å ha et kosthold rikt på proteiner. Og de fleste trenger jo ikke tilskudd for å få til det. Melk er naturlig rik på proteiner, og for å kunne si det, må minst 20 prosent av energien i melk komme fra protein i følge regelverket om ernærings- og helsepåstander. 40% av energien i skummet melk kommer fra proteiner. Fisk, kjøtt og egg er andre gode proteinkilder i kosten som kan sikre at selv de største kroppsbyggerne kan få dekket sitt behov gjennom et bra kosthold.

Til Ingvar: Neida, vi slenger ikke runt oss med helsepåstander. Som regel er det ernæringsavdelingen som skriver utkastet til tekstene. Melk inneholder mange næringsstoffer som vi kan snakke om betydningen av. Melken er (i følge EU-regelverket) en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor, B12 og B2. Så lenge det vi skriver er godt dokumentert og vi ikke villeder, har vi mulighet til å skrive det. Etterhvert skal alle påstander være godkjent i EU, men de har ikke kommet gjennom vurderingen av hele bunken med søknader om helsepåstander ennå. De har imidlerid vurdert påstander for både protein, kalsium og jod blant annet.

november 10, 2010 at 11:18 am 4 kommentarer

Smak og behag om skolemelk

Av Anne Katrine

Jeg ser at debatten raser i media om skolemelk, og det er først og fremst sjokolademelken som står i fokus denne gangen. Både på Aftenposten.no og Aftenbladet.no har mange lesere  mange meninger om den smaksatte skolemelken.

Mange er negative til at TINE tilbyr melk med smak til elevene, mens andre mener at denne melken er et godt alternativ for sine barn. Her er noen av kommentarene:

 «Mine barn liker rett og slett ikke melk, og jeg ville ikke betalt for hvit melk om den gikk i søpla. Så vi kutter heller i andre sukkerprodukter i husholdningen og sørger for at de fåår i seg litt kalsium via skolemelkordningen, i form av sjokomelken. Dette helsehysteriet ser jeg på som nærmest mobbing.» (Aftenbladet.no)

   «Det som skjer når barn ikke vil ha melk sender foreldre saft og juise med barna sine til skolen. Får du dem til å drikke vann?? Nei!! Nei, den smakstilsatte melka er så til de grader misforstått og det er synd! La barna få drikke den melka de vil, å kutt heller ned på all anna snop foreldre bestikker sine barn med!» (Aftenposten.no) 
  
«Tine hevder at alternativet til de barna som ikke vil ha «vanlig» melk er saft eller brus til skolematen. Det mener jeg er et veldig dårlig argument. Skolen kan bestemme hva barna skal drikke til maten.» (aftenbladet.no)

 

Skolemelken med smak av banan eller bringebær er så vidt vi vet en verdensnyhet, uten tilsatt sukker i det hele tatt. Grunnen til at melken får en litt søtlig smak er at melkesukkeret (laktosen) er spaltet. Skolemelken med kakaosmak er tilsatt 1 gram sukker per dl. Til sammenligning inneholder Litago sjokolademelken 4,1 gram, og saft og brus 8-10 gram tilsatt sukker per dl. 

Jeg har en følelse av at de som kritiserer smaksatt skolemelk ikke har smakt dem selv. De fleste blir veldig overrasket over smaken, som ligger langt fra vanlig smaksatt melk på markedet. Både i søthet og smak ligger de svært nær vanlig melk.

I følge myndighetenes råd bør maksimalt 10 % av energiinntaket i kosten komme fra tilsatt sukker. Et barn på 7-10 år bør da eksempelvis maksimum få i seg 47 gram tilsatt sukker daglig ifølge myndighetenes kostholdsråd. De fleste barn får i seg mer enn dette, og 70 prosent av sukkeret får barna fra saft, brus, godteri og kaker. En porsjon skolemelk med kakao vil gi 2,5 gram tilsatt sukker.
Husk også at deklarerte sukkerarter og tilsatt sukker ikke er det samme.Myndighetene er opptatt av at vi reduserer mengden tilsatt sukker i kosten, mens sukker som naturlig følger for eksempel melk og frukt er ok. Myndighetene anbefaler hvit melk, men anbefaler skolebarn å drikke melk til skolemåltidet for å oppnå så tett beinmasse som mulig i barne- og ungdomsårene.
 
Selvsagt forstår jeg at mange er skeptisk til at barna tilbys smakssatt melk på skolen og dermed venner seg til at melk smaker litt søtere enn vanlig.Jeg har likevel tiltro til at foreldre og skoler klarer å se helheten og verdien av et godt sammensatt skolemåltid med både brød, skolefrukt og skolemelk.
 
Det er jo bekymringsfullt å se at så mange barn og unge ikke får i seg nok kalsium. Blant elever i 4. klasse er det ca 40 prosent som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium. I 8.klasse er tallet steget til 70% (Ungkost 2000). Hvis barna ikke drikker melk på skolen, blir det en utfordring å få i seg nok kalsium resten av dagen. Ser vi på antallet elever som abonnerer på skolemelk, så synker det fra 51% av elevene på barnetrinnet til 8 prosent på ungdomsskolen.
 
Det er vanskelig å bruke ernæringsargumenter mot de smaksatte variantene. Det er mer vitaminer og mineraler per kalori i den smaksatte bananmelken og kakaomelken enn i vanlig lettmelk fordi fettinnholdet er noe lavere (0,7 vs. 1,5 % fett). I tillegg er den laktoseredusert slik at alle barn med laktoseintoleranse også kan drikke den. Les mer om hvilke varianter skolemelk som finnes.
 
En helt annen ting til slutt. Melk smaker best iskald! Dessverre er det nok mange elever som opplever at melken er lunken når den kommer til klasserommet. Da smaker faktisk den med en dråpe smak mye bedre. Melken gjør jo ingen nytte for barna før den er drukket.

oktober 12, 2010 at 4:22 pm 6 kommentarer

Mer grønnsaker, mindre kviser

Av Marianne

Ungdom er på jumboplass når det gjelder grønnsaksspising, men kanskje ny forskning kan gi dem gode grunner til å begynne å knaske i vei. En stor studie blant ungdom i Oslo-området avslører nemlig at jenter som spiser lite rå grønnsaker har 40 % større risiko for kviser. Studien er omtalt i Dagens Medisin.

I TINE jobber vi mye med å få innsikt i hva som styrer matvarevalgene hos forbrukeren. Ungdommer har gjerne litt andre grunner til å velge sunn mat enn godt voksne. Fremtidig god helse er for eksempel ikke et slående argument for denne målgruppen, men dersom maten kan bidra til å styrke et sunt image og utseende er det desto mer interessant.

Jeg tror at hvis myndighetene ønsker å få opp grønnsaksforbruket er det en bra strategi å støtte denne typen forskning. Myndighetene er jo mest opptatt av å forebygge livsstilssykdommer, men som forbrukere er vi mye mer opptatt av hvordan kroppen påvirkes her og nå. Det siste gjelder særlig ungdom. Jeg tipper at både grønnsaker, fisk og fullkorn smaker ungdommen bedre hvis de får vite at det har positiv effekt på hud, hår og negler,  eller på vekta. Derfor er slik forskning viktig, og vil jo i sin tur bidra til å forebygge livsstilssykdommer også. For maten er jo som kjent ikke sunn før den er spist.

mai 25, 2010 at 8:01 am 3 kommentarer

Poteten får sparken fra «5 om dagen»

Av Marianne

Nå skal jeg ikke lenger ha like god samvittighet om jeg spiser potet som når jeg spiser brokkoli. Nasjonalt råd for ernæring har nemlig gjort et enormt arbeide med å gjennomgå hva vi i dag vet om sammenhengen mellom inntaket av ulike matvarer og næringsstoffer i forhold til effekten på helsen, og de har blant annet kommet frem til at vi ikke har dokumentasjon for at poteten er like supersunn som andre frukt og grønnsaker. Poteten er fortsatt bra, men skal altså ikke telle på grønnsakskvota lenger.

Kostrådene som nå har blitt lansert er ganske detaljerte på mange områder, og jeg tror det er positivt at myndighetene tør å være såpass tydelige på hva som er oppskriften til god helse. I Norge har det vært få som har ernæringsutdannelse og som har hatt et trent øye for å vurdere et kosthold ut ifra anbefalinger på næringsstoffnivå. Nå vil mange flere ha mulighet til å kunne vurdere kosten og sette gode og konkrete mål for forbedringer. Se kostrådene og sjekk hvordan du selv ligger an her, eller i Aftenpostens mer lettleste versjon her.

I kostrådene fremheves nøkkelhullsmerkede produkter som gode valg. Litt utradisjonelt og spennende er det at usaltede nøtter (10-20 g/dag tilsvarer ~ 10-20 mandler) anbefales hver dag. Rødt kjøtt bør nordmenn imidlertid spise mindre av i følge rådene. Sannsyligvis vil det føre til at enda flere fertile kvinner egentlig burde spise jerntilskudd regelmessig, men om det faktisk vil skje er jeg usikker på. Så damer – husk å sjekke jernlageret en gang i blant! Men tranen kan vi nå droppe hvis vi spiser all den fisken som anbefales (2-3 middagsporsjoner i uka).

Som ernæringsfysiolog i TINE har jeg lært mye om betydningen av meieriprodukter i det norske kostholdet og reagerer på at rådet på dette området (i motsetning til for nøtter) er såpass diffust. Det anbefales et «regelmessig inntak av magre meieriprodukter», men hva er regelmessig for deg? Ett glass om dagen? En halv liter om dagen? Tre porsjoner om dagen? Litt i ny og ne? Sannsynligvis spriker oppfatningen om dette i alle retninger. Når vi vet at meierieprodukter er nordmenns viktigste kilde til jod og kalsium i kostholdet, og at mange får alt for lite av disse næringsstoffene bør det etter min mening i seg selv være en god nok grunn til å gi en mer konkret anbefaling slik våre naboland har. Melk er i tillegg en viktig proteinkilde og energikilde, særlig for barn og eldre med lavt energiinntak.

Men alt i alt er det mye bra i rådene. Myndighetene har gitt oss muligheter til å komme med faglige innspill til arbeidsgruppen. Det skal vi gjøre, og det kan du også her innen 17. juni.

mai 20, 2010 at 8:03 am 7 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat