Posts tagged ‘Villedende’

100 % ekte matbløff

Av Kirsti

Hjemmelaget, ekte, naturlig, og fersk. Enkelte begreper virker som fluepapir på kjøpevillige forbrukere, og matprodusentene vet å gjøre bruk av dem. Spørsmålet er om forventningene innfris, eller om markedsføringen lover mer enn det som holdes. Her er listen over varer som etter Forbrukerrådets mening fremstår som rene matbløffer.

 Vet vi hva vi spiser? – En gjennomgang fra Forbrukerrådet av mat i norske butikkhyller.

Hvor mye avocado bør det være i guacamolen, og hvilke forventninger har du til innholdet av sammalt mel i de grove baguettene? Vi hører gjerne din mening.

september 5, 2012 at 9:27 pm 17 kommentarer

Hva får du for kaloriene?

Av Kirsti

Vi trenger den hjelpen vi kan få når vi skal sette sammen et kosthold som er både sunt og variert. Obligatorisk fremheving av kalorier, usunt mettet fett, sukkerarter og salt på matvarer diskuteres som et mulig våpen i kampen mot fedme og livsstils-sykdommer. Jeg er redd slik advarselsmerking trekker oppmerksomheten bort fra det som bør være viktigst for et informert matvarevalg.

Mat skal gi kroppen det den trenger

Matens viktigste oppgave er å gi de næringsstoffene vi trenger for å holde maskineriet i gang og å forebygge sykdom. Å trekke ut og fremheve alt det vi ikke skal ha er å sette problemstillingen på hodet. Slik advarselmerking, som får lettøl og skummet melk til å fremstå som jevngode valg, kan gjøre at vi glemmer å tenke gjennom det aller viktigste:  Trenger jeg denne matvaren, eller gjør jeg det ikke?

Kalorifattig er ikke det samme som sunn

Riskjeks er en gjenganger på handlelisten når bikinisesongen står på trappene. Med bare 20 kcal per stykk  havner de høyt på listen over kalorifattige alternativer.  Ensidig fokus på kalorier kan få «unødvendige» og næringstomme matvarer til å fremstå som noe vi kan spise ubegrensede mengder av. Det er lett å  å glemme at «bare 20 kcal» ekstra hver dag tilsvarer ti kilo ekstra kroppvekt på ti år. 

Velg mat som metter

Proteiner, fett, fiber og langsomme karbohydrater metter godt og lenge. Det er selvsagt rom for kos og «unyttige» matvarer i kostholdet, men når målet er å kontrollere inntaket er det lurt å tenke gjennom hvilke matvarer som metter mest og gir minst sug etter søtt. Sammenlignet med popcorn er nøtter en kalori-bombe av dimensjoner, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er sistnevnte jeg velger når jeg er fysen på noe ekstra.

For å avgjøre hvilken rolle en matvare bør ha i kostholdet må vi vite hva den bidrar med, både av det vi trenger mer av og det vi som bør begrenses.  Næringsdeklarasjonen på matvarene bør gi sann og forståelig informasjon om begge deler.

Sunne valg er ikke bare et spørsmål om antall kalorier. Vi må ikke glemme å spørre oss selv om hva vi får på kjøpet.

mars 28, 2011 at 12:50 pm 2 kommentarer

«Sukkerarter» er villedende kostinformasjon

Av Kirsti

Hensikten med å oppgi innhold av næringsstoffer er å gi et sant og nyttig bilde av hva matvarer består av, slik at vi kan treffe gode kostholdsvalg. For meg er det uforståelig hvordan deklarasjon av sukkerarter kan bidra til annet enn forvirring.  

Nyttig å vite hvor mye sukker som er tilsatt

Anbefalingen fra myndighetene om å begrense inntaket av rent sukker er klokkeklar. Sukkeret som tilsettes saft, is, yoghurt og annen mat gir ingenting annet enn søt smak og ekstra kalorier. Sann informasjon om hvor mye sukker som er tilsatt kan derfor være en nyttig hjelp for å finne frem til de sunneste valgene. En enkel mengde-angivelse i ingredienslisten er én mulig måte å gjøre det på.  Ingredienser: Lettmelk, 7% blåbær, 6% sukker….og så videre.

Sukkerarter og sukker er ikke det samme

Når Helsedirektoratet råder oss til å unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags er det tilsatt sukker de snakker om. «Sukkerarter», slik  de noen ganger oppgis i næringsdeklarasjonen, omfatter også sukker som finnes naturlig i melk, epler, jordbær og erter. Deklarert mengde sukkerarter kan ikke erstatte sann og god informasjon om det sukkeret vi faktisk blir rådet til å spise mindre av.

Kunstig skille mellom karbohydrater og sukkerarter

Sammen med energi, protein og fett blir karbohydrater alltid oppgitt  i næringsdeklarasjonen. «Karbohydrater»  inkluderer alle sukkerartene. Det er neppe grunn til at melkesukkeret i melk, eller fruktsukkeret i epler, skal behandles annerledes i merking enn stivelsen i loff og pasta. Stivelse brytes kjapt og effektivt ned i tarmen og tas opp i blodet raskt som bare dét. Enda raskere enn melkesukker, faktisk.  Så hvorfor gi inntrykk av at sukkerarter er noe annet enn andre karbohydrater?

Med nye EU-regler for matinformasjon blir det trolig påbud om å deklarere innhold av sukkerarter. Så vidt jeg vet har ingen sjekket hvordan opplysningene i næringsdeklarasjonen blir forstått, og hvordan de til syvende og sist får betydning for hvilke matvarer som havner i handlekurven. Spør du meg er «sukkerartene» mer villedende enn veiledende kostinformasjon.

Hvor i all verden er ernæringskompetansen når EU-paragrafene blir utformet? Og forbrukerundersøkelsene?

mars 11, 2011 at 1:38 pm 7 kommentarer

Hvor fersk er fisken?

Av Kirsti

Har du som jeg lurt på hvor lenge det er siden den "ferske fisken" egentlig svømte i havet? Nå kan vi endelig spørre og få svar. Fra og med 1 januar i år skal  all fersk fisk stemples med fangst- og slaktedato .  

Merkekravet er et solid skritt for å sikre god informasjon om maten vi kjøper, og kan også bidra til å fremme enda bedre kvalitet i bransjen. Husk bare at ferskhet avhenger av mer enn hvor lenge det er siden fisken ble slaktet. Rett håndtering i etterkant, både når det gjelder hygiene, oppbevaring og temperatur, er minst like viktig. Bruk synet og nesen for å sjekke om den potensielle middagen holder mål. Har fisken klare øyne, nøytral lukt og glinsende skinn? Og er den "fast i fisken"?  På Matportalen.no kan du lese mer om hvordan du vurderer kvaliteten på fersk fisk. God middag!

Fra og med i år skal vi få vite når fersk-fisken ble slaktet

januar 5, 2010 at 1:45 pm Legg igjen en kommentar

Matmerking til å bli tjukk av

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som «harmløse» og ubetydelige i det store energiregnskapet.

CIMG1541

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

september 12, 2009 at 7:23 pm 2 kommentarer

GDA-merking, Nei takk!

Av Kirsti

Har du lagt merke at denne typen merking dukker opp på stadig flere matvarer?

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

Foto: Ellen-Margrethe Hovland

GDA-merking viser hvor mange prosent av en daglig referanseverdi (Guideline Daily Amount, GDA) en porsjon av matvaren du holder i hånden bidrar med av kalorier, fett, mettet fett, sukkerarter og salt.  

Meningen er merkingen skal gjøre det enklere å forstå hvilken rolle de ulike matvarene bør ha i kostholdet. Tanken er god. Ønsker du en kornblanding som dekker mindre av (det retningsgivende) antallet kalorier du trenger på en dag kan du bruke GDA til å finne et alternativ med lavere prosenttall i kalorifeltet.  Og om GDA kan gjøre at vi velger matvarer med mindre fett, tilsatt sukker og salt er det flott. Så hvorfor er jeg likevel skeptisk?

Jeg har, håper jeg, over gjennomsnittet peiling på ernæring og matmerking. Likevel forstår jeg ikke hvordan jeg skal bruke  GDA-merkingen til å sette sammen et sunt og variert kosthold. Er et glass drikke som bidrar med 5% av referansen for kalorier og over en tredjedel av referanseverdien for sukker et godt eller dårlig valg?  Kan det virkelig være så farlig å spise en porsjon potetgull (i denne sammenheng er en porsjon satt til 25 gram, -finnes det i det hele tatt noen som bare spiser 25 gram når potetgullposen først er åpnet?) når den bare gir meg 6% av GDA-verdien for kalorier?

Etter mitt skjønn er den viktigste oppgaven til mat-merkingen at den skal sette oss i stand til å vurdere om matvaren  har en viktig plass i kostholdet eller ikke. Det gjør ikke GDA-merking. Et produkt er ikke et sunt valg bare fordi det inneholder mindre kalorier, fett, sukker og salt. Hvor sunn en matvare er avhenger av hva den bringer med seg av næringsstoffene kroppen trenger i forhold til hvor mye av det "usunne" vi får på kjøpet. 

Når vi vet at glasset med drikke i eksemplet over er juice, og at kaloriene følges av sunne stoffer som kroppen trenger, er 5% av kaloriene ikke mye. Om glasset i stedet inneholder brus, som ikke gir noe annet enn tilsatt sukker og "tomme kalorier" blir svaret et annet. Dette kan du lese mer om på dinside.no.

Kort sagt; Spørsmålet bør ikke bare være hvor mange kalorier du får, men hva du får for kaloriene. God matvaremerking må gi informasjon om begge deler!

Selv om prinsippet om GDA ser ut til å være på vei inn som obligatorisk i regelverk om hvordan mat skal merkes er det mange som er skeptiske. Les gjerne mer på StopGDA.eu 

Hva mener du? Er GDA-merking et nyttig verktøy eller en kilde til forvirring?

mai 14, 2009 at 8:38 pm 6 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat