Posts tagged ‘Proteiner’

Derfor trenger musklene karbohydrater etter trening

Av Anne Marie

Mange er opptatt av å få i seg nok proteiner etter trening. Men visste du at nok karbohydrater er det viktigste for at musklene skal restituere optimalt? I løpet av en treningsøkt tappes glykogenlagrene i musklene. For rask restitusjon etter treningsøkta er det avgjørende med et tilstrekkelig inntak av karbohydrat helst innen en halvtime.yay-16315094-digital

Etter at du har gått over målstreken eller er ferdig med treningsøkten er det viktig at kroppen raskt får tilført det den trenger av næringsstoffer og væske, slik at restitusjonsprosessene settes i gang. Optimal restitusjon er viktig for å få maksimalt ut av treningen på lang sikt. Det er også viktig for å kunne tåle større treningsbelastninger og forhindre overtrening, belastningsskader og sykdom. Målet bør være å bli tilnærmet fullstendig restituert før en ny utfordring.

Restitusjon krever karbohydrater

Glykogenlagre er lagre med karbohydrater som finnes i musklene og leveren vår. Ved fysisk aktivitet frigjøres glykogenet (karbohydratene) og gir oss energi til musklene under treningen. Derfor trenger vi påfyll av karbohydrater etter treningsøkta. Karbohydrater er med på å bidra til restitusjon av normal muskelfunksjon etter lang eller hard trening som har ført til muskeltrøtthet og tømming av musklenes glykogenlagre.

Timing er viktig

Restitusjonsmåltidet bør inntas umiddelbart etter aktivitet, helst innen 30 minutter. Venter du for lenge, går restitusjonsprosessene tregere og det tar lengre tid før du er klar for en ny utfordring. Et karbohydratinntak på ca 30-50 g, som for eksempel to brødskiver med søtt pålegg, er tilstrekkelig for å sette i gang restitusjonsprosessen dersom det ikke er en ny treningsøkt innen de nærmeste 8 timer.

 Lite og ofte – for raskt påfyll

Trenger du å fylle opp glykogenlagre raskest mulig, anbefales det å innta 1 g karbohydrat per kilo kroppsvekt per time. Veier du 80 kg bør du få i deg minst 80 g karbohydrat per time (f.eks 2 dl rosiner). Det kan være lurt å innta karbohydrater i flere mindre måltider de første 4 timer etter trening for optimal restitusjon. Da kan du for eksempel innta 1-2 glass restitusjonsdrikk og banan rett etter aktiviteten. Spis deretter brødskiver med pålegg og drikk melk eller juice etter 30 minutter, og gjenta etter 60 minutter.

Å fylle glykogenlagrene kan gjøres like effektivt med karbohydrater fra mat som fra drikke. Drikke er ofte litt lettere å innta, spesielt etter harde konkurranser hvis appetitten er redusert. Spis gjerne raske karbohydrater i den akutte restitusjonsfasen som for eksempel rosiner, lefse, fint brød yay-16840140-digitalmed søtt pålegg, restitusjonsdrikk, saft, energibarer. For å sikre at vi ikke får i oss for mye sukker, og særlig tilsatt sukker, er det anbefalt at man senere på dagen spiser matvarer med mer langsomme karbohydrater som for eksempel fullkornspasta, grovt brød, havregrøt etc.

God treningsøkt og god restitusjon!

Reklamer

november 22, 2015 at 3:07 pm 4 kommentarer

Fårikålens festdag i dag!

Av Torill

www.matprat.noEn tidligere kollega fra Sverige sa en gang til meg at «det er så greit med middagene i Norge, for dere kaller det det er; potetball, kjøttkaker med ertestuing og får-i-kål. I Sverige har vi Jansons fristelse og hvem skjønner hva det er?  (sild og poteter for den som ikke visste det) :-)».

Siste torsdag i september er det altså «Norges ubestridte nasjonalrett» som feires. Elsket av mange, hatet av noen. Jeg tilhører den første gruppen. Høsten er ikke den samme uten! Såre enkel å lage: Kjøttbiter og kål legges lagvis i gryta med litt salt og hele pepperkorn. Hell på litt vann og les en god bok! Etter en time eller to har den kokt seg mør og saftig. Ernæringsmessig er den slett ikke så verst heller! Velger du kjøtt med lite fett vil retten gi deg masse proteiner og grønnsaker. Dette sammen med nykokte nypoteter – mmm.. deilig for både kropp og sjel!

Visste du forresten at retten har en egen hjemmeside? Joda, her er den: www.farikal.no. Her kan du invitere venner til lag, bestille morsomme t-skjorter, sanger og dikt osv. Hiv deg på og inviter til fest – kanskje en litt utenom det vanlige. Kan (nesten) garantere at det faller i smak 🙂

september 30, 2010 at 9:28 am 1 kommentar

Nytt nummer av Melkedråpen

Av Lise

Nå har vi kommet med en ny utgave av ernæringsbladet Melkedråpen. Du kan laste det ned her. Denne gangen har vi viet hele bladet til idrettsernæring.

I denne utgaven kan du lese om:

– Hva du bør spise og drikke før, under og etter trening

– Får de som trener nok proteiner?

– Hvordan ernæringsfysiologene i Olympiatoppen hjelper OL-utøverne

– Presentasjon av YT-produktene

Melkedråpen er gratis og den utgis to ganger i året. Ønsker du å melde deg som abonnent kan du melde deg på her.

februar 17, 2010 at 1:57 pm Legg igjen en kommentar

Spis deg opp til Birken – glykogenoppladning

Av Lise

Foto: Kjetil Olstad, Flickr

Skal du gå Birken eller et annet turløp de nærmeste ukene? Da er det viktig å begynne forberedelsene allerede nå. Og da mener jeg ikke bare at utstyret skal være i orden, men at energilagerne dine også skal fylles opp – såkalt glykogenoppladning.

Glykogenoppladning er en strategi utholdenhetsutøvere benytter seg av for å optimalisere glykogenlagrene før konkurranser. Dette kan fremme prestasjonen i idretter som varer i 90 minutter eller lengre (langrenn, sykling, maraton ol). Undersøkelser viser at idrettsutøvere som gjennomfører glykogenoppladning  før en konkurranse, kan holde arbeidskapasiteten opp 2-3 prosent lengre på en gitt distanse, sammenlignet med de som ikke har gjennomført glykogenoppladning.

I en utholdenhetsidrett som langrenn er det en direkte sammenheng mellom hvor fulle glykogenlagre du har og hvor bra du presterer. Du bør derfor sørge for at glykogenlagrene dine er så fulle som mulig før konkurransen. Fulle glykogenlagre rekker til én til to timers langrenn avhengig av intensitet. Står du lenger enn dette, må du fylle på med karbohydrater underveis slik at du ikke møter veggen.

Hvordan gjennomføre glykogenoppladning

Tidligere brukte idrettsutøvere over en uke på glykogenoppladningen. Oppladningen besto av en 3-4 dagers tømmingsfase med hard trening og lavt karbohydratinntak. Deretter fulgte 3-4 dager med hvile og høyt karbohydratinntak. Nyere studier viser imidlertid at det ikke er nødvendig med tømmingsfasen, som anses for å være tøff å gjennomføre.

Metoden som brukes i dag er en gradvis nedtrapping av treningen 1-4 dager før konkurransen. Samtidig bør utøveren ha et kosthold med høyt inntak av karbohydrater (10 g/kg/dag). Det betyr at en mann på 90 kilo må få i seg 900 g karbohydrater om dagen. Dette anses å være tilstrekkelig for å øke glykogenlagrene. Utøvere bør være oppmerksomme på at glykogenlagringen gir en økt kroppsvekt. Denne vektøkningen kommer hovedsaklig av at glykogen binder vann.

Hvordan øke inntaket av karbohydrater:

  • Spis minst to måltider med brødmat eller kornblanding daglig
  • Bruk tykke brødskiver
  • Spis mye poteter, ris, pasta til varme måltider
  • Bruk frukt, juice og melk som drikke
  • Bruk karbohydratrike snacks (tørket frukt, kjeks, sportsbar) i perioder med stort karbohydratbehov 

I faktaarket  «karbohydrater og glykogenoppladning før konkurranser» fra Olympiatoppen får du flere tips om hvordan du kan gjennomføre glykogenoppladningen. Klikk.no har også skrevet en fin artikkel om forberedelsene til Birken.

Her en kort oppsummering av forberedelsene til Birken:

  • Prøv ut glykogenoppladning på forhånd i forbindelse med en konkurranselignende treningsøkt så du vet hvordan kroppen din reagerer
  • Gjennomfør glykogenoppladning 4-7 dager før rennet
  • Trapp ned på treningen – lettere/kortere økter
  • Sørg for å få nok søvn og hvile
  • Drikk mye siste dager før rennet. Spis gjerne salt mat.
  • Sørg for å være i energibalanse siste uke før
  • Spis et stort kveldsmåltid med mye karbohydrater kvelden før
  • Planlegg hva du skal ha med deg av mat og drikke i sekken
    • Mat før start
    • Energitilskudd under rennet
    • Mat etter rennet
  • Spis en solid frokost på morgenen
    • grovt brød med proteinrikt pålegg + frukt/juice
    • kornblanding med melk/yoghurt + frukt/juice
  • Spis et lett måltid 1 time før start
    • grovt brød, banan, yoghurt (Yt Yoghurt, Yt Mellommåltidsdrikk)
  • Fortsett å drikke frem til start
  • Start å drikke og innta karbohydrater på første matstasjon. Gjenta drikke og karbohydratinntak på alle matstasjoner underveis.
  • Husk å drikke minimum 1/2-1 liter væske rett etter målgang. Gjerne i kombinasjon med karbohydrater og litt protein som f.eks. sportsdrikker som Yt Restitusjonsdrikk, XL-1 eller Maxim.

Lykk til med forberedelsene og selve rennet!

Kilde: Olympiatoppen

februar 9, 2010 at 11:52 am 5 kommentarer

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.

november 26, 2009 at 1:37 pm 4 kommentarer

Biola Yoghurt naturell kåret til den sunneste yoghurten

Av Lise

Jente yoghurtI siste utgave av Foreldre & Barn kan du lese om en stor yoghurt-test. Biola Yoghurt Naturell ble kåret til testens vinner på grunn av lavt innhold av fett og sukker i tillegg til at den inneholder gunstige probiotiske bakterier. Du kan lese hele testen her.

Mange foreldre lurer på om det er greit å gi barna yoghurt. Og selvfølgelig er det greit. Yoghurt kan være en god kilde til både kalsium, jod, B-vitaminer og proteiner.

Det er viktig å være bevisst på at barna ikke får i seg for mye tilsatt sukker, men før man tar bort yoghurten fra kostholdet bør man kutte ut saft, brus og andre ”sukkerbomber”. Men velg gjerne en yoghurt variant uten eller med lite tilsatt sukker slik som  naturell yoghurter, TineYoghurt Mild, Sprett eller en naturell variant. Da kan du gi barnet ditt en yoghurt om dagen med god samvittighet!

november 16, 2009 at 8:29 am 2 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat