Posts tagged ‘Diabetes’

Lavkarbo til alle – et biologisk eksperiment

Av Gyrd

Jeg likte godt artikkelen om de offisielle kostrådene som jeg leste på Matportalen nylig. Artikkelen handler om de nye kostrådene, men også om hva du bør spise hvis du vil slanke deg.

Et poeng som jeg tenker er spesielt viktig å legge merke til er at de offisielle kostrådene er ment for friske personer. Og studiene som brukes for å underbygge dem er gjort på friske mennesker. For å bruke lavkarbo som et annet eksempel, så er de fleste studiene som er gjennomført på et lavkarbokosthold gjort med overvektige personer. Resultater fra disse studiene kan ikke uten videre brukes for friske personer. Å anbefale et helt folk å gå på lavkarbo vil jeg derfor anse som et stort biologisk eksperiment.  Jeg er glad for at helsemyndighetene ikke gjør det!

De offisielle kostrådene er ment for friske personer

I artikkelen går det klart frem at de offisielle kostrådene er laget med tanke på å forebygge vektøkning, og ikke som en metode for vektreduksjon. Vektøkning er viktig for å redusere risikoen for å utvikle kroniske folkesykdommer, slik som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom.

De skriver at det er godt dokumentert at et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet kunne øke risikoen for overvekt og fedme.

Det er likevel ikke slik at alle energitette matvarer skal unngås, men det er viktig å ikke spise for mye av disse matvarene på grunn av det høye energiinnholdet. Eventuelt må dette energiinntaket kompenseres for med et økt forbruk, for eksempel i form av økt fysisk aktivitet. Nøtter er et eksempel på en slik matvare.

Råd ved ønsket vektnedgang inkluderer ikke økt inntak av fett

Dersom man ønsker å gå ned i vekt anbefaler Helsedirektoratet å opprettholde inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter, spise mindre av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngå kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter.

De skriver videre at man bør begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet. Selv om det ikke står i klartekst, leser jeg dette slik: man bør begrense inntaket av fett, og da spesielt mettet fett.

Ser du nøye på disse rådene sammenfaller de i stor grad med rådene som gis for et karbohydratredusert kosthold (inntak av karbohydrater rundt 100-120 g pr dag), men unntak av en ting, nemlig inntaket av fett (og poteter).

Offisielle kostholdsråd godt dokumentert

For at myndighetene skal kunne gå ut å gi anbefalinger relatert til kosthold, må god vitenskapelig dokumentasjon ligge til grunn. Det er ikke godt nok at mange sier at de har gode erfaringer med en spesiel type kosthold. Slik informasjon må systematiseres og følges opp på en bestemt måte.

For å ta et lavkarbokosthold finnes det per i dag ingen studier som følger personer som går på denne typen kosthold i mer enn to år. Mange av disse studiene er i tillegg gjennomført på personer som er overvektige. To år er i denne sammenheng for lite til å kunne gå ut å anbefale en hel befolkning å gå på denne typen kosthold. Og spesielt når studiene er gjort på overvektig.  Jeg glad for at myndighetene ikke inkluderer oss i et slikt eksperiment!

Advertisements

januar 12, 2012 at 2:40 pm 4 kommentarer

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

desember 28, 2010 at 4:23 pm 1 kommentar

Brussalget stiger

Av Anne Sofie

I Handelsbladet FK kan man lese at brussalget økte med hele 14 prosent i juni iår sammenlignet med juni i fjor. Ser man på veksten hittil iår, er den på 4,3 prosent, og det er brus tilsatt sukker som øker mest. Vannsalget gikk ned med 8,5 prosent i juni sammenlignet med i fjor.

Samtidig kan vi lese i Tidsskrift for Den norske legeforening at  høyt sukkerinntak gir ugunstig lipidprofil. En svensk undersøkelse har vist en signifikant sammenheng mellom høy andel tilsatt sukker i kosten og og høyt nivå av triglyserider, og mellom høy andel tilsatt sukker og lavt nivå av HDL-kolesterol. Dette er en lipidprofil som er typisk for det såkalte «Metabolske syndrom» som er en fysiologisk tilstand som kan føre til diabetes type 2 og hjerteinfarkt, og som bekymrer alle som sysler med folkehelsa her i landet. Denne studien kobler høyt sukkerinntak til metabolsk syndrom.

Det er mye fokus på lavkarbo-kosthold om dagen og  Kirsti har skrevet om karbohydrater tidligere og om jo-jo effekten i blodsukkeret dersom vi ikke velger de riktige karbohydratene/matvarene. Men det viktigste vi kan gjøre hvis vi ønsker et sunnere kosthold og har fokus på karbohydrater, er å redusere inntaket av tilsatt sukker. Norge er ett av de land i verden med høyest inntak av sukret mineralvann, og brus er absolutt et produkt du bør begrense bruken av dersom du vil kontrollere blodsukkeret ditt.

Myndigheter og ernæringseksperter har i flere år vært bekymret for det høye inntaket av sukker i befolkningen, og har anbefalt en nedgang. Det at brussalget nå øker, tyder på at myndighetene ikke har nådd fram med sitt budskap, og det er bekymringsfullt.

Så budskapet må bli: Alt med måte! Begrens inntaket av tilsatt sukker og brus!  Hørt det før, det også, sier du? Derfor et lite tips:

Unn deg gjerne en brus av og til. Man skal jo ikke være helt asket heller! – men mitt tips er å begrense det til en dag i uka. Hos oss er fredagskvelden familiens høydepunkt i uka. Da kommer brusen og potetgullet på bordet og vi flater ut i sofaen foran tv’en og drikker brus med god samvittighet 🙂

august 27, 2010 at 12:53 pm Legg igjen en kommentar

Hjerneslag- vet du hva som øker din risiko?

Av Christine

Det står mye om helse i avisene disse dager. Jeg synes det er flott at man har fokus på å øke befolkningens kunnskap om hvordan vi kan forebygge sykdom og få bedre helse. For det er det som må til, informasjon!

Visste du at hver dag rammes 40 nordmenn av hjerneslag? Det blir totalt 16 000 nye tilfeller hvert år!  Ganske skremmende synes jeg. Men heldigvis finnes det faktisk en god del vi kan gjøre for å redusere risikoen. Det viktigste påpeker David Russell, professor ved nevrologisk avdeling på Riskhospitalet, er å passe på blodtrykket sitt og å ha regelmessig hjerterytme. Det er urovekkende mange av oss som går rundt med høyt blodtrykk uten å vite om det, så gå til fastlegen din og få det sjekket mener Russell.

Hva er det egentlig som skjer?

Hjerneslag kan enten skyldes infarkt eller blødning i hjernen. Infarkt utgjør rundt 85 % av tilfellene og skyldes at en propp setter seg fast i hjernens blodårer. Normalt får hjernevevet oksygen og næring av blodet, men ved et infarkt vil ikke blodet nå frem. Blodpropper fra andre deler av kroppen kan også føres med blodet og opp til hjernen der de setter seg fast.

Åreforkalkning er en av de vanligste årsakene til slag. Enkelt forklart vil sår og rifter inne i blodårene tiltrekke seg fett som blir til kalk som fører til at blodåren både blir stivere og trangere. Åreforkalkning kommer ikke plutselig, men utvikler seg naturlig over tid og er ofte kombinert med dårlig livsstil som røyking, for mye alkohol og overvekt. En stor internasjonal studie, Interstroke studien, så at disse risikofaktorene i tilegg til høyt blodtrykk og inaktivitet kunne forklare opp til 80 % av alle tilfellene av hjerneslag på verdensbasis!

Symptomer

Symptomene vil variere noe avhengig av hvor i hjernen slaget/blødninger inntreffer. Vanlige symptomer er lammelser, talevansker og synsproblemer. Noen vil ved hjerneslag oppleve en kraftig hodepine som kan minne noe om migrene. Det er svært viktig med rask behandling om man har mistanke om hjerneslag, da kan man unngå alvorlige konsekvenser. Risikoen for å få hjerneslag stiger med alderen, men det kan også ramme yngre. Grethe Lunde, sekretær for Norsk forening for slagrammede, fikk hjerneslag som 22 åring. Du kan lese om hennes opplevelse her.

Lommelegen gir tips til hvordan du kan forebygge hjerneslag:

– Slutte å røyke
– Unngå overvekt
– Sørge for regelmessig fysisk aktivitet
– Oppdage og redusere forhøyet blodtrykk
– Oppdage og redusere forhøyet kolesterol
– Optimal behandling av diabetes
– Optimal behandling av rytmeforstyrrelser og andre sykdommer i hjertet
– Redusere alkoholinntaket hvis det er høyt

God nyhet

Russell ambefaler at man gjerne drikker 1-2 glass med rødvin per dag, og hva passer bedre på en fredag? 🙂

Jeg ønsker dere alle en god helg!

juni 18, 2010 at 11:42 am Legg igjen en kommentar

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.

november 26, 2009 at 1:37 pm 4 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat