Posts tagged ‘Sukker’

Aktivitetsmerking på mat gir et ensidig fokus

muffins merking UKAv Anne Marie

Å leve sunt er noe de fleste er opptatt av, men mange synes det kan være utfordrende. Vi vet at usunt kosthold er en av de viktigste faktorene som utfordrer helsa vår mest. Derfor er det viktig å finne gode tiltak for at alle kan gjøre endringer og få et sunnere kosthold. Aftenposten skriver i dag at Britiske Royal Society for Public Health lanserer en ny idé for å gjøre folk mer bevisste og få de til å ta sunnere valg. Tiltaket er å merke mat med treningsikoner som viser hvor mye man må gå eller løpe for å forbrenne en muffins, en liten pose med chips etc.

Ideen er god. Den bygger på å gi folk en opplysning om at noen matvarer er mer energitette enn andre og kan bidra med flere kalorier enn du trenger i løpet av en dag. Kalorier i pluss gir utslag i ekstra kilo på sikt for de fleste av oss. Målet er å få folk til å velge sunnere eller bli mer aktive. Men er løsningen så enkel?

Ulik forbrenning av kcal

At mange undervurderer hvor mye kalorier og energi vi får fra en del matvarer er nok riktig. Og når du får vite at du må løpe raskt i ca en halvtime for å bruke opp energien du får fra en liten blåbærmuffins så kan det hende du tenker deg om en ekstra gang før du kjøper den. Men det er skummelt hvis denne ideen overføres til viktige og sunne basismatvarer som vi trenger i et fullverdig kosthold. Ta for eksempel nøtter. I kostrådene Totally nuts.står det at vi gjerne kan spise en neve usaltede nøtter om dagen. Dersom du skal gå av deg energien fra en neve mandler (20 gram) må du gå i 23 minutter. Det kan også skape et negativt fokus om man er flink og sparer opp kosekaloriene til lørdagen slik man bør. Da skal det kunne nytes uten å tenke på at man heller burde vært ute og gått. Hvor mye en person forbrenner av energi ved å gå, løpe eller sykle varierer også veldig mellom kvinne og mann og i forhold til hvor mye man veier. Det må da finnes andre måter å gjøre dette på?

Mat er mer enn energi

Kroppen vår har et daglig behov for energi og trenger et viss antall med kalorier hver dag. Vi spiser mat for å få i oss energi, og for å ha overskudd til alle dagens gjøremål. Hva gjelder energi i seg selv er det ikke så viktig hvor den kommer fra, enten vi velger en grov brødskive eller en vaffel. Men vi spiser også for å få i oss alle viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler som vi trenger for å holde oss friske. Og det er her prinsippet om å velge riktige matvarer kommer inn og forskjellen på en brødskive og en vaffel blir stor. Matvarer som ofte forbindes med kos, som for eksempel muffins og potetchips, har et høyt innhold av sukker og fett, og et lavt innhold av vitaminer og mineraler, sammenlignet med andre som for eksempel nøtter, frukt, bær og grønnsaker. Derfor hjelper det ikke bare om vi går eller løper det av oss, hvis kroppen ikke får i seg det den trenger. Å bli mer bevisst på kaloriinnhold, hva ulike matvarer bidrar med av sukker, salt, fett, vitaminer og mineraler kan være nyttig og lærerikt for de aller fleste.

Er det litt lørdag hele uken?

Det handler ikke bare om hva vi velger eller ikke velger, men også om å ha en god balanse; både ved å spise ulike matvarer, men også mellom stillesitting og aktivitet. TINE gjorde en undersøkelse i januar 2016, Balanserapporten, om nordmenns vaner rundt kosthold og fysisk aktivitet. Tall herfra viser at over halvparten koser seg med søtsaker på jobben flere ganger i uken, mens over 7 av 10 gjør det samme hjemme. Det er altså litt lørdag hele uken, og hvis vi reduserer antall kosedager ned til èn, for eksempel lørdag, er mye gjort for kaloriinntaket. Graf1I samme undersøkelse sier også 6 av 10 at de synes selv de er for lite fysisk aktive og ca halvparten av disse sier at det er mangel må motivasjon som gjør et de ikke får vært nok i fysisk aktivitet. Så vil et lite merke på en muffins gjøre at vi gidder å gå en ekstra tur, eller begynne å løpe? Eller blir det nok et merke, som vi etterhvert overser?

Daglig aktivitet er anbefalt

Uavhengig av om vi kommer til å gå eller løpe mer for å kompensere for en muffins, er det viktig å huske på at vi er anbefalt å være fysisk aktive hver dag. «Dine 30» er en kampanje fra Helsedirektoratet som oppfordrer alle til å være litt mer aktive i hverdagen. En halvtime hver dag er minimumsnivået med bevegelse vi er anbefalt, men kun 30 % oppfyller disse anbefalingene. Hvis et produkt du har lyst til å unne deg i løpet av dagen er merket med at du må løpe i 30 minutter for å forbrenne det – vil du da legge til disse 30 minuttene til den allerede planlagte gå- eller løpeturen på 30 minutter? Eller vil et slikt merke føre til at det fortsatt bare blir en tur på 30 minutter, og «vinninga går opp i spinninga»?

Balanse – litt av alt og alt med måte

Jeg tror vi kommer lengst med å blir mer bevisste, både på hva vi spiser, hvilke matvarer vi velger, og hvor ofte vi er aktive. Alle kan vi ha godt av å lære mer om hvor mye kalorier ulike matvarer bidrar med, men vi må ikke glemme helheten og finne en god balanse mellom hva vi spiser i hverdagen, hva vi velger når vi skal kose oss og at vi får rumpa opp fra sofaen litt oftere. Det enkleste er ofte det beste – litt av alt og alt med måte.

 

april 12, 2016 at 2:32 pm Legg igjen en kommentar

Er barneyoghurt usunt?

Hedda sprett yoghurtAv Lise Marie

Nå skjer det igjen. I Oslo har også bydel Alna gått ut med retningslinjer om hva barna kan ha i matpakkene sine. Denne gangen er det ikke brunosten som er bannlyst, men blant annet alle typer yoghurt.

«Vi ønsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsfølelse, og fører til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig søtningsmiddel som barn ikke bør spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.»

FRA INFORMASJONSBROSJYREN / BYDEL ALNA

Får ikke melk til brødskiva
Jeg har to barn i en barnehage i Oslo, og der serveres det ikke melk. Jeg legger alltid med en yoghurt til ett av måltidene slik at barna får i seg viktige næringsstoffer som melk og meieriprodukter bidrar med (se tabell). At yoghurten ikke metter for mye synes jeg er positivt, da det til samme måltid blir plass til en brødskive og litt frukt/grønt.

Mindre sukker totalt
I følge en stor nasjonal undersøkelse (Småbarnskost 2007) har ikke toåringer lenger et problematisk inntak av sukker. Mindre brusdrikking og inntak av søte drikker står for en stor del av nedgangen i det totale sukkerinntaket.  Denne trenden ser man også blant 4 åringer (ungkost 2000).

Mengden tilsatt sukker er mer enn halvert på 10 år
Det er nå tilsatt 4% sukker i flere av dagens barneyoghurter (for eksempel Sprett og Safari). På slutten av 90-tallet var mengden tilsatt sukker opp mot 10% i barneyoghurtene. Med yoghurten følger også et verdifullt bidrag av protein, kalsium, jod, og vitamin B12, næringsstoffer som kroppen trenger hver dag (se tabell). Jeg synes derfor at en yoghurt om dagen bidrar ernæringsmessig positivt i mine barns kosthold.

yoghurt bidrag til barn

Tabell: Sprett barneyoghurts prosentvise bidrag av næringsstoffer i forhold til anbefalt inntak hos barn.

Det er flott at kosthold er blitt et viktig tema i norske barnehager, og at det deles ut en informasjonsbrosjyre til foreldrene, men er det en fare for at retningslinjene er for strenge, eller at de ikke virker etter hensikten?

februar 18, 2015 at 3:55 pm 6 kommentarer

Mitt møte med alternativ terapeut

Av Anne Katrine

Det alternative miljøet har fått kjørt seg  i programserien Folkeopplysningen på NRK 1. Jeg er relativt ydmyk og forstår godt at mennesker søker og får god hjelp til å løse små og store utfordringer i livet.  Mange blir jo sikkert mye bedre av at de møter noen som lytter og bruker tid på dem, noe de ikke møter i det offentlige helsevesen. Siden jeg er opptatt av mat, lytter jeg interessert når venner og bekjente forteller om hvilke råd de har fått hos ulike terapeuter. Nå har også JEG vært hos en alternativ terapeut.

Mannen min ville gjerne oppsøke en terapeut han hadde hørt om, som også er homeopat. Bakgrunnen er at han har ulike diffuse, og noen relativt klare plager, slik som revmatiske plager, litt lavt stoffskifte, søvnproblemer og lite energi. Jeg vet at kostholdet hans tidligere var litt ensidig,  men ikke veldig dårlig. Vi har de siste årene sammen gjort en del endringer i kostholdet, uten å gå veldig ekstremt til verks. Vi har blant annet kuttet ut svinekjøtt, spiser mye fisk, har redusert mengden hvetemel og hvitt sukker. I tillegg spiser vi relativt mye grønnsaker og frukt, og han drikker mye ingefærte og spiser en del hvitløk og chili. Disse endringene har kraftig forbedret symptomene på revmatismen.

Bare lytte og notere

Jeg hadde bestemt meg for å observere og ikke delta i samtalen mellom min mann og terapeuten. Terapeuten fikk ikke vite noe om min bakgrunn. Hun fortalte at hun tar inn andre menneskers energier, og understreket at ikke alt hun sier kan dokumenteres vitenskapelig, samt at hun gjør dette for å hjelpe andre, noe både jeg og mannen min syntes var en grei innledning. I etterkant håper jeg jo egentlig at hun «tok inn» litt av min energi også, for mange av de rådene som kom i løpet av samtalen, er jo nesten umulig å følge for en person uten matfaglig erfaring.

Kutt ut det meste

Ettersom vi spiser relativt sunt og variert, syntes jeg det var litt overraskende å høre at «det er jo ikke rart at du har plager, for du spiser jo helt feil mat».  Hva i all verden er så fryktelig galt med vårt kosthold», tenkte jeg i mitt stille, men åpne sinn, og gjorde meg klar for å notere. Hun ramset opp matvarer, og «slaktet» hovedgrupper av mat slik som  kumelk, gluten og sukker. Matvarene ble  gitt et tall fra -10 til + 10, som skulle beskrive hvor bra eller dårlig det passer for han. I tillegg til å fjerne alt hvitt sukker, kumelk og gluten, skulle han heller ikke spise havre, ris eller potet.

Og hva i all verden skal jeg spise da?

Terapeuten rakk jo selvsagt ikke å gå inn på alle matvarer, men spurte innimellom om han ble deprimert av å høre alt han ikke kunne spise. «Neida», svarte mannen min og tittet bort på meg for å forsikre seg om at jeg heller ikke hadde gitt opp! Hun kom med noen forslag til hva han kunne velge til middag, eksempelvis økologisk entrecote, steinbit, villaks og quinoa. Bare det var økologisk, gikk det fint an å spise både egg, smør og olivenolje. I tillegg måtte han ta store doser med omega 3 og jod og henviste til veldig konkrete merker. «Ja, men jeg tar jo tran», sa mannen min fornøyd. » Den er ikke ren nok,» fikk han til svar. Han ramset opp noen matvarer han liker godt, og fikk tall tilbake. Han var blant annet nysjerrig på favorittsjokoladen sin, en mørk type fra Freia . «Nei, de er jo bare opptatt av å tjene penger, så det kan jo ikke være bra for deg,» svarte hun og ga den minus 8. «Nå ble jeg  litt deprimert», sa han. Både øl, salte peanøtter og mørk sjokolade fikk veldig negative tall.  Jeg måtte jo smile litt der jeg satt, fortsatt taus.

Hverdagen kom brått

Da vi forlot terapeuten, kom alvoret fort over oss:  «Er det noen i denne verden som spiser riktig», tenkte jeg da vi gikk hyllelangs på Rimi. Mesteparten der var jo «helt feil» mat.  Hodet var fullt av bare «ikke» og negative tall, og jeg merket at matgleden og inspirasjonen ikke akkurat blomstret.

Vi sitter nå med flere spørsmål enn løsninger på hva han kan spise. Jeg merker at jeg blir litt provosert av alt dette økologiske og «rene» pratet. Det eneste tilbehøret vi kan velge er quinoa, men middagene går stort sett greit å lage. Men mannen min er stadig sulten, særlig på jobben, for det er så mye han ikke kan spise, og noen gode frokostforslag har han igrunnen ikke fått. Og hvordan skulle det ha gått hvis han ikke hadde hatt meg, som kan improvisere og tilpasse oppskrifter så de blir både gluten-, melke- og sukkerfrie?

Jeg har nå bakt glutenfrie rundstykker uten havre, noen sprø og gode  knekkebrød med mye frø og nøtter, og fryseren er fylt opp med «godkjente» fiskesorter i henhold til dietten hans, men riktignok ikke i henhold til WWF sin sjømatguide. Å være miljøbevisst er tydeligvis ikke alltid det samme som å være helsebevisst. Og jeg antar at det heller ikke er greit å spise frossenfisk, så det får vi vel vite ved neste konsultasjon?

Det blir spennende å høre hva som skjer på neste møte, og om terapeuten føler noen endringer på han. Og ikke minst håper jeg at listen over plussmatvarer blir litt lenger!

Jeg har iallefall mange spørsmål og kommentarer til henne, og har ikke tenkt til å være like taus neste gang:)

oktober 4, 2012 at 12:19 pm 13 kommentarer

Ferdigmat kommet for å bli

Av Gyrd

Tidligere i høst friskmeldte Helsedirektoratet ved Knut Inge Klepp ferdigmaten, i alle fall den som er merket med Nøkkelhullet. Men hva er egentlig ferdigmat, og hvorfor grynter vi på nesen når det snakkes om ferdigmat?

Ferdigmat – fra pølser til kalvefrikadeller og posesuppe

Ved å søke på nettet finner jeg ingen god definisjon på begrepet ferdigmat. Men begreper og beskrivelser som kommer opp når jeg søker på ferdigmat er; «raske og lettvinte middagsløsninger», «bekvemmelig mat», “hamburger, pizza og pølsemenyer fra bensinstasjonen”, “usunn mat med mye salt, fett og sukker”.

Jeg tenker at ferdigmat omfatter en stor og udifferensiert gruppe matvarer. I tillegg til pølse, hamburger og pizza, er ferdigmat også posesupper, gryteretter, sauseblandinger og tomat/pastasaus på glass. Andre eksempler er ferdige pizzabunner, fiskegrateng og Ola-pakka.

En fellesbetegnelse for denne maten kan kanskje være – mat som har til formål å lette hverdagen ved at vi sparer tid og energi på matlaging? Dersom vi går for denne betydningen av begrepet ferdigmat, er mye av det vi spiser ferdigmat.

Ferdigmat med dårlig rykte

Ferdigmat har i manges ører en dårlig klang. Som jeg skriver ovenfor, er det mange som forbinder ferdigmat med usunn mat. Det er ikke alltid tilfellet. God og næringsrik ferdigmat fortjener ikke å bli stemplet som usunn og av dårlig kvalitet bare fordi det er ferdigmat. Jeg mener det er galt å sidestille hamburgeren fra gatekjøkkenet med Fjordlands Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Vi må lære oss å skille mellom god og mindre bra ferdigmat

Det er ikke bestandig like lett å vite hva som er god og mindre bra ferdigmat.  Alle produsenter plikter imidlertid å oppgi hvilke ingredienser som inngår i produktet. Det er derfor viktig å lære seg å lese ingredienslisten. Annen viktig informasjon om innholdet får du i næringsdeklarasjonen (oversikten over næringsinnholdet). Her oppgis blant annet innholdet av energi, karbohydrater, fett og protein.  For å få en forståelse av hva retten inneholder, og om den er sunn eller mindre sunn, må man kunne lese og tyde ingredienslisten og næringsdeklarasjonen.

Nøkkelhullet

Jeg synes enkelte ganger det kan være vanskelig å overføre den informasjonen som står i næringsdeklarasjonen til de anbefalingene Helsedirektoratet gir om hvor mye av energien som skal komme fra fett, karbohydrater og protein osv.

Da kan det være lurt å se etter Nøkkelhullet. Nøkkelhullet skal gjøre det lettere for deg å velge sunnere produkter innenfor ulike matvarekategorier. Ordningen innebærer blant annet at produkter merket med nøkkelhullet har et maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter. 

Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning. Du kan lese mer om nøkkelhullet her.

Ferdigmat er kommet for å bli

Industrien har tatt over mange av de oppgavene vi tidligere hadde ved kjøkkenbenken. Vi har ikke lenger tid til å koke fersk suppe fra grunnen av, eller lage pølsene selv. Jeg tror egentlig ikke at vi ønsker å skru tiden 40 år tilbake, selv om det kan høres romantisk ut innimellom. Jeg tror derfor at ferdigmaten er kommet for å bli.

Det er imidlertid kommet mye bra ferdigmat – så utfordringen din blir å navigere i dette markedet og sortere ut det som er mindre bra.

For at vi skal klare dette tror jeg det er viktig å opprettholde en viss basiskunnskap om hvordan ulike retter tilberedes og hva de inneholder. Anne Katrine skrev et innlegg om dette tidligere i år. Sett derfor av litt tid i helgene til matlaging. Og har du barn – la dem være med deg på kjøkkenet!

november 21, 2011 at 2:12 pm 4 kommentarer

Slutt på pupp?

Av Christine

Her hjemme blir min lille Alma snart 6 måneder. Oj som tiden har gått fort! Plutselig skal man begynne med grøt og pureer i tilegg til pupp, og som alle andre foreldre synes jeg det viktig å gi henne en god og sunn start i livet.

I min nærmeste Coop har jeg undersøkt hva som er på markedet til de aller minste og jeg må jo si at det finnes veldig bra produkter som er laget av ferske råstoffer, mange som i tillegg er økologiske. Jeg er dog fast bestemt på at i hvert fall på hjemmebasis skal det bli mat a la Arnesen-Moy og ikke a la Hipp.

Hvorfor lage egen barnemat?

Frem til ett års alder er det anbefalt at man ammer, med fullamming frem til barnet er 4-6 måneder. Deretter begynner man man grøt, frukt og grønnsakspureer og etterhvert ordentlig mat. Det finnes mange grunner til hvorfor det lønner seg å lage egen barnemat. Med egen barnemat mener jeg at man gjerne moser det som resten av familien har tenkt å spise uansett (men utelater salt, sukker og eventuelle sterke krydder).  Det positive med hjemmelaget barnemat er at:

  • Barnet lærer seg å skille på ulike smaker (på glass er ofte alt blandet sammen, fisk med potet og grønnsaker)
  • Barnet lærer seg fra en tidlig alder å spise det samme som resten av familien
  • Barnet får mer variasjon (kommer jo an på deg som kokk selvfølgelig). Det er vist at barn som tidlig i livet får mye variert mat blir mindre kresen senere i livet.
  • Barnet får i seg flere næringsstoffer
  • Økonomiske grunner – veldig mye billigere å lage mat fra bunnen av i forhold til å kjøpe ferdig

Husk å gi tran!

Allerede fra 4 uker anbefales det at barnet skal begynne med vitamin D dråper eller tran. Jeg syntes det var litt puslete å få i Alma tran i starten så det ble vitamin D dråper frem til hun var 4 måneder. Et godt tips er å kjøpe tran med sitronsmak, den smaker faktisk bare som litt oljete sitron og går ned på høykant. Gi det sammen med kveldsmåltidet (en skje grøt, en skje tran – tror nesten ikke hun merker noe forskjell) og kanskje før kveldsbadet i tilfelle det kommer opp igjen.

Lag store porsjoner

Når man først er i gang med å lage for eksempel frukt smoothie – lag store porsjoner slik at du har i en uke eller to. Jeg har kjøpt små, søte forvaringsbokser (på Detaljer i Tøyengata om noen lurer på hvor) som jeg heller en dags porsjon oppi og så fryser ned. Så er det bare å sette den mikron i 10-20 sekunder (eller i varmebad i vasken om man ikke har mikro) så har man et lite fruktmåltid klart. Til samtlige pureer kan man godt bruke morsmelkerstatning slik at man får ønsket konsistens. I erstatningen er det tilført jern, noe som alle spedbarn trenger etter 6 måneder når deres jernlager normalt sett er brukt opp.

Begynn forsiktig

Sist men ikke minst er et godt tips å alltid prøve nye matvarer på dagen. Skulle barnet få mageknip eller andre reaksjoner så unngår man natteskriking. Ting som er flotte å begynne med er for eksempel: most banan, avokado, potet, gulrot. Fruktnett er også veldig populært her i huset. Det er rett og slett et lite nett med håndtak der man kan legge biter med frukt oppi. Barnet holder selv i det og kan skvise ut saften uten å få i seg biter som kan sette seg fast i halsen. Ikke minst får man fred i 10-15 min og mulighet til å lese avisen! Jeg håper å komme med flere innspill angående spedbarnskost, håper dette kan være av interesse.

Lykke til

september 23, 2011 at 4:15 pm Legg igjen en kommentar

Hva får du for kaloriene?

Av Kirsti

Vi trenger den hjelpen vi kan få når vi skal sette sammen et kosthold som er både sunt og variert. Obligatorisk fremheving av kalorier, usunt mettet fett, sukkerarter og salt på matvarer diskuteres som et mulig våpen i kampen mot fedme og livsstils-sykdommer. Jeg er redd slik advarselsmerking trekker oppmerksomheten bort fra det som bør være viktigst for et informert matvarevalg.

Mat skal gi kroppen det den trenger

Matens viktigste oppgave er å gi de næringsstoffene vi trenger for å holde maskineriet i gang og å forebygge sykdom. Å trekke ut og fremheve alt det vi ikke skal ha er å sette problemstillingen på hodet. Slik advarselmerking, som får lettøl og skummet melk til å fremstå som jevngode valg, kan gjøre at vi glemmer å tenke gjennom det aller viktigste:  Trenger jeg denne matvaren, eller gjør jeg det ikke?

Kalorifattig er ikke det samme som sunn

Riskjeks er en gjenganger på handlelisten når bikinisesongen står på trappene. Med bare 20 kcal per stykk  havner de høyt på listen over kalorifattige alternativer.  Ensidig fokus på kalorier kan få «unødvendige» og næringstomme matvarer til å fremstå som noe vi kan spise ubegrensede mengder av. Det er lett å  å glemme at «bare 20 kcal» ekstra hver dag tilsvarer ti kilo ekstra kroppvekt på ti år. 

Velg mat som metter

Proteiner, fett, fiber og langsomme karbohydrater metter godt og lenge. Det er selvsagt rom for kos og «unyttige» matvarer i kostholdet, men når målet er å kontrollere inntaket er det lurt å tenke gjennom hvilke matvarer som metter mest og gir minst sug etter søtt. Sammenlignet med popcorn er nøtter en kalori-bombe av dimensjoner, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er sistnevnte jeg velger når jeg er fysen på noe ekstra.

For å avgjøre hvilken rolle en matvare bør ha i kostholdet må vi vite hva den bidrar med, både av det vi trenger mer av og det vi som bør begrenses.  Næringsdeklarasjonen på matvarene bør gi sann og forståelig informasjon om begge deler.

Sunne valg er ikke bare et spørsmål om antall kalorier. Vi må ikke glemme å spørre oss selv om hva vi får på kjøpet.

mars 28, 2011 at 12:50 pm 2 kommentarer

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

desember 21, 2010 at 10:26 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat