Posts tagged ‘Overvekt’

Diabetes og melkeinntak blant tenåringer

Av Anne Sofie

Ny forskning har vist at mye meieriprodukter i kostholdet i løpet av tenårene kan redusere risikoen for å få diabetes type 2 i voksen alder. 

Melk og tenåringer

Forskere på Harvard School of Public Health undersøkte sammenhengen mellom inntaket av meieriprodukter i tenårene og forekomsten av diabetes type 2 blant 37 038 voksne kvinner i den kjente Nurses Health Study. De fant at kvinner som hadde hatt et høyt inntak av meieriprodukter i tenårene hadde 38% lavere risiko for å få diabetes type 2 i voksen alder. Denne positve effekten økte hvis kvinnene hadde et høyt inntak også i voksen alder. Da økte risikoreduksjonen til 43%. Forskerne registrerte også at det var de med høyest inntak av meieriprodukter som hadde minst vektøkning i løpet av sitt voksne liv.

Ny metaanalyse

I tillegg er det kommet en såkalt meta-analyse, en stor studie hvor man har slått sammen resultatene fra 7 forskningsprosjekter. Denne studien viste at ved et inntak på 3 enheter meieriprodukter pr dag (f.eks 1 glass melk, en brødskive med ost og en yoghurt) kan man redusere risikoen for diabetes type 2, og størst effekt så man av de magre meieriproduktene. 

Hva forteller dette oss?

De studiene det snakk om over, er såkalte obeservasjonsstudier som ikke sier noe om årsaksforholdene. Før man kan trekke noen sikre konklusjoner om det virkelig er noen sammenheng mellom meieriprodukter og diabetes type 2, er det nødvendig med mer forskning på hva det er som skjer i kroppen når man spiser meieriprodukter. Er det slik at det er «noe» i melk og meieriprodukter som beskytter mot overvekt og diabetes, eller er det bare det at folk som spiser meieriprodukter også har en sunnere livsstil ellers?

Hva skjer i kroppen?

Forskere har såvidt begynt å studere dette temaet, og det er nylig kommet resultater fra et slikt prosjekt. Et forskerteam i USA tok for seg en gruppe voksne overvektige personer som var i faresonen for å få diabetes type 2.  De delte dem i to grupper og satte dem på et kosthold med enten mye eller lite meieriprodukter. Forskerne fant at mye meieriprodukter ga mindre såkalt oksidativt og inflammetorisk stress, enkelt forklart: mindre betennelsesreaksjoner i kroppen. Man er nå ganske overbevist om at betennelsesreaksjoner er en viktig faktor for mange livsstilsykdommer som f.eks diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom, så dette er interessante funn! Jeg ønsker meg mer slik forskning på samme tema!

august 25, 2011 at 3:08 pm 2 kommentarer

Ekstra betalt for å si at du er overvektig

Av Anne Katrine

I Storbritannia skal leger kunne få ekstra betalt hvis de snakker med pasienten sin om overvekt. To av tre er enten overvektige eller fete der, så legene får en stor mulighet for ekstra inntekt.

«Grønn resept«- ordningen i Norge ligner på den engelske. Målet er at legen skal hjelpe pasienten ned i vekt og til å legge om livsstilen på en grønn resept uten medisiner. Men legen har neppe mer enn noen få minutter på dette, og hvordan skal en pasient kunne bli motivert, få gode råd, praktiske tips,samt klare å gjennomføre dette i hverdagen hvis neste møte med faslegen er to måneder senere?

Livsstil handler om hverdagen

Å gå ned i vekt handler som regel om å endre vaner, slik som nye matvalg og mer fysisk aktivitet. De fleste av oss trenger motivasjon, støtte og oppmuntring i hverdagen for å få til slike endringer. Da er en kort tur innom faslegen ikke tilstrekkelig tror jeg.

Sammen med andre i samme situasjon

Sjansen for å lykkes med en omlegging av levevaner er mye større hvis man:

  • er i aktivitet sammen med andre
  • har noen å utveksle erfaringer og oppskrifter med
  • kan snakke om utfordringer, gleder og få oppmuntrende støtte fra likesinnede
  • har noen som følger med på om du «følger planen»

Løsningen kan være en venn, kollegaer eller en gruppe med likesinnede. Tenk om det fantes frisklivssentraler overalt i Norge, flere motivasjonsgrupper , likemannsgrupper eller grupper ledet av helsepersonell som legene kunne henvise pasienter til. Da har jeg stor tro på at flere ville få motivasjon og hjelp til å endre levevaner.

Det er ikke alltid så mye som skal til, og  jeg er enig i at legene gjerne må snakke med pasientene om farene ved overvekt og oppmuntre til endringer. Det burde jo være en del av deres jobb. Men jeg har liten tro på at det er legen som er den viktigste motivatoren til nye levevaner i hverdagen!

mai 27, 2011 at 11:12 am 2 kommentarer

Tarmfloraen kan avgjøre hvor lett du legger på deg

Av Kirsti

Vi har hørt det hundre ganger før;  Årsaken til at vi legger på oss er at vi inntar flere kalorier enn vi bruker. Men kanskje er det likevel mer enn dårlige kostvaner og for lite aktivitet som avgjør hvor fort de ekstra kiloene sniker seg på. Forsøk viser at sammensetningen av bakterier vi har i fordøyelses-systemet kan virke inn på flere måter.

Mikrofloraen utvikler seg fra en steril tarm ved fødsel, og frem mot fire års alder. Hvilke bakterier som dominerer er i stor grad arvelig bestemt, men både kosthold og medisiner kan virke inn gjennom hele livet. Eksempelvis vil brystmelk stimulere vekst av bifidobakterier, mens man finner en relativt høyere andel av Staphylococcus aureus hos barn som får morsmelkerstatning. Kanskje er nettopp dette medvirkende til at forekomsten av overvekt er lavere blant barn som har fått melken rett fra mor? Bakteriefloraen i magen kan påvirke kroppsvekten på flere måter. Detaljene kan du finne her.

Når vi spiser sendes fiber og andre komponenter kroppen ikke kan bryte ned, videre til tykktarmen på sin vei ut av systemet. Tykktarmen er boplass for et utall mikrober, og det som ikke er mat for deg kan være super bakterie-føde.  De ørsmå hjelperne bryter fiberet ned til fettsyrer og gasser,  som kroppen kan ta opp og utnytte. Et ekstra bidrag fra det bakterielle ete-gildet på 100 til 200 kcal i døgnet høres kanskje ikke mye ut, men til sammen  tilsvarer det mellom fem og ti kilo kroppsvekt i året!

Bestemte typer bakterier ser også ut til å hemme nedbrytningen av fettsyrer. Istedet for å bli til brensel i vår daglige energiomsetning, sendes fettet til lagring på dertil egnede plasser. Til og med apetitten vår ser ut til å bli påvirket av bakteriefloraen. Enkelte bakterier endrer rett og slett produksjonen av hormoner som regulerer hvor fort vi blir sultne, og hvor fort vi synes det er på tide å legge ned bestikket.

Og om ikke det var nok: Betennelsesreaksjoner som henger sammen med metabolske forstyrrelser som overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fett i blodet, sees oftere ved spesielle mønstre av bakterier i tarmen.

Ennå vet man for lite om hvilken betydning tarmfloraen har for utvikling av fedme hos mennesker. Mer forskning vil vise om endring i sammensetningen gjennom kost eller medisiner kan bli viktige strategier i forebygging og behandling av overvekt. Mens vi venter på svar bruker jeg min nye viten for alt den er verdt: «Å, du trodde jeg hadde spist for mye kaker i jula? – Neida, det er nok bare bakterifloraen min som er i ulage.»

desember 22, 2010 at 1:16 pm 1 kommentar

Slanking er ut

Av Lise

Og da er det snakk om ordet slanking, ikke adferden slanking. For den lever i beste velgående, for salget av slankepiller og slankekurs selger som aldri før. Men vi ønsker ikke å si at vi «slanker» oss. Vi forbinder ordet med tynnhet, sult og smerte, og det er jo ikke noe vi ønsker å assosieres med.

Nettstedet Side2 har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant sine lesere for å finne ut deres forhold til ordet og temaet. Og svaret var entydig negativt. Nå ønsker de hjelp til å finne et nytt «slankeord». Dette funnet er noe vi i TINE også har erfart er tilfelle, og vi har lenge lett etter et godt ord for å beskrive  det å gå ned i vekt ved å etablere sunt kosthold og sunne vaner. Vi har forsøkt oss på vektregulering og vektkontroll, men synes jo ikke akkurat at det svinger noe særlig av disse ordene heller.

Har du noe godt forslag til et nytt «slankeord»?

mars 25, 2010 at 7:09 am 4 kommentarer

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.

november 26, 2009 at 1:37 pm 4 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat