Posts tagged ‘Fem om dagen’

Verdens beste milkshake er hjemmelaget!

Av Anne MarieBær

Sommeren er her, og vi får håpe solen lager noen fine sommerdager til oss. Og når den titter frem – hva er vel mer forfriskende enn et glass iskald milkshake? Heldigvis er det veldig enkelt å lage milkshake selv. Og den kan til og med være litt sunnere. Du trenger bare melk, gode søte bær eller frukt, samt noen isbiter. Hva med å prøve en grønn variant med litt grønnsaker i?

Milkshake – på en smartere måte

I en klassisk milkshakeoppskrift står ofte iskrem som en ingrediens. Men du kan lage deilig, frisk milkshake – helt uten! Bruk isbiter, søt frukt og bær som er i sesong, og du får en milkshake som er frisk og god. Bruk gjerne frossen frukt og bær for å få den tykke og gode milkshake konsistensen. Havregryn og yoghurt er også med å gjøre konsistensen tykkere, samt bidrar med litt flere næringsstoffer. En moden banan er perfekt å lage milkshake av. Den gir en god sødme, samtidig som den gir en fin og tykk konsistens. Hvis du har tid, skjær bananen i biter og frys den ned før du bruker den i milkshaken.

Smak deg frem

Det fine med hjemmelaget milkshake er at det kun er fantasien og dine egne smakspreferanser som setter grenser for hva den kan inneholde. Grønnsaker kan passe like godt som frukt og bær. Ved å ha i mer enn 100 g frukt, bær eller grønnsaker totalt i en porsjon sikrer du deg 1 av 5 om dagen. Prøv deg frem med smaker som sitron, lime, bringebær, ingefær, spinat, stangselleri, krydder, nøtter, frø og korn. Ved å kombinere søtt med syrlig får du en ekstra god milkshake. For å gjøre den mer som et mellommåltid kan litt havregryn oppi gjøre susen. Få inspirasjon i oppskriftene nedenfor. Vil du se flere eksempler kan du gå inn på tine.no sine sider. Har du laktoseintoleranse, bytter du ut melken med laktoseredusert eller laktosefri melk.

Grønn milkshake med havregryn – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkMK1
  • 1 grønt eple, skrelt og renset
  • 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
  • 1 lime (saften)
  • 1 stilk stangselleri
  • 2 ss AXA Havregryn
  • 1 neve spinat

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Syrlig bringebærmilkshake med havregryn – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkMK2
  • 4 ss TINE Yoghurt Mild Vanilje
  • 1/2 lime (saft og revet skall)
  • 2 dl bringebær
  • 1 banan
  • 2 ss AXA Havregryn

Ha ingrediensen i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og hell i to store glass. Server med sugerør.

 

Solbær- og pæremilkshake – 2 porsjoner


  •  4 dl TinemelkUntitled
  • 2 dl solbær
  • 2 modne, søte pærer
  • ca 10 isbiter

Ta ut kjernene av pærene og skjær i biter. Ha alle ingrediensene i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til alt er godt blandet og isbitene er knuste. Hell i to store glass og nyt milkshaken.

 

Milkshake basisoppskrift uten iskrem – 2 porsjoner


  • 4 dl TinemelkUntitledMK
  • 1 moden søt banan
  • Ca 10 isbiter

Ha melk, banan og isbiter i en blender eller kjøkkenmaskin. La maskinen gå til isbitene er knuste. Nå har du basismilkshaken klar og kan nyte den som den er eller tilsette smaker du liker; frukt, bær, grønnsaker, nøtter, krydder – smak deg frem til din egen favoritt!

 

Håper det smaker! God sommer!

Reklamer

juni 23, 2015 at 9:34 am Legg igjen en kommentar

Pizzasnurrer til matpakken

Av Gyrd

Selv om jeg er utdannet ernæringsfysiolog og vet at det er viktig å spise grønnsaker, er barna mine som alle andre og ikke alltid like begeistret for grønnsakene. Jeg må derfor bruke noen triks for å få i dem grønnsaker. Ett av dem er å inkludere pizzasnurrer med masse grønnsaker i matpakken. De får ikke pizzasnurrer hver dag, men innimellom.

Pizzasnurrer med grønnsaker

Grønnsaker og karbonadedeigJeg lager en stor mengde pizzasnurrer om gangen og putter dem i fryseren. De dagene ungene får pizzasnurrer i matpakken tar jeg dem opp fra frysen når jeg smører matpakker om morgenen. Da er snurrene tint til barna spiser formiddagsmat på skolen.

For at grønnsakene ikke skal bli så synlige kutter jeg dem i veldig små biter. Jeg bruker også grønnsaker som lett farges av pizzasausen slik at de ikke skiller seg ut på farge. Grønnsakene bruner jeg lett i stekepannen til de blir møre før jeg blander dem inn i stekt karbonadedeig og pizzasaus (blandes som oppgitt på pakken). Det er også mulig å kjøre denne blandingen i food prosessoren – da vil det være veldig vanskelig å skille de ulike ingrediensene fra hverandre.

Da jeg bakte pizzabunnen tok jeg utgangspunkt i oppskriften bak på pakken til pizzasausen, men byttet ut halvparten av hvetemelet med sammalt hvetemel. Her kan du gjerne også bruke havregryn og/eller kli. Oppskriften jeg brukte var basert på 4 dl mel, 1,5-2 dl vann (lunkent) , 1/2 pakke tørrgjær, 2 ss olje og litt salt (kan sløyfes). Med dobbel porsjon fikk jeg nok deig til 60 store pizzasnurrer.

Mange typer grønnsaker kan brukes

Pizzasnurrer med grønnsaker

Pizzasnurrer med grønnsaker

Jeg tar ofte de grønnsaken jeg har tilgjengelig, og det er mange typer grønnsaker som passer å bruke til pizzasnurrer, men denne gangen brukte jeg; 1 liten rødløk, 1 persillerot, 1/4 sellerirot, 1 stor gulrot, 1 pastinakk, 1/4 rød spisspaprika og 1 nepe. Til min doble porsjon brukte jeg i tillegg en pakke karbonadedeig (ca. 400 g), ost tilsvarende en liten norvegia og to pakker med pizzasaus (pulver til å blande ut med vann).

Da deigen var ferdig hevet kjevlet jeg den ut til en avlang firkant (pass på at deigen ikke setter seg fast i bordplaten), la på blandingen av karbonadedeig og grønnsaker, strødde på ost og rullet den sammen til en pølse. Så kuttet jeg over pølsen i passende skiver og la dem på en plate (smurt eller med bakepapir – jeg foretrekker det siste). Til slutt stekte jeg pizzasnurrerene i ovnen ved 200 grader i ca 15-20 min – til de var passe gylne.

Passerte smakstesten

Jeg hadde ganske mye grønnsaker i pizzasnurrene og jeg må si at jeg var litt spent på mottakelsen fra barna. Men – de passerte smakstesten og det kom ingen kommentarer til innholdet av grønnsaker 🙂

Prøv da vel!

 

august 12, 2014 at 7:41 am 4 kommentarer

Inflammasjon – venn og fiende

Av Gyrd

Inflammasjon, eller betennelse som det heter på norsk, er en viktig del av immunforsvaret vårt. Vi er helt avhengig av denne prosessen for å bekjempe virus og bakterier, og for reparasjon av fysisk skade slik som sår og slag. Men går denne prosessen over styr, kan inflammasjon også være en bidragsyter og pådriver for sykdom.

Bilde er hentet fra Nature Reviews Immunology 2, 2002

Hva er det egentlig som gjør at inflammasjonsprosessen løper løpsk med oss? Og er det noe vi kan gjøre for å unngå det?

Inflammasjon – en viktig del av immunforsvaret

Inflammasjon er ikke farlig eller uønsket i seg selv. Inflammasjonsprosessen er, som nevnt ovenfor, helt nødvendig for å opprettholde likevekt og for å reparere skade. Men avsluttes ikke prosessen når skaden er leget eller mikroorganismene «kastet ut» kan vi få en uønsket situasjon – en såkalt lavgradig kronisk inflammasjon.

Inflammasjon bidrar til hjerte- og karsykdom

Lavgradig kroniske inflammasjon er satt i forbindelse med flere av våre livsstilssykdommer, slik som overvekt, hjerte- og karsykdom, Alzheimer og enkelte typer kreft. Akkurat hvordan inflammasjonen påvirker sykdom og hvordan sykdom påvirker inflammasjon er imidlertid ikke helt ut kartlagt. Vi vet mye, men ikke nok til å tegne oss et komplett bilde av hvordan dette henger sammen.

Det kan være ulike grunner til at en kronisk lavgradig inflammasjon oppstår, og flere faktorer kan virke inn, slik som alder, vekt, fordeling av kroppsfett, gener, kjønn, røyking, stress, søvn, tarmens mikroflora, diett og fysisk inaktivitet. Noen faktorer har vi ikke styring over, andre kan vi påvirke.

Vet ikke nok til å gi kostholdsråd

Colorful fresh group of vegetables and fruitsMan tenker seg at kostholdet kan påvirke utviklingen av en lavgradig inflammasjon både ved å påvirke inflammasjonsmarkører som sendes mellom cellene våres som budbringere, ved å hemme produksjonen av skadelige stoffer, og ved å påvirke hvordan genene våre uttrykkes. Men man vet foreløpig for lite om hvordan enkeltnæringsstoffer, eller konkrete matvarer, påvirker inflammasjon til å kunne gi noen konkrete anbefalinger for et kosthold som reduserer inflammasjon. Forskningen tyder imidlertid på at det er noen faktorer i kostholdet som kan ha en proinflammatorisk respons, slik som enkelte mettede fettsyrer, transfett og matvarere med en høy glykemisk indeks (mål for matvarens påvirkning på blodsukkeret). Matvarer med en antatt anti-inflammatorisk respons er fiber, de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, i tillegg til flavonoider.

Det finnes mye dokumentasjon på at et kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker generelt ser ut til å redusere risikoen for å utvikle sykdom, noe som sammenfaller med funnene referert til ovenfor. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv! Fysisk aktivitet er vist å redusere nivåene av flere stoffer som man antar at spiller en viktig rolle i inflammasjonsprosessen.

Mye forskning

Inflammasjon er et hett forskningsområde hvor det skjer mye spennende. Jeg regner med at det kommer mange spennende forskningsresultater om temaet i fremtiden, og håper at vi etterhvert også kan få enda mer konkrete råd for hvordan vi kan redusere risikoen for utvikling av kronisk lavgradig inflammasjon.

januar 3, 2014 at 5:25 pm 4 kommentarer

Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

JippiNorgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise «fem om dagen». Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Fresh vegetables flyingTreffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: «sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

februar 15, 2013 at 2:07 pm Legg igjen en kommentar

«Supermat» – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

  • Eple, appelsin, kiwi
  • Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
  • Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
  • Mager yoghurt
  • Soya, havre (oats)
  • Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
  • Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners – bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

  • Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
  • Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
  • Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen «supermat», i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på «supermat».

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

juli 19, 2012 at 7:50 am Legg igjen en kommentar

Nyt norske jordbær

Av Gyrd

Nå er jordbærsesongen i full gang – i alle fall på Østlandet. Det er noe spesielt med norske jordbær – om det bare er fordi vi er veldig patriotiske, eller om de faktisk bare er verdens beste jordbær kan dereavgjør selv, men en ting er i hvert fall sikkert – disse bærene må nytes når de er her.

Mange spiser jordbærene som de er, eller med fløte/melk og is. Det finnes imidlertid mange måter å tilberede jordbærene på om du ønsker å variere litt. Her er et par tips:

Friske jordbær med appelsinsaus

Til fire porsjoner trenger du 400 g jordbær og denne sausen;

  • 3 dl appelsinjuice
  • 1 dl sukker
  • 1 vaniljestang
  • 2 stjerneanis
  • 2 ts maisenna
  • 1 dl vann

Kok opp juice og sukker. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frøene, stangen og stjerneanisen i sausen. La det småkoke i to minutter før du jevner med maisenna utrørt i vann. Avkjøl sausen litt. Ta ut stjerneanisen og vaniljestangen før servering. Hel appelsinsausen over jordbærene.

 Jordbær med basilikum

  • 1 kurv jordbær
  • 1 lime
  • 1/2 dl melis
  • 1/2 dl frisk basilikum
  • 2 dl mager vaniljekesam

Del jordbærene i skiver. Vask limen og riv skallet. Bland limesaft, melis og finhakket basilikum. Rør inn jordbærene sammen med blandingen i en skål, og la det stå litt i kjøleskapet før servering. Serveres også gjerne med mager vaniljekesam. Passer til fire porsjoner.

 Husk at jordbær også er nydelig på brødskiven, gjerne sammen med banan. God jordbærsommer!

juni 27, 2012 at 1:23 pm 2 kommentarer

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.

juni 21, 2012 at 7:11 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat