Posts tagged ‘Melkefett’

Smør versus planteoljer

Foto: YaymicroAv Anne Sofie

Nå har debatten om melkefett og planteoljer blusset opp igjen etter at tre meget anerkjente danske ernæringsforskere nylig publiserte artikkelen «Alt fedtstof er ikke lige fedt». Her hevder de at smør ikke nødvendigvis er mer skadelig enn planteoljer.«Et høyt inntak av meieriprodukter er forbundet med en viss nedsatt risiko for hjertekarsykdom og død, og nedsatt utvikling av type-2 diabetes», lyder det i artikkelen.

I strid med offisielle kostråd

De danske forskernes holdninger er i strid med de offisiselle kostrådene i både Norge og Danmark. Kostrådene anbefaler å kutte ned på inntaket av mettet fett ved å bytte ut smør med planteoljer og myk margarin, og å redusere inntaket av fete meieriprodukter som helmelk, fløte, fet ost og meierismør. De støtter seg på anbefalingen fra FAO/WHO fra 2009 om å redusere inntaket av mettet fett til <10E% og erstatte det med flerumettet fett.

Hva skal det mettede fettet erstattes med?

De fleste ernæringsfagfolk er nok idag enige i at det ikke er vilkårlig hva det mettede fettet blir byttet ut med. Høyglykemiske karbohydrater og transfettsyrer er det nok enighet om at vi bør begrense. Det nye som har kommet opp, og som de danske forskerne peker på, er at for mye omega 6-fettsyrer muligens heller ikke er sunt. De uttaler: «Hvor man tidligere har talt om polyumættede fedtsyrer som én type fedt og tilsvarende om mættet fedt, er der nu undersøgelser, der tyder på, at man bør skelne mellem n-6 og n-3 fedtsyrer blandt de polyumættede fedtsyrer, og at man også bør skelne mellem de forskellige typer af mættede fedtsyrer.»  De mener også at man må se på hvilken Butterkilde fettsyrene kommer fra. Det er mettet fett i både mørk sjokolade, egg, meieriprodukter og kjøtt, men fettsyresammensetningen er meget forskjellig og den boiologiske virkningen vil også være forskjellig avhengig av hva slags matvare som «følger» det mettede fettet.

I tillegg til dette mener de at at det å lene seg på kolesterolhypotesen blir for enkelt og at de helsemessige effektene av fett utspilles gjennom en rekke andre mekanismer.

Hva skjer videre?

Det skjer mye på fettforskningsområdet om dagen og det blir stadig publisert vitenskapelige artikler som støtter påstanden om at mettet fett ikke har så uheldige virkninger som det man tidligere har antatt og at synet på de ulike fettsyregruppene bør nyanseres. Inntil videre registrerer jeg at våre helsemyndigheter holder på de gamle etablerte sannheter. Jeg har forståelse for at mange forbrukere er frustrert over at vi blir presentert for så mange ulike holdninger når det gjelder fett og helse, og jeg forundres over at tolkning av forskningsresultater er så individuelt og lite objektivt som vi her får demonstrert.

Jeg har tro på at det etterhvert vil foreligge nok vitenskapelig dokumentasjon til at alle (eller i hvertfall de aller fleste) fagfolk innen ernæring kan enes om felles anbefalinger for inntak av ulike typer fett. I mellomtiden får vi holde oss til et middelhavskosthold og mosjonere regelmessig. Det er i hvertfall enighet om at det er sunt 🙂

Reklamer

november 22, 2013 at 3:45 pm 12 kommentarer

Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: «Løk – helse i hver tåre». Endelig! – tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som «organiske svovelforbindelser», «flavonoider» og «fruktaner» – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. – Og spar godteriene til lørdag 🙂  Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

august 10, 2012 at 2:59 pm 19 kommentarer

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..

august 9, 2011 at 4:11 pm 4 kommentarer

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

mars 22, 2011 at 4:52 pm 3 kommentarer

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

desember 28, 2010 at 4:23 pm 1 kommentar

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og – ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Fettsyresammensetningen i melkefett

november 18, 2010 at 4:12 pm 6 kommentarer

Hva slags melk skal barn drikke?

Av Anne Sofie

Jeg har tre barn hvorav ett fortsatt bor hjemme. Alle tre har fått skummet melk eller ekstra lettmelk å drikke fordi myndighetene anbefaler magre varianter til barn, men jeg tror ikke jeg har sett noen vitenskapelig dokumentasjon bak denne anbefalingen noen gang. Det begrunnes med det generelle rådet om at man bør begrense inntaket av fett og da spesielt mettet fett.

I høst ble det imidlertid offentliggjort en doktoravhandling i Sverige som tvert imot viste at de barna som drakk den feteste melken hadde den laveste kroppsvekten. Man skal selvfølgelig ikke trekke for bastante konklusjoner ut fra en enkelt studie, og forskeren som sto for undersøkelsen sier også at hun ikke vet hva forskjellen skyldes, men jeg kjenner at jeg nå angrer litt på at jeg ikke ga mine barn lettmelk eller helmelk da de var små. Alle har nemlig slitt litt med overvekt selv om de har hatt et sunt kosthold. Selv drakk jeg store mengder helmelk som barn og var tynn som en strek…

Det er ikke mer enn et par år siden temaet ble debattert i Aftenposten. Da gikk en forsker på Ås og en professor og barnelege ved St. Olavs hospital i Trondheim ut og kritiserte myndighetens råd om at barn skal drikke mager melk. De fikk svar fra andre eksperter som mener at barn bør få magre melkevarianter med begrunnelse i forbygging av hjerte- og karsykdom. Med tanke på at det finnes svært lite dokumentasjon på at inntak av melkefett fører til hjerte- og karsykdom, syns jeg denne begrunnelsen er litt svak….

Dette forteller kanskje noe om hvor vanskelig det er å gi kostråd til ulike grupper av befolkningen. Kanskje rådet om å unngå melkefett som gis til den voksne delen av befolkningen ikke passer for barn?

Men inntil det foreligger mer forskning på barns melkeinntak og fedme, er det forståelig at myndighetene holder på sine råd. La oss få mer forskning på dette temaet!

mai 11, 2010 at 10:37 am 14 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat