Posts tagged ‘Salt’

Himalayasalt er ikke sunnere enn annet salt

Av Kirsti

Himalaya-, maldon-, urte-, flak og havsalt. Det finnes mange ulike typer å få kjøpt, og noen av dem markedsføres som de reneste kosttilskudd. Dyre og eksklusive salt er ikke sunnere enn vanlig bordsalt.

Like mye natrium

Vi må spise mindre salt. Salt inneholder natrium. For mye natrium gir høyt blodtrykk, og setter oss i fare for å bli syk i hjertet og karsystemet. Alle typer salt, også Himalayasalt og maldonsalt inneholder like mye natrium som vanlig bordsalt.

Små mengder andre stoffer

De mer eksklusive salttypene er gjerne mindre raffinert og bearbeidet og kan derfor inneholde små mengder mineraler, sporstoffer og rester fra materialet de er utvunnet fra. At listen blir lang når man analyserer en matvare betyr ikke nødvendigvis at stoffene kan nyttiggjøres av mennesker. Ytterbium (Y), gallium (Ga), ruthenium (Ru) og arsenic (A) er blant de hundretalls stoffene som Himalyasalt er sagt å inneholde. Listen er lang, og få av disse har noen kjent positiv effekt i kroppen. Derfor er de heller ikke tillatt å bruke omtale og markedsføring av matvarer. Blant de mer kjente mineralene, som jern, magnesium og jod er mengdene stort sett ørsmå – langt mindre enn hva som skal til for å ha noen effekt på helsen. 5 gram, en dagsrasjon havsalt vil dekke om lag 1 % av anbefalt inntak av jern. Omtrent like mye som vi finner i en liten rute lys sjokolade. Den fine rosa fargen jernet gir til Himalaysaltet er dessverre til liten nytte for å fylle jernlagrene. Samme mengde salt vil dekke 0,5 % av anbefalt inntak av magnesium, og er dermed ingen særlig god kilde.

Gir smak

Selv om mineralene har lite å si for kroppen mener noen at de gir smak og karakter til saltet. Om mer eller bedre smak gjør at vi bruker mindre mengder er det selvsagt positivt.

yay-18602896-digital

Tar litt mer plass

Mindre bearbeidede salttyper, som flaksalt eller grovkornet salt tar mer plass enn finkornet bordsalt. En teskje med finkornet salt vil inneholde fler gram enn en teskje med grovkornet salt. Om man bruker samme volum salt, feks samme teskje når man måler opp, kan det følgelig gi litt innsparing om man går over til en grovere type.

Velg jodberiket

Jod er et mineral det er lett å få for lite av, særlig for dem som spiser lite melkeprodukter og fisk. For å forebygge jodmangel i befolkningen anbefaler myndighetene at det tilsettes 0,5 mg (500 mikrogram) jod per 100 gram salt til husholdningsbruk. Det betyr at «dagsrasjonen» på 5 gram vil gi 25 mikrogram, om du velger jodberiket salt. Dette utgjør omtrent 16 % av daglig anbefalt inntak. Ikke nok til å dekke behovet, men et godt steg på veien.

Vær obs på saltfellene

Mange kryddere og sauser inneholder også store mengder salt. Er du opptatt av å redusere inntaket er det lurt å ta en titt på næringsdeklarasjonen, hvor mengden salt er oppført. Eksempler på smakstilsettere som inneholder mye salt er soyasaus, buljong, selleri- eller urtesalt, kapers, Aromat og grillkrydder.

Bruk det saltet du synes smaker mest og best, men begrens mengden!

 

juli 31, 2015 at 9:20 am 3 kommentarer

Vi må spise mindre salt

Av Kirsti

urter sitron yay-2297051Annenhver nordmann mener å spise omtrent så mye salt som er anbefalt, eller litt mindre. Samtidig tror over 80 % at befolkningen generelt får i seg mer enn de bør (Undersøkelse om saltinntaket i Norden, gjennomført av YouGov i Norge, Sverige, Danmark og Island).

Kostundersøkelser tyder på at saltinntaket hos den jevne nordmann ligger nærmere 10 gram per dag enn de 5 gram som er anbefalt, og nå tar myndighetene tak. Fem korte filmer som viser hvordan vi kan kutte ned på saltet uten å gi slipp på smaken er starten på et langsiktig kommunikasjonsarbeid fra Helsedirektoratet. På helsenorge.no finner du også flotte og informative sider om hvordan du med små grep kan redusere saltet.

Se og del!

september 23, 2014 at 5:25 pm 1 kommentar

Hvordan spise mindre salt

Av Gyrd

Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.

Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.

Tips til å redusere saltinntaket

Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;

  • Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
  • Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket. 
  • Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
  • Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
  • Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
  • Saltinnholdet i ferdigmat kan «tynnes ut» ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5. 

Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.

Lykke til!

februar 9, 2012 at 10:09 am 4 kommentarer

Spedbarn i fare for å bli hekta på salt

Av Gyrd

En nylig publisert studie fra Amerika viser at spedbarn som får salt mat tidlig i livet spiser mer salt senere i livet. Dette er vel egentlig ingen revolusjonerende nyhet, men underbygger det vi allerede vet.

Ikke salt maten til de minste

Når du lager mat til minsten bør du ikke salte den. Dette er spesielt viktig for barn under ett år. Det er mye smak i råvarene. Ikke bruke deg selv som målestokk for smak i denne sammenhengen. Voksne er stort sett vant til å spise salt mat og har utviklet en toleranse ovenfor salt som gjør at barnas mat vil kjennes relativt smakløs. Dette er imidlertid ikke tilfellet for de små barna som til nå kun har spist/drukket morsmelk eller morsmelkerstatning.

Lite salt i industrifremstilt barnemat

Barnematen du får kjøpt i Norge er relativt saltfattig. Dette er et tema barnematprodusentene har vært opptatt av i flere år og jobbet mye med. Hvor mye salt man kan bruke i barnemat er også regulert i regelverket.

Ha kontroll på saltet – lag barnematen selv

Den beste måten å ha kontroll på hvor mye salt maten inneholder, er å lage den selv. Lag store porsjoner og frys dem ned, så har du mat lett tilgjengelig for flere dager. Når barnet er over den første tilvenningsfasen kan de spise mye av den maten resten av familien spiser, men ta av en porsjon til barnet før du eventuelt salter. Flere råd om introduksjon av fast føde og tips til hvordan du kan lage barnemat selv, finner du på Matportalen. Du kan også få gode råd og tips på din helsestasjon.

En oppsummering av den ovenfor nevnte studien fra Amerika finner du på forskning.no.

januar 10, 2012 at 9:09 am 3 kommentarer

Ikke bare bare å redusere saltet

Av Gyrd

Nasjonalt råd for ernæring har nylig kommet med forslag til en nasjonal saltstrategi. Forslaget ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet fredag i forrige uke. Målet er å redusere inntaket av salt fra dagens nivå på ca. 10 gram per dag til 6 gram per dag for kvinner og 7 gram per dag for menn innen 2018. Innen 2025 skal inntaket være redusert til 5 gram per dag.

Jeg applauderer tiltaket, og har tro på at dette kan gi resultater. Men det krever hard jobbing på flere arenaer.

Ikke bare bare å redusere saltet – verken for forbruker eller for matindustrien

Å redusere saltinnholdet i maten uten å endre smaken for mye er en svært omstendelig prosess. Mindre salt gjør fort at maten oppleves som smakløs.

Tidligere i uken hadde vi et godt eksempel på hvor vanskelig dette med salt kan være. Dagbladet skriver om forslaget fra Nasjonalt råd for ernæring og om ferdigmaten som inneholder alt for mye salt. Samtidig har Dinside testet ferdiggrøter. Her blir den gode saltsmaken i ett av produktene fremhevet som noe positivt. Er det noen som ser motsetningene i dette?

Industrien får altså et krav om å redusere innholdet av salt, men når alt kommer til alt vil ikke den gjennomsnittlige forbruker ha det som er saltredusert. Eksempelet illustrer at smak har alt å si. Intensjonen om å kutte salt kan være tilstede både hos industrien og hos forbruker, men når alt kommer til alt er det smaken som teller, det salte produktet forbrukerne foretrekker og som selger best.

Derfor er det så viktig at hele matvareindustrien er med på en koordinert prosess med gradivs å kutte saltet, og at informasjonen mot forbruker intensiveres. Akkurat som Nasjonalt råd for ernæring foreslår. Da konkurrerer man med de samme betingelsene. Det er også viktig å finne ut hvilket nivå man skal legge seg på. Det ideelle er å redusere innholdet av salt gradvis og i et tempo som gjør at forbruker egentlig ikke merker det. 

Skal jobbe på flere arenaer samtidig

I strategien foreslås det å ha fokus på følgende områder;

  • Matvareindustrien
  • Restaurantbransjen/kantiner/kiosker
  • Institusjonskjøkken
  • Informasjonsarbeid mot forbruker

Da gjenstår det å se hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør med forslaget. Jeg håper de prioriterer å sette av personell og penger til å jobbe med de foreslåtte tiltakene.

Om du vil lese mer om salt og få tips til hvordan du kan redusere saltinntaket, anbefaler jeg deg å ta en titt på Helsenorge sin nettside om temaet. Nøkkelhullet er også et godt hjelpemiddel for å finne produkter som inneholder mindre salt.

desember 15, 2011 at 9:20 am 1 kommentar

Ferdigmat kommet for å bli

Av Gyrd

Tidligere i høst friskmeldte Helsedirektoratet ved Knut Inge Klepp ferdigmaten, i alle fall den som er merket med Nøkkelhullet. Men hva er egentlig ferdigmat, og hvorfor grynter vi på nesen når det snakkes om ferdigmat?

Ferdigmat – fra pølser til kalvefrikadeller og posesuppe

Ved å søke på nettet finner jeg ingen god definisjon på begrepet ferdigmat. Men begreper og beskrivelser som kommer opp når jeg søker på ferdigmat er; «raske og lettvinte middagsløsninger», «bekvemmelig mat», “hamburger, pizza og pølsemenyer fra bensinstasjonen”, “usunn mat med mye salt, fett og sukker”.

Jeg tenker at ferdigmat omfatter en stor og udifferensiert gruppe matvarer. I tillegg til pølse, hamburger og pizza, er ferdigmat også posesupper, gryteretter, sauseblandinger og tomat/pastasaus på glass. Andre eksempler er ferdige pizzabunner, fiskegrateng og Ola-pakka.

En fellesbetegnelse for denne maten kan kanskje være – mat som har til formål å lette hverdagen ved at vi sparer tid og energi på matlaging? Dersom vi går for denne betydningen av begrepet ferdigmat, er mye av det vi spiser ferdigmat.

Ferdigmat med dårlig rykte

Ferdigmat har i manges ører en dårlig klang. Som jeg skriver ovenfor, er det mange som forbinder ferdigmat med usunn mat. Det er ikke alltid tilfellet. God og næringsrik ferdigmat fortjener ikke å bli stemplet som usunn og av dårlig kvalitet bare fordi det er ferdigmat. Jeg mener det er galt å sidestille hamburgeren fra gatekjøkkenet med Fjordlands Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Vi må lære oss å skille mellom god og mindre bra ferdigmat

Det er ikke bestandig like lett å vite hva som er god og mindre bra ferdigmat.  Alle produsenter plikter imidlertid å oppgi hvilke ingredienser som inngår i produktet. Det er derfor viktig å lære seg å lese ingredienslisten. Annen viktig informasjon om innholdet får du i næringsdeklarasjonen (oversikten over næringsinnholdet). Her oppgis blant annet innholdet av energi, karbohydrater, fett og protein.  For å få en forståelse av hva retten inneholder, og om den er sunn eller mindre sunn, må man kunne lese og tyde ingredienslisten og næringsdeklarasjonen.

Nøkkelhullet

Jeg synes enkelte ganger det kan være vanskelig å overføre den informasjonen som står i næringsdeklarasjonen til de anbefalingene Helsedirektoratet gir om hvor mye av energien som skal komme fra fett, karbohydrater og protein osv.

Da kan det være lurt å se etter Nøkkelhullet. Nøkkelhullet skal gjøre det lettere for deg å velge sunnere produkter innenfor ulike matvarekategorier. Ordningen innebærer blant annet at produkter merket med nøkkelhullet har et maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter. 

Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning. Du kan lese mer om nøkkelhullet her.

Ferdigmat er kommet for å bli

Industrien har tatt over mange av de oppgavene vi tidligere hadde ved kjøkkenbenken. Vi har ikke lenger tid til å koke fersk suppe fra grunnen av, eller lage pølsene selv. Jeg tror egentlig ikke at vi ønsker å skru tiden 40 år tilbake, selv om det kan høres romantisk ut innimellom. Jeg tror derfor at ferdigmaten er kommet for å bli.

Det er imidlertid kommet mye bra ferdigmat – så utfordringen din blir å navigere i dette markedet og sortere ut det som er mindre bra.

For at vi skal klare dette tror jeg det er viktig å opprettholde en viss basiskunnskap om hvordan ulike retter tilberedes og hva de inneholder. Anne Katrine skrev et innlegg om dette tidligere i år. Sett derfor av litt tid i helgene til matlaging. Og har du barn – la dem være med deg på kjøkkenet!

november 21, 2011 at 2:12 pm 4 kommentarer

Forvirrende saltmerking kan bli EU-krav

Av Kirsti

For mye natrium (Na) kan gi høyt blodtrykk. Vi får i oss mer enn anbefalt, og det er et klart mål å få inntaket ned. Næringsdeklarasjonen forteller oss hvor mye som finnes av ulike næringsstoffer i matvarene, og kan være et viktig hjelpemiddel for å velge sunnere. Men ikke alle har hørt om natrium. Enkelte mener derfor det har liten nytte å deklarere innholdet av dette mineralet, slik det etter dagens regelverk kan gjøres.

Salt derimot, er godt kjent for de fleste. Siden salt (NaCl) er den absolutt største kilden til natrium i kostholdet er det også en viss sammenheng mellom natriuminnholdet og saltinnholdet i matvarer. Dette er bakgrunnen for forslaget om at natriuminnholdet i matvarer kan regnes om til salt (ved å multiplisere med 2,5). Dersom regelverk om matinformasjon fra EU blir godkjent slik forslaget foreligger i dag vil salt erstatte natrium i næringsdeklarasjonen, hvor det skal inn på listen sammen med energi, protein, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater og sukkerarter.

Det er tilsatt salt vi bør begrense

Når du og jeg snakker om salt er det det vi selv strør ut av bøssen vi tenker på. I tillegg kommer det som matvareprodusentene tilsetter i produkter som brød, pølser, ost og ferdigretter. Det viktigste vi kan gjøre for å få ned natriuminntaket vil bære å begrense dette tilsatte saltet.  Det kan føre til misoppfatninger dersom salt, slik det merkes på matvarer (natrium x 2,5),  ikke er det samme som du og jeg har i tankene når vi bruker begrepet.

Sår tvil om viktige basismatvarer

Forslaget fra EU bygger på en forenkling (eller kortslutning om du vil) om at det er direkte sammenheng mellom natriuminnhold og salt. Dét er ikke tilfellet. Omtrent 10 % av natriumet vi får i oss følger naturlig med råvarene, uten at de inneholder salt som sådan. Innholdet er ulikt fordelt, og i noen matvarer er det mer enn i andre. Som i fisk, sjømat og melk. Slike matvarer kommer uheldig ut av regneøvelsen fra EU. Omregningen fra natrium til salt innebærer at ren torske- og seifileten skal deklareres med et saltinnhold på 0,2 gram salt per 100 gram. Omtrent halvparten vil vi kunne lese at det er i melk, – eller i stangselleri (!) for den sakens skyld.

Salt har et dårlig image. Det man oppfatter som usunt ønsker man gjerne å begrense inntaket av. Når en matvare er merket med salt må vi anta at den oppfattes mindre sunn. Dette bekreftes også i forbrukerundersøkelser (enkelte oppgir til og med at melken smaker salt når de ser det oppført i deklarasjonen!).

Men det er ikke fisk, sjømat og melk vi skal spise mindre av om vi skal få bukt med det høye saltinntaket. Snarere tvert i mot.

Setter stopper for å opplyse om tilsatt salt

Skal salt-inntaket ned må vi vite hvilke matvarer som er tilsatt lite, og hvilke som er tilsatt mye salt. Det ville vært nyttig om produsenten, for eksempel i ingredienslisten, oppga hvor mye salt som var brukt under tillagingen. Når salt allerede er definert som natrium x 2,5 i næringsdeklarasjonen blir dette umulig.  Man kan jo ikke godt skrive på en ferdigrett av fisk at den er tilsatt 0,6 gram salt per 100 gram, dersom det samtidig er oppgitt i næringsdeklarsjonen at saltinnholdet  er 0,7 gram (fordi naturlig innhold av natrium fra fisk og andre råvarer er iberegnet)?! Selv om forskjellen i mengde ikke er stor kan ikke salt ha ulik betydning ettersom hvor det står på pakningen.

Forvirrer mer enn å opplyse

Nyttig og forståelig matvaremerking kan hjelpe oss til sunnere kostholdvalg. Behovet for forenkling, og kravet til at begrepene skal være forståelige for forbruker, må likevel ikke gå ut over hva som er korrekt informasjon. Natrium er det aktuelle næringsstoffet som hører hjemme i næringsdeklarasjonen. Omregning til salt er en forenkling som medfører feil, og som kan gi et misvisende bilde av matvarer som er viktige i kostholdet vårt.

september 30, 2011 at 2:31 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat