Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! 🙂 Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og – ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Er det ett fett?

Av Anne Sofie

Mye stoff om slankekurer om dagen. Men så skjer det da også mye spennende forskning på området. Vi er vel alle enige i at det er kalorier inn og kalorier ut som teller, men har det virkelig noe å si om kaloriene inntas som fett eller karbohydrater? Anne Katrine skrev om kake- og snackskuren til Marc Haub på fredag og den 3. november holdt ernæringsprofessor og avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt Helle Margrete Meltzer et innlegg om motedietter på Ernæringskonferansen 2010 i Bergen. Hun fortalte om en ny amerikansk studie hvor lavkarbo diett (LCHF) ble sammenlignet med lavfett diett (den tradisjonelle slankekuren). Begge gruppene gikk ned like mye i vekt og det var heller ikke noen forskjell når det gjaldt kolesterol i blodet. Meltzer uttaler:

– Dette er utrolig overraskende og slår i hjel alle de forestillingene vi har hatt om at lavkarbodietter fører til høyt kolesterol.

Jeg har i alle år vært «tro» mot myndighetenes anbefalinger om å begrense inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater, men jeg er nå iferd med å akseptere at LCHF-dietten har noe for seg, og at den ikke er farlig på noen måte. I det siste har jeg gjort et lite forsøk på meg selv. Jeg har alltid spist lite fett og har hatt ideelt kolestrolnivå i blodet (mellom 4 og 5 mmol/L). I det siste har jeg spist mye smør og litt mindre «raske karbohydrater» for å se hvilken effekt det har på kolesterolverdiene mine, og overraskende nok er LDL kolesterolet ganske stabilt, men det gunstige kolesterolet HDL har økt. Dette er faktisk en gunstig effekt også for meg som er normalvektig og har stabil vekt. Det er moro når forskningen bekrefter egne erfaringer. Jeg har skrevet litt om fett og kolesterol tidligere hvis du lurer på hva LDL og HDL er.

Fett påvirker kolesterolet ditt

Av Anne Sofie

Er det over 5 år siden du var hos legen og sjekket kolesterolverdiene dine?  I så tilfelle kan det være verdt å ta seg en tur for å forsikre seg om at verdiene dine er som de skal. Jo tidligere man oppdager eventuelle avvik jo bedre.

Men hva er det som påvirker kolesterolet ?

Kolesterolet i blodet har lenge vært sett på som en av de viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt. Og mettet fett i kosten ser ut til å øke totalkolesterolet. På bakgrunn av dette anbefaler helsemyndighetene oss å spise mindre mettet fett, med andre ord velge magre kjøtt- og meieriprodukter, samt velge myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

Alt fett er satt sammen av forskjellige fettsyrer, mettede fettsyrer og umettede fettsyrer. Disse fettsyrene har forskjellig  virkning på kolesterolet. Flere studier har vist at de tre mettede fettsyrene laurinsyre (C12:0), myristinsyre (C14:0) og palmitinsyre (C16:0) øker totalkolesterolet, og myristinsyre er «verstingen». I det norske kostholdet får vi laurinsyre og myristinsyre hovedsakelig fra melkefett, mens palmitinsyre kommer fra mange kilder: margarin, kjøtt, vegetabilsk fett og melkefett.

De senere årene har mange forskere sett behovet for å nyansere synet på hva som fører til hjerteinfarkt. Der man før snakket om totalkolesterol, snakker man nå om det gode kolesterolet (HDL) og det farlige kolesterolet (LDL). Totalkolesterol tilsvarer omtrent summen av disse. Du har kanskje vært hos legen og fått målt kolesterolet ditt, og fått vite disse to verdiene? Det er positivt å ha høyt HDL. Helst bør det være over 1.  LDL bør være under 3 og totalkoelsterolet bør være under 5. De fleste fagfolk anser nå forholdet mellom totalkolesterolet og HDL (totalkolesterol/HDL) for å være det som best forteller noe om din risiko for å få hjerteinfarkt . Dette bør være under 4.

Når man ser på forholdet totalkolesterol/HDL, er det palmitinsyre som er «verstingen» og endrer dette forholdet i en ugunstig retning. Den nederlandske professoren Ronald Mensink er en av de fremste ekspertene på dette området og har beskrevet det i en artikkel i American Journal of Clinical Nutrition. Det er mye palmitinsyre i melkefett, og er det noe vi i TINE kan gjøre for at melkefettet skal bli sunnere, så er det nettopp å sørge for at innholdet av denne fettsyren blir redusert. Dette har forskere på UMB sammen med oss forskere i TINE sett på om vi kunne gjøre noe med. Dette kommer det mer om senere.

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, antagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

«Fettsyrer i kosten og helse» er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeolje. Palmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: «Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!»

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: «Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.»

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.