Posts tagged ‘Helsepåstander’

Helsepåstand for fruktose virker mot sin hensikt

Av Kirsti

En nylig godkjent helsepåstand for fruktose gjør at jeg, med loven i hånd, kan selge deg sjokolademelk tilsatt 5 % sukker med lovnaden om at den gir lavere blodsukkerstigning enn andre tilsvarende produkter. Forutsetningen er at minst 1,5 (30 %) av de fem grammene med «vanlig sukker» er erstattet med fruktose.

Gir fruktosemat og -drikke et skinn av sunnhet

Det er lett å tenke seg at mange vil drikke sjokolademelken med enda litt bedre samvittighet. Om vi dermed drikker mer, og totalt sett får i oss mer tilsatt sukker, vet ingen.

Å bruke en slik påstand som salgsargument kan gi fruktosemat, og -drikke, et skinn av sunnhet som undergraver målsetningen om redusert inntak av tilsatt sukker i befolkningen. Min tiltro til at Helsepåstandsforordningen skulle bidra til mer informerte matvarevalg og bedre helse er raskt dalende.  Flere bekymringer for utilsiktede følger av det nye regelverket kan du lese om her.

Motiverer til økt bruk av fruktose

Det er EFSA,  EU sin vitenskapskomite på matområdet, som etter strenge godkjenningskriterier har gitt tommelen opp for at matvarer med fruktose kan markedsføres med at de gir lavere økning i blodsukkeret enn de som er søtet med «vanlig» sukker, eller glucose. Tillatelsen til å fortelle om fordelene med fruktose vil fungere som en direkte oppfordring til matindustrien om å lage flere produkter søtet på denne måten.

chocolate milk with chocolate beansVet lite om langtidseffekter

At vi bør spise mindre sukker er en kjent sak. Om det er bedre for kroppen at inntaket vris i retning mer fruktose, på bekostning av andre sukkerarter som håndteres på en helt annen måte i kroppen, er uklart.

Avsporing fra målet om å redusere inntaket

Enten det heter fruktose, glucose eller sakkarose; Tilsatt sukker er tomme kalorier. Å tillate matprodusentene å snakke varmere om en undergruppe av sukker er å ta fokus bort fra at mengden totalt sett bør begrenses.

Advertisements

juni 28, 2013 at 3:54 pm Legg igjen en kommentar

Strenge regler gir dårligere utvalg av sunn mat

Av Marianne og Kirsti

Nå blir det slutt på reklame som sier at tranebær kan hjelpe mot urinveisplager, og at probiotika er bra for fordøyelsen. I forrige uke ble det nemlig kjent hvilke utsagn matvareprodusentene kan bruke for å fortelle om matens effekt på helsen. Nye og strenge vilkår for markedsføring av mat, drikke og kosttilskudd skal sikre at vi kan stole på det som loves om maten. En uønsket bivirkning blir at vi alle kan gå glipp av mange sunnere valgmuligheter.

222 ting å si om mat

Etter en lang og omstendelig vurdering av mer enn 44 tusen (!) søknader har til sammen 222  påstander sluppet gjennom nåløyet i EU og fått innpass på den såkalte «artikkel 13-listen«. Fra nå er det kun lov til å bruke helsepåstander som er godkjent i EU, og det ikke er tillatt å gi inntrykk av at en matvare eller et næringsstoff har andre effekter enn de som vil bli oppført på listen. Det er vitaminer og mineraler  som har stukket av med de fleste godkjente påstandene. Effekten av disse (når man har en mangel på dem i utgangspunktet vel å merke) er godt dokumentert.

 Mer av det vi allerede får nok av

Vi risikerer nå et vell av produkter som er tilsatt et snevert utvalg av næringsstoffer vi ikke trenger mer av. De fleste vitaminer og mineraler får vi mer enn nok av gjennom et vanlig, sunt og balansert kosthold. Påstandene kan brukes uavhengig av om forbrukeren trenger mer av det aktuelle stoffer eller ikke. Som matprodusent kan jeg derfor tilsette pantotensyre i kjeks og markedsføre den med at «Pantotensyre kan motvirke trøtthet og mangel på overskudd». Kjøperen er lykkelig utvitende om at han mest sannsynlig får mer enn nok panotensyre fra før av, og lite trolig vil merke noe til den påståtte effekten.

Fra naturlige matvarer til beriking

De fleste vil være enig i at grovbrød er bedre for deg enn loff med vitaminer og mineraler, og at fine hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer ikke kan måle seg med müsli av fullkorn. Likevel vil berikede, og kanskje i utgangspunktet mindre sunne matvarer lettere kunne markedsføres som sunne. Naturlig sunne matvarer kan tape konkurransen.

Færre sunne valgmuligheter

Røde, gule, oransje og blå. Et komplisert nettverk av ulike antioksidanter er sannsynligvis forklaringen på hvorfor fargerike frukt og bær er noe av det sunneste vi kan spise. Nettopp kompleksiteten og vanskeligheten med å karakterisere antioksidantene og hvordan de virker på kroppen gjør veien til en godkjent helsepåstand nærmest urealistisk lang. Å snakke om antioksidanter er ikke lenger lov i følge EUs regelverk. Så hvorfor kjøpe den dyre blåbær-, aronia- eller nypejuicen fremfor den billige av appelsin? Dyre produkter holder sjelden lenge i markedet om vi ikke gir opplevd verdi for pengene.

 For at EU skal godkjenne helsepåstander må det være svært godt dokumentert at stoffet har den gitte effekten. For mange matvarer og komponenter finnes det store mengder forskning som tyder på at de virker positivt på helsen, men studiene er ikke nødvendigvis lagt opp slik at de oppfyller vilkårene for godkjenning eller det er ikke tilstrekkelig antall studier til at sammenhengen er helt bevist. Som for tranebærene. Produkter med probiotiske bakterier og fiber er andre eksempler på matvarer vi av denne grunn vil komme til å se mindre av.

Stimulerer ikke til ny forskning

Veien er derfor lang for å få godkjent nye påstander. Dette kan gi utslag i at kun de aller største matvareprodusentene har ressursene som skal til for å forske frem nye og spennende ingredienser og matvarer. Og hvorfor legge ned masse penger i å forske på spennende helsefremmende komponenter som man trolig aldri vil få lov til å si noe om, når det er mye enklere å tilsette vitamin C og briljere med påstanden «Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemet»?

Forhåndsgodkjenningen av helsepåstander gir et viktig vern mot usann markedskommunikasjon. Det er viktig å sikre at reglene ikke blir så strenge at nyskapningen og variasjonen i matvarehyllene blir borte. For hvem vet, det kunne jo hende at tranebærene har noe for seg selv om det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist?

 

juni 12, 2012 at 8:03 am 7 kommentarer

Historien bak teksten på melkekartongen

Av Marianne

Jeg har sakset en kommentar fra bloggen til Anne Viken – og fikk lyst til å svare. Her er kommentaren:

Ingvar skriver: «Eg lurer på denne helsereklamen som Tine driv på mjølkekartongane. Før var det å drikka kalsium for å få sterkt skjelett, no går det ein kampanje for å drikka protein for å få store musklar. Eg lurer på: Finst det noko som helst fagleg dekning for desse påstandane, og er det i det heile lovleg å slengja rundt seg med helsepåstandar om ei matvare på denne måten?»

Vi som jobber med ernæring i TINE blir ofte utfordret av markedsførerne på hva vi kan si og ikke si. En merkevaresjef vil gjerne ha frem alt som er positivt med sitt merke, og vet at den norske forbrukeren er opptatt av sunnhet. Hvis man kan påstå at en matvare har en positiv effekt på helsen (via en helsepåstand), er det ofte en stor fordel for et produkt. Vi blir derfor stadig utfordret til å finne frem til hva det kan være mulig å si i om et produkt, og vi må prøve å komme frem til formuleringer som er forståelige og motiverende for forbrukerne. Til sist må vi sikre at tekstforfatterne i reklamebyråene ikke forenkler og vrir på budskapene før de går i trykken. Målet er jo selvfølgelig å få salgskurven til å peke oppover, eller i hvert fall ikke nedover som den har gjort for melk de senere årene.  

De fleste har fått med seg at melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til kalsium, og at kalsium  er viktig for å ha et sterkt skjelett. Men dette har nok vært et litt ensidig budskap som kanskje bare motiverer en mindre del av befolkningen. I fokusgrupper hører vi at folk flest mener at «Joda, melk er sunt, men det er kanskje ikke så viktig for meg?» Kunnskapen om at melk er en viktig basimatvare i norsk kosthold har gått litt tapt rett og slett.

Så da gjelder det å se hva melken har for andre gode egenskaper som vi har lov til å snakke om og som er relevante for nordmenn i 2010. Akkurat nå er proteiner i vinden. Både de som vil bygge større muskler, og de som vil regulere vekten er opptatt av å ha et kosthold rikt på proteiner. Og de fleste trenger jo ikke tilskudd for å få til det. Melk er naturlig rik på proteiner, og for å kunne si det, må minst 20 prosent av energien i melk komme fra protein i følge regelverket om ernærings- og helsepåstander. 40% av energien i skummet melk kommer fra proteiner. Fisk, kjøtt og egg er andre gode proteinkilder i kosten som kan sikre at selv de største kroppsbyggerne kan få dekket sitt behov gjennom et bra kosthold.

Til Ingvar: Neida, vi slenger ikke runt oss med helsepåstander. Som regel er det ernæringsavdelingen som skriver utkastet til tekstene. Melk inneholder mange næringsstoffer som vi kan snakke om betydningen av. Melken er (i følge EU-regelverket) en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor, B12 og B2. Så lenge det vi skriver er godt dokumentert og vi ikke villeder, har vi mulighet til å skrive det. Etterhvert skal alle påstander være godkjent i EU, men de har ikke kommet gjennom vurderingen av hele bunken med søknader om helsepåstander ennå. De har imidlerid vurdert påstander for både protein, kalsium og jod blant annet.

november 10, 2010 at 11:18 am 4 kommentarer

Det skal være sant at det er sunt

Av Kirsti

Det er hevet over tvil at helsen påvirkes av hva vi spiser.  Mat utgjør tross alt byggeklossene i det byggverket kroppen er, – mangler du spiker eller bruker dårlig plank blir huset lite å skryte av.

Folk flest vil være friske og leve lenge. Når det kommer til muligheten, eller håpet om, å kjøpe seg til bedre helse sitter pengene løst. Dette gir etterspørsel etter matvarer som oppfattes å være bra for helsen, og næringsmiddelbransjen er ikke vond å be. Ta en titt innom en hvilken som helst dagligvarebutikk eller helsekostforretning, og du vil (kanskje) bli overrasket over hvor mange produkter som markedsføres under «sunnhetsparaplyen».

Fiber gir metthetsfølelse og er bra for fordøyelsen. Det å spise fisk er gunstig for hjertet, og inntak av kalsium og vitamin D bidrar til å bygge og bevare et sterkt skjelett. Enkelte av sammenhengene mellom mat og helse er så grundig forsket på at få vil sette spørsmåltegn ved at det er sant. 

Dessverre er ikke alt som påstås om mat og helse like godt forankret i vitenskapen. Lovnader om rask og varig vektnedgang, vidundermidler for potensen, og avgiftningskurer som du absolutt trenger for å rense kroppen for skumle stoffer du ikke engang visste at fantes. Om det er resultat av bevisst villedning for å tjene penger på blåøyde forbrukere, eller manglende kompetanse på hva som er god nok klinisk forskning skal være usagt. Sikkert er det at mye av det som påstås, og som høres for godt ut til å være sant, er nettopp dét.

Mellom det som er skråsikkert sant og det som helt klart er tull finnes en stor gråsone. For hvor mange forskningsstudier kreves egentlig for å kunne si at noe er sant? Holder det at en matvare er vist å være gunstig for amerikanere med sukkersyke dersom jeg skal selge produktet til friske mennesker i Norge? Kan jeg selge en melkedrikk med påstanden «bra for hjertet» om den inneholder stoffer som helt klart senker blodtrykket hos rotter?

Spørsmålene har vært mange og grensene uklare. De som jobber med mat og kosttilskudd ønsker derfor den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander varmt velkommen. Med forordningen settes det klare og entydige krav til hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for å komme med en påstånd om hva maten gjør for kroppen. Industriaktører fra hele EU (inkludert Norge) har sendt inn de sunnhetspåstandene som brukes på matvarer i dag, og begrunnet dem med forskningen som ligger bak. EU-vurderingen av hvilke påstander som blir godkjent og hva som blir forkastet var ventet å være klar i juli, men offentliggjøringen av listen er i første omgang utsatt til september.

Wikimedia Commons

An apple a day.... Blir det gamle ordtaket godkjent som helsepåstand mon tro?

Hvor strenge kravene  blir, og hvilke påstander som blir godkjent får store konsekvenser for aktørene på helse og sunnhetsmarkedet. Ikke uventet blir det ståhei dersom store og kjente aktører må endre sin markedsføring som følge av det nye regelverket. VG er kanskje en av de første, men helt sikkert ikke den siste, som vil komme til å skrive om helsepåstander og mat den nærmeste tiden.

Hvorvidt kravene til forskning som skal ligge til grunn for påstander om mat og helse er for(lite) strenge vil alltid kunne diskuteres. Sikkert er det iallefall at felles og gjennomtenkte krav til dokumentasjon vil være et gode både for industrien og for forbrukeren.

juli 23, 2009 at 10:54 am 2 kommentarer

EU-tull om sunn mat

Av Kirsti

Det finnes regler for hva man kan si om hvordan mat påvirker helsen. Heldigvis. Det beste med den nye EU-forordningen om Ernærings- og helsepåstander er at den kun tillater å snakke om «sunnheten» ved matvarer som totalt sett bidrar til et sunt og variert kosthold. Sleipe produsenter får med andre ikke lenger lov til å selge sjokoladepålegg med lovnad om høyt innhold av riboflavin, magnesium, eller andre stoffer som vi blåøyde forbrukere opplever som positive.

Sjokoladepålegg er ikke spesielt sunt selv om det er tilsatt all verdens vitaminer. Og det hjelper ikke at de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA er aldri så bra for hjertet dersom du får dem i deg gjennom en fet og god medisterpølse. Mat som klart er usunn bør ikke kunne selges med påstander om helse eller næringsinnhold, uansett hvilke helsebringende ingredienser den ellers inneholder. Bestemmelsen om at det skal fastsettes ernæringsprofiler på matvarer som kan bære «sunnhetspåstander» er derfor en soleklar seier for forbrukeren.

Sukker med fiber

Blir det sunt å ha sukker i teen bare fordi sukkeret er tilsatt fiber? Neppe!

Ernæringsprofilene skal sette klare vilkår for hvor mye mettet fett, sukker og salt det kan være i mat som skal markedsføres med en påstand om hva den gjør for kroppen. Produktene som oppfyller vilkårene kan selges under budskap som  «Naturlig kilde til jern», «Kalsium og vitamin D er viktig for et sterkt skjelett» og andre lignende påstander, -forutsatt at disse er sanne og ellers i tråd med regelverket.

Utfordringen er å komme til enighet om hvordan Ernæringsprofilene skal være. Få diskusjoner har vist med større tydelighet hvordan forbrukeren kommer i klem mellom hensynet til helse og industriens interesser når regelverk skal utvikles. Stridighetene har nådd langt inn i EU-systemet og ligger nå bordet til selveste presidenten i EU-Kommisjonen, José Manuel Barroso.

Ikke uventet var det store deler av Europas matindustri som først satte seg på bakbena. Mange lobber aktivt for at Ernæringsprofilene (presentert i Mattilsynet i februar i år) skal bli mindre strenge, og at akkurat deres matvarer må unntas fra vilkårene om mettet fett, salt og sukkerarter. Godteri-produsenter vil ha unntak for tyggegummi fordi den «bare» bidrar med 25 Kcal. Italienske kjøttprodusenter vil ha unntak for spekeskinke fordi den på grunn av tradisjoner og beskyttede betegnelser må lages på en måte som ikke er forenlig med de foreslåtte ernæringsprofilene.

Også internt i EU-kommisjonen strides man. Kritikere til Ernæringsprofilene støtter industriens innspill om at vilkårene er for restriktive, at de ikke motiverer til innovasjon og at de skaper dårlige konkurransevilkår for enkelte matvaresegmenter.  President Barroso har en stri sommer foran seg om han skal finne en løsning som alle parter kan være fornøyd med.

Jeg fortsetter gjerne å putte ramsalte skinker, fete franske oster og tyggegummi i handlekurven. Fordi det er godt. Men spar meg for «sunnhet» som salgsargument på mat som totalt sett ikke bidrar positivt til kostholdet. Hensikten med ernæringsprofilene skulle være å unngå en situasjon hvor påstander om helse og ernæring villeder forbrukeren til å tro at en matvare er sunnere enn den egentlig er. Dersom forslagene fra industrien om flere unntak og mindre strenge vilkår blir tatt til følge undergraves hele poenget.

Diskusjonen rundt Ernæringsprofilene,  som etter planen skulle ha vært ferdigstilt i januar i år, er på ingen måte over. La oss håpe at de som har det endelige ordet ikke mister forbrukerens interesser av syne.

Påstander om mat og helse er også tema i VG i dag, samt i Aftenposten , Forbrukerportalen og på DinSide. 8 oktober skrev Handelsbladet FK om berikning av usunne matvarer.

juli 8, 2009 at 12:56 pm Legg igjen en kommentar


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat