Posts tagged ‘Melkeallergi’

Jeg tror jeg ikke tåler…

Av Anne Marie

En av fire nordmenn mener de reagerer på enkelte matvarer, mens hver tredje småbarnsforeldre oppgir at barnet har matvareoverfølsomhet. Grunnene er sikker flere. Om folk opplever å ha større ubehag nå enn tidligere, om det har skjedd endringer i kostholdet, eller store endringer i hvilken type mat vi spiser, om tarmfloraen er i endring og derfor skaper større ubehag ved visse type matvarer eller om det bare er trendy for tiden, vet ikke jeg. Det jeg vet er at det er flere som sier at de ikke tåler melk, hvetemel, sukker, reagerer på å spise yoghurt etc. Ord som matallergi og intoleranse brukes om hverandre. Mange vet ikke hva det vil si å ha en matallergi fremfor en intoleranse. Her gir jeg deg et lite minikurs i matallergi og intoleranse.

Du MERKER om du er allergisk

Norges Astama- og Allergiforbund har laget en fin informasjonsbrosjyre om reaksjoner på mat. I dette heftet forklarer de forskjellen på ordene matallergi og matintoleranse. Hovedsakelig skiller vi reaksjoner på mat inn i to kategorier som figuren nedenfor viser; toksiske som er matforgiftning og ikke-toksiske reaksjoner på matreaksjoner som kalles overfølsomhetsreaksjoner og deretter deles inn i matallergi og matintoleranse.

Allergi kjennes godt på kroppen

Ved matallergi reagerer kroppen på ett eller flere proteiner i maten og selv svært små mengder av proteiner er nok til å gi en reaksjon. Immunforsvaret er alltid med ved en allergisk reaksjon. Hvis du har allergi vil du som oftest oppleve symptomene innen et par timer etter at du spiste matvaren. Vanlige symptomer er hudreaksjoner som feks eksem, kløe og utslett og mage-tarmsymptomer som oppkast, kvalme Rash or sun allergyog diarè. Noen opplever symptomer i munn og svelg og det kommer som regel av kryssallergi mot frukt og grønnsaker. Noen kan reagerer med en kraftigere og mer alvorlig reaksjon som kalles for anafylaktisk sjokk. Det er en akutt allergisk reaksjon som gir kraftige symptomer som hevelser i munn/svelg/slimhinner, pustebesvær, opplevelelse av kvelning, oppkast og i noen tilfeller bevisstløshet. En slik reaksjon oppstår kun ved matallergi.

Intoleranse betyr at kroppen har nedsatt evne til å bryte ned komponenter i maten

Mens matallergi rettes kun mot proteinene i matvarene, kan en intoleranse komme av at man reagerer på ulike komponenter i maten man spiser. Ofte kommer reaksjonene av at kroppen ikke klarer å bryte ned disse komponentene helt. Som ved f.eks. laktoseintoleranse. Grunnen til at noen reagerer på laktose i melk er at de har en nedsatt funksjon i kroppen til å bryte ned laktosen. Vil du ha mer informasjon om laktoseintoleranse kan du sjekke ut melk.no egne nettsider om emnet. Andre oppgir å reagere på godt modne oster og rødvin, fordi de ikke klarer å bryte ned histaminer like bra som andre, og kroppen reagerer på det økte nivået av histaminer. I motsetning til allergi, vil ikke immunforsvaret kobles inn ved en intoleranse. Symptomene er ofte like ved intoleranse som ved allergi, men de oppleves i en mindre grad og er mindre alvorlige.

Hva reagere vi oftest på?

Blant voksne er det mest vanlig å ha allergiske reaksjoner mot nøtter og peanøtter, eller kryssreaksjoner, f.eks. at man reagerer på pollen og dermed får en allergisk reaksjon ved å spise frukt. Mindre vanlig Pistachioser det å ha allergi mot skalldyr, fisk, sesamfrø og solsikkefrø. Mest sjelden er det å reagere allergisk på melk, hvete, egg, soya, lupin, erter og bønner. Det er ofte disse matvarene mange hevder å reagere allergisk på. Når det gjelder voksne og intoleranse er det ofte laktose, rødvin, champagne og godt modne oster som gir reaksjoner. Mindre sjelden er det å ha intoleranse mot fruktsukker, fargestoffer, konserveringsmidler, tunfisk, makrell, sild og ansjos.

Gå til legen og undersøk hva du reagerer på

Å fjerne matvarer fra kostholdet kan være både utfordrende praktisk og skape ernæringsmessige utfordringer. Derfor er det viktig at diagnosen stilles på et skikkelig grunnlag. Ikke bare prøv ut ting på egenhånd eller bruk Dr.Google. En rett diagnose er viktig med tanke på hva du gjør videre, både for behandling, for kostholdet ditt og for din helse og velvære.

november 4, 2013 at 3:45 pm Legg igjen en kommentar

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

  • 1 dl syrnet melk
  • 2 dl yoghurt el liknende
  • 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
  • ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

  • 1-2 bananer
  • 1 pære uten skall
  • 1 eple uten skall
  • 1/2 mango
  • en liten pose frosne bær f.eks blåbær
  • ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene 🙂

Bon appétit. Kos deg!

juli 30, 2012 at 3:19 pm Legg igjen en kommentar

Mange kutter ut melka uten grunn

Av Gyrd

Visste du at det kun er et fåtall nordmenn som ikke tåler melk, men at det likevel er mange som går på melkefri diett? (NRK Lørdagsrevyen 5/5-12) Flere fagfolk mener at dette er ernæringsmessig uheldig – spesielt for barn.

Melk og hvete får ofte skylda

Det er ofte melk og hvete som pekes på som synderen ved vedvarende mageproblemer. Mange kutter ut disse matvarene som følge av problemene. Det er imidlertid viktig å ikke gjøre dette uten at man er sikker på at plagene skyldes disse produktene  – det kan få ernæringsmessig store konsekvenser. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette dersom man fjerner melka fra barnas kosthold.

Sørg for å bli utredet

Dersom du mistenker at det kan være melk eller hvete som skaper trøbbel for magen din, eller magen til barnet ditt, er det viktig å ta en tur til fastlegen. Fastlegen kan henvise deg til en spesialist for videre undersøkelser. Når det gjelder melk er det viktig å prøve ut om det faktisk er melka som skaper trøbbelet. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom kontrollert oppfølging og kostveiledning av kvalifisert helsepersonell. På denne måten minimeres også risikoen for feilernæring fordi du får kvalifisert veiledning om hvilke matvarer som kan bidra med de næringsstoffene du mister ved å kutte ut melka.

Melk bidrar med mange viktige næringsstoffer

Noen velger å kutte ut melk av andre grunner enn allergi og intoleranse. Det er fullt mulig å leve melkfritt, men det er viktig å være klar over at melk bidrar med mange viktige næringsstoffer – blant annet protein, kalsium og en rekke B-vitaminer. Det er ikke umulig å få i seg disse næringsstoffene gjennom andre kilder, men for å få det til må du ha en viss kunnskap om ernæring og du må vite hvilke andre produkter som inneholder de aktuelle næringsstoffene.

Ikke bare bare å kutte ut melk og hvete fra kosten

Det er ikke bare enkelt å kutte ut melk og hvete fra kosten selv om det kommer flere og flere produkter på markedet uten både melk og hvete. Det tar mye ekstra tid å finne, og å lage, mat uten melk og gluten. Det er som regel også dyrere.

Det er heller ikke uproblematisk å skulle spise hos venner eller på restaurant. Melk og gluten inngår i mange matretter og ikke alle har like stort fokus på, eller vet hvordan de skal lage mat uten. Det er altså ikke noe å trakte etter å ikke spise melk og/eller hvete. Det er også vanskeligere enn det man kanskje tror det er. Det kan jeg skrive under på selv om jeg er ernæringsfysiolog og skulle ha de beste forutsetninger for å vite hvordan det skal gjøres!

Så rådet mitt er helt klart – mistenker du allergi eller intoleranse – få bekreftet at det virkelig er dette det er snakk om før du begir deg ut på alternative dietter. Da slipper du å bruke masse unødig tid, ressurser og energi på å følge en melkefri eller glutenfrikost dersom du ikke må.

mai 9, 2012 at 3:23 pm 4 kommentarer

Greit med geit

Av Kirsti

Lovordene om geitmelk står i kø i en egen artikkel i forrige utgave Dairy reporter.com.  Om min egen oppsummering av melkens helse-egenskaper er noe mer traust og  nedpå er det absolutt grunn til å gi geita en sjanse!

Mange likheter

Melk fra ku og geit er nokså likt sammensatt hva gjelder fordeling mellom fett, protein og melkesukker. Som kilde til vitaminer og mineraler er det heller ikke grunn til å skille spesielt mellom de to typene. Fordi både rase og fôring har mye å si for hva som kommer ut av juret, kan forskjellene faktisk være større kuer i mellom enn mellom kumelk og geitmelk.  Enkelte egenskaper ved geitmelka kan likevel være av betydning.   

Fett som tas opp lett

Fettet i melk fra geit har en høyere andel mellomlange fettsyrer (såkalt MCT-fett) enn kumelk.  MCT-fett tas raskt opp i kroppen, -og kan i tillegg stimulere opptaket av andre fettsyrer. Ettersom fettet vi spiser vanligvis tas opp fullstendig har denne forskjellen liten betydning for de fleste av oss. Om man av en eller annen grunn har nedsatt evne til å fordøye fett, eksempelvis på grunn av tarmsykdom, kan MCT-fettsyrene imidlertid gi et verdifullt tilskudd av ekstra kalorier.

Lett fordøyelig protein

Det hevdes at proteinene i geitmelk er lettere fordøyelig enn kumelksprotein.  Dette kan teoretisk stemme med at geitmelk ofte inneholder mindre av et bestemt protein, såkalt alfa s1-kasein. Mengden alfa s1-kasein påvirker melkens ystings-egenskaper, og kan også ha betydning for vår evne til å bryte ned og fordøye ostemassen. Det er greit å merke seg at innholdet av alfa s1-kasein i melken varierer mellom geit-raser, og at man derfor ikke kan trekke noen generell konklusjon om at ost av geitmelk fordøyes lettere enn annen ost.  

Ikke alternativ ved allergi  

Både geitmelk og kumelk inneholder et tyvetalls ulike proteiner. Ettersom både type og mengde kan variere,  vil man kunne reagere allergisk på protein som finnes  i kumelk men ikke i melk fra geit. Eller omvendt! Det forvirrende er at proteintypene også kan variere mellom raser, slik at man foreksempel kan tåle melken fra Snøkvit men ikke fra Dokka.  Stor likhet mellom de ulike proteinene i ku og geitmelk gjør også at det kan forekomme kryssreaksjoner. Melk fra geit eller andre raser anbefales derfor som hovedregel ikke som et alternativ for dem som er allergisk mot ett eller flere av proteinene i kumelk.  

Anbefalt ved jernmangel

En nylig publisert artikkel fra Spania konkluderer med at geitmelk bør anbefales til personer med jernmangel-anemi. Årsaken skal være komponenter i geitmelken som bedrer opptaket av jern, noe som kan motvirke endringer i skjellettet som man ofte ser ved jernmangel.  Forskningen er utelukkende gjort på rotter, og det kan synes noe drastisk å oversette resultatene direkte til kostråd for mennesker. Like fullt, – dette er spennende forskning det er vel verdt å følge med på! 

Det er bare å gi geita en sjanse, folkens!

juni 22, 2011 at 8:50 am 2 kommentarer

Å velge bort matvarer kan være uheldig

Av Lise

Melk_jenteDet går nesten ikke en dag uten at jeg hører en eller annen si «jeg tåler dessverre ikke…» en eller annen matvare.  Blir vi mer allergiske eller er det bare noe vi innbiller oss? Jeg har ikke noe klart svar på dette. Men undersøkelser gjordt på f.eks. Haukeland Universitetssykehus antyder at maten ofte urettmessig får skylden for mange symptomer og plager som folk har.

Myndighetene går i dag ut og råder oss til ikke å ta bort viktige matvaregrupper fra kosten så fremt vi ikke lider av allergi eller intoleranse. Dette kan gi alvorlige konsekvenser både ernæringsmessig, men også sosialt.

De advarer spesielt mot å fjerne melk og melkeholdige produkter fra barns kosthold. Hvis foreldre skal ta melk ut av barns kosthold, skal det være tungtveiende grunner til dette, for eksempel melkeallergi eller laktoseintoleranse som er påvist hos lege. Det er svært viktig at barn får alle de næringsstoffene de trenger. Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder.

Klinisk Ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas på Voksentoppen senter for Astma og Allergi viser i artikkelen til en norsk studie der man så redusert vekt og lengdevekst hos barn som utelot kumelk. Dette er også vist i andre tilsvarende undersøkelser.

Rådet må være å kontakte lege for å gjennomføre ordentlige undersøkelser, og ikke kutte ut viktige matvarer «for sikkerhets skyld». Det kan være svært uheldig!

oktober 9, 2009 at 11:14 am 7 kommentarer


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat