Vitamin K for knoklene

Av Gyrd

Hva vitamin K er godt for, er kanskje ikke så kjent for de fleste. Når det snakkes om de fettløselige vitaminene er det som oftest vitamin A og D det handler om. Derfor tenker vi det er på sin plass å skrive litt om vitamin K!

Hvorfor trenger vi vitamin K?

Vitamin K er kanskje mest kjent for å ha innvirkning på blodkoagulasjonen. Blodkoagulasjon, eller blodlevring, er en livsviktig prosess som gjør at vi stopper å blø når vi for eksempel har kuttet oss i fingeren, eller fått et skrubbsår. Samtidig må ikke blodet levre seg for mye, fordi dette forhindrer tilførselen av blod til kroppens andre organer. Blodlevringsprosessen er derfor et komplisert og nøye regulert system, hvor vitamin K spiller en sentral rolle.

En annen, men kanskje mindre kjent effekt av vitamin K, er vitaminets oppgaver relatert til beinhelse. Vitamin K samarbeider med vitamin D om å binde kalsium til skjelettet, og bidrar derfor til å opprettholde normal beinhelse.

Hvor finner jeg vitamin K?

Det er vanskelig å finne informasjon om hvor mye vitamin K ulike matvarer inneholder fordi vitaminet ikke en gang har sin egen plass i Matvaretabellen (!). I tillegg vet vi lite om innholdet av vitamin K i flere typer matvarer fordi analysemetoder ikke har vært tilgjengelige, eller stabile nok. Vi vet imidlertid at gode kilder til vitamin K er grønne bladgrønnsaker, slik som spinat og brokkoli, nøtter, frø, planteoljer, spesielt raps-, soya- og olivenolje, og gjærede produkter slik som gjærede grønnsaker (natto eller fermentert kål) og enkelte oster (Jarlsberg lagret).

Vitamin K finnes i to former – vitamin K₁ (fyllokinon) og vitamin K₂ (summen av menakinoner). Vitamin K₁ dannes i planter og det er denne formen vi får i oss ved å spise bladgrønnsaker, mens vitamin K₂ dannes av bakterier i mage- og tarmkanalen vår, samtidig som de finnes i gjærende produkter (fordi disse inneholder bakterier). Små mengder av begge vitamin K-formene finnes også i kjøttvarer. En tabell over innholdet i enkelte matvarer finner du nedenfor.

Tabell. Oversikt over innhold av vitamin K i et utvalg matvarer. Tabellen er hentet fra artikkelen «Biologisk effekter av vitamin K og forekomst i norsk kosthold«.

Får jeg nok vitamin K gjennom kosten?

Det finnes ingen offisielle norske anbefalinger for vitamin K, men man antar at behovet er ca 1 mikrogram per kg kroppsvekt per dag (µg/kg kroppsvekt/d), hvilket tilsvarer ca 60 mikrogram daglig for en person som veier 60 kg. Det er imidlertid diskusjoner rundt hva som er et optimalt inntak, og enkelte mener at det er langt høyere enn 1 µg/kg kroppsvekt/d. Det er også slik at opptaket av vitamin K kan variere mye, og at vitamin K₂ tas bedre opp i kroppen enn vitamin K₁. For personer som bruker blodfortynnende legemidler, slik som Marevan, er det viktig med et stabilt inntak av vitamin K fordi Marevan har til hensikt å regulere blodlevringen. Før man endrer for mye på inntaket av vitamin K, er det derfor lurt å ta en prat med legen for å sjekke at dosen medisin blir riktig i forhold til inntaket av vitamin K.

Ellers friske nordmenn ser ut til å få i seg nok vitamin K til å regulere blodkoagulering, men inntaket er lavere enn 1 µg/kg kroppsvekt/d.

Vil du vite mer om vitamin K?

Christian Drevon og medarbeidere har skrevet en fin og oversiktlig artikkel om vitamin K, biologiske effekter og forekomsten i norsk kosthold som det kan være verdt å ta en titt på om du vil vite mer om vitamin K. Merete Askim har også skrevet en artikkel om Vitamin K i norsk kosthold og beinskjørhet. God lesning!

Fisk er fortsatt sunt

Av Gyrd

Fisk, både mager og fet, bidrar med viktige næringsstoffer slik som protein, omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Innholdet av vitamin D, jod og selen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å dekke behovet vi har for disse næringsstoffene, så hvorfor skal vi egentlig spise fisk? Kan vi ikke bare erstatte det med kosttilskudd, eller andre matvarer som er rike på disse næringsstoffene? Fet fisk er jo også kjent for å inneholde en del miljøgifter.

Helseeffekter av fisk

Jeg tenker at det er flere grunner til å spise fisk. For det første kan man lage utrolig mange velsmakende retter med fisk. Ta en titt på godfisk.no for inspirasjon.

Videre viser forskningen at både på fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer, og at fisk er positivt for utviklingen av nervesystemet hos fosteret og hos spedbarn som ammes av mødre som spiser fisk. Det ser også ut til at fisk virker positivt inn på utviklingen av diabetes type 2, men her foreligger det foreløpig ikke nok forskning til å kunne trekke en sikker konklusjon. For å oppnå disse helsefordelene ser det ut til at man må spise mer enn ett fiskemåltid i uken.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte nylig en rapport hvor de har sett på de positive og negative sidene ved å spise fisk. De konkluderer med at det forstatt er sunt å spise fisk. De mener også at visse grupper av befolkningen bør spise mer fisk for å dra nytte av fiskens potensielt helsebringende effekter, blant annet gravide.

Det er interessant å merke seg at kosttilskudd med fiskeolje ikke ser ut til å gi de samme helsefordelene som vanlig fisk.

Oppdrettsfisken får mer grøntfor

En liten tankevekker synes jeg det er når VKM skriver at oppdrettsfisken inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer nå enn tidligere. Dette skyldes primært at fiskeforet i større grad er basert på vegetabilske kilder fremfor fiskeolje. Jeg synes ikke det er en positiv utvikling, men det er ikke bare negativt da det viser seg at innholdet av visse miljøgifter, slik som PCB, dioksiner og kvikksølv, også er redusert som en følge av dette. Oppdrettslaks inneholder nå mindre mengder miljøgifter enn fet villfisk.

VKM konkluderer i sin rapport med at innholdet av marine omega-3 fettsyrer i oppdrettsfisk fortsatt utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer, og at det er trygt og sunt å spise fisk. Vær imidlertid oppmerksom på at Mattilsynet fortsatt advarer mot å spise fisk og sjømat fangstet i noen forurensede områder.

Styrer man unna fisk fra disse områdene er det ingen grunner til å skjære ned på fiskeforbruket, snarer tvert i mot! Del gjerne din yndlingsfiskerett med oss.

Sunn matglede i praksis

Av Gyrd

Aksjon sunn matglede er Norges Bygdekvinnelags landsomfattende aksjon i 2014. Gjennom matlagingskurs for barn og voksne ønsker de å bidra til sunne matvaner, matglede og økt kunnskap om matlaging og råvarer. Jeg tok med meg ni-åringen på kurs.

Med fokus på hjemmelaget

Hos oss arrangeres kurset over to ettermiddager, fra 17:30-19:30. Første kurskveld var denne uka. Jeg skal innrømme at jeg var litt spent på hvordan dette ville bli.

Vi ble delt inn i ulike grupper, hvor hver gruppe fikk sin oppskrift og rett de skulle lage. Vår rett ble brokkoli- og blomkålsuppe – laget fra bunnen av. De voksne fikk beskjed om å holde seg litt i bakgrunnen, men det var likevel noe vi skulle gjøre sammen. Barna hev seg på oppgaven med stor glød. Sønnen min fikk erfare hvorfor jeg alltid «gråter» når jeg skjærer løk, at du egentlig må bruke ganske mye krefter for å dra av en stor bukett brokkoli fra stilken den sitter på, at brokkolistilken smaker annerledes om du tar en bit fra bunnen enn om du tar den fra toppen av stilken, og at det faktisk går an å inkludere stilken i suppen. Alt viktig lærdom for å bli bedre kjent med råvarene våre.

Da vi var ferdige med å lage rettene, fikk alle smake på alt som var laget – frokostblanding, grove scones, tomatsuppe, brokkolisuppe og smoothies. Bordet var koselig dekket, og vi fikk en samtale rundt rettene som var laget. Favoritten var nok grove scones, men alle barna smakte på alt vi hadde laget.

Hvorfor melde seg på kurs?

Jeg meldte oss på kurs fordi jeg tenkte at dette var en fin anledning til å introdusere litt matlaging for 9-åringen. Han er med å bake når vi gjør dette hjemme, men han har vært mindre interessert i å lage middagsmat. Så er det heller ikke til å stikke under en stol at det i hverdagen ikke har blitt høyt prioritert å få barna med på middagslagingen. Middagen skal helst stå raskt ferdig på bordet, i tillegg til at barna ofte gjør lekser når en av oss voksne lager middag.

Jeg tenkte også at dette var en god anledning for meg til å fylle på med litt inspirasjon, og til å få noen nye oppskrifter. To kvelder tenkte jeg også at var overkommelig.

Viktig bidrag for sunnere barn og voksne

Norges Bygdekvinnelag skal ha all ære for tiltaket. Jeg håper at de har, og fortsatt får arrangert mange slike kurs rundt om i Norges land – og at folk benytter anledningen til å delta på dem. Jeg tror det har stor betydning for den oppvoksende generasjon at de får anledning til å lære mer om mat, råvarer og ikke minst – hvordan lage mat. Om et slikt kurs kan gi motivasjon og bidra til å vekke en interesse for mat og matlaging hos barna (og hos de voksne) tror jeg det er av stor betydning.

Lokallagene som arrangerer

Det er de ulike lokallagene som arrangerer kurs, så sjekk hos ditt lokallag om du ikke har hørt at de har hatt kurs, eller om du ønsker å bidra til å gjennomføre det selv.

Nylig ble oppskriftskonkurransen for barn avsluttet og i desember får vinneren av konkurransen besøk av en kokk. TINE har vært med i juryen og er veldig glade for å samarbeide med Norges Bygdekvinnelag.

Liker du sunn eller usunn mat best?

Av Gyrd

Hva ville du ha svart om jeg spurte deg hva du liker best – sunn mat eller usunn mat? Dersom du var en franskmann ville du mest sannsynlig svart sunn mat. Om du var amerikaner derimot ville du mest sannsynlig svart usunn mat. Interessant, tenker du kanskje, men hvorfor er dette viktig å vite noe om?

Kulturelt betinget

Det kan være flere grunner til at mange amerikanere vil svare at usunn mat smaker best, mens de fleste franskmenn vil svare det motsatte, men det pekes på noen kulturelle ulikheter mellom disse to landene som kan være med på å forklare forskjellene.

En undersøkelse viser at mat i USA stort sett forbindes med noe man må ha for å leve, eller som en belønning (jeg kan unne meg en dessert siden jeg har vært ute og trent i dag). På tross av mye informasjon om mat og helse, synes mange amerikanere det er vanskelig å spise sunt. Det opereres ofte med «ja-mat» og «nei-mat», og mat er mer til bekymring enn til nytelse. «Nei-mat» er usunn mat og det skal man helst ikke spise, mens «ja-mat» kan man nærmest spise ubegrensede mengder av. Ofte blir «nei-mat» sett på som mer attraktivt fordi det ikke er «lov».

I Frankrike derimot assosieres mat med glede, samhold, kulinariske opplevelser og kvalitet. Matglede er i større grad assosiert med balanse og variasjon i kostholdet. Det virker som om franskmenn fokuserer mindre på hva som er sunt, og mer på nytelse. En oservarsjon som Anne-Katrine foresten har reflektert litt over på bloggen i et tidligere innlegg.

Viktig å vite om kulturell bakgrunn

Forskning viser altså at svaret på spørsmålet jeg stiller innledningsvis henger sammen med hvor man er fra og de kulturelle betingelsene man er vokst opp under. Her vil det selvfølgelig være individuelle variasjoner, og ikke alle kan skjæres over en kan, men på gruppenivå ser forskerne disse sammenhengenene. For bedre å kunne forstå hvordan vi forholder oss til mat, og hvorfor vi velger som vi gjør, er det viktig å ha kunnskap om hva som påvirker hva vi velger.

For å ta et konkret eksempel – vi vet at frukt og grønnsaker er sunt, og at vi burde spise mer av det, men når vi står i kiosken på hjørnet og skal ha noe på vei hjem fra jobben, velger vi ofte ikke dette, men heller en bolle, sjokolade, is eller noe annet mindre sunt. Vi er fullt klar over hva vi burde velge, men vi gjør det likevel ikke. Så hva skal egentlig til for å få folk til å velge de sunnere alternativene?

For å knekke denne koden, er det viktig å vite mer om hvilke faktorer som er med på å bestemme hvorfor vi velger som vi gjør. Og her er vi tydeligvis enda ikke i mål.

Har du en «fransk» eller «amerikansk» holdning til mat?

I forskningen jeg har referert til her, er det kun franskmenn og amerikanere som er undersøkt. Hvor tenker du at nordmenn passer best inn – er vi mest lik amerikanerne eller franskmennene på dette området?

Halvspist matpakke etter endt skoledag?

Av Gyrd

Har du opplevd at poden kommer hjem fra skolen uten å ha spist opp matpakken sin fordi han eller hun ikke rakk å spise den opp? Han eller hun er sannsynligvis ikke alene om det. Mange norske barn får ikke de tilmålte 20 minuttene de har krav på for å spise matpakken sin viser ny norsk forskning.

Hva brukes spisepause til?

Du tenker kanskje at 20 minutter er mer enn god nok til tid for å spise opp matpakken sin . Formiddagsmaten hjemme er jo ofte unnagjort på langt mindre enn 20 minutter. Det er i alle fall min erfaring.

Men mange erfarer at skolesituasjonen er litt annerledes. Det er ofte mer enn spising som skal skje på de tilmålte 20 minuttene. Barna skal rydde pultene sine fra tidligere fag, de skal vaske hendene sine, de skal finne frem maten sin, noen skal gå å hente melk og frukt, dette skal deles ut og alle skal finne plassene sin før det blir ro i klassen og rom for å spise. For den som kommer sist i køen kan dette sikkert ta mellom 5 og 10 minutter. Er det mye prating og uro i tillegg, kan det ta enda lengre tid. Da har ikke barna mange minuttene igjen til å spise matpakken sin, langt mindre til å roe seg ned og kose seg med maten.

Ernæringsmessig betydning?

Man kan spørre seg om det er av ernæringsmessig betydning at barna får knapp tid til å spise opp matpakken sin. Kanskje spiller ikke dette noen rolle for de fleste, men for noen kan det nok ha betydning om de ikke får i seg tilstrekkelig med næring i lunsjen.

Det er også flere aspekter ved dette. Lunsjen bør kunne brukes som en arena for hyggelig samvær med klassekamerater, et velfortjent avbrekk mellom fagene og et sted hvor barna lærer seg å spise blant flere mennesker.

Retningslinjer for skolemåltidet

Visste du at Helsedirektoratet har laget retningslinjer for skolemåltidet?  Det er i denne at vi finner kravet om at barna skal ha minimum 20 minutters spisepause.  Skolen er pålagt å følge retningslinjene gjennom forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Har barna dine for kort spisepause?

Om dere har utfordringer med at skolen gir barna for kort spisepause – tips dem om retningslinjene og opprett dialog. Jeg tror barna har godt av 20 minutters spisepause som kun brukes til å spise.

Grove vafler på stadion

Av Gyrd

I helgen har jeg vært med å arrangere fotballcup for barn i alderen 6-12 år. Grove vafler gikk unna som bare det, og vi fikk ikke en eneste sur mine over at vaflene var grove. Jeg tror egentlig ikke at noen merket det. Her har du oppskriften.

Oppskrift på litt grovere vafler

Denne oppskriften gir ca 4 liter vaffelrøre. Prøver du den hjemme kan du sikkert redusere til halv oppskrift.

• 6-8 egg (avhengig størrelsen)
• 2 dl sukker
• 1 liter sammalt hvetemel
• 1 liter hvetemel
• 2,5 liter lettmelk
• 4 ts bakepulver
• 300 gr smeltet smør (eller 3,5 dl. flytende margarin)
• 3-4 ts kardemomme
• ½ ts salt

Det kan være greit å la røren svelle ca 1/2 time før du starter stekingen. Prøv deg frem med hvor mye du trenger å smøre vaffeljernet.

I denne oppskriften spesifiserte vi ikke om det skulle brukes sammalt fint eller grovt hvetemel, men erfaringsmessig går det fint å bruke begge typer. Du kan gjerne også bytte ut litt av det grove melet med kli eller havregryn.

Omsetningsøkning i vaffelteltet

Det var første året vi hadde grov vaffelrøre på cup’en. Folk kosa seg med vafler. De var gode og jeg er sikker på at ingen reflekterte over om de var laget på fin eller grov vaffelrøre. Vi hadde faktisk en omsetningsøkning for vaffelsalget på 10 % sammenliknet med fjorårets cup. Det kjølige været denne helgen kan selvfølgelig ha bidratt litt til det, men folk lot i alle fall ikke være å kjøpe vafler fordi de var laget med litt grovt mel!

Jeg oppfordrer deg derfor til å lage grov vaffelrøre neste gang du lager vafler – enten hjemme eller til ulike tilstelninger. De blir gode – og litt sunnere.

Hva er det beste du kan gjøre for helsa di?

Av Gyrd

Om du skulle gjøre en ting for å bedre helsa di – hva ville du da ha valgt? Dr. Mike Evans er klar i sin anbefaling – kom deg ut av sofaen og beveg deg minst en halv time hver dag.

De fleste vet at det er bra for helsa å være fysisk aktiv. Men det er kanskje blitt fokusert litt for mye på fysisk aktivitet og vektreduksjon, og litt lite på alle de andre helsefordelene du oppnår ved å være fysisk aktiv.

En fysisk aktiv person med noen ekstra kilo på kroppen kan ha en mye bedre helse enn en tynn person som beveger seg lite. Det fine er at du ikke trenger å trene så svetten siler flere timer i uken for å oppnå en helsefordel. Dr. Mike Evans har laget en video som du finner på YouTube hvor han forklarer hvilke helsefordeler du oppnår ved bare å bevege deg 30 minutter hver dag.

Ta en titt – jeg tror du vil bli inspirert (webadressen finner du under bildet)!

 

 

 

 

 

 

Webadressen til videoen er: https://www.youtube.com/watch?v=aUaInS6HIGo

 

 

Er myseprotein bra for personer med diabetes type 2?

Av Gyrd

En ny studie indikerer at myseprotein kan være bra for personer med type 2 diabetes.Etter å ha gitt 15 forsøkspersoner myseprotein rett før frokost fant forskerne stor forskjell på hvor mye glukose (sukker), insulin og GLP-1 forsøkspersonene hadde i blodet, sammenliknet med å innta vann.

Insulin er et hormon som deltar i reguleringen av organismens stoffskifte, særlig i karbohydratomsetningen og GLP-1 er et hormon som er med å regulere produksjonen av insulin. Myse er et melkeprotein som felles ut ved osteproduksjon. Det har høy biologisk kvalitet (utnyttes godt i kroppen), men er tradisjonelt brukt mest som dyrefor. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig i kosttilskudd i idretten.

Fikk redusert blodsukkernivå

I denne studien fikk forsøkspersonene enten en oppkonsentrert myseproteinløsning, eller vann, rett før de fikk en frokost basert på loff og syltetøy – en frokost som vi vet vil gi en stor økning i blodsukkernivået. Når personene fikk myse i forkant av frokosten ble ikke blodsukkerstigningen så høy, og innholdet av insulin og GLP-1 økte. En redusert blodsukkerstigning er fordelaktig for alle personer med diabetes. En økt insulinproduksjonen kan være fordelaktig for de som har en redusert produksjon av insulin, mens det nødvendigvis ikke vil være like fordelaktig for de som har en diabetes hvor insulinet virker dårlig (insulinresistens) som ved prediabetes eller metabolsk syndrom. Ved insulinresistens vil ikke lenger cellene reagere like godt på insulinet, noe som fører til at sukkeret ikke blir lagret, men forblir i blodbanen fordi insulinet virker for dårlig.

Kan enda ikke anbefale tilskudd av myseprotein

Selv om resultatene fra denne studien er interessante, er det behov for mer forskning på området før vi kan anbefale pasienter med diabetes type 2 å ta tilskudd av myseprotein. For det første var denne studien kun utført på 15 forsøkspersoner, hvilket er for lite til å kunne konkludere med at dette også gjelder for alle andre med diabetes. Det er heller ikke lett å vite om det er myseproteinet som gjør at blodsukkerstigningen blir mindre, eller om vi hadde fått den samme effekten om det var brukt protein fra andre proteinkilder som f.eks. kjøtt eller soya. Nå skal det sies at det finnes andre forskere som har sett på disse sammenhengene og som konkluderer med at myseprotein i større grad enn egg, soya, fisk og kalkun reduserer innholdet av glukose i blodet og øker insulinproduksjonen.

Men tilbake til studien jeg nevner innledningsvis – personene i denne studien inntok et måltid med et høyt innhold av karbohydrat, noe som ikke er ideelt for diabetespasienter – hva hadde skjedd med blodsukkerstigningen og insulinproduksjonen om de inntok et måltid som i utgangspunktet ikke inneholdt så mye karbohydrat sammen med myseprotein? Ville vi sett den samme reduksjonen i blodsukker og økningen i insulin og GLP-1?

Det er heller ikke nok kunnskap om dette til at vi kan si noe om hvilke mengder protein som det eventuelt er ideelt å spise for å oppnå en reduksjon i blodsukkeret og/eller økt insulinproduksjon.

Resultatene fra studien er interessante, men her må det forskes mer før vi kan konkludere med at personer med diabetes bør ta tilskudd med myseprotein, eller at vi kan benytte myseprotein i produkter til pasienter med diabetes.

Myseprotein – protein av høy kvalitet

Det er imidlertid ingen tvil om at myseprotein er en ingrediens med høy kvalitet, og dersom det etter hvert viser seg at myseprotein har en gunstig effekt på blodsukkerregulering hos diabetikere er det ikke umulig at myse også kan brukes som ingrediens i matvarer til denne gruppen, eller som tilskudd ved måltider for å bedre regulere blodsukkerstigningen.

En annen fordel ved å bruke mer myse, er en bedre utnyttelse av melkeråstoffet.

Vil du vite mer om diabetes?

Vil du vite mer om diabetes finner du mye nyttig informasjon på Helsenorge sine nettsider om diabetes.

 

 

 

 

 

Pizzasnurrer til matpakken

Av Gyrd

Selv om jeg er utdannet ernæringsfysiolog og vet at det er viktig å spise grønnsaker, er barna mine som alle andre og ikke alltid like begeistret for grønnsakene. Jeg må derfor bruke noen triks for å få i dem grønnsaker. Ett av dem er å inkludere pizzasnurrer med masse grønnsaker i matpakken. De får ikke pizzasnurrer hver dag, men innimellom.

Pizzasnurrer med grønnsaker

Jeg lager en stor mengde pizzasnurrer om gangen og putter dem i fryseren. De dagene ungene får pizzasnurrer i matpakken tar jeg dem opp fra frysen når jeg smører matpakker om morgenen. Da er snurrene tint til barna spiser formiddagsmat på skolen.

For at grønnsakene ikke skal bli så synlige kutter jeg dem i veldig små biter. Jeg bruker også grønnsaker som lett farges av pizzasausen slik at de ikke skiller seg ut på farge. Grønnsakene bruner jeg lett i stekepannen til de blir møre før jeg blander dem inn i stekt karbonadedeig og pizzasaus (blandes som oppgitt på pakken). Det er også mulig å kjøre denne blandingen i food prosessoren – da vil det være veldig vanskelig å skille de ulike ingrediensene fra hverandre.

Da jeg bakte pizzabunnen tok jeg utgangspunkt i oppskriften bak på pakken til pizzasausen, men byttet ut halvparten av hvetemelet med sammalt hvetemel. Her kan du gjerne også bruke havregryn og/eller kli. Oppskriften jeg brukte var basert på 4 dl mel, 1,5-2 dl vann (lunkent) , 1/2 pakke tørrgjær, 2 ss olje og litt salt (kan sløyfes). Med dobbel porsjon fikk jeg nok deig til 60 store pizzasnurrer.

Mange typer grønnsaker kan brukes

Pizzasnurrer med grønnsaker

Jeg tar ofte de grønnsaken jeg har tilgjengelig, og det er mange typer grønnsaker som passer å bruke til pizzasnurrer, men denne gangen brukte jeg; 1 liten rødløk, 1 persillerot, 1/4 sellerirot, 1 stor gulrot, 1 pastinakk, 1/4 rød spisspaprika og 1 nepe. Til min doble porsjon brukte jeg i tillegg en pakke karbonadedeig (ca. 400 g), ost tilsvarende en liten norvegia og to pakker med pizzasaus (pulver til å blande ut med vann).

Da deigen var ferdig hevet kjevlet jeg den ut til en avlang firkant (pass på at deigen ikke setter seg fast i bordplaten), la på blandingen av karbonadedeig og grønnsaker, strødde på ost og rullet den sammen til en pølse. Så kuttet jeg over pølsen i passende skiver og la dem på en plate (smurt eller med bakepapir – jeg foretrekker det siste). Til slutt stekte jeg pizzasnurrerene i ovnen ved 200 grader i ca 15-20 min – til de var passe gylne.

Passerte smakstesten

Jeg hadde ganske mye grønnsaker i pizzasnurrene og jeg må si at jeg var litt spent på mottakelsen fra barna. Men – de passerte smakstesten og det kom ingen kommentarer til innholdet av grønnsaker 🙂

Prøv da vel!

 

Omega-3 – fortsatt sunt?

Av Gyrd

Omega-3 anses å være en sunn komponent i kostholdet vårt. Vi finner den primært i fisk og sjømat, men også i linfrø, rapsolje og valnøtter. Helsedirektoratet anbefaler at vi får i oss ca. en energiprosent fra omega-3 fettsyrer. I det siste har det imidlertid kommet enkelte studier som ikke har greid å vise at omega-3 har en positiv effekt på helsa vår. Står gammel lærdom for fall?

Omega-3 fettsyrer

Kilde: Wikipedia

Omega-3-fettsyrer er flerumetta fettsyrer som har én dobbeltbinding på karbonatom nummer tre fra hydrokarbonenden (ω-enden), se figuren til høyre i skjermbildet. Fra omega-3 fettsyrer kan kroppen vår lage de også mye omtalte fettsyrene eicosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA).

EPA er antatt å ha en gunstig effekt på kretsløpet (hjerte- og karsystemet), og således forebygge hjerte- og karsykdom. Kroppen kan kun lage begrensede mengder EPA og DHA. Det er derfor det er viktig å få i seg omega-3-fettsyrer via kosten.

Overbevisende kunnskap om fordelene ved omega-3-fettsyrer

Frem til ganske nylig har de aller fleste studiene som omhandler effekten av omega-3 på hjerte- og karsykdom vist at omega-3 fettsyrer virker forebyggende på utvikling av hjerte- og karsykdommer. Grunnen til dette er at omega-3 fettsyrene ser ut til å virke positivt inn på blodlipidene.

På bakgrunn av denne kunnskapen, anbefaler Helsedirektoratet blant annet at vi spiser fisk to til tre ganger i uken. Minst 200 gram av fisken bør være fet fisk, som laks, ørret, makrell eller sild.

Men hvorfor er det slik at når man tidligere har vært så samstemte når det gjelder omega-3 fettsyrenes positive effekt på helsa, kommer studier som ikke kan påvise denne sammenhengen? Er ikke omega-3 fettsyrer så sunt lenger, eller kan det være andre faktorer som spiller inn?

Kan de negative funnene forklares?

Det kan være flere grunner til at man i enkelte av de nyere studiene på området ikke greier å finne en positiv sammenheng mellom inntaket av omega-3-fettsyrer og redusert risiko for hjerte- og karsykdom.

1. I en del av de nye studiene er det inkludert veldig få forsøkspersoner. Det vil da kunne være vanskeligere å finne en forskjell.
2. Vi har fått bedre behandlingsmetoder for hjerte- og karsykdom og færre vil dø fra dette i dag enn tidligere – dette vil være av betydning i studier der man undersøker antallet dødsfall.
3. Det antas at vi har et høyere inntak av flerumetta fettsyrer i dag enn tidligere. Det kan da være vanskeligere å spore en effekt fordi forsøkspersonene i utgangspunktet kanskje har et inntak som tilfredsstiller nivået som kreves for å gi en beskyttende effekt.
4. Det kan også være slik at det blir publisert flere studier som viser enn negativ effekt nå enn tidligere fordi dette er noe nytt og utfordrer en etablert sannhet. Det er ikke like interessant å publisere studier som viser at omega-3 virker beskyttende på helsa fordi dette er noe folk allerede vet (publication bias).

Omega-3 fortsatt sunt

På tross av at enkelte nyere studier om omega-3 og helse ikke viser noen positiv effekt av omega-3 på risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, er det så mye litteratur som underbygger den motsatte konklusjonen. Det er derfor ingen grunn til å utelate fet fisk, tran og andre gode kilder til omega-3 fra kostholdet sitt, men det er ikke sikkert at det er nødvendig å spise så mye mer enn det som er anbefalt.

 

Blogginnlegget er basert på prøveforelesningen til Kathrine J. Vinknes ved Institutt for medisinske basalfag, UiO, 3. april 2014, over oppgitt emne: An overview of poly-unsaturated fatty acids (PUFA) and cardiovascular diseases.

Temaet ble også omtalt i en artikkel på forskning.no 6. mai.