Posts tagged ‘Protein’

Tid for noe nytt? Prøv quinoa

Av Christine

Sommeren begynner å nærme seg slutten og kanskje kan det være på tide å introdusere noe nytt på tallerkenen hjemme? Da anbefaler jeg at dere prøver quinoa. Quinoa er definert som en type frø som opprinnelig kommer fra Syd Amerika der man i over 5000 år faktisk har kultivert og levd av dette. I utseende minner det om couscous og kan brukes som erstatning for pasta, ris eller potet.

Ernæringsmessig helt fabelaktig!

I motsetning til mange andre frø og kornsorter inneholder quinoa alle de essensielle aminosyrene og bidrar med et høyt proteininnhold.  I tillegg til en høy andel kostfiber og sunne fettsyrer inneholder også quinoa mange viktige mineraler som folat, fosfor, jern, magnesium og zink.  Sist men ikke minst er quinoa glutenfritt og egner seg derfor godt til de med glutenallergi. Til småbarn passer vel dette også ypperlig, de fleste barn elsker jo pasta så prøv om ikke quinoa slukes ned like fort.

Hvor får man tak i det?

I motsetning til i Sverige tror jeg ikke quinoa går an å kjøpe i vanlige matbutikker. Jeg har sett det i helsekostbutikker til den vanvittige prisen av 100kr/kg. Tilfeldigvis oppdaget jeg at man kunne kjøpe quinoa til en langt lavere pris nederst i Karl Johan i Oslo (på nedsiden av Kirkeristen der de selger nøtter i svære poser). Meget fornøyd kjøpte jeg en kilo.

Slik tillager du quinoa

Før man begynner å koke quinoa er det viktig å skylle frøene under rennende vann for å få bort bitterstoffene som sitter i skallet. Deretter tar du 1 del quinoa og tilsetter 2 deler vann. Til 4 personer trenger du ca 2 dl quinoa og 4 dl vann. La vannet koke opp og hell quinoan oppi. La småkoke i ca 15-20 min under lokk. Om du lurer på hva som lukter asparges, så er det bare quinoan (kan bare være min mening men..). Når quinoan er ferdigkokt, vil du se at frøene har fått små haler. Tilsett litt salt og la hvile i noen minutter.

Frokost, lunsj eller middag?

Quinoa passer egentlig til det meste. Om man koker det ekstra lenge, kan det tydeligvis spises som grøt (har ikke prøvd). Jeg spiste det her om dagen sammen med brokkoli, cherrytomater og fetaost til frokost. Det funket fint det. Ellers er det godt å ha i suppe, ved siden av kjøtt/fisk eller i en salat. Det kan smake litt tamt uten noe i. Jeg pleier å ha i litt av oljen som blir igjen etter fetaosten (i glass), smart måte å få brukt den opp samt få god smak på quinoan.

Håper det smaker!

Reklamer

august 23, 2011 at 4:04 pm 12 kommentarer

Dessert hver dag? Ja takk

Av Christine

Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:

Appelsin med kanel, honning og nøtter

Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.

Cottage cheese med syltetøy

En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!

Gamle bananer?

Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:

Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift.  Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.

Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!

februar 24, 2011 at 4:33 pm 2 kommentarer

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og «egg white omelettes» har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

januar 21, 2011 at 10:38 am 9 kommentarer

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

  • drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
  • ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
  • hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
  • spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

desember 23, 2010 at 10:25 am 1 kommentar

Rotte spiste 12 kg proteinpulver

Av Lise Marie

Fredrikstad blad publiserte nylig at Vidar Pedersen fikk en usedvanlig stor rotte i en rottefelle han hadde plassert i kjelleren sin. Det viste seg at rotta hadde spist opp 12 kg proteinpulver i kjellerboden hans.

Det er delte meninger om proteinpulver fører til muskelvekst hos mennesker, men Pedersen beskriver rotta som enorm, muskuløs og blank i pelsen. Han anslår kroppen til rotta til å være 25 cm lang, og tre ganger så stor som en vanlig rotte. Eieren driver selv med styrketrening, men om pulveret har hatt samme effekt på han står det ikke noe om i artikkelen.

Proteinpulver gir energi i form av proteiner, og noen ganger også andre næringsstoffer, som karbohydrater. Hva det aktuelle proteinpulveret inneholdt står det imidlertid ikke noe om i artikkelen. Men kalorier er det uansett, og kanskje litt i overkant for denne lille krabaten. Jeg antar også at det må ha smakt godt hvis denne rotta har klart å få i seg 12 kg av det. Hvilke andre spiselige ting eieren hadde i kjelleren sin står det heller ikke noe om.

Ifølge oppslagsverkene veier en brunrotte (Rattus Norvegicus) normalt omkring 500 gram. Eieren av denne rotta glemte å veie den, men den kan ha ligget mellom 1,5-2 kg. Man kan jo spekulere i  om rotta bare var tykk, eller om den virkelig var en skikkelig Rattus Athleticus. Man begynner jo å lure, men jeg tror  likevel ikke at vi trenger proteinpulver for å bli muskuløse. Les mer om proteintilskudd til idrettsutøvere på yt.no. 

desember 9, 2010 at 5:16 pm 2 kommentarer

Den optimale kost mot fedme funnet?

Av Anne Sofie

Forskere konkluderer fra verdens største kostholdsundersøkelse at proteinrik kost med lav glykemisk indeks er et effektivt våpen mot fedme. Resultatene fra forskningsprosjektet DIOGENES er nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Forsøket viser en klar fordel ved et kosthold som har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. 

Formålet med DIOGENES-studien har vært å sammenligne de offisielle kostråd i Europa, med en kost sammensatt etter den nyeste viten om proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. 772 europeiske familier, herav 938 voksne familiemedlemmer og 827 barn har deltatt. Deltakerne ble fordelt på fem forskjellige grupper som fikk ulike kosttyper de skulle følge i seks måneder:

  • Lavt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
  • Lavt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
  • Høyt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
  • Høyt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
  • Kontrol-diett

Resultatene antyder at dagens anbefalinger for inntak av protein og karbohydrater ikke er helt optimale til å forebygge vektøkning. «Hvis du vil gå ned i vekt, bør du spise mer proteinrik mat som magert kjøtt, magre meieriprodukter og bønner, og begrense inntaket av fint raffinerte stivelsesprodukter som hvitt brød og polert ris» konkluderer forskerne.

Dette tilsvarer de rådene Fedon Lindberg gir, og strengt tatt er vel ikke rådene fra myndighetene så ulike. Nasjonalt råd for ernæring har tidligere gått ut med at både lavkarbodiett og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon. Det blir derfor spennede å se, når de nye kostrådene kommer på nyåret, om myndighetene har tatt denne nye kunnskapen til følge!

november 30, 2010 at 10:07 am 6 kommentarer

Historien bak teksten på melkekartongen

Av Marianne

Jeg har sakset en kommentar fra bloggen til Anne Viken – og fikk lyst til å svare. Her er kommentaren:

Ingvar skriver: «Eg lurer på denne helsereklamen som Tine driv på mjølkekartongane. Før var det å drikka kalsium for å få sterkt skjelett, no går det ein kampanje for å drikka protein for å få store musklar. Eg lurer på: Finst det noko som helst fagleg dekning for desse påstandane, og er det i det heile lovleg å slengja rundt seg med helsepåstandar om ei matvare på denne måten?»

Vi som jobber med ernæring i TINE blir ofte utfordret av markedsførerne på hva vi kan si og ikke si. En merkevaresjef vil gjerne ha frem alt som er positivt med sitt merke, og vet at den norske forbrukeren er opptatt av sunnhet. Hvis man kan påstå at en matvare har en positiv effekt på helsen (via en helsepåstand), er det ofte en stor fordel for et produkt. Vi blir derfor stadig utfordret til å finne frem til hva det kan være mulig å si i om et produkt, og vi må prøve å komme frem til formuleringer som er forståelige og motiverende for forbrukerne. Til sist må vi sikre at tekstforfatterne i reklamebyråene ikke forenkler og vrir på budskapene før de går i trykken. Målet er jo selvfølgelig å få salgskurven til å peke oppover, eller i hvert fall ikke nedover som den har gjort for melk de senere årene.  

De fleste har fått med seg at melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til kalsium, og at kalsium  er viktig for å ha et sterkt skjelett. Men dette har nok vært et litt ensidig budskap som kanskje bare motiverer en mindre del av befolkningen. I fokusgrupper hører vi at folk flest mener at «Joda, melk er sunt, men det er kanskje ikke så viktig for meg?» Kunnskapen om at melk er en viktig basimatvare i norsk kosthold har gått litt tapt rett og slett.

Så da gjelder det å se hva melken har for andre gode egenskaper som vi har lov til å snakke om og som er relevante for nordmenn i 2010. Akkurat nå er proteiner i vinden. Både de som vil bygge større muskler, og de som vil regulere vekten er opptatt av å ha et kosthold rikt på proteiner. Og de fleste trenger jo ikke tilskudd for å få til det. Melk er naturlig rik på proteiner, og for å kunne si det, må minst 20 prosent av energien i melk komme fra protein i følge regelverket om ernærings- og helsepåstander. 40% av energien i skummet melk kommer fra proteiner. Fisk, kjøtt og egg er andre gode proteinkilder i kosten som kan sikre at selv de største kroppsbyggerne kan få dekket sitt behov gjennom et bra kosthold.

Til Ingvar: Neida, vi slenger ikke runt oss med helsepåstander. Som regel er det ernæringsavdelingen som skriver utkastet til tekstene. Melk inneholder mange næringsstoffer som vi kan snakke om betydningen av. Melken er (i følge EU-regelverket) en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor, B12 og B2. Så lenge det vi skriver er godt dokumentert og vi ikke villeder, har vi mulighet til å skrive det. Etterhvert skal alle påstander være godkjent i EU, men de har ikke kommet gjennom vurderingen av hele bunken med søknader om helsepåstander ennå. De har imidlerid vurdert påstander for både protein, kalsium og jod blant annet.

november 10, 2010 at 11:18 am 4 kommentarer

Eldre innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 133 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat