Jod er viktig for gravide

Av Lise Marie
Da jeg var gravid med mitt første barn fikk jeg råd på helsestasjonen om å slutte å drikke melk da dette kunne være negativt for barnet når jeg skulle amme henne senere. Lite visste jeg da hvor store konsekvenser dette kan få for mitt barn.

Urovekkende lavt jodinntak

Mandag denne uken publiserte Nasjonalt råd for ernæring en rapport som heter «Risiko for jodmangel i Norge – Identifisering av et akutt behov for tiltak». De konkluderer med at jodinntaket er urovekkende lavt i deler av den norske befolkningen og at nasjonale myndigheter bør igangsette tiltak som sikrer adekvat jodstatus i hele befolkningen. 

«Jodmangel hos mor under svangerskapet og amming kan medføre nedsatt mental utvikling hos barnet»

Spesielt viktig for gravide og ammende

Jod er et grunnstoff som er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret og små barn, og for energiomsetningen gjennom hele livet.

Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at særlig kvinner som hadde et lavt inntak av meieriprodukter, står i fare for å ha for lavt inntak av jod. Hele 89% av de gravide kvinnene i denne studien hadde jodverdier under anbefalingene.

Mens negative konsekvenser av alvorlig jodmangel i fosterlivet har vært godt dokumentert i mange tiår, er det relativt nylig at vi vet mer om effektene av mild- til moderat jodmangel. En WHO-rapport fra 2014 konkluderte med at også mild og moderat jodmangel i svangerskapet ser ut til å kunne påvirke fosterutviklingen negativt og øker risikoen for nedsatt mental utvikling hos barnet.

8 dl melk hver dag

De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, fisk og sjømat. Anbefalt inntak er 50-150 mikrogram per dag avhengig av alder, mens gravide og ammende anbefales henholdsvis 175 og 200 mikrogram jod per dag.

For å sikre behovet for jod anbefaler rapporten at gravide får i seg 8 dl melk/yoghurt per dag og 300-450 g sjømat per uke. Kvinner som ikke drikker melk eller spiser fisk bør ta kosttilskudd med jod.

Så får vi håpe at alle som gir kostholdsråd til unge kvinner, gravide og ammende tenker seg godt om før de ber dem om å utelukke viktige matvarer fra kostholdet. Dette bør alltid følges opp med god kostholdsveiledning, helst med oppfølging av en klinisk ernæringsfysiolog.

 

Aftenposten har også skrevet om denne saken. Les om det her.

Kilde: Nasjonalt råd for ernæring sin rapport «Risiko for jodmangel i Norge».

 

 

Er barneyoghurt usunt?

Av Lise Marie

Nå skjer det igjen. I Oslo har også bydel Alna gått ut med retningslinjer om hva barna kan ha i matpakkene sine. Denne gangen er det ikke brunosten som er bannlyst, men blant annet alle typer yoghurt.

«Vi ønsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsfølelse, og fører til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig søtningsmiddel som barn ikke bør spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.»

FRA INFORMASJONSBROSJYREN / BYDEL ALNA

Får ikke melk til brødskiva
Jeg har to barn i en barnehage i Oslo, og der serveres det ikke melk. Jeg legger alltid med en yoghurt til ett av måltidene slik at barna får i seg viktige næringsstoffer som melk og meieriprodukter bidrar med (se tabell). At yoghurten ikke metter for mye synes jeg er positivt, da det til samme måltid blir plass til en brødskive og litt frukt/grønt.

Mindre sukker totalt
I følge en stor nasjonal undersøkelse (Småbarnskost 2007) har ikke toåringer lenger et problematisk inntak av sukker. Mindre brusdrikking og inntak av søte drikker står for en stor del av nedgangen i det totale sukkerinntaket.  Denne trenden ser man også blant 4 åringer (ungkost 2000).

Mengden tilsatt sukker er mer enn halvert på 10 år
Det er nå tilsatt 4% sukker i flere av dagens barneyoghurter (for eksempel Sprett og Safari). På slutten av 90-tallet var mengden tilsatt sukker opp mot 10% i barneyoghurtene. Med yoghurten følger også et verdifullt bidrag av protein, kalsium, jod, og vitamin B12, næringsstoffer som kroppen trenger hver dag (se tabell). Jeg synes derfor at en yoghurt om dagen bidrar ernæringsmessig positivt i mine barns kosthold.

Tabell: Sprett barneyoghurts prosentvise bidrag av næringsstoffer i forhold til anbefalt inntak hos barn.

Det er flott at kosthold er blitt et viktig tema i norske barnehager, og at det deles ut en informasjonsbrosjyre til foreldrene, men er det en fare for at retningslinjene er for strenge, eller at de ikke virker etter hensikten?

Brunost bør ikke forbys i barnehagen

Av Lise Marie

I bydelen der jeg bor i Oslo er det nå bestemt at barna skal bli sunnere og slankere. Barnehagen skal nå få nye sunnhetsregler som blant annet går på å ikke spise brunost, yoghurt eller å drikke kakao i barnehagen. Nå ser jeg at vi ikke er alene om dette. Horten kommune har nå bannlyst brunost og prim fra barnehager og SFO.

Sammenlikner brunosten med karamell
Brunost er ikke tilsatt sukker, men har et naturlig høyt innhold av melkesukker. Linda Jakobsen, enhetsleder for barn og unge i Horten kommune, sier at den er på lik linje med en karamell. Jeg er enig i at smaken er sammenliknbar, men brunost inneholder også viktig næringsstoffer for barn i vekst, i tillegg til at den ofte brukes i en næringsrik sammenheng. Innholdet av kalsium, jod og protein gjør brunost til et bedre valg enn annet søtpålegg. I tillegg til kalsium som er viktig for skjelettet og tennene, er brunost spesielt rik på jod. Jod er et mineral som mange får for lite av i norsk kosthold, og dette er spesielt bekymringsfullt når vi vet at jod har en sentral rolle i hjernens utvikling. En skive med brunost dekker nesten 40 % av anbefalt inntak av jod hos barn i barnehagealder.

Kutt heller brus, saft, kaker og søtsaker
Helsedirektoratet har også kommentert saken og mener at man heller bør kutte ned på brus, saft, kaker og søtsaker, og at brunost og prim kan være en del av et variert og sunt kosthold.

Tilpasse  aktivitetsnivået
Jakobsen forteller også at noe av grunnen til at de ikke ønsker å servere brunost og prim, er at de vet at barna sitter mer stille og spiser mer kaloritett mat nå enn før. Hvorfor ikke satse flere midler inn mot mer fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO? De fleste er vel enige om at det er sunt og bra å være fysisk aktiv, og barna skal jo også  ha med seg disse vanene videre.

Ekstra viktig for småspiste barn
Argumentet for å gjøre disse sunnhetstiltakene i barnehage og SFO i Horten kommune er at et av fem barn i tiårsalderen sliter med overvekt. Dette tallet er altfor høyt  og jeg er helt enig i at man bør gjøre mange forebyggende tiltak for å endre på dette. Samtidig gjelder ikke dette for alle barn. Selv har jeg en småspist 4-åring, og om hun får i seg en skive med grovt brød får jeg som mor en følelse av lykke. Det er jo ingen tvil om at barn er glad i søtt, og for meg er brunost et mye bedre alternativ enn andre søtpålegg. Det er synd om jeg ikke kan ha brunost som et alternativ til andre pålegg i matpakken, da det stort sett er i barnehagen hun spiser brødmåltidene sine.

Heller oppmuntring enn bannlysning
Neste uke skal jeg på et informasjonsmøte om sunnhetsprosjektet i min bydel og jeg er i utgangspunktet kjempeglad for at det fokuseres på sunn mat i barnehagene. Men jeg håper at sunnhetsprosjektet i vår bydel fokuserer mer på oppmuntring til nye sunnere valg enn bannlysning av enkeltmatvarer som i dag er en del av kostholdet til barna.  I Horten kommune skal de etterhvert sende ut en egen informasjonsbrosjyre om sunnere matpakker til alle foreldrene. Kunne de nøyd seg med det?

Nå kan du klage på usunn markedsføring

Av Kirsti

«Kjøp tre brus og få en billett til til Legoland på kjøpet». Slike markedsføringstiltak kan gjøre hverdagen ekstra utfordrende for foreldre som ønsker et sunt kosthold for barna sine. Opprettelsen av Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU) gjør det enklere å klage på markedsføring som kan friste små kropper til for høyt inntak av tomme kalorier.

Helsemyndigheter, forbrukere og matbransjen selv er skjønt enige om at barn og unge ikke skal utsettes for utilbørlig press om å kjøpe usunn mat og drikke. Matvarebransjens Faglige Utvalg skal sikre at det utvises enda større ryddighet og aktsomhet i markedsføring nettopp mot disse målgruppene. På utvalgets splitter nye nettsider, www.mfu.as  finner du bransjens egne retningslinjer, mer om MFU og hvordan de skal jobbe, samt listen over hvilke mat og drikke-produkter som omfattes. Hverken is, brus, sjokolade, snacks eller (visse typer) take-away mat skal markedsføres direkte mot barn. Retningslinjene sikrer også at yoghurt og sjokolademelk som skal fremmes mot denne målgruppen ikke inneholder for mye fett eller tilsatt sukker.

En egen klageordning gjør det mulig å melde inn aktører som du mener ikke holder tunga rett i munnen. Bruk den om det trengs!

Verdens skolemelkdag

Av Anne Marie

I dag, onsdag 25. september, feirer vi verdens skolemelkdag. Denne dagen markeres i over 80 land og er et initiativ fra FAO (Food and Agriculture Organization) i FN. Første gangen dagen ble markert var i år 2000. Grunnen til markering, er at man vil sette fokus på helseeffekten av skolemelkprogrammer rundt om i verden.

Melk til matpakken

Barn trenger et sunt og variert kosthold for å prestere optimalt både fysisk og mentalt gjennom en krevende skoledag. I Norge får alle grunnskoler tilbud om skolemelk. Av alle elever i grunnskolen er det kun 28 % som drikker vanlig hvit melk til skolemåltidet. Tar vi med dem som drikker melk tilsatt litt smak er det 38 % av elevene som drikker skolemelk i løpet av skoledagen. På rene ungdomsskoler er det kun 7 % av elevene som deltar i ordningen.

Hvorfor bør barn og unge drikke skolemelk?

Melk er en viktig kilde til kalsium og er derfor spesielt viktig for barn og ungdom da skjelettet utvikles fram til 25-års alder. Kalsium som barna får i seg før de blir 25 år, danner et godt grunnlag for et sterkt skjelett og friske tenner. Hvis melken er beriket med vitamin D, vil kroppen ta opp kalsium mer effektivt. Dette vitaminet finnes det mye av i fet fisk og tran, men også tilsatt i ekstra lett melk og i den smaksatte skolemelken. Ønsker du å sjekke om du får i deg nok kalsium, gå inn på kalsiumkalkulatoren og test deg selv.

Anbefales av Helsedirektoratet

Helsedirektoratet har utviklet egne retningslinjer for skolemåltidet. De vektlegger at skolemåltidet er viktig for helse, trivsel og læring. De oppfordrer skolekantinene til å ha et mattilbud som blant annet inkluderer magre melkevarianter, altså lettmelk, ekstra lettmelk og/eller skummet melk.  Skolemelkordningen er et viktig bidrag for at barn skal få i seg tilstrekkelig med kalsium i løpet av dagen. Sammen med en sunn matpakke gir melk barna et verdifullt tilskudd av energi og næringsstoffer i løpet av skoledagen, som er et viktig element for å skape godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Dette må jeg si meg helt enig. Uten mat og drikke duger helten ikke.

La oss ta en skål med et kaldt glass melk for verdens skolemelkdag.

Som Mr.Melk sier – det schmaker godt!

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om «Hva ville Batman spist?» og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag – del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som «trening», men som noe gøy!

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

• øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
• redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
• redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!

Gode rollemodeller viktig for et sunt kosthold

Av Gyrd

Familien spiller en viktig rolle for utviklingen av barns holdninger til kosthold og trening. Mor viser seg å være spesielt viktig når det gjelder barnas kosthold, viser nyere forskning. For at barna skal få et sunt og avslappet forhold til mat, er det viktig at foreldrene er gode rollemodeller. Dette gjelder både det vi sier og det vi gjør.

Våre egne holdninger påvirker

Det er ikke bare det vi serverer til frokost, lunsj jog middag som avgjør om barna våre får et sunt og avslappet forhold til mat eller ikke. Hvordan vi tilbereder maten, hvordan vi snakker om den, hva vi selv spiser eller ikke spiser signaliserer vår holdning til maten og måltidet. Alt bidrar til å forme våre barns holdninger til mat. Dette kan være holdninger vi selv er ubevisste, og som vi kan ha fått med oss hjemmefra.

Mor betyr mest for sunne barn

En norsk undersøkelse (HEIA-prosjektet) viste at mødrene hadde mer innvirkning på barnas kosthold og sunn livsstil enn det fedrene hadde.

Undersøkelsen  fant også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barns overvekt. De som hadde lavt utdannede foreldre hadde tilgang til et større utvalg av sukkerholdige drikker og mindre tilgang til frukt og grønnsaker enn de barna som hadde foreldre med høyere utdanning. Det viste seg også å være en sammenheng mellom overvekt hos mor og overvekt hos døtrene. Denne sammenhengen ble ikke funnet mellom far og datter. HEIA-prosjektet ble gjennomført ved 37 ungdomsskoler over en to års periode.

Gode holdninger skapes tidlig

Holdninger til mat skapes tidlig. Mange foreldre opplever problemer relatert til spising helt fra barna starter med fast føde. Mange foreldre blir desperate, og tar ofte –  i beste mening – i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Lise har blant annet skrevet om dette i sitt blogginnlegg om småspiste barn. Der gir hun også noen gode tips til hvordan det er lurt å håndtere slike situasjoner.

Tenk over hva du signaliserer

Tenk over hva du signaliserer rundt mat, kosthold og helse. Tilbyr du barn salat fordi det er så sunt, eller fordi det smaker godt? Begge er oppfordringer til å spise salat , men det er to veldig ulike signaler du sender, og kan skape ulike assosiasjoner hos mottakeren. En sleivekommentar om en jogger kan for eksempel bidra til å signalisere noe negativt om å være fysisk aktiv.

Et klassisk eksempel er en mor som stadig slanker seg og som klager over at hun er for tykk. Flere forskere mener at et sterkt fokus på kosthold og kropp har negativ innvirkning på barns kroppsbilde.

Når du begynner å tenke litt på dette, tenker jeg at du vil få deg noen «aha-opplevelser». Det fikk i alle fall jeg.