Karbohydrater biter ikke

juli 29, 2010 at 3:36 pm 36 kommentarer

Av Kirsti 

Lavkarbo er et begrep i vinden. Fremstillingen av karbohydrater som noe vi bør unngå kan få oss til å tvile på om havregrøt med melk er sunt, eller om vi egentlig har godt av å spise banan. Sånn bør det ikke være. Melk, korn, frukt og grønt er enestående kilder til stoffer kroppen har nytte av, -og som vi ikke så lett kan få annetsteds fra. Heldigvis er inntak av karbohydrat-rike matvarer fullt forenlig med et blodsukkervennlig kosthold. Velg litt smart, og du kan få både i pose og sekk. 

Jo-jo tendenser i blodsukkeret gjør oss sugne på søtt, og det blir vanskelig å ligge unna den halvspiste sjokoladen bakerst i skapet. Med mye sukker i blodet får kroppen til å produsere insulin,  som skuffer sukkeret ut av blodet og inn i cellene der kan det brukes. Eller lagres. De fleste vil derfor være enige om at målet er et jevnt og stabilt blodsukker som holder oss mette, opplagte og fornøyde. Sett isoloert gir innhold av karbohydrater ingen god pekepinn for hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vårt, -til dét er det for mye annet som virker inn. Her er tipsene som gjør at du holder uønskede svingninger under kontroll, uten å gå glipp av viktige næringsstoffer. 

Sunn og mett med karbo

Velg grovt og lite bearbeidet. Finmaling og mosing gjør karbohydratene lettere tilgjengelig for opptak. I tillegg inneholder ubearbeidet mat, som hele korn og grønnsaker,  fiber. Fiberet holder maten lengre værende i magesekken, slik at ferden til sukkermolekylene over i tarmen og videre inn i blodet går langsomt. Fullkornsbrød av hele korn er bedre enn loff, altså. Bruk gjerne Brødskala’n som veiviser når du kjøper brød.

Protein og fett forsinker. Fiskepålegg, kjøtt, ost, avocado, reker og egg… Det er mange supre pålegg å velge mellom, og som gjør at karbohydratene fra brødskiva bruker enda litt lengre tid over i blodet. I tillegg gir protein langvarig metthetsfølelsei seg selv, og bidrar derfor på flere måter til god apetitt-regulering.

Kompakt og tettpakket mat holder på stivelsen,  slik at sukkermolekylene må frigjøres før de kan tas opp i kroppen. Du har kanskje merket at det tar å bli sulten igjen etter å ha spist spaghetti?   

Mat og drikke som er syrnet blir værende lenger i magesekken. Melkesukkeret fra et glass Kulturmelk bruker derfor lengre tid over i blodet enn samme mengde karbohydrater fra usyrnet melk (usyrnet melk gir i utgangspunktet ikke veldig store utslag på blodsukkeret, men det er jo artig å vite at det er  forskjell på de to). At Pumpernickel er et godt brødvalg skyldes ikke bare at det er så grovt og kompakt som du kan få det, men også at det er surere enn vanlig brød. Tre gode ting på én gang altså. 

Vær gjerrig på sukkeret.  Uansett om du velger honning, vanlig bordsukker eller fruktose til å søte teen med; tilsatt sukker er "tomme kalorier" som går rett i fletta. Om du derimot lar mesteparten av karbohydratene komme fra matvarer der de finnes naturlig, får du mye annet som kroppen trenger på kjøpet. Bonusen er ofte fiber og protein som i tillegg gjør at blodsukkerstigningen blir moderat. 

Spis jevnt og trutt, ikke alt på én gang.  Både druer og juice er sunt, men det betyr ikke at det er lurt å spise en halvkilo eller å drikke en liter i slengen. En liten mengde av gangen gjør at det ikke blir så mye sukker for kroppen å ta hånd om. En frukt, en neve druer eller et glass juice er en rimelig porsjon. Velg gjerne fargerikt og variert, så får du mest mulig ut av dagens fruktrasjon. Svinger blodsukkeret ditt vanligvis mye kan det være et godt tips å ta noen nøtter sammen med frukten (inneholder protein, fett og fiber som gjør opptaket tregere), eller å bruke frukten som dessert etter et måltid.

Kort oppsummert kan det være vel så lurt å velge grovt og å være forsiktig med sukkeret, som å telle karbo.  Hørt det før, sier du?

Advertisements

Entry filed under: Diabetes, Dietter, Merking av matvarer, Næringsstoffer, Sukker, Vekt, Vektkontroll. Tags: , , , , .

En liten smak av Italia Dyr sunnhet!

36 kommentarer Add your own

  • 1. Katrine  |  juli 29, 2010, kl. 9:44 pm

    Takk for super artikkel:) Du har skrevet den på en måte som gjør den lett å forstå, med mye god informasjon. Det er et par ting jeg lurer på…. Jeg baker en del brød, og lurer litt på hvilket mel jeg bør bruke for at ikke blodsukkeret skal stige så fort. jeg pleier å bruke en blanding av sammalt hvete og sammalt rug, havrekli og kruskakli+evt frø og hele korn. Du skrev at finmaling gjør karbohydratene mer tilgjengelig, vil det si at blodsukkeret stiger fortere om brødet er laget av sammalt hvete fin enn av sammalt hvete grov? Hva bør jeg i så fall velge?

    Vil det være gunstig med tanke på blodsukkeret å kutte ned på inntaket av karbohydrater?

    Takk for kjempebra side, jeg følger spent med på nye poster:-)

    Svar
    • 2. Kirsti  |  juli 30, 2010, kl. 2:17 pm

      Så flott at du har glede av bloggen vår!

      Det fine med å bake brød selv er at man har full kontroll på hva man putter i, i tillegg til at mulighetene for variasjon er uendelige. Du har forstått det rett at stivelsen fra sammalt hvete fin tas opp som sukker i blodet noe raskere enn stivelsen fra sammalt hvete som er grovmalt (Det blir litt begrepsforvirring her, i og med at vi ofte bruker ‘grovt’ for å beskrive hvor stor andel av melet i et brød som er sammalt, og ikke for å si noe om hvor grovt eller fint melet er malt..).

      Forskjellen, og det burde jeg kanskje ha skrevet i innlegget, har liten betydning i praksis. Er du frisk og rask, og har et rimelig balansert kosthold, er det ingen grunn til å være bekymret for blodsukkerstigningen, uansett om du går for fin- eller grovmalt.

      Til hverdags er det anbefalt å velge grovt (i betydningen mye sammalt mel!) brød, og dette et langt mer nyttig råd enn å skulle gå etter hvor grovt melet er malt. Blandingen du bruker kan knapt gjøres sunnere, og jeg synes du skal velge den malingsgraden du liker best. Dessuten går det jo an å bytte på, -det gjør iallefall jeg! Kirsti

      PS Skulle du trenge en fridag fra brødbakingen en dag er det greit å vite om Brødskala’n, en merkeordning som gjør det enklere å finne ut hvor grovt kjøpe-brødet er. Jeg skal legge inn lenke i innlegget.

      Svar
  • 3. freshforlife  |  august 1, 2010, kl. 10:45 am

    Kjenner jeg blir provosert når dere skal ha det til at kornprodukter er sunt.

    – Det er alt for mye stivelse i kornprodukter.
    – Det inneholder lite næring. Korn mangler mange essensielle næringsstoffer.
    – Mange av vitaminene og mineralene har dårlig biotilgjengelighet.
    – Korn inneholder antibetestoffer som mennesker mangler evnen til å nøytralisere.

    Å si at man går glipp av mange viktige næringsstoffer ved å kutte ut bør er kun tull.
    Det er utrolig skummelt at dere som ernæringsfysiologer går rundt og anbefaler folk å spise brød!
    Jeg sier ikke at friske folk MÅ holde seg unna, men i alle fall begrense inntaket.
    Det som er, er at også folk som ikke er friske får beskjed om at «brød det må man ha». For det er jo så mye god fiber i brød.

    Jada, det er fiber i kornprodukter, men dessverre er ikke den typen fiber av den gode sorten. Mange får mer problemer med mage ved å spise denne typen fiber. Både i form av forstoppelse og diare.
    Hvor mange leger sier ikke til sine pasienter med forstoppelse: «Spis mer fiber». Hjelper det? Nei!
    Fiberen i frukt og grønt er der i mot av mye bedre sort, og bør anbefales til folk før man anbefaler fiber fra korn.

    Diabetikere får anbefaling om å spise mye grovt brød, for der er det mye fiber.
    Fiberen kan de få i seg fra grønnsaker, og brødet bør de la ligge!
    Hvorfor trigge fram blodsukkersvingninger og insulinutskillelse når man har en sykdom hvor cellene ikke reagerer på insulin, eller kroppen ikke skiller ut insulin selv?

    Det er synd at man skal spre dette budskapet med at brød er sunt. For folk TROR faktisk på det, når det kommer fra kliniske ernæringsfysiologer.

    Svar
    • 4. Kirsti  |  august 2, 2010, kl. 2:56 pm

      Hei, dette var mye å skulle svare for i et jafs…

      Korn inneholder 50-70% stivelse, hvilket vil si at vi får omtrent 30-35 gram fra to grove brødskiver. Stivelse som sådan tas, som du påpeker, raskt opp som sukker i blodet. I et sammensatt måltid er jeg likevel ikke enig i at dette er «for mye» stivelse for friske mennesker. Det vil også være uproblematisk for de fleste diabetikere (jeg er litt usikker på hvor du setter grensen for «for mye» stivelse.).

      Som andre råvarer kan også korn og brød inneholde hemmere og fremmere av næringsstoffopptak, og vitaminene og mineralene kan ha ulik biotilgjengelighet. Dette er ikke til hinder for at brød og korn er blant våre viktigste kilder til tiamin, folat, vitamin E, jern og evt selen(avhengig av hvor kornet er dyrket). I tillegg til protein inneholder også korn unike antioksidanter (disse kalles ofte plantenes forsvarsstoffer, er det disse du kaller antibetestoffer?). Korn bidrar også med om lag halvparten av fiberet i kostholdet vårt, og ulike kornslag inneholder ulike typer fiber. Havre og bygg inneholder mer løselig fiber enn hvete og rug, mens det er omvendt for uløselig fiber. Det er anbefalt å få i seg begge typer. Det er blant annet vist at inntak av fullkorn og kostfiber reduserer risiko for hjerte og karsykdom, at inntak av kostfiber reduserer risiko for type 2 diabetes, og at inntak av fiberrike matvarer kan redusere risiko for kreft i tykk og endetarm. Du har nok rett i at ikke alle opplever det positivt å uten videre skulle øke fiberinntaket. Dokumentasjonen for at kostfiber hjelper mot forstoppelse er også mer sparsom, og det er uansett viktig at eventuell økning i kostfiberinntaket skjer trinnvis og at man samtidig passer på å få i seg nok å drikke.

      Når dette er sagt tror jeg at budskapet og anbefalingene omkring inntak av brød og karbohydrater, også fra de kliniske ernæringsfysiologene, er mer nyansert i dag enn tidligere. Det er liten tvil om at dietter med svært begrenset innhold av karbohydrater i enkelte tilfeller (i kortere perioder og under tett oppfølging) kan ha sin misjon, foreksempel for folk som av behandlingsmessige årsaker må gå kraftig ned i vekt. Også friske folk kan ha nytte av å tenke gjennom hvilke karbohydratkilder de bør prioritere til hverdags, og av å velge matvarer som tilsammen gir et kosthold med lav glykemisk belastning (lite behov for insulin). Jeg mener at både brød og korn passer fint overens med en slik tankegang. Forøvrig er jeg ikke uten videre enig med deg i at «diabetikere får anbefaling om å spise mye grovt brød,…» Det er nok mer riktig at de blir anbefalt å spise en begrenset eller tilpasset mengde, og at det brødet de velger bør være grovt.

      Alt i alt mener jeg fortsatt at både brød og korn med fordel kan inngå i en sunt og balansert kosthold. Men man trenger jo ikke alltid å være enige! Kirsti

      Svar
  • 5. Brød og korn, nok en gang « Freshforlife's Blog  |  august 1, 2010, kl. 11:19 pm

    […] som provoserer meg i dette innlegge deres, er selvsagt det med korn. Kan noen fortelle meg hvilken stoffer i korn kroppen MÅ […]

    Svar
  • 6. Fredrik Gyllensten  |  august 16, 2010, kl. 8:01 pm

    Gode poenger her Kirsti, men når det kommer til punktet ‘Spis jevnt og trutt, ikke alt på én gang’ – så må jeg kommentere det med at mange små måltider ikke er vist å være noe bedre enn små, større måltider – snarere tvert i mot, men nå vet jeg ikke om det var det du siktet til med punktet?

    Og freshforlife; jeg må si meg enig med at brød ikke er det sunneste vi har, men brød og kornprodukter er en naturlig del av dagens kosthold, og å få folk til å unngå det er ikke lett, og ikke nødvendigvis fordelsmessig kan etter min mening fint være en del av et sunt kosthold, bare man ikke utelukker frukt og grønt av den grunn.

    Selv foretrekker jeg Bakers Sunt og Godt Bygg – utrolig godt brød med en god næringssammensetning.

    Svar
    • 7. Kirsti  |  august 24, 2010, kl. 12:39 pm

      Hei igjen! Du har rett i at mange små måltider ikke nødvendigvis er bedre enn få og store. Nokså nylig har man (litt overraskende) sett at muskelvekst hos idrettsutøvere ikke henger sammen med når og hvordan maten inntas. Belegget for å hevde at jevnlig inntak gir best forbrenning er nok også sparsomt. Jeg mener likevel at «små og hyppige» fortsatt er en god regel når det gjelder blodsukker- og vekt-regulering. En del opplever kvalme og ubehag dersom det går for lenge mellom hvert matinntak og blodsukkeret blir lavt. Erfaringsmessig er det også en større utfordring å spise sunt og ikke for mye dersom man spiser sjelden (og dermed er veldig sulten når man først skal ha mat). Statistisk ser man at de som spiser mange små måltider, feks hver 3-4 time, har et sunnere kosthold og mindre grad av overvekt.

      Men for all del; er man frisk og rask, og eller ikke har problemer med å regulere matinntaket, er det ingen grunn til å endre på en måltids-form og -frekvens man synes fungerer bra.

      Takk for tips om godt brød! Skal prøve det neste gang jeg ikke orker å bake selv. Kirsti

      Svar
      • 8. Fredrik Gyllensten  |  august 25, 2010, kl. 2:11 pm

        Se svaret mott nedenfor, glemte å svare direkte på kommentaren din..

        Svar
  • 9. Karin  |  august 20, 2010, kl. 1:33 pm

    Hei og takk for kjempeinteressant side!

    Jeg har et par små spørsmål angående brød og blodsukkerstigning.

    1) Det anbefales jo å spise brød, så lenge det er grovt. Men gir ikke brød en nokså rask blodsukkerstigning likevel? Det er ihvertfall slik jeg har forstått det av fedon og andre som er imot karbohydrater (jeg ønsker selv å helst ikke kutte dem ut)

    2) Jeg er glad i Bakers Sunt og Godt Havre, men det brødet er uten hele korn og frø. Det fyller fire kakestykker på brødskalaen, men det ser så lyst og fint ut at jeg blir veldig usikker. Det er jo bakt av en god del sammalt mel, men siden brødet virker så «fint» er jeg ikke helt sikker på om jeg bør velge Sunt og Godt Havre så ofte. Vet dere noe om hvordan blodsukkerstigningen av et slikt brød vil bli? Hvis jeg f.eks spiser 3 brødskiver om gangen, vil da blodsukkeret mitt bli høyt veldig raskt?

    Dere gjør en fantastisk jobb, stå på videre!

    Svar
    • 10. Kirsti  |  august 24, 2010, kl. 1:32 pm

      Hei, så bra at du liker siden vår! Selv når du spiser usunt, med mye raske karbohydrater fra brus og loff, takler kroppen blodsukkerstigningen greit ved å produsere mer insulin. Insulinet skuffer sukkeret ut av blodet og inn i cellene, slik at blodsukkeret holder seg på et normalt nivå. Jeg anbefaler selvsagt ikke å spise usunt over tid, men det kan være greit å vite at det skal mye til før høy blodsukkerstigning blir et problem for friske folk. Dersom du ellers spiser sunt og balansert er det derfor ingen grunn til bekymring. Det er nok bare de mest ekstreme som vil fraråde grovt brød som en del av et balansert kosthold. Også Fedon Lindberg selger sitt eget fullkornsbrød, -dette er ikke veldig ulikt et helt vanlig sunt og grovt brød.

      Dersom brødet du bruker er merket med ekstra grovt (fyller fire kakestykker) kan du stole på at 75-100 % av melet er sammalt eller hele korn. Fordi kornet kan være helt finmalt kan det se ut som om det er finere, i betydningen mer raffinert hvetemel, enn det er. Begrepene er litt forvirrende her ettersom vi kaller brødet «grovt» når vi egentlig mener at det inneholder mye sammalt mel. Hvor grovt melet er malt, dvs hvor store partiklene er, har også litt å si. Men det er langt viktigere at så mye som mulig av kornet er med. Du kjenner sikkert også at brødet er tyngre enn et tilsvarende brød som er bakt av fint hvetemel (loff). Hvor fort sukkeret fra brødet tas opp i blodet avhenger som nevnt av mange ting (også av fysisk aktivitet og hvor lenge det er siden forrige gang du spiste, i tillegg til sammensetningen av selve måltidet). Er du frisk og rask ellers er tre brødskiver en helt fin mengde. Lykke til! Kirsti

      Svar
  • 11. Fredrik Gyllensten  |  august 20, 2010, kl. 2:07 pm

    Kan godt svare på det jeg;
    Ordentlig grovt brød har ikke særlig høy GI, men det varierer litt, surdeig brød har f. eks lavere GI enn andre. Uansett er ikke GI så viktig;
    – Forskning viser ikke noen sammengheng mellom lav-gi og lavere fettprosent eller høyere vekttap.
    – Det er ikke så enkelt som GI, GI burde teoretisk sett ha en sterk sammenheng mellom II (insulin indeks), men det er ikke alltid slik. GI har ikke nødvendigvis sammenheng med hvor mye metthetsfølelse (SI) matvaren gir heller. Forskingen på området kan jeg lenke deg til om du ønsker.

    Matvarer kan være sunne samme hvilken GI de har, og det er ingen grunn til å unngå høy-GI matvarer. Videre har du som regel noe på brødskiva, og proteine, fett og fiber senker som regen måltidets GI. Sure matvarer gjør det samme, f. eks sitron/lime eller eddik.

    Her er en stor liste over GI: http://www.ajcn.org/cgi/content-nw/full/76/1/5/T1

    Svar
  • 12. Fredrik Gyllensten  |  august 20, 2010, kl. 2:08 pm

    Ble et par trykkleif, beklager.

    Svar
  • 13. Fredrik Gyllensten  |  august 25, 2010, kl. 2:09 pm

    Nå regner jeg med at du ikke har prøvd periodisk faste, for da ville du nok ha funnet ut at sult ikke er noe problem, man blir Ikke sulten i det hele tatt under en daglig faste, når man har vendt seg til det. Og når det gjelder blodsukker reguleres det veldig stabilt under peioodisl faste, og ghreøin nivåer og opplevd metthet øker når sammenlignet med samme
    matinntak Iver flere
    måltider. Jeg kan vise til forskning på dette når jeg kommer hjem, sitter for øyeblikket i 45 grader på restaurant i Egypt 🙂 i mellomtiden anbefaler jeg på det sterkeste http://leangainsa.com for forskningbacket i info om periodisk faste og fysisk trening.

    Svar
    • 14. Kirsti  |  august 25, 2010, kl. 3:06 pm

      Nei, periodisk faste har jeg ikke forsøkt. Trives godt med et jevnt og regelmessig inntak, og mener nok at dette er den beste måten å sikre et balansert og godt næringsinntak på for folk flest. Når det er sagt finnes det mange måter å sette sammen et fullverdig kosthold på. Er man veldig interessert, og godt oppdatert på hvordan man setter sammen et sunt kosthold, er det jo bare å forsøke andre muligheter. Uansett håper jeg at du nyter maten på restaurant i Egypt, og at du har latt fasten hvile for anledningen. Du går iallefall ikke glipp av noe sol eller varme her! Kirsti

      Svar
  • 15. Fredrik Gyllensten  |  august 25, 2010, kl. 2:13 pm

    * http://leangains.com

    Svar
  • 16. Brussalget stiger « sunnhetsbloggen  |  august 27, 2010, kl. 12:53 pm

    […] er mye fokus på lavkarbo-kosthold om dagen og  Kirsti har skrevet om karbohydrater tidligere og om jo-jo effekten i blodsukkeret dersom vi ikke velger de riktige karbohydratene/matvarene. Men […]

    Svar
  • 17. Trine  |  september 12, 2010, kl. 3:23 pm

    Hei!

    Jeg blir litt forvirret av debatten om hva man egentlig bør spise. De norske anbefalingene er jo at vi bør spise en god del karbohydrater, men vil ikke dette gjøre at blodsukkeret ofte stiger ganske mye?

    Hvor mye karbohydrater tenker dere er trygt å spise til et måltid, sett at det kommer fra grovt brød, havregryn, frukt/grønsaker fullkornpasta eller melkeprodukter? Jeg er blitt ganske usikker på hvilke matvarer jeg kan spise til samme måltid da jeg er bekymret for hvordan blodsukkeret påvirkes(jeg har ikke diabetes)

    Er det egentlig veldig stor forskjell på blodsukkerstigningen av fint og grovt brød?

    Tusen takk for en kjempebra side! Jeg lærer mye av det jeg leser her 😉

    Svar
    • 18. Fredrik Gyllensten  |  september 12, 2010, kl. 5:17 pm

      Jeg kan fint svare deg på dette Trine, og er rimelig sikker på at forfatter Kirsti vil være enig;

      Enkelt sagt; Nei, du trenger ikke å være beskymret for den glykemiske indeksen fra produktene du nevner så lenge du ikke allerede har diabetes. Men jeg vil anbefale deg å ikke kun spise karbohydrater i et måltid, men inkludere proteiner og fettsyrer også.

      F. eks grovt brød med makrell-i-tomat, eller med ost og skinke.

      Når det kommer til glykemisk indeks, så har viktigheten fra mange hold blitt drastisk overvurdert. En vurdering av GI’s effekt på slanke-dietters effekt konkluderer med at det ikke er en betydelig forskjell i gjennomsnittlig vekttap mellom høy og lav-GI dietter. I konklusjon, tyder ikke det nåværende forskningslitteraturen på at lav-GI matvarer er bedre enn høy-GI matvarer i behandling av overvekt/fedme. ( http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12458971 )

      Videre skal det nevnes at de aller fleste med diabetes, er overvektige. Det er nok et overskudd av kalorier over lenger tid, og ikke matens glykemiske indeks, som er den største årsaken til diabetes. Og analysen lenket til ovenfor viser ingen sammenheng mellom høy GI og et høyere kaloriinntak. Så; it’s not big deal! Spesielt om du tenker på mindre behandlete typer karbohydrater – som f. eks grove kornprodukter, ris osv..

      Svar
    • 19. Kirsti  |  september 13, 2010, kl. 4:21 pm

      Skjønner godt at du blir forvirret! Hvor mye er egentlig «mye» karbohydrater, og hva er «lite»? Vi spiser tross alt mat, ikke næringsstoffer. Det vi trenger er konkrete og forståelige råd om hva slags matvarer vi bør spise, og i hvilke mengder. (Heldigvis er de på vei! Nasjonalt råd for ernæring er i ferd med å sluttstille den faglige rapporten som skal danne grunnlag for konkrete kostråd, så det er bare å følge med! Vi skal huske å holde dere oppdatert på bloggen).

      Du trenger ikke å bekymre deg for hvilke matvarer du kan spise til samme måltid. Stivelsen fra fint brød vil tas opp litt raskere som sukker i blodet, enn stivelsen fra grovt brød. Denne forskjellen har liten betydning sammenlignet med verdien av å spise et godt sammensatt måltid, noe du får gjennom å velge proteinrikt pålegg som egg, fisk, kjøtt eller ost. Et langt viktigere argument for å velge grovt brød er at du får mange viktige næringsstoffer i samme slengen, samtidig som du får fiber og blir god og (langvarig) mett.

      Etter mitt syn er det synd at betydningen av mengden karbohydrater blir hauset opp, slik vi ser i ukepressen. Tenk om man heller kunne fokusere det de fleste egentlig er enige om; at det er lurt å spise mindre tilsatt sukker, at man bør velge grovt fremfor fint brød, og at man med fordel kan få i seg litt protein (egg, fisk, kjøtt, melk/ost, bønner/linser) til hvert måltid? Dette er kanskje de viktigste tipsene for et kosthold som gir et jevnt blodsukker og samtidig fullverdig næringsinntak. Men det blir det jo ingen selgende nyhetsoverskrifter av! Kirsti

      Svar
      • 20. Fredrik Gyllensten  |  september 13, 2010, kl. 4:25 pm

        Helt enig med deg der, Kirsti!

        For idrettsutøvere osv. er det flott med mer avanserte diskusjoner kostholdseksperter osv.. imellom, men for ‘mannen i gata’ bør vi holde oss i stor grad til retningsgivende råd som ikke forvirrer.

        Svar
        • 21. Kirsti  |  september 13, 2010, kl. 4:30 pm

          Takk for den!
          PS Skal si du er kjapp til å følge med. Rekker jo nesten ikke å poste et innlegg før du er har svart! Imponerende.

          Svar
      • 22. Trine  |  september 13, 2010, kl. 4:37 pm

        Tusen takk for svar!

        Jeg pleier ofte å spise ca 3 brødskiver med skinke, mager ost og leverpostei til et måltid. noen ganger spiser jeg andre måltider og får i meg rundt 50-60g karbohydrater på en gang (fra grove kornprodukter og fiberrike matvarer) Er dette veldig mye? Jeg synes nemlig det virker slik, for hvis alt dette skal ut i blodet så blir vel blodsukkeret ganske høyt?

        Jeg setter kjempestor pris på om du vil svare på dette også! 🙂

        Svar
        • 23. Kirsti  |  september 15, 2010, kl. 9:41 am

          Nei, blodsukkeret ditt blir ikke ganske høyt av et slikt måltid!

          Når sukker fra maten tas opp i blodet reagerer kroppen umiddelbart med å produsere insulin. Insulinet fungerer som en døråpner for sukkeret inn til cellene, hvor det skal brukes eller lagres. Kroppens evne til regulering er enormt god, og selv ved inntak av store mengder rent sukker vil blodsukkeret holde seg innenfor normalnivåene hos friske (Det er faktisk på denne måten man tester ut om folk har diabetes!).

          Jeg synes ikke at 50-60 gram karbohydrat i ett måltid er spesielt mye, og særlig ikke når det er en del av et godt sammensatt måltid slik du beskriver. Et lite regneeksempel: Gitt at du trenger ca 2400 kcal om dagen, vil et fornuftig inntak av karbohydrater (ref myndighetenes anbefaling) tilsvare minst 300 gram per dag (et gram karbohydrat gir fire kcal, altså gir 300 gram KH 1200 kcal, som er lik 50% av kaloriene du trenger. Anbefalingen er at 50-60% av kaloriene skal komme fra karbohydrater). Fordelt på fire måltider blir dette 75 gram karbohydrat per måltid. Ingen grunn til bekymring altså! Kirsti

          Svar
  • 24. Fredrik Gyllensten  |  september 14, 2010, kl. 10:01 am

    Trine, sjekk ut han fyren her; http://www.leangains.com/p/my-transformation.html – han spiser ofte 200+ g karbs i et måltid.

    Her er hva en av hans klienter liker å spise etter trening: http://i1.no/0bdr/
    «An evil insulin-spiking meal is what Bob likes to eat post-workout. No wonder he’s fat – http://yfrog.com/49bobk2j .
    400 g cereal
    3 scoops whey protein mixed in blender»

    Det er rundt 350 g karbohydrater det – og se hvordan han ser ut.

    Nå skal det nevnes at disse måltidene er fra personer som bedriver periodisk faste, en spiseform som har fått mye bra respons i det siste, og om du spiser mange daglige måltider skal du naturligvis ikke ha slike mengder per måltid. Poenget er; Karbs biter ikke 😉


    Kirsti; Hehe, får mail-varsel når kommentarer postes, også satt jeg å leste mail når du postet.. 🙂

    Svar
  • 25. Mik  |  mars 9, 2011, kl. 10:35 am

    Jeg er nok ikke helt enig i det artikkelforfatteren skriver her, men det er min personlige mening og erfaring. Selv er jeg en normalvektig kar i slutten av tyveårene som trener et par-tre ganger i uka. I fjor prøvde jeg meg på lavkarbo fordi jeg ble så lett oppblåst og «tung» i magen av de «normale» kostholdsrådene. Jeg er veldig glad i å løpe, men fikk advarsler fra de rundt meg at lavkarbokost ikke nødvendigvis går bra sammen med trening.

    De tok feil, så grundig feil. Etter å ha kommet godt i gang med endringen av kostholdet løp jeg lengre, fortere og hadde langt mer styrke i kroppen. Det kan kun beskrives som om jeg brant et «renere» drivstoff. Magen var aldri tung etter et måltid, jeg var aldri oppblåst og jeg var aldri skikkelig sulten.

    Jeg er ingen ekspert, og jeg har ingen bakgrunn fra skole eller utdanning som tilsier at jeg vet hva jeg prater om. Men det jeg VET er at dette fungerer utmerket på meg, jeg er ikke diabetiker, jeg er ikke overvektig og jeg har ingen andre lidelser som jeg vet om.

    I ren nyskjerrighet målte jeg alle mulige verdier hos fastlegen min i forbindelse med overgang til lavkarbo og alt så strålende ut, målingene ble foretatt både tidlig i prosessen og etter et par måneder.

    Grunnen til at jeg kommenterer dette innlegget er fordi jeg blir litt provosert når lavkarbo bare nevnes som noe som er «i vinden». Hele grunntanken er basert på tanken om å gå tilbake til «basic» og spise rene produkter.

    Forskningen spriker i alle mulige retninger, fra de som mener lavkarbo vil løse verdensproblemer til de som mener lavkarbo er kilden til alt ondt. Jeg kan bare snakke for meg selv, og de jeg personlig kjenner, når jeg sier at det fungerer.

    Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker men kan ikke unngå å løfte mitt høyre øyenbryn litt når alle som skriver på denne bloggen har, eller har hatt, en relasjon med Tine meierier. Så vidt meg bekjent driver ikke Tine med mye kjøtt og grønnsaker om dagen, så det får være opp til en hver å gjøre opp sin egen mening.

    Det er flott at man fokuserer på mat og helse, og det er lett å gå seg vill blant alle kostholdsrådene. Selv så sverget jeg til «TineDietten» med grovt brød, meieriprodukter og frokostblanding i mange mange år. For meg så resulterte det i svake prestasjoner, vonde ledd, oppblåst mage og veldige svingninger i sultfølelse.
    Jeg er glad jeg har funnet et godt alternativ.

    Svar
    • 26. Kirsti  |  mars 9, 2011, kl. 11:43 am

      Hei! Egen opplevelse og erfaring bør telle vel så mye som «ekspert-råd», og det er flott at du har funnet et kosthold du trives med! Sant å si tror jeg ikke vi er så veldig uenige heller. Det å begrense inntaket av matvarer som har stort potensiale for å øke blodsukkeret er et bra prinsipp, og ikke noe som bare er «i vinden». Mindre mat med mye stivelse og tilsatt sukker, og lite andre næringsstoffer, er derfor et råd de aller fleste vil ha nytte av. Det er begrepet ‘lavkarbo’ jeg er i mot. Mengden karbohydrater sier i seg selv lite om hvilken effekt matvaren, eller hele måltidet har på kroppen. Det er uheldig dersom begrepet «lavkarbo» villeder folk til å unngå matvarer som gir viktige bidrag til kostholdet, uten grunn. Havregryn er et godt eksempel; masse karbohydrater, men likevel fullt forenlig med et sunt og blodsukkervennlig kosthold. Nå vet jeg jo ikke akkurat hvilke endringer du har gjort i kostholdet ditt, men jeg vil anta at mange av de positive effektene skyldes at du får i deg mindre av de mest lett-opptagbare karbohydratene (stivelse og tilsatt sukker). ‘Lavkarbo’ er et begrep som, etter min mening, skjærer litt for mange matvarer over én kam. Uansett, flott at du deler dine erfaringer med oss. Håper du holder oss oppdatert på hvordan det går dersom du forsøker å inkludere matvarer med mer karbohydrater av den «langsomme» sorten, som foreksempel havregryn (Og gjerne med litt melk, da!)

      PS Jeg forsøker vanligvis å unngå å komme med direkte TINE-reklame i bloggen, men siden du gir meg sjansen: Jeg tror du vil finne mange produkter i meierihylla som passer godt inn i ditt kosthold, enten du velger å kalle det lavkarbo, blodsukkervennlig, Tine-dietten, eller noe helt annet. Lykke til! Kirsti

      Svar
  • 27. Mik  |  mars 9, 2011, kl. 2:57 pm

    Hei og takk for svar.

    Jeg mener selv, med rom for å ta feil selvfølgelig, at jeg har spist matvarer med relativt «trege» karbohydrater og det har ikke hjulpet på noe av det jeg nevner ovenfor. Bodde en periode i danmark og spiste masse rugbrød og surdeigsbrød, uten at det var noe heldig for meg.

    Det er klart man må være ekstra bevisst på næringsstoffer når man kutter karbo hardt og brutalt, men desto større grunn til å være flink med hva man putter i seg.
    Jeg synes ikke det ene utelukker det andre, og kanskje lavkarbo har blitt et belastet begrep. Selv prøver jeg å kutte karb, spise økologisk og holde meg til rene produkter.

    Det finnes også nok av folk som bytter ut normalt sukkerholdige varer med ymse lettprodukter som inneholder masse søtningsstoffer, men mener jeg personlig er uheldig.

    Siden dette er en tineblogg så får jeg vel bare si at det finnes mange produkter som er lavkarbovennlige.. fløte, cottage cheese, kesam og enkelte yoghurt typer står fast i skapet 🙂

    Svar
  • 28. Liv  |  april 6, 2011, kl. 12:14 pm

    Hei, og takk for fin blogg! Jeg var svært aktiv tidligere, har alltid spist sunt og aldri vært overvektig. Så fikk jeg et stillesittende arbeid som slukte all min tid. Etter fire år fikk jeg et sjokk hos legen: Skyhøyt kolesterol (særlig det dårlige) og prediabetes! Kuttet øyeblikkelig sukker + brød, pasta, ris og potet. I tillegg det meste av fett. La også inn daglige treningsøkter. Har dermed fått kontroll på blodsukkeret. Problemet er at jeg er kronisk slapp, og får hodepine så fort jeg begynner å trene. Hvor mange karbohydrater MÅ man ha daglig? Og hvor kan jeg få dem fra uten å spise maten som er nevnt ovenfor (får høyt blodsukker av bl.a. havre, men det finnes kanskje mer blodsukkervennlig korn?).

    Svar
    • 29. Lene Nordmark Hansen  |  april 6, 2011, kl. 10:40 pm

      Hei Kjersti håper det går greit at jeg bare hopper inn her å svarer på Liv sin melding.
      Hei Liv
      Kan jeg spørre deg hvor mye vann du drikker om dagen? Hodepine kan komme av at du er utørket, slapphet kan også komme av at du har for lite væske i kroppen.
      Begge disse symptomene er tegn på at kroppen ikke er helt fornøyd!
      Det er ikke gunstig å kutte ut all fett i maten heller, fett er noe kroppen og spesielt hjernen og hormonene dine trenger for å fungere. Omega 3 fra krill olje er best, også sunt fett fra avokado, oilvenolje , kokos og nøtter går fint å tilføye kosten din.Du legger ikke på deg av fett, fordi fett ikke stimulerer til insulin produksjon slik som karbohydrater og sukker gjør.

      Men som sagt vann er en av kroppen mest livsviktige kilder.
      Her har jeg et lite tips på hvordna du kan regne ut hvor mye vann kroppen din trenger hver dag.
      Om du tar å ganger 0,033 med din kroppsvekt så får du hvor mye vann du skal drikke om dagen.( feks 52kg x 0,033 = 1,716L vann om dagen)

      Karbohydrater kan man spise i form av grønnsaker , det er den beste karbohydrat kilden synes jeg, mest næringsrik også.Grønnsaker som vokser over bakken kan man nesten spise ubegrenselig av da det gir liten økning i blodsukker som stimulerer utslipp av insulin.

      Lene

      Svar
    • 30. Kirsti  |  april 7, 2011, kl. 9:41 am

      Hei. Godt gjort å få kontroll på kolesterol og høyt blodsukker helt på egenhånd! Med en såpass stor omlegging kan det være vanskelig å holde oversikten over hva man får i seg totalt sett (med mindre man er langt over gjennomsnittet interessert i ernæring). Er du slapp og har mye hodepine bør første punkt være å ta en avsjekk på om du får i deg nok energi og alle næringsstoffene kroppe din trenger. Hør med legen om du kan få henvisning til en (klinisk) ernæringsfysiolog, eller du kan sjekke om det finnes noen som driver privat i nærheten der du bor.

      Der ingen grunn til å begrense fettinntaket unødvendig. Både raps- og olivenolje er gode valg med tanke på kolesterolet. Husk tran, med mindre du spiser mye fet fisk (feks til middag to ganger i uken).

      Havre inneholder mye løselig fiber, og bør i utgangspunktet være et gdt valg for deg. Men teorien stemmer tydeligvis ikke alltid overens med hva man opplever i virkeligheten. Rug og bygg er også gode alternativer, men jeg tror nok at sammensetningen av måltidet har mer å si enn hvilken av disse korntypene du bruker. For deg fungerer det kanskje best å spise kornet i form av knekkebrød/brød med proteinrikt pålegg, og ikke som ren kornblanding (hvor det er lite annet som forsinker magesekktømmingen og dermed opptaket av sukkeret)? Et godt tips er også å ha noen nøtter eller frø på kornblandingen, for å få litt ekstra protein og fett.

      Jeg synes ikke du skal tenke for mye på at du må ha en viss mengde karbohydrater. Anbefalingen (50-60 % av kaloriene) er mer satt på grunnlag av hva som gir en fornuftig sammensetning av det totale kostholdet, enn fordi kroppen har et eksakt behov for en viss mengde karbohydrater. Strengt tatt kan vi lage dem selv i kroppen. Det er næringsstoffene de karbohydratrike matvarene har med seg på kjøpet som er viktige, i tillegg til at du får i deg nok energi. «Nøkkelråd for et sunt kosthold» (se http://www.shdir.no) gir gode konkrete tips. Får du i deg «5 om dagen» er du på god vei. Bønner, linser og andre belgvekster gir langsomme karbohydrater, og protein og fiber i tillegg. Har du prøvd quinoa? Kan anbefales.

      I tillegg ser jeg at du har fått tips av en annen «hjelper» her inne å tenke på væskeinntaket. Det er helt klart et viktig tips.

      Lykke til!

      Svar
  • 31. Lene Nordmark Hansen  |  april 6, 2011, kl. 10:42 pm

    Obs beklager Kirsti, skrev navnet ditt feil.

    Svar
    • 32. Kirsti  |  april 7, 2011, kl. 9:42 am

      Helt i orden, du er nok ikke den første. Hyggelig at du følger med oss uansett! Kirsti

      Svar
  • 33. Kathrine  |  august 4, 2011, kl. 12:18 pm

    Onkelen min går på denne lavkarbo dietten, mye mettet fett, og ingen karbohydrater. Dette bekymrer meg litt siden han er over 50, og mettet fett er hjertets verste fiende. Tanten min e slank, og hun er litt for ivrig med dette enn han er,og hva jeg er komfortabel med. Onkelen min er livsnyter og blir aldri å kunne holde seg til kuren resten av livet, er bekymret for helsen hans generelt, og hvordan dette blir å påvirke ham over lengere tid. Jeg har selv tatt av meg 30 kilo ved å bare bruke litt sunn fornuft i hva jeg spiser, og hvor mye. Karbohydrater og proteiner er jo kroppens viktigste byggestoffer,det handler mer om å spise de riktige karbohydratene, enn det handler om å kutte dem ut. Da du ble svimmel å trett av denne kuren, vil jeg tro grunnen er at kroppen din mangler drivstoff, og kroppen vet vanligvis best hva den trenger,sender den ut varselsignaler er vel det grunn nok til å konkludere med at kuren ikke er helsemessig forsvarlig? Slanking trenger ikke være så komplisert. Alt med måte, egentlig. Les litt og vær opplyst om hvordan forskjellige matvarer påvirker deg. Det er jo et kjent faktum at mettet fett er hjerte – og karsystemets verste fiende. Vil tro at en diett med mer flerumettede fettsyrer, grønnsaker, fullkorn og fiber er mer å foretrekke. Da får heller ikke kroppen et sjokk om man koser seg med et kakestykke eller en skillingsbolle? Man må kunne kose seg. Fokuset på kropp er rett og slett blitt et hysteri, det synes jeg er utrolig usunt. Takk for fine innlegg, gjorde meg også litt klokere i forhold til hva jeg allerede tenkte! 😉

    Svar
    • 34. Kirsti  |  august 17, 2011, kl. 2:33 pm

      Hei! Beklager sen respons, sånn er det med ferie… Flott at bloggen vår kommer til nytte! Du oppsummerer på en fin måte det som kanskje er det aller viktigste; Dersom vi skal legge om livsstilen og bli sunnere over tid må endringene være til å leve med.

      Ved et moderat lavkarbo-kosthold vil man resultatet være at man spiser mindre sukker og får i seg mindre raffinert mel. Nettopp det samme skjer om man gjør som du (og Helsemyndighetene!) foreslår, -spiser mer flerumettet fett, grønnsaker, fullkorn og fiber. Et slikt moderat lavkarbo-kosthold er fullt forenlig med kostrådene fra Helsedirektoratet, og jeg tror en slik fremgangsmåte kan være nyttig for mange. En omlegging til lavkarbo-dietter i sin strengeste form derimot (Anne Katrine har skrevet om LCHF tidligere), krever store endringer i matvanene. Sterk motivasjon og tett oppfølging er nødvendig, og for de færreste er et slikt kosthold mulig eller ønskelig å leve på over tid. Erfaringer jeg hører fra andre er også at det er vanskelig å forstå at en slik lavkarbo-høy-fett-diett ikke kan kombineres med matvarer/matvaner som mange tradisjonelt oppfatter som sunne. Går du på LCHF kan du ikke tenke at «en skive grovbrød i tillegg er vel ikke det verste», eller at «man må jo kunne unne seg en brownies til dessert» (til og med Grete Rode har jo kosemerker)? Det er fullt forståelig at folk blir forvirret, og en slik forvirring kan gjøre vondt verre. Derfor er det viktig å få hjelp til å velge, og til å følge, den metoden som passer best for en selv. Og det beste rådet er nok, som du sier, å bruke sunn fornuft.

      Mange synes det er enklere å motta råd fra utenforstående enn fra de som er nærmest. Dersom onkelen din selv er motivert kan du kanskje råde ham til å be legen om en henvisning, eller til å oppsøke er ernæringsfysiolog på egenhånd? Lykke til! Kirsti

      Svar
  • […] bort tomme kalorier, og spis grovt. Det er ikke mengden karbohydrater det kommer an på, men typen og “pakken” karbohydratene kommer i. Det er kun de mest ekstreme lavkarbofantastene […]

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: