God helse – felles ansvar

Av Kirsti

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Dette er sunt, according to EU

Av Kirsti

Har du lurt på hva som ligger bak når det står på melkekartongen at kalsium er viktig for skjelett og tenner? Eller at C-vitaminet i juicen kan bidra til å bevare et sterkt immunforsvar? I denne -akk, så tørre, men veldig informative filmsnutten kan du se hvordan EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, vurderer hva mataktørene skal få lov å si om sammenhenger mellom mat, næringsstoffer og helse.

Strenge krav til dokumentasjon sikrer at ingen skal kunne strø om seg med påstander som Ned ti kilo på fem uker! eller Slik kan du rense kroppen på 1-2-3, uten at en slik effekt faktisk er mulig å oppnå.

Mat taper konkurransen mot næringsstoffer

Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert.

Fisk med (enda) bedre samvittighet

Av Kirsti

For å klare å holde nyttårsforsettene må de føles meningsfulle, og det må være overkommelig å etterleve dem. I 2013 skal jeg redde verdenshavene ved å gjøre mer bevisste valg i fiskedisken.

Fisk og annen sjømat utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget vårt, og er noe av det sunneste vi kan spise. Men det er grenser for hvor mange fisk det er i havet. I følge WWF er tre firedeler av verdens fiskebestander truet av intenst fiske eller overfiske.  En mer bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre naturens og vår egen fremtid.

Velg grønt

WWFs Sjømatguide gjør det enkelt å velge rett. Oversikten viser hvilke arter som er truet av overfiske, og hvilke som kan spises med god miljøsamvittighet. Styr unna de røde, og fyll heller handlekurven med fiskeslagene som er oppført på den grønne lista. Verre er det ikke. Og det finnes større ulykker enn å måtte gå forbi posen med frosne scampi når man kan boltre seg i reker, stillehavsøsters og kongekrabbe med verdens beste samvittighet.

Det er ingen skam å tjuvstarte på nyttårsforsettene. Sild, makrell, sei og torsk passer supert på bordet i jula. Med oppskriften på mormors tomatsild benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og takke for et fint blogg-år!

Mormors tomatsild

• 6 kryddersildfiléter
• 1/2 dl olje (gjerne raps, eller hva du ellers måtte ha i skapet)
• 1/2 dl 7 % eddik
• 1/2 dl tomatpuré
• 1 1/2 dl sukker
• løk i skiver
• hel pepper
• masse dill

La gjerne silda ligge litt i vann så den ikke blir for salt, et par timer burde holde. Bland olje, eddik og tomatpuré.  Legg sild og løk lagvis i et glass, sammen med hel pepper og dill etter smak. Hell oljeblandingen over. Tomatsild er best når den har fått hvile litt først, gjerne et døgn om du orker å vente. Holder seg fint i kjøleskapet i to-tre uker.

Lykke til,  og takk for i år!

Ny vurdering kan åpne for mer beriking av norsk mat

Av Kirsti

Alle som i Norge skal selge med ekstra vitaminer eller mineraler må søke Mattilsynet om lov. Hvorvidt tilsynet setter tommelen opp avhenger av om de vurderer berikingen til å utgjøre en risiko for folkehelsen eller ei. For de aller fleste vitaminer og mineraler gis det ikke rom for å tilsette store nok mengder til at det er lov å fortelle at de er der. Dagens praksis setter dermed en effektiv stopper for nesten enhver tilsetning av næringsstoffer, også den som faktisk kunne være nyttig.  Nå har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere  dagens modell for risikovurdering på nytt. Kanskje har den vært for streng.

Trygt for alle

For de fleste vitaminer og mineraler har vi såkalte UL-verdier (UL står for Upper Level) som uttrykker hvor stor mengde vi trygt kan få i oss uten at det gir risiko for negative effekter på helsen. Når vi trekker den mengden folk flest får i seg gjennom mat og kosttilskudd fra UL-verdien står man igjen med en liten mengde som kan “deles ut” til berikning.  Beregningen gjøres for ulike aldersgrupper, og det er den mest sårbare gruppen, oftest barn mellom et og tre år, som blir avgjørende for hvor mye berikning det skal gis rom for til hele befolkningen. Etter å ha trukket fra litt her og der for å ta høyde for ulike sikkerhetsfaktorer, sitter man igjen med en mengde vitamin eller mineral som anses trygt å tilsette i mat uten risiko for at noen som helst får for mye.

Kan ikke tilsette det folk trenger

Hvilke mengder av de ulike vitaminene og mineralene det per i dag gis rom for å tilsette finner du på Mattilsynets hjemmesider. Flere vitaminer og mineraler er det ikke lov å berike med i det hele tatt, som jern og vitamin K. For andre stoffer kan man bare tilsette en ørliten mengde, som oftest så ubetydelig at det ikke er lov til å fortelle at det er der. Som hovedregel må innholdet per 100 gram eller per porsjon utgjøre minst 15 % av en gitt referanseverdi for at produsenten skal kunne fortelle at en matvare inneholder det aktuelle næringsstoffet (referanseverdiene står oppført i vedlegg 1 til Næringsdeklarasjonsforskriften).

Selv om nordmenn flest får i seg nok næringsstoffer gjennom kosten, er inntaket av vitamin D og folat lavere enn anbefalt. I tillegg kan det skorte på enkelte næringsstoffer i grupper av befolkningen, som kalsium hos ungdom og enkelte kvinner. For lavt inntak av jern er en utfordring spesielt for barn og for kvinner i fruktbar alder. Med dagens strenge praksis kan ikke beriket matvarer bidra til at disse gruppene får dekket behovet for nettopp det de trenger. Verken folat, kalsium eller jern kan tilsettes i mengder som monner.

Selv om vi har nok av mat i Norge, får mange unge kvinner for lite kalsium, jern, vitamin D og folsyre. Og hva med jod og vitamin K?

Nye tall og beregningsgrunnlag

Når VKM nå skal vurdere sin risikomodell for tilsetning av vitaminer og mineraler på nytt er det med bakgrunn i tall fra nye kostundersøkelser, blant annet Norkost 3,  som gir et mer oppdatert bilde på hva nordmenn får i seg gjennom mat, drikke og kosttilskudd. I tillegg kommer man trolig til å nedjustere (sannsynligvis betraktelig) antagelsen om hvor stor andel av maten vi spiser som vil bli beriket. Første gang man gjorde beregningen tok man høyde for at 25 % av alle kaloriene nordmenn inntok skulle kunne stamme fra mat som var beriket. I praksis viser det seg at tilsetning av vitaminer og mineraler til mat ikke er fullt så populært som man “fryktet”.

La oss håpe av en ny gjennomgang av risikoen kan legge bedre til rette for at man kan utvikle matvarer med mer næringsstoffer folk faktisk trenger!

100 % ekte matbløff

Av Kirsti

Hjemmelaget, ekte, naturlig, og fersk. Enkelte begreper virker som fluepapir på kjøpevillige forbrukere, og matprodusentene vet å gjøre bruk av dem. Spørsmålet er om forventningene innfris, eller om markedsføringen lover mer enn det som holdes. Her er listen over varer som etter Forbrukerrådets mening fremstår som rene matbløffer.

 Vet vi hva vi spiser? – En gjennomgang fra Forbrukerrådet av mat i norske butikkhyller.

Hvor mye avocado bør det være i guacamolen, og hvilke forventninger har du til innholdet av sammalt mel i de grove baguettene? Vi hører gjerne din mening.

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

Kast mindre mat – gode tips og triks

Av Gyrd

Visst du at en tredjedel av all mat kastes? At ingen avfallstyper har vokst så kraftig som spiselig mat? Og at det også kastes en betydelig mengde mat fra norske hjem? I følge Fremtiden i våre hender er halvparten av maten som kastes fra norske hjem fullt spiselig.

Utfordringer rundt kasting av mat er det stadig flere som blir oppmerksomme på, og det jobbes på flere arenaer for å redusere matavfallet. Det fine er at også hver enkelt av oss kan bidra. Fremtiden i våre hender har gitt en rekke tips til hvordan du kan redusere matavfallet fra ditt eget kjøkken. Her får du et kort sammendrag;

• Planlegg innkjøpene og ukens middager, og bruk handleliste når du er i butikken
• Matens holdbarhet er avhengig av riktig oppbevaring og at temperaturen i kjøleskapet er riktig
• Hold oversikten over hva du har i skap og skuffer – sjekk dette ofte
• Datomerking blir ofte misforstått – lær deg forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Mat som er merket med «best før» kan for eksempel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen, dersom den har vært lagret riktig.
• Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holde seg godt ut over datostemplingen.
• Frys ned rester og mat du ser at du ikke rekker å spise opp før den går ut på dato. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned. Det er også lurt å fryse ned brød i porsjonspakker.
• Lag restemat – kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester fra løk og andre grønnsaker kan brukes i omelett, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker – det finnes et utall muligheter. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig.

Synes du det er vanskelig å bruk restemat? På Matvett sine nettsier finner du blant annet mange gode oppskrifter på restemat. Bli med å ta i et tak for å redusere matavfallet!

Verdens sunneste måltid

Av Kirsti

Slik kan det altså gjøres. Her får du alle 222 helsepåstander som er godkjent av EU servert på ett brett. Vel bekomme!

Han kan ikke ha vært særlig imponert over tilbudet fra serveringstralla, mannen som for få uker siden satt på flyet til London på vei hjem fra utlandet. Eller var det kanskje konferansen om funksjonelle matvarer han nettopp hadde deltatt på som satte sjefen for Leatherhead Food research på tanken om å designe det som må kunne kalles verdens sunneste måltid.

En snau uke brukte forskere, regelverkseksperter og markedsfolk ved forskningssenteret på å sette sammen et komplett flymåltid som kvalifiserer for å bære alle de 222 helsepåstandene som nylig ble godkjent av EU- Kommisjonen. Fra nå av er det kun lov til å bruke disse godkjente påstandene når man skal snakke om helseeffekter av matvarer i markedsføring. Alt som kan påstås om komponenter i mat og effekt på helse kan i følge “kokken” altså sies om “Leatherhead Airline Meal Formula 222″.

Dette står på menyen:

• Lakseterrine av fersk og røket laks – med omega-3 fettsyrene alfalinolensyre og dokosaheksaensyre for hjerne og hjertefunksjon
• Blandet bladsalat med jomfruolivenolje – sikrer at påstandene som omhandler kolesterolet kan brukes
• Et flerkornsrundstykke med høyt fiberinnhold kvalifiserer for å bruke hele 17 påstander som omhandler fiber, folat og arabinoxylan
• Kyllinggryte med linser og grønnsaker -inneholder komponenter som bedrer jernopptaket, samt vitaminer og mineraler det kan sies mye om
• Yoghurt-dessert (med levende yoghurtbakterier vel å merke) som dekker opp for påstander om kolesterol, magehelse og blodsukkerkontroll
• Sportsdrikk med tranebær, bringebær og hyllebærsmak -for energi, vitaminer og elektrolytt-påstandene
• Og selvsagt vann for å opprettholde væskebalansen

Med i esken følger en kulltablett (reduserer tarmgass, noe som jo kan være en fordel for medpassasjerene) og sukkerfri tyggis for frisk pust og syrenøytralisering. For de som er på slanker’n tilbys måltidserstatter-shake av blandede bær,  mens jetlag-plagede kan glede seg over varm sjokolade tilsatt melatonin.

Om det er dette som skal til for å sikre strømmen av passasjerer for konkurranseutsatte flyselskap skal være usagt. For min del går det greit med en kopp flykaffe og en rosinbolle i avgangshallen.

Strenge regler gir dårligere utvalg av sunn mat

Av Marianne og Kirsti

Nå blir det slutt på reklame som sier at tranebær kan hjelpe mot urinveisplager, og at probiotika er bra for fordøyelsen. I forrige uke ble det nemlig kjent hvilke utsagn matvareprodusentene kan bruke for å fortelle om matens effekt på helsen. Nye og strenge vilkår for markedsføring av mat, drikke og kosttilskudd skal sikre at vi kan stole på det som loves om maten. En uønsket bivirkning blir at vi alle kan gå glipp av mange sunnere valgmuligheter.

222 ting å si om mat

Etter en lang og omstendelig vurdering av mer enn 44 tusen (!) søknader har til sammen 222  påstander sluppet gjennom nåløyet i EU og fått innpass på den såkalte “artikkel 13-listen“. Fra nå er det kun lov til å bruke helsepåstander som er godkjent i EU, og det ikke er tillatt å gi inntrykk av at en matvare eller et næringsstoff har andre effekter enn de som vil bli oppført på listen. Det er vitaminer og mineraler  som har stukket av med de fleste godkjente påstandene. Effekten av disse (når man har en mangel på dem i utgangspunktet vel å merke) er godt dokumentert.

 Mer av det vi allerede får nok av

Vi risikerer nå et vell av produkter som er tilsatt et snevert utvalg av næringsstoffer vi ikke trenger mer av. De fleste vitaminer og mineraler får vi mer enn nok av gjennom et vanlig, sunt og balansert kosthold. Påstandene kan brukes uavhengig av om forbrukeren trenger mer av det aktuelle stoffer eller ikke. Som matprodusent kan jeg derfor tilsette pantotensyre i kjeks og markedsføre den med at “Pantotensyre kan motvirke trøtthet og mangel på overskudd”. Kjøperen er lykkelig utvitende om at han mest sannsynlig får mer enn nok panotensyre fra før av, og lite trolig vil merke noe til den påståtte effekten.

Fra naturlige matvarer til beriking

De fleste vil være enig i at grovbrød er bedre for deg enn loff med vitaminer og mineraler, og at fine hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer ikke kan måle seg med müsli av fullkorn. Likevel vil berikede, og kanskje i utgangspunktet mindre sunne matvarer lettere kunne markedsføres som sunne. Naturlig sunne matvarer kan tape konkurransen.

Færre sunne valgmuligheter

Røde, gule, oransje og blå. Et komplisert nettverk av ulike antioksidanter er sannsynligvis forklaringen på hvorfor fargerike frukt og bær er noe av det sunneste vi kan spise. Nettopp kompleksiteten og vanskeligheten med å karakterisere antioksidantene og hvordan de virker på kroppen gjør veien til en godkjent helsepåstand nærmest urealistisk lang. Å snakke om antioksidanter er ikke lenger lov i følge EUs regelverk. Så hvorfor kjøpe den dyre blåbær-, aronia- eller nypejuicen fremfor den billige av appelsin? Dyre produkter holder sjelden lenge i markedet om vi ikke gir opplevd verdi for pengene.

 For at EU skal godkjenne helsepåstander må det være svært godt dokumentert at stoffet har den gitte effekten. For mange matvarer og komponenter finnes det store mengder forskning som tyder på at de virker positivt på helsen, men studiene er ikke nødvendigvis lagt opp slik at de oppfyller vilkårene for godkjenning eller det er ikke tilstrekkelig antall studier til at sammenhengen er helt bevist. Som for tranebærene. Produkter med probiotiske bakterier og fiber er andre eksempler på matvarer vi av denne grunn vil komme til å se mindre av.

Stimulerer ikke til ny forskning

Veien er derfor lang for å få godkjent nye påstander. Dette kan gi utslag i at kun de aller største matvareprodusentene har ressursene som skal til for å forske frem nye og spennende ingredienser og matvarer. Og hvorfor legge ned masse penger i å forske på spennende helsefremmende komponenter som man trolig aldri vil få lov til å si noe om, når det er mye enklere å tilsette vitamin C og briljere med påstanden “Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemet”?

Forhåndsgodkjenningen av helsepåstander gir et viktig vern mot usann markedskommunikasjon. Det er viktig å sikre at reglene ikke blir så strenge at nyskapningen og variasjonen i matvarehyllene blir borte. For hvem vet, det kunne jo hende at tranebærene har noe for seg selv om det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist?

 

Mange kutter ut melka uten grunn

Av Gyrd

Visste du at det kun er et fåtall nordmenn som ikke tåler melk, men at det likevel er mange som går på melkefri diett? (NRK Lørdagsrevyen 5/5-12) Flere fagfolk mener at dette er ernæringsmessig uheldig – spesielt for barn.

Melk og hvete får ofte skylda

Det er ofte melk og hvete som pekes på som synderen ved vedvarende mageproblemer. Mange kutter ut disse matvarene som følge av problemene. Det er imidlertid viktig å ikke gjøre dette uten at man er sikker på at plagene skyldes disse produktene  – det kan få ernæringsmessig store konsekvenser. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette dersom man fjerner melka fra barnas kosthold.

Sørg for å bli utredet

Dersom du mistenker at det kan være melk eller hvete som skaper trøbbel for magen din, eller magen til barnet ditt, er det viktig å ta en tur til fastlegen. Fastlegen kan henvise deg til en spesialist for videre undersøkelser. Når det gjelder melk er det viktig å prøve ut om det faktisk er melka som skaper trøbbelet. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom kontrollert oppfølging og kostveiledning av kvalifisert helsepersonell. På denne måten minimeres også risikoen for feilernæring fordi du får kvalifisert veiledning om hvilke matvarer som kan bidra med de næringsstoffene du mister ved å kutte ut melka.

Melk bidrar med mange viktige næringsstoffer

Noen velger å kutte ut melk av andre grunner enn allergi og intoleranse. Det er fullt mulig å leve melkfritt, men det er viktig å være klar over at melk bidrar med mange viktige næringsstoffer – blant annet protein, kalsium og en rekke B-vitaminer. Det er ikke umulig å få i seg disse næringsstoffene gjennom andre kilder, men for å få det til må du ha en viss kunnskap om ernæring og du må vite hvilke andre produkter som inneholder de aktuelle næringsstoffene.

Ikke bare bare å kutte ut melk og hvete fra kosten

Det er ikke bare enkelt å kutte ut melk og hvete fra kosten selv om det kommer flere og flere produkter på markedet uten både melk og hvete. Det tar mye ekstra tid å finne, og å lage, mat uten melk og gluten. Det er som regel også dyrere.

Det er heller ikke uproblematisk å skulle spise hos venner eller på restaurant. Melk og gluten inngår i mange matretter og ikke alle har like stort fokus på, eller vet hvordan de skal lage mat uten. Det er altså ikke noe å trakte etter å ikke spise melk og/eller hvete. Det er også vanskeligere enn det man kanskje tror det er. Det kan jeg skrive under på selv om jeg er ernæringsfysiolog og skulle ha de beste forutsetninger for å vite hvordan det skal gjøres!

Så rådet mitt er helt klart – mistenker du allergi eller intoleranse – få bekreftet at det virkelig er dette det er snakk om før du begir deg ut på alternative dietter. Da slipper du å bruke masse unødig tid, ressurser og energi på å følge en melkefri eller glutenfrikost dersom du ikke må.