Er det sukker i Zeroproduktene?

Av Anne Katrine

Torsdag skal TV2 Matkontrollen ta for seg Zeroprodukter. De har spurt folk om de tror at enkelte av TINEs Zeroprodukter inneholder sukker. Når Matkontrollen går ut på gata og spør, blir mange overrasket når de hører at melkeprodukter uten tilsatt sukker likevel inneholder sukker.

Ja, melkesukker og fruktsukker regnes som sukkerarter, men det er ikke det samme som tilsatt sukker. Navnet Zero bruker vi på produkter hvor det tilsatte sukkeret er erstattet med søtstoff.
Det er den totale mengden sukkerarter som oppgis på emballasjen. For eksempel: Karbohydrater 14 g, hvorav sukkerarter 13 g. Det går ikke an å se hvor mye av sukkerartene som kommer fra melkesukker eller fruktsukker, og vi har heller ikke lov til å spesifisere dette.

Tilsatt sukker

Det er det tilsatte sukkeret som helsedirektoratet anbefaler at vi kutter ned på, og det er det vi har fjernet i våre Zero-produkter. Melk har et naturlig innhold av melkesukker. Det får vi ikke gjort noe med. Jeg håper og tror at folk vet at det ikke er melkesukkeret som er utfordringen i kostholdet, men vi vet at mange tror at det er tilsatt sukker i naturell yoghurt.

Melk inneholder melkesukker

Vanlig melk inneholder ca 4,5 gram melkesukker per dl og yoghurt naturell ca 5 gram per 100 gram. Når vi lager Zeroprodukter av melk, vil alltid melkesukkeret utgjøre den største delen av mengden sukkerarter. I zeroproduktene er det ikke tilsatt noe sukker, verken fra honning, sirup eller hvitt bordsukker. Likevel inneholder produktet ganske mye sukkerarter, noe som sikkert kan virke forvirrende.

Det handler om balanse i kostholdet

I de fleste av TINEs zeroprodukter er det både en del kalorier og melkesukker. Du må tenke på hva du får med på kjøpet av vitaminer og mineraler når du velger et produkt. Zero er et godt valg hvis du ønsker å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kosten, men fortsatt ønsker en god søtsmak. Alle zeroproduktene har et naturlig innhold av sukker fra melk og/eller frukt og er søtet med søtstoff.

Blant produktene de trekker fram i programmet er Biola® Zero, Nugatti Zero og vaniljesaus Zero.

Følg med på Matkontrollen torsdag, og se om jeg klarer å svare godt på vegne av TINE!

Det er ikke magen som bestemmer hvor mye du spiser

Av Kirsti

Jeg er glad i mat. Når jeg legger ned kniv og gaffel etter et måltid er det sjelden fordi magen kjennes full eller maten ikke lenger smaker, men fordi jeg synes det bør holde. Tallerkenen er tom, eller de andre har sluttet å spise. Jeg er ikke alene om å bli påvirket av omgivelsene når det gjelder mengden mat som inntas. Hvor mye de små triggerne som jobber utenfor vår bevissthet har å si var jeg ikke klar over.

Middagen er slutt når TV-showet er over

Brian Wansink har sett på hva som påvirker hvor mye vi spiser, og hvordan signaler i omivelsene er avgjørende for inntaket vårt. Og det er forskjell på oss. Mens Pariserne er ferdige med å spise middag når de er ikke er sultne lenger, er folk fra Chicago mer tilbøyelige til å legge tegn i omgivelsene til grunn for beslutningen om når måltidet er slutt. De er mette når tallerkenen er tom eller TV-programmet slutt.

Uavhengig av om man kommer fra Frankrike eller USA tenderer overvektige å legge mer vekt på eksterne signaler for å avgjøre om måltidet er slutt enn de med normalvekt. De siste lytter mer til kroppens signaler, og er ikke like fastlåst i å skulle rydde tallerkenen for eventuelle rester.

Spiser mer når porsjonen er stor

Størrelsen på kjekspakken, porsjonen vi får utdelt på restaurant og diameteren på tallerkenen har en ting til felles; de fungerer i underbevisstheten som veivisere til hva vi oppfatter som en normal mengde mat. På autopilot spiser vi mer når porsjonen vi tildeles er stor enn liten, og vi forsyner oss med mindre når serveringsskjeen ikke rommer så mye. Faktorer utenfor oss selv blir altså veivisere for hva vi oppfatter som normen, og som vi styrer matinntaket etter. Noen av oss mer enn andre.

Flere kalorier når vi tror maten er sunn

Det mest interessante er kanskje at vi tenderer å spise mer når vi tror at noe er sunt. Gjennom en serie forsøk hvor maten var merket «low-fat» viste Wansink at folk spiser mer når de tror retten er fettredusert eller på annen måte sunnere, selv om den egentlig ikke er det. Selv da man korrigerte for de færre kaloriene som fettredusert mat vanligvis inneholder var det totale inntaket 34 % høyere enn blant kontrollene som fikk den samme retten, bare umerket.

Det siste bør være et varsku til oss som jobber i matbransjen. Dersom merkingen av maten, og hva som brukes av helse og ernæringsbudskap har så mye å si for hvor mye folk spiser – hvilke muligheter har vi ikke da for å bruke de samme verktøyene for å påvirke  i en mer gunstig retning?

God sommer fra Kirsti, som skal ut å kjøpe mindre middagstallerkener.

Unyansert om sukkerbiter i test av mellommåltider

Av Anne Marie

Torsdag, 14.april, viste Tv2 hjelper deg en test av mellommåltider, hvor de rangerte produktene etter sukker, protein og fiberinnhold. For å vise forskjellen i mengde sukker brukte de sukkerbiter, som er en visuell bra fremstilling for å bevisstgjøre forbrukere. Det som er negativt med testen, er at det ikke ble skilt mellom mengde sukker som kommer fra naturlige kilder i produktene og tilsatt sukker. Derfor ble ble Go’ Morgen Zero som ikke er tilsatt sukker, men søtet med søtstoff, fremstilt å innholde 6 sukkerbiter – noe som selvfølgelig vil virke forvirrende for forbruker. Disse 6 sukkerbitene kommer fra melkesukker og sukker fra frukten/mangoen. I næringsinnholdet på alle yoghurter, og produkter generelt, står det «hvorav sukkerarter». Sukkerarter er summen av flere typer sukker; fruktsukker, melkesukker og vanlig hvitt sukker.

 «Hvorav sukkerarter» – kommer fra ulike kilder

Sukkeret i kostholdet vårt får vi fra naturlige kilder som frukt, melk og bær, og i form av tilsatt sukker. Melk som råvare inneholder naturlig melkesukker, og derfor vil produkter som vanlig melk eller naturell yoghurt også inneholde sukkerarter, og deklareres med «hvorav sukkerarter». Som eksempel deklareres TINE Naturell yoghurt med 5,6 g sukkerarter per 100 g, bare på grunn av melkesukkeret. Frukt og bær som brukes i smaksatt yoghurt har et naturlig innhold av fruktsukker og regnes også med i mengden sukkerarter i en deklarasjon. Smaksatt yoghurt er i tillegg enten tilsatt vanlig hvitt sukker eller søtstoff for å få til en god smak. Søtstoff inneholder vanligvis ikke sukkerarter i det hele tatt, men tilsatt sukker bidrar med sukkerarter. Så når vi skriver opp mengden sukkerarter i «hvorav sukkerarter» så er det en samling av melkesukkeret, fruktsukker og tilsatt sukker.

Sjekk hvor mye sukker som er tilsatt i yoghurten

Når du skal vurdere et produkt og hvor mye sukker det er i, er det viktig å se på mengden tilsatt sukker. Det finner du alltid i ingredienslisten på TINEs produkter, oppgitt i prosent. Helsedirektoratet anbefaler at maksimalt ti prosent av kaloriene skal komme fra tilsatt sukker. Her regnes altså ikke melkesukker og fruktsukker i hele frukt og bær som et ernæringsmessig problem. Melkesukker og naturlig sukker i frukt, bær og grønnsaker bidrar med flere vitaminer og mineraler kroppen vår trenger, sammenlignet med tilsatt sukker. Melkesukker fordøyes langsomt. Det tærer heller ikke på tennene fordi kariesbakterier ikke kan bryte ned melkesukker.

 

 

Aktivitetsmerking på mat gir et ensidig fokus

Av Anne Marie

Å leve sunt er noe de fleste er opptatt av, men mange synes det kan være utfordrende. Vi vet at usunt kosthold er en av de viktigste faktorene som utfordrer helsa vår mest. Derfor er det viktig å finne gode tiltak for at alle kan gjøre endringer og få et sunnere kosthold. Aftenposten skriver i dag at Britiske Royal Society for Public Health lanserer en ny idé for å gjøre folk mer bevisste og få de til å ta sunnere valg. Tiltaket er å merke mat med treningsikoner som viser hvor mye man må gå eller løpe for å forbrenne en muffins, en liten pose med chips etc.

Ideen er god. Den bygger på å gi folk en opplysning om at noen matvarer er mer energitette enn andre og kan bidra med flere kalorier enn du trenger i løpet av en dag. Kalorier i pluss gir utslag i ekstra kilo på sikt for de fleste av oss. Målet er å få folk til å velge sunnere eller bli mer aktive. Men er løsningen så enkel?

Ulik forbrenning av kcal

At mange undervurderer hvor mye kalorier og energi vi får fra en del matvarer er nok riktig. Og når du får vite at du må løpe raskt i ca en halvtime for å bruke opp energien du får fra en liten blåbærmuffins så kan det hende du tenker deg om en ekstra gang før du kjøper den. Men det er skummelt hvis denne ideen overføres til viktige og sunne basismatvarer som vi trenger i et fullverdig kosthold. Ta for eksempel nøtter. I kostrådene står det at vi gjerne kan spise en neve usaltede nøtter om dagen. Dersom du skal gå av deg energien fra en neve mandler (20 gram) må du gå i 23 minutter. Det kan også skape et negativt fokus om man er flink og sparer opp kosekaloriene til lørdagen slik man bør. Da skal det kunne nytes uten å tenke på at man heller burde vært ute og gått. Hvor mye en person forbrenner av energi ved å gå, løpe eller sykle varierer også veldig mellom kvinne og mann og i forhold til hvor mye man veier. Det må da finnes andre måter å gjøre dette på?

Mat er mer enn energi

Kroppen vår har et daglig behov for energi og trenger et viss antall med kalorier hver dag. Vi spiser mat for å få i oss energi, og for å ha overskudd til alle dagens gjøremål. Hva gjelder energi i seg selv er det ikke så viktig hvor den kommer fra, enten vi velger en grov brødskive eller en vaffel. Men vi spiser også for å få i oss alle viktige næringsstoffer, vitaminer og mineraler som vi trenger for å holde oss friske. Og det er her prinsippet om å velge riktige matvarer kommer inn og forskjellen på en brødskive og en vaffel blir stor. Matvarer som ofte forbindes med kos, som for eksempel muffins og potetchips, har et høyt innhold av sukker og fett, og et lavt innhold av vitaminer og mineraler, sammenlignet med andre som for eksempel nøtter, frukt, bær og grønnsaker. Derfor hjelper det ikke bare om vi går eller løper det av oss, hvis kroppen ikke får i seg det den trenger. Å bli mer bevisst på kaloriinnhold, hva ulike matvarer bidrar med av sukker, salt, fett, vitaminer og mineraler kan være nyttig og lærerikt for de aller fleste.

Er det litt lørdag hele uken?

Det handler ikke bare om hva vi velger eller ikke velger, men også om å ha en god balanse; både ved å spise ulike matvarer, men også mellom stillesitting og aktivitet. TINE gjorde en undersøkelse i januar 2016, Balanserapporten, om nordmenns vaner rundt kosthold og fysisk aktivitet. Tall herfra viser at over halvparten koser seg med søtsaker på jobben flere ganger i uken, mens over 7 av 10 gjør det samme hjemme. Det er altså litt lørdag hele uken, og hvis vi reduserer antall kosedager ned til èn, for eksempel lørdag, er mye gjort for kaloriinntaket. I samme undersøkelse sier også 6 av 10 at de synes selv de er for lite fysisk aktive og ca halvparten av disse sier at det er mangel må motivasjon som gjør et de ikke får vært nok i fysisk aktivitet. Så vil et lite merke på en muffins gjøre at vi gidder å gå en ekstra tur, eller begynne å løpe? Eller blir det nok et merke, som vi etterhvert overser?

Daglig aktivitet er anbefalt

Uavhengig av om vi kommer til å gå eller løpe mer for å kompensere for en muffins, er det viktig å huske på at vi er anbefalt å være fysisk aktive hver dag. «Dine 30» er en kampanje fra Helsedirektoratet som oppfordrer alle til å være litt mer aktive i hverdagen. En halvtime hver dag er minimumsnivået med bevegelse vi er anbefalt, men kun 30 % oppfyller disse anbefalingene. Hvis et produkt du har lyst til å unne deg i løpet av dagen er merket med at du må løpe i 30 minutter for å forbrenne det – vil du da legge til disse 30 minuttene til den allerede planlagte gå- eller løpeturen på 30 minutter? Eller vil et slikt merke føre til at det fortsatt bare blir en tur på 30 minutter, og «vinninga går opp i spinninga»?

Balanse – litt av alt og alt med måte

Jeg tror vi kommer lengst med å blir mer bevisste, både på hva vi spiser, hvilke matvarer vi velger, og hvor ofte vi er aktive. Alle kan vi ha godt av å lære mer om hvor mye kalorier ulike matvarer bidrar med, men vi må ikke glemme helheten og finne en god balanse mellom hva vi spiser i hverdagen, hva vi velger når vi skal kose oss og at vi får rumpa opp fra sofaen litt oftere. Det enkleste er ofte det beste – litt av alt og alt med måte.

 

Hvor mye sukker er tilsatt i yoghurten?

Av Kirsti

TINE gjennomfører med jevne mellomrom forbrukerundersøkelser hvor vi stiller spørsmål om produktene våre. I høst var det sukker i yoghurt som var tema. Vi ble overrasket over at mange trodde yoghurten inneholder langt mer tilsatt sukker enn den i virkeligheten gjør. For oss betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere om hva de ulike produktene inneholder, og hva som er gode valg med hensyn på tilsatt sukker.

Hvor mye sukker tror du det er tilsatt i yoghurt?

På spørsmålet svarte flere at de trodde det var tilsatt opp til 40% sukker, mens andre mente det måtte ligge mellom 20 og 30 %.

Da de fikk vite at de fleste av dagens fruktyoghurter inneholder 6-7% tilsatt sukker ble de positivt overrasket og syntes dette var lite. I dagens barneyoghurt er det om lag 4 % tilsatt sukker, noe som tilsvarer mer enn enn en halvering siden slutten av nittitallet. Selv om sukkerinnholdet i yoghurt er kraftig redusert  de senere årene, har det likevel aldri vært i nærheten av nivåene som ble oppgitt i undersøkelsen.

Svarene er overraskende og skyldes kanskje negative oppslag i media om yoghurt og sukker.

For oss i TINE betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere forbrukerne våre om hva produktene faktisk inneholder, og om hvilken plass de kan og bør ha i hverdagskostholdet.

Anbefalt inntak er ikke det samme som næringsstoffbehov

Av Kirsti

Når vi snakker om kvaliteten på kostholdet sammenholder vi ofte inntaket av næringsstoffer med daglig anbefalt inntak. Det er lett å blande anbefalt inntak med hva som er individuelle næringsstoffbehov. Vet du forskjellen?

Dekker behovet til hele grupper

Det anbefalte daglige inntaket av vitaminer og mineraler som vi finner i næringsstoffanbefalinger og kostråd er satt med tanke på å dekke det individuelle behovet for de aller fleste (97 %) i gruppen de gjelder for. Anbefalt daglig inntak er egnet å bruke når vi planlegger kostholdet til grupper av befolkningen, som barn i barnehage, eldre menn, eller gravide. Skal vi sette opp en dagsmeny vet vi at den bør inneholde 900 mg kalsium om den er til en gravid, mens det er tilstrekkelig med 800 mg til kvinner som ikke er det. Personer over 75 år bør få i seg 20 mikrogram vitamin D per dag, mens det for resten av befolkningen er tilstrekkelig med 10 mikrogram.

Tar hensyn til ulike indivduelle behov

I tillegg til at behovet for næringsstoffer varierer med alder, kjønn og tilstander som graviditet og amming vil det være store variasjoner i behov mellom individer. Selv om kvinnen ved siden av meg på toget er omtrent like gammel og ikke så ulik i størrelse, kan mange forhold gjøre at hun har et annet individuelt behov for kalsium enn meg. Evne til å ta opp mineralet fra kosten, hvor mye hun trener, om hun fra før av har en tilfredsstillende ernærings-status er noen slike forhold. Tilsvarende vil størrelsen på blødningen ved menstruasjon være avgjørende for hvor mye jern den enkelte kvinne trenger å få gjennom kosten for å dekke hva akkurat hennes kropp trenger. De 800 mg kalsium som er anbefalt for kvinner mellom 31 og 60 år tar høyde for at de individuelle behovene i gruppen varierer. Både sidekvinnen på toget og jeg skal få dekket våre individuelle behov for kalsium om vi setter sammen et kosthold i tråd med anbefalingene. Når det gjelder anbefalingen for jern må den ta høyde for at kvinner blør ulikt. Anbefalt inntak for enkelte vitaminer og mineraler, kvinner 31-60 år

	Kalsium	800 mg
	Kalium	3,1 g
	Magnesium	280 mg
	Jern	15 mg*
	Jod	150 µ
*frem til opphør av menstruasjon

 

Inntaket stort sett i tråd med anbefalingene

I Norge er mangel på næringsstoffer heldigvis regnet å være lite utbredt. Kostundersøkelser (Norkost 3) tyder på at gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler er i samsvar med anbefalingene, med unntak av vitamin D og folat som ligger noe under. At snittet er på nivå med anbefalingen betyr imidlertid ikke at alle får nok. Vi spiser forskjellig, og det vil alltid være noen som ligger over og noen som ligger under anbefalingene. Ulike kostholdsmønstre gir ulikt inntak av næringsstoffer. Nokså mange av de som har lite melk og fisk i kostholdet vil for eksempel nokså trolig ha et lavere inntak av jod og kalsium enn hva som er anbefalt. I følge Ungkost 2000 får 70 % av jenter i 8 klasse i seg mindre enn anbefalt inntak av kalsium for aldersgruppen. Men vi vet altså ikke med sikkerhet om alle de 70 % får mindre kalsium enn de trenger. Enkelte av jentene kan ha et individuelt behov som ligger lavere enn de 900 milligrammene som er anbefalt. Eller høyere.

Forskjellen på laktosefri og laktoseredusert

Av Anne Katrine

Visste du at laktosefri og laktoseredusert melk er ganske lik? Særlig hvis du tenker at det ikke er så stor forskjell på 0,2 og 0,01 gram. I tillegg kan betegnelsen laktosefri brukes ulikt i andre land. Lær deg verdiene, så kan du kanskje nyte enda flere produkter!

I Norge og Norden har vi de samme grensene for hva som kan kalles laktosefri (0,01 g) og laktoseredusert (<1 g). Her ser du innholdet av laktose i 1 dl vanlig melk, samt i laktoseredusert og laktosefri melk.

 

 

 
Det er altså ikke så store forskjeller.
Det skal være mindre enn ett gram laktose/melkesukker per 100 gram matvare for å kunne kalle produktet laktoseredusert. De laktosefrie produktene skal inneholde mindre enn 0,01 gram laktose per 100 gram. De fleste av TINEs laktosereduserte produkter inneholder mellom 0,2 og 0,5 gram laktose. Se en liste over produktene med laktoseinnholdet.

Tyskland har andre grenser

Hvis du drikker eller spiser laktosefrie produkter i Tyskland, kan de inneholde opp mot 0,1 gram laktose, altså ti ganger så mye laktose som i de norske. Det er uansett snakk om lave verdier, og laktose er jo ikke et allergen. Alle med laktoseintoleranse kan få i seg litt laktose uten å få plager. Men er du allergisk mot melkeprotein, kan du verken drikke laktosefri melk eller få i deg noen andre produkter laget med melk.

Grenser for hva som kan kalles laktosefri

Jeg har ikke klart å finne noen nyere tall, så det kan godt tenkes at det er flere land som følger de samme reglene nå, men det er greit å merke seg at grenseverdiene kan være ulike.

Tabellen er fra EFSA (European Food Safety Authority)journal 2010; 8(9):1777

Nøkkelhullet virker!

Av Kirsti

Å erstatte vanlig ost og melk med nøkkelhullsmerkede varianter kan få inntaket av mettet fett ned på nivå med hva som er anbefalt. Nye kostholdsberegninger bekrefter i følge Helsedirektoratet at nøkkelhullet kan være løsningen på mange av utfordringene i det norske kostholdet.

Det er Universitet i Oslo som på oppdrag fra myndighetene har  regnet seg frem til at inntaket av totalt fett, mettet fett og energi går ned om man bytter ut vanlige matvarer med nøkkelhullsmerkede. Går man konsekvent over til produkter som er merket med det lille symbolet som «skal gjøre det enkelt å velge sunnere» vil det det totale kaloriinntaket reduseres med 4,3 %, og energiandelen fra mettet fett nærme seg anbefalt nivå på 10. Basert på et gjennomsnittlig kosthold, vel å merke.

Det er for ost, andre meieriprodukter og margarin at potensialet ved å gå over til nøkkelhullsmerkede varianter er størst. Nøkkelhullsmerket ost er en like god kilde til protein, kalsium, jod og de andre melke-næringsstoffene som den originale osten, men inneholder betydelig mindre fett og mettet fett. Nettopp det at fettinnholdet er så mye lavere i den nøkkelhullsmerkede osten enn i den folk flest bruker til vanlig kan være en del av forklaringen på at det er så mye å spare ved å gå over til den som er merket. Nøkkelhullsmerket ost utgjør i dag en svært liten del av inntaket av ost.

Menn har mest å hente

Om man går etter det lille grønne og hvite symbolet også i brødhylla vil inntaket av fiber, som ligger lavere enn anbefalt, kunne komme opp mot 25-30 gram per dag. Størst effekt på fiberinntaket får Ola Nordmann, som er en større brødspiser enn Kari, og dermed vil få en større effekt av å endre brødvaner. Det er også han som vil ha mest utbytte av en vridning i inntaket på meieriproduktene.

Forutsetter at man ikke spiser mer

I et gjennomsnittlig kosthold kan reduksjonen i energiinntak fort tilsvare et par tre kilo på kroppen i året. Forutsetningen for vektnedgang er imidlertid at kostholdet forøvrig er det samme. Det neste Helsedirektoratet bør sjekke ut er derfor om det å bytte over til nøkkelhullsmerkede matvarer faktisk gir et kosthold som er mer i tråd med anbefalingene, og at vi ikke kompenserer for det reduserte energiinntaket med å spise mer av noe annet.

Klikk på bildet eller følg lenken for å se Helsedirektoratets splitter nye film til kampanjen (lunsj)!

 

Får pizza fortsatt Nøkkelhull?

Av Anne Katrine

1. mars kom det nye kriterier for innholdet i matvarer som kan merkes med Nøkkelhullet. Dagens produkter kan beholde merket i en overgangsperiode på ca ett år. Jeg får av og til høre kritiske kommentarer til ordningen, og omtrent samtlige mener at det er pizzaen som har ødelagt for ordningen. Derfor er jeg nysgjerrig på om pizzaen fortsatt kan få merket.

Hva slags endringer må gjøres på Grandiosaen?

Hvis Pizza Grandiosa fortsatt skal få nøkkelhull, må andelen fullkorn i deigen dobles. En fullkornsandel på 30% er bra på en pizzabunn, men til sammenligning må et brød ha 50% fullkornsandel for å kunne kalles grovt. Mengden grønnsaker på pizzaen må øke fra 25 g til 28 gram per 100 gram i de nye reglene. Energien fra fett er i dag på 26E%, som går fint innenfor det nye kravet på maks 33% energi fra fett.  I dagens nøkkelhullsmerkede pizza bidrar mettet fett med ca 11 energiprosent (E%). Det nye kravet er satt på 10E%, altså ikke veldig langt unna.

Et sunnere valg

Jeg vet at det er vanskelig for mange å godta at en pizza har Nøkkelhull. Men vi må ikke glemme at den faktisk er et sunnere valg enn mange andre pizzaer, noe som er poenget med ordningen. Den originale Grandiosaen bidrar med 33 E% fra fett og 18E% fra mettet fett, så den nøkkelhullsmerkede pizzaen er et bedre valg.  Snart blir den enda litt sunnere!

Min konklusjon er at jeg tror vi fortsatt kommer til å finne en nøkkelhullmerket pizza i frysedisken!

Nytt Nøkkelhull fra 1. mars

Av Anne Katrine

1. mars blir det innført nye regler for innholdet i matvarer som kan merkes med Nøkkelhullet. Helsedirektoratet og Mattilsynet står bak ordningen som ble lansert i 2009. Matvarer som inneholder mindre mettet fett, sukker og salt og mer fiber enn andre sammenlignbare produkter kan merkes. Nå er forskriften revidert, og endringene trer i kraft nå. Riktignok får industrien en overgangsperiode for å gjøre tilpasninger og til å bruke opp allerede trykket emballasje.

De viktigste endringene er: mindre salt, mettet fett og sukker og mer fullkorn

• Det er innført kriterier for maksimalt saltinnhold i kjøtt- og fiskeprodukter (ingen krav før)
• Strengere krav til saltinnhold i kornblandinger, brød, margarin, matolje, ferdigretter, pizza, bagett/wraps og supper
• Saltkravet for ost er lempet noe
• Kravet til innhold av fett og sukker i yoghurt er lempet noe
• Salt skal nå merkes som salt og ikke som natrium (enklere å forstå)
• Det legges nå større vekt på innholdet av mettet fett enn før
• Kriteriet for innholdet av tilsatt sukker er strammet inn i noen grupper
• Krav til innhold av fullkorn er økt med 20% for brød og bagetter/wraps og med 100% for pizza/piroger og lignende produkter

Nå blir det spennende å se om det blir færre eller flere merkede matvarer, og om industrien tilpasser produktene etter de nye reglene. Vil du se de nye kriteriene og lese mer om Nøkkelhullet, gå inn på nokkelhullsmerket.no