Derfor trenger musklene karbohydrater etter trening

Av Anne Marie

Mange er opptatt av å få i seg nok proteiner etter trening. Men visste du at nok karbohydrater er det viktigste for at musklene skal restituere optimalt? I løpet av en treningsøkt tappes glykogenlagrene i musklene. For rask restitusjon etter treningsøkta er det avgjørende med et tilstrekkelig inntak av karbohydrat helst innen en halvtime.

Etter at du har gått over målstreken eller er ferdig med treningsøkten er det viktig at kroppen raskt får tilført det den trenger av næringsstoffer og væske, slik at restitusjonsprosessene settes i gang. Optimal restitusjon er viktig for å få maksimalt ut av treningen på lang sikt. Det er også viktig for å kunne tåle større treningsbelastninger og forhindre overtrening, belastningsskader og sykdom. Målet bør være å bli tilnærmet fullstendig restituert før en ny utfordring.

Restitusjon krever karbohydrater

Glykogenlagre er lagre med karbohydrater som finnes i musklene og leveren vår. Ved fysisk aktivitet frigjøres glykogenet (karbohydratene) og gir oss energi til musklene under treningen. Derfor trenger vi påfyll av karbohydrater etter treningsøkta. Karbohydrater er med på å bidra til restitusjon av normal muskelfunksjon etter lang eller hard trening som har ført til muskeltrøtthet og tømming av musklenes glykogenlagre.

Timing er viktig

Restitusjonsmåltidet bør inntas umiddelbart etter aktivitet, helst innen 30 minutter. Venter du for lenge, går restitusjonsprosessene tregere og det tar lengre tid før du er klar for en ny utfordring. Et karbohydratinntak på ca 30-50 g, som for eksempel to brødskiver med søtt pålegg, er tilstrekkelig for å sette i gang restitusjonsprosessen dersom det ikke er en ny treningsøkt innen de nærmeste 8 timer.

 Lite og ofte – for raskt påfyll

Trenger du å fylle opp glykogenlagre raskest mulig, anbefales det å innta 1 g karbohydrat per kilo kroppsvekt per time. Veier du 80 kg bør du få i deg minst 80 g karbohydrat per time (f.eks 2 dl rosiner). Det kan være lurt å innta karbohydrater i flere mindre måltider de første 4 timer etter trening for optimal restitusjon. Da kan du for eksempel innta 1-2 glass restitusjonsdrikk og banan rett etter aktiviteten. Spis deretter brødskiver med pålegg og drikk melk eller juice etter 30 minutter, og gjenta etter 60 minutter.

Å fylle glykogenlagrene kan gjøres like effektivt med karbohydrater fra mat som fra drikke. Drikke er ofte litt lettere å innta, spesielt etter harde konkurranser hvis appetitten er redusert. Spis gjerne raske karbohydrater i den akutte restitusjonsfasen som for eksempel rosiner, lefse, fint brød med søtt pålegg, restitusjonsdrikk, saft, energibarer. For å sikre at vi ikke får i oss for mye sukker, og særlig tilsatt sukker, er det anbefalt at man senere på dagen spiser matvarer med mer langsomme karbohydrater som for eksempel fullkornspasta, grovt brød, havregrøt etc.

God treningsøkt og god restitusjon!

Grove vafler på stadion

Av Gyrd

I helgen har jeg vært med å arrangere fotballcup for barn i alderen 6-12 år. Grove vafler gikk unna som bare det, og vi fikk ikke en eneste sur mine over at vaflene var grove. Jeg tror egentlig ikke at noen merket det. Her har du oppskriften.

Oppskrift på litt grovere vafler

Denne oppskriften gir ca 4 liter vaffelrøre. Prøver du den hjemme kan du sikkert redusere til halv oppskrift.

• 6-8 egg (avhengig størrelsen)
• 2 dl sukker
• 1 liter sammalt hvetemel
• 1 liter hvetemel
• 2,5 liter lettmelk
• 4 ts bakepulver
• 300 gr smeltet smør (eller 3,5 dl. flytende margarin)
• 3-4 ts kardemomme
• ½ ts salt

Det kan være greit å la røren svelle ca 1/2 time før du starter stekingen. Prøv deg frem med hvor mye du trenger å smøre vaffeljernet.

I denne oppskriften spesifiserte vi ikke om det skulle brukes sammalt fint eller grovt hvetemel, men erfaringsmessig går det fint å bruke begge typer. Du kan gjerne også bytte ut litt av det grove melet med kli eller havregryn.

Omsetningsøkning i vaffelteltet

Det var første året vi hadde grov vaffelrøre på cup’en. Folk kosa seg med vafler. De var gode og jeg er sikker på at ingen reflekterte over om de var laget på fin eller grov vaffelrøre. Vi hadde faktisk en omsetningsøkning for vaffelsalget på 10 % sammenliknet med fjorårets cup. Det kjølige været denne helgen kan selvfølgelig ha bidratt litt til det, men folk lot i alle fall ikke være å kjøpe vafler fordi de var laget med litt grovt mel!

Jeg oppfordrer deg derfor til å lage grov vaffelrøre neste gang du lager vafler – enten hjemme eller til ulike tilstelninger. De blir gode – og litt sunnere.

Hva er det beste du kan gjøre for helsa di?

Av Gyrd

Om du skulle gjøre en ting for å bedre helsa di – hva ville du da ha valgt? Dr. Mike Evans er klar i sin anbefaling – kom deg ut av sofaen og beveg deg minst en halv time hver dag.

De fleste vet at det er bra for helsa å være fysisk aktiv. Men det er kanskje blitt fokusert litt for mye på fysisk aktivitet og vektreduksjon, og litt lite på alle de andre helsefordelene du oppnår ved å være fysisk aktiv.

En fysisk aktiv person med noen ekstra kilo på kroppen kan ha en mye bedre helse enn en tynn person som beveger seg lite. Det fine er at du ikke trenger å trene så svetten siler flere timer i uken for å oppnå en helsefordel. Dr. Mike Evans har laget en video som du finner på YouTube hvor han forklarer hvilke helsefordeler du oppnår ved bare å bevege deg 30 minutter hver dag.

Ta en titt – jeg tror du vil bli inspirert (webadressen finner du under bildet)!

 

 

 

 

 

 

Webadressen til videoen er: https://www.youtube.com/watch?v=aUaInS6HIGo

 

 

Hvordan få sunnere mat på idrettsarenaen

Av Gyrd

Aftenposten 27/4-14

Debatten om sunnere mat raser videre. Andreas Viestad og Terje Håkonsen skrev i helgen en kronikk om «drittmaten» vi serverer ungene våre på idrettsarrangementer. Sportsklubben Frigg står frem som et godt eksempel på hvordan de har endret profilen på sitt sortimentet i forbindelse med sin fotballcup. Jeg har også fokusert på dette temaet i tidligere innlegg på bloggen. Jeg håper tiden nå er moden for at det skjer noe. Men hva skal egentlig til for å få til en endring?

Kunnskap og vilje

For det første tenker jeg at det må være personer i hver enkelt klubb som synes dette er viktig og som har kunnskap nok om temaet til å vite hva man skal erstatte de mindre sunne alternativene med. Like viktig er det at klubben tør å satse på dette. Mange klubber er avhengig av inntektene de får fra kiosksalget og vil ikke risikere en dårligere fortjeneste ved å bytte ut varer de har erfaring med at selger godt og gir god inntjening.

Folk kjøper ikke de sunnere alternativene

Dette er et argument vi ofte hører, og som vi erfarer stadig vekk. Jeg tror mye av løsningen er å finne alternativer som frister like mye som de mindre sunne alternativene. Fruktkurvene må til enhver tid være ferske, de må vises frem og de må inneholde mange ulike typer frukt og grønnsaker. La en av klubbens ungdommer gå rundt på arenaen med fruktkurver istedenfor å stue dem bort inne i kiosken. Tilgjengelighet er viktig.

I forbindelse med idrettsarrangementer vil kiosken på arenaen i mange tilfeller være en monopolist. Tenk over hvilke muligheter det gir! De fleste holder seg i området der idretten utøves og reiser ikke til nærmeste matvareforretning for å kjøpe varer. Dette gir arrangøren en unik mulighet – har ikke kiosken det produktet kunden i utgangspunktet ønsker, kjøper de noe annet fra kiosken istedenfor! Har ikke kiosken Cola, nei vel, da får vi ta en smoothie istedenfor. Dessuten tør jeg påstå at få smaker forskjell på nystekte vafler som inneholder litt grovt mel.

Flere leverandører bør tilby de gode løsningene

Vi trenger flere initiativer slik som ordningen med Idrettsfrukt. Frukt og grønnsaker, inkludert fruktdrikker som klubben kjøper fra BAMA blir refunder med 60% av innkjøpssummen. Dette gir klubben en god mulighet til fortjeneste. Vi ønsker flere slike initiativ!

Hvor er det hjelp å få?

Det er lite hjelp og få tips å få til hvordan man skal ta fatt på en slik oppgave. Sunn jenteidrett har laget noe informasjon og tips til mat som kan serveres i forbindelse med idrettsarrangementer. Litt informasjon finner du også på Olympiatoppen sine nettsider.

Østfold fotballkrets hadde tidligere et flott initiativ hvor målet var å få sunnere utvalg på idrettsarenaene. Jeg har tidligere omtalt dette på bloggen, men det var dessverre for liten interesse hos klubbene til at kretsen kunne opprettholde tilbudet. Brosjyren som ble laget finnes imidlertid på nettsiden deres. Kanskje tiden nå er moden for å få på plass igjen dette tilbudet?

I mellomtiden er det en god ide å ta kontakt med klubber som har fått det til. Frigg er et nærliggende eksempel, men jeg er sikker på at det er flere. Gjør litt research og sett i gang. Ungene og miljøet rundt dem fortjener det!

Min første 10 km i Oslo Maraton

Av Lise Marie

Yes, jeg er klar for min første 10 km. Én mil. Det er langt det, så jeg må gjøre alt jeg kan for å stille så forberedt jeg kan til start. Jeg kunne sikkert trent mer og bedre, men det kan jeg ikke gjøre noe med nå. Nå må jeg bare sørge for å få nok hvile, og spise og drikke riktig frem til start.

Hva er best for meg?

Jeg er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og jobber daglig med idrettsernæring. Jeg vet hva forskningen viser er riktig og hva ekspertene anbefaler, men hva er riktig for meg? Hva er best for min kropp med mine forutsetninger? Jeg pleier ofte å få hold hvis jeg spiser feil i forhold til trening. Hvordan skal jeg være sikker på at jeg ikke får det på lørdag? Hvis jeg blir nervøs klarer jeg ikke å spise. Hvor nervøs blir jeg på lørdag?

Dagene før

I disse dagene før løpet prøver jeg å spise som vanlig, men har ekstra fokus på å få i meg nok karbohydrater. Grovt brød, korn, fullkornspasta, frukt og grønnsaker tar vanligvis opp stor plass i mitt kosthold, så jeg fortsetter bare med det. Også spiser jeg hver 3. time. Jeg tenker at kroppen skal bygge seg opp, og da er det dumt å gå sulten. Jeg vet jeg pleier å drikke for lite, så jeg prøver å drikke nok. Derfor drikker jeg mer juice og unner meg sjokolademelk,  i tillegg til vann. Fordi det er godt og fordi det gir karbohydrater og andre næringsstoffer jeg trenger. På jobb går jeg rundt med vannflaske for å huske å drikke nok. Fredag kveld skal jeg lage hjemmelaget pizza med grov bunn, karbonadedeig og grønnsaker. Litt ost får plass på toppen, men ikke så mye. Salter maten litt ekstra og drikker farris. For væskebalansens skyld.

Konkurransedagen

Jeg løper ikke før lørdag ettermiddag, men på lørdag tenker jeg å spise et brødmåltid med mager ost og skinke til frokost, havregrøt til lunsj, og en YT kesam ca. 2 timer før start. Tenker også å drikke litt Ekstra lettmelk og sportsdrikk til disse måltidene. De siste 60 minuttene før start inntar jeg ingenting i fare for å få hold. Det er en drikkestasjon underveis i løpet, men om det ikke er veldig varmt tror jeg heller ikke jeg kommer til å stoppe der.

Når jeg kommer i mål har jeg selvfølgelig med meg restitusjonsdrikk og sportsdrikk i bagen så jeg kan fylle på i massevis rett etterpå.

Mental forberedelse

Jeg prøver også å forberede meg mentalt på hvordan det blir å løpe gjennom Oslos gater. Målet er å løpe under 50 minutter, og jeg vet at jeg må ta det rolig i starten og øke på mot slutten om jeg skal klare dette. YT-gutta Sven Kilander og Jo Nordskar har filmet løypa for oss. Denne filmen inneholder hele maratonløypa, men 10 km kommer på slutten av maraton.

Suksess for Sunn Jenteidrett

Av Lise Marie

Sunn Jenteidrett er et prosjekt som ble satt igang for å spre kunnskap om idrettsernæring og for å forebygge spiseforstyrrelser hos unge som driver med idrett. Prosjektet har et nettverk av fagpersoner innen ernæring som holder foredrag, matlagingskurs og driver med veiledning i klubber og kretser. De har også utviklet retningslinjer og et e-læringsprogram om ernæring som ligger på Sunn Jenteidretts nettsider. Engasjementet og behovet for prosjektet har vist seg å være stort.

Flere forbund står bak

Sunn Jenteidrett ble etablert i 2008 med Norges Friidrettsforbund, Norges orienteringsforbund, Norges skiforbund og Norges skiskytterforbund som eiere. Norges idrettsforbund og Olympiatoppen har også vært viktige bidragsytere i prosjektet, både med økonomisk støtte og med fagpersonell.

Målet er en sunnere og friskere idrett

Det unike med Sunn Jenteidrett er at det primært er et forebyggende prosjekt, og ikke et behandlingsprosjekt. Deres visjon er å skape en sunnere jenteidrett og holde de friske utøverne friske. Målgruppen til prosjektet er jenter 13-22 år i utholdenhetsidrettene langrenn, skiskyting, friidrett og orientering, samt trenere, ledere og støtteapparat inkludert helsepersonell og foreldre. Mange av delprosjektene inkluderer også gutter, og andre idretter.

5-års jubileum

Sunn Jenteidrett har nå eksistert i 5 år og markerer dette med å arrangere en stor jubileumskonferanse på Norges Idrettshøgskole 28. og 29. mai. Der feirer de at prosjektet skal videreføres og gå over til fast form. Utøvere, fagpersoner og trenere løfter frem ulike temaer som de har jobbet med i prosjektperioden. 

Vil du vite mer?

Sunn jenteidrett har mange prosjekter som de jobber med jevnlig som du kan finne mer informasjon om på deres nettsider. Jeg ønsker Sunn Jenteidrett lykke til videre i det viktige arbeidet de gjør!

Påskeaktiviteter

Av Anne Marie

Påsken er her, og vi gleder oss til å være sammen med familie og venner, og til å kose oss med påskelam, påskefrokost, kakao, kvikk lunsj, appelsiner og påskegg. Ferie betyr ofte litt ekstra kos, og man skal kunne nyte livet litt når det er ferie. Det som er viktig å tenke over er at dersom man spiser litt ekstra hver dag, som feks litt sjokolade, kake, kjeks, drikker kakao, øl eller vin, så blir det noen ekstra kalorier her og noen ekstra kalorier der. For at buksa skal passe tirsdag over påske er det derfor viktig å tenke på at man bør være i litt ekstra aktivitet. En god huskeregel er at man må yte for nyte.

Påskeaktiviteter

Påsken gir oss mange fridager på rad, og dermed god tid til å drive med aktiviteter. Dette gir rom for å dele tid med andre, ha det gøy sammen, få frisk luft, fregner i ansiktet og ikke minst forbrenne noen kalorier. Det beste er å «gå» seg litt svett og varm, slik at man får brukt litt energi hver dag. Er du ikke en av de som liker å gå milevis på ski innover fjellet, kommer det her noen forslag på andre aktiviteter du kan gjøre:

Pynt et påsketre: For å gi den rette påskestemningen kommer det først et forslag om å pynte et påsketre. Gå deg en tur ut i skog og mark og finn litt store kvister/grener som du spikker av og tar med hjem. Putt kvistene/grenene i en stor vase med vann og pynt med hjemmelaget eller kjøpt påskepynt. Her setter bare fantasien grenser!

Påskegg jakt: Lag påskeegg og gjem de godt bort for venner eller familie. Her kan man virkelig gi de andre en utfordring. Lag gjerne et kart som viser flere mulige veier, eller rebus, slik at de må prøve seg litt fram, og at man må «kjempe» litt for å finne sitt påskegg. Da smaker godteriet også mye bedre etterpå.

Skirenn: Lag en løype rundt hytta eller på en åpen plass like ved der du bor. Få gjerne til en kupert løype om du har mulighet og lag gjerne en egen sløyfe for de voksne så de får en litt større utfordring enn barna. Et lite tips kan være å ha målgang på toppen av en bratt bakke. Da blir man ivrig og gir litt ekstra i bakken for å være førstemann opp. Deltakerpermier er også en viktig del av løpet og kan gi ekstra motivasjon til de som ikke er så glade i å gå på ski.

Akedag: Hva er vel mer morsomt enn å finne en lang bakke hvor man kan ake ned i full fart? Det bringer fram barnet selv i den mest hardbarka voksne personen. Ta med dere ulike typer akebrett, og finn en fin løype dere kan ake ned. Her er det lett å bli ivrig på å ake ned bakken igjen og igjen, og det er derfor lov til å løpe alt du kan opp igjen for å kunne ta en ny tur ned så raskt som mulig.

Spillekveld: Selv om mørket er kommet og solen er borte, kan man fortsette å være aktiv inne. Twister er et morsomt spill for hele familien hvor man får utfordret seg både i balanse, styrke og smidighet.

Sykkeltur: Feires påsken hjemme eller i byen, kan man ta frem sykkelen, gi den en grundig vask, sjekke bremser, gir og sykkelkjede og legge ut på en lang og god sykkeltur i vårsolen. Jo lengre, jo bedre, og husk at for at man skal kunne trille ned bakker, må man tråkke på i oppoverbakkene. Husk å ta med deg hansker da det kan bli kaldt på fingerne.

Bypåske tur: Dersom du ferierer i byen, kan du ta deg en tur i skog og mark for en gåtur, eller gå rundt i byens gater og ende opp på en cafè for et lunsjmåltid.

Hva er dine aktivitetsplaner for påsken?

God påske og nyt fridagene!

Forberedelser til Birken

Av Lise Marie

Dagens birkenentusiaster søker etter det beste og nyeste utstyret, og mange har et stort budsjett i den desperate jakten etter færrest mulige minutter i Birken. Men mitt inntrykk er at mange kanskje glemmer det viktigste; det fine maskineriet som skal prestere optimalt – nemlig kroppen. I tillegg til å toppe formen, har fokus på hvile, nok søvn og riktig kosthold alt å si hvis du skal yte maksimalt og oppnå gode prestasjoner.

Glykogenoppladning
Når det gjelder kosthold er glykogenoppladning viktig. Det er en strategi vi benytter oss av for å øke glykogenlagrene før konkurranser. I utholdenhetsidretter som langrenn, lange løp og sykling er det en direkte sammenheng mellom hvor fulle glykogenlagre vi har og hvor bra vi presterer.

Metoden som brukes av mange er en gradvis nedtrapping av treningen 1-4 dager før konkurransen. Samtidig anbefales et kosthold med høyt inntak av karbohydrater (opptil 10 gram per kilo kroppsvekt per dag). Dette anses å være tilstrekkelig for å øke glykogenlagrene.

Du bør ikke overdrive matinntaket kvelden og morgenen før løpet, og heller starte med glykogenoppladningen et par dager før. Mange erfarer å få magekramper på grunn av for mye mat kvelden før rennet. Nye kostholdsrutiner bør ikke prøves ut timene før løpet, som for eksempel energigeleer eller liknende, som du ikke har testet ut tidligere.

Tips for å øke karbohydratinntaket i dagene før Birken:
• Spis minst to måltider med brødmat eller kornblanding daglig
• Bruk tykke brødskiver
• Spis gjerne 2 varme måltider (lunsj og middag)
• Spis mye poteter, ris, pasta til varme måltider
• Bruk fruktjuice og melk som drikke
• Bruk karbohydratrik snacks (tørket frukt, kjeks, sportsbar)

Huskeliste for forberedelse til Birken
• Sett i gang med glykogenoppladning senest 2 dager før rennet
• Trapp ned på treningen – lettere/kortere økter
• Sørg for å få nok søvn og hvile
• Sørg for å være i energibalanse siste uke før rennet (spis nok mat!)
• Drikk mye de siste dagene før rennet/løpet/rittet
• Spis en solid frokost på morgenen, for eksempel havregrøt med rosiner/honning/nøtter og melk eller grovt brød med proteinrikt pålegg + frukt/juice
• Spis et lett måltid 1 time før start for eksempel mellomgrovt brød, banan, yoghurt, YT mellommåltid, energibar
• Fortsett å drikke frem til start

Vi har intervjuet 3 drevne birkebeinere om hvordan de forbereder seg til Birken. Les tipsene til Astrid Kristin Ruud, Mari Johanna Brox og Sigve Fredrik Høydahl her.

Jeg ønsker alle birkebeinere en god oppladning, og lykke til i birkebeinerrennet!

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag – del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som «trening», men som noe gøy!

Pils etter trening? Best å la være.

Av Christine

Etter en lang sykkeløkt kan nettopp tanken på et bedre måltid og en kald pils få deg til å nå mållinjen, men vil du ha gode treningsresultater er alkohol etter trening ikke det lureste valget.

Olympiatoppen har skrevet om hva slags mat og drikke man bør innta etter trening for å oppnå best resultater. Alkohol påvirker mange prosesser i kroppen som kan virke negativt på restitusjonsprosessen. Her er noen grunner til hvorfor rødvinsflasken eller ølen kanskje heller bør stå uåpnet til dagen derpå:

Alkohol hemmer fettforbrenningen

Mange trener for å oppnå vektreduksjon eller for å holde en stabil vekt. Når man inntar alkohol jobber kroppen på spreng for å få kvittet seg med skadestoffene i alkoholen og velger derfor å forbrenne alkoholen fremfor karbohydrater og fett. Med andre ord blir effekten av treningen ikke like god. Man bør også være klar over at alkohol inneholder en god del kalorier (7kcal/gram) så dersom målet med treningen er å gå ned i vekt bør du velge alkoholfritt og helst bare drikke vann.

Øker risikoen for dehydrering

Å få i seg nok væske etter en hard treningsøkt kan være vanskelig i seg selv. Alkohol, som også er vanndrivende, hjelper derfor ikke noe særlig i restitusjonsprosessen, og kan gjøre deg dehydrert. Dehydrering påvirker mange prosesser i kroppen og kan blant annet være årsaken til hodepine og til at man skiller ut mindre avfallsstoffer. Dehydrering på sitt verste kan føre til langt mer alvorlige komplikasjoner. Husk derfor å fylle på med mye væske etter trening, og ikke i form av øl.

Påvirker muskelmassen

Helsedirektoratet skriver også at produksjonen av det mannlige hormonet testosteron kan bli negativt påvirket og synke. Testosteron er kjent som nødvendig for å kunne bygge muskler og med en nedsatt produksjon vil altså det bli mer vanskelig å bygge og opprettholde muskelmassen.

Håper at denne informasjonen bidrar til at dere kan få mer ut av treningen og oppnå ønskede resultater fortere. Jeg vet at det i hvert fall har gitt meg en liten tankevekker….

Du kan lese mer om alkoholens effekt på kroppen her (utgitt av Helsedirektoratet).