Tvilsom bruk av betegnelsen «lavkarbo» avsporer debatten

januar 25, 2012 at 3:01 pm 9 kommentarer

Av Kirsti

I presse og dagligtale omfatter ‘lavkarbo’ alt fra strenge ketolyse-kurer til det å begrense inntaket av sukker, hvitt mel og potet. Upresis og lite konsekvent bruk av begrepet gir unødig forvirring blant kunnskapstørste nordmenn som bare vil vite hva de helst bør spise.  Vrir vi debatten til å handle om langsomme karbohydrater eller kost med lav blodsukkerbelastning ville vi ha sett at ernæringsekspertene er forbløffende enige om mye.

Hvor mye karbo er lavkarbo?

I en lavkarbodiett kommer under 20 % av kaloriene fra karbohydrater. Typisk er å starte med rundt 20 gram karbohydrater per dag i noen uker, for så å øke gradvis opp til 120 gram. 120 gram er lite. I tillegg til å kutte ut sukkerrike matvarer innebærer lavkarbo-kosthold i ordets rette forstand at man unngår eller strengt begrenser alle former for ris, pasta, brød og korn, samt frukt og rotgrønnsaker. 

Er det virkelig lavkarbo, det vi diskuterer?

Stadig flere studier tyder på at det å moderere inntaket av raske karbohydrater kan være vel så effektivt som andre typer dietter. Alt for ofte tas studiene urettmessig til inntekt for å si at det er lavkarbo som funker.  Artikkelen til Shai og medarbeidere er én av dem, og forfatterne selv konkluderer med at lavkarbo er vel så bra som fettreduksjon eller Middelhavsdiett. Men hva var det egentlig forsøkspersonene spiste i forsøket til Shai? Leser man studien ser man at inntaket i lavkarbo-gruppen lå på rundt 40 energiprosent fra karbohydrater. Altså langt nærmere ernæringsmyndighetenes anbefaling om 50-60 % enn hva jeg ville kalle et lavkarbokosthold.

Strømsgodset har lagt om kostholdet og gjør nummer av at de sverger til lavkarbo. Jeg har ikke sett nærings-beregninger av hva fotballklubbens spillere får i seg totalt sett, men inntil videre stiller jeg meg tvilende til om det virkelig er lavkarbo de går på ( Tvilen blir ikke mindre etter å lest dagens sportssider i Aftenposten – Mistet piffen av lavkarbo, ons 25 januar 2012).

Jeg tror mange kan ha nytte av å velge mat som gir lav belastning på blodsukkeret. Jeg kritiserer heller ikke de som snakker om det i media. Det som bekymrer meg er den upresise bruken av lavkarbo som gjør at ingen helt vet hva slags kosthold det egentlig er vi sammenligner og diskuterer. I seg selv antyder jo også selve begrepet lavkarbo at det er mengden karbohydrater som er det sentrale. En slik oppfatning mener jeg avsporer oss fra å få øye på det de fleste ernæringseksperter er samstemte i at beskriver et sunnere kosthold. 

Enige om det viktigste

De færreste vil mene at havregryn er en usunn matvare, selv om karbohydratinnholdet er skyhøyt. Alle er enige om at det er bra å kutte ut brus, å bytte fra loff til fullkornsbrød, og å velge grove varianter av pasta og ris. Ingen vil heller protestere på rådet om å spise mer fisk, eller at vi med fordel kan la grønnsaker (i allefall de som vokser over jorden) og belgfrukter ta noe av plassen til poteten på middagstallerkenen. Olivenolje, avocado, nøtter og frø kan gjerne inngå i kostholdet enten du heter Hexeberg eller jobber i Ernæringsrådet. Etter mitt syn er det disse tingene som gir den største effekten for dem som går over til det som (ofte misvisende) kalles lavkarbo-kosthold.  

Velg bort tomme kalorier, og spis grovt. Det er ikke mengden karbohydrater det kommer an på, men typen og «pakken» karbohydratene kommer i. Det er kun de mest ekstreme lavkarbofantastene som mener at det er greit å kutte helt på potet, grovbrød og rotgrønnsaker, – viktige kilder til fiber, antioksidanter, tiamin, kalsium C-vitamin og folat i kostholdet. 

Skaper skinn av uenighet

Mediene tjener på steile fronter i kostholdsdebatter. Jeg mistenker at uenigheter bevisst blir gjort større enn de er. Om VG og Dagbladet spurte ernæringsekspertene om hva de mener om slow-carb i stedet for low-carb tror jeg vi hadde sett fagfolkene er langt mer samstemte enn hva man får inntrykk av gjennom en opphauset lavkarbo-krangel. Men det er vel kanskje nettopp derfor avisene tvilholder på lavkarbo?

Langsom-karbo er for meg det mest dekkende begrepet for hvilke matvarer jeg mener kjennetegner et sunt kosthold. Men jeg liker også forslaget til Cathrine Borchsenius i bramat.no: Tommelen opp for Grovkarbo!

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert. Tags: , , , , .

KKs favoritter – sunne blogger Vil ha sunnere mat i idrettshallene

9 kommentarer Add your own

  • 1. Jan  |  januar 25, 2012, kl. 3:05 pm

    Jeg er ikke enig i at 120 gram kh er LITE. I de fleste lavkarbo varianter, er det mellom 20-60 gram som er normalen. For svært aktive, kanskje 100 gram.
    Grovkarbo er et fjasete begrep som ikke betyr noenting, og ikke kommer til å sette seg i befolkningen.

    Lavkarbo gjør overvektige til slanke. Lavkarbo gjør at diabetikere kan klare seg med mindre medikamenter. Lavkarbo gjør at du trener bedre. Du får bedre hormonell balanse. Og du får spise god mat og spise deg mett. Hver dag!

    Dersom du leser boken «Bedre uten brød» vil du finne ut at det er nettopp mengden karbohydrater per dag som er det essensielle. Dr.med. Wolfgang Lutz mente at for de fleste ville en kunne få helsefordeler ved å holde seg under 72 gram.

    Svar
  • 2. Kirsti  |  januar 25, 2012, kl. 3:50 pm

    Mange kaller det «lavkarbo» når de kutter ut sukker, velger fullkorn i stedet for kneipp og spiser én potet i stedet for to til middag. Poenget mitt er at vi må være tydelige på hva det er vi snakker om når vi bruker begreper og når vi sammenligner ulike dietter i mediene. Hvis ikke blir folk forvirret, og uenighetene blant «ernæringsekspertene» fremstår som større enn de er.

    Tanken var ikke å trekke opp diskusjonen om hvorvidt lavkarbo er sunt eller ei her, (skjønt jeg ser jo at jeg maner til debatt når jeg påstår at 120 gram er lite).

    PS Skal si du er kjapt på! Hadde knapt lagt ut innlegget før du var på plass med kommentar. Hyggelig at du følger med oss!

    Svar
  • 3. Kristin  |  januar 25, 2012, kl. 4:13 pm

    Du er ikke den første som ikke tror på at lavkarbo ikke virker. Hvorfor ikke oppsøke strømsgodset før du er så bastant i dine meninger. Jeg har lagt om til Lav Karbo(liker ikke betegnelsen). Det er IKKE EN DIETT!!!, men ett kosthold for livet. Jeg spiser også havregryn til frokost som ett lite tilskudd til proteiner og fett. Det er snakk om finne ett kosthold som fungerer. Ingen er like. Jeg trenger ingen veiledning hverken av
    kostholdseksperter eller ernæringsfysiologer. Jeg bruker HUE 🙂

    Svar
    • 4. Kirsti  |  januar 25, 2012, kl. 4:45 pm

      Hei! Hovedpoenget mitt er at betegnelsen lavkarbo brukes upresist, og at dette gir dårlige vilkår for en fruktbar debatt. Det er vanskelig å diskutere hvorvidt «lavkarbo» er bra eller ikke om vi ikke legger samme forståelse i begrepet. Hvorvidt jeg mener at lavkarbo virker eller ei var det ikke ment å gi uttrykk for i dette innlegget.

      Jeg deler din oppfatning om at det er mange veier til Rom, og at det viktige er å finne et kosthold som fungerer. Derfor må vi heller ikke gjøre folk unødig forvirret og usikre ved ikke å være tydelige nok når vi diskuterer kosthold i mediene.

      Svar
      • 5. Kirsti  |  januar 25, 2012, kl. 4:51 pm

        PS Endret litt på tittelen slik at det går enda tydeligere frem at det er betegnelsen «lavkarbo» jeg vil til livs her. Håper det blir tydeligere slik. Kirsti

        Svar
  • 6. Feit Mann  |  januar 26, 2012, kl. 7:14 am

    Trøbbelet med lavkarbo er at folk flest ikke aner hva det. De har lest om det i avisene, og mange folk har gjort som det står i avisene. Jeg har gode venner som har gått opp i vekt, fordi de har kuttet ut brød, pasta og poteter, spist masse fett, og beholdt Colaen. Så jeg tror du har rett i at det må en presisering til.

    Men Strenge ketolysekurer? Ketolyse er en type diett, av dr. Torkild Andersen. Med en slik ingress, så øker du ikke akkurat troen på om du egentlig lavkarbo diskusjonen dreier seg om. Strenge ketosekurer er nok det du letet etter…

    For min del så har ketolyse fungert bra, for vektnedgang. For da vet jeg at det er forbudt å spise noe med karbohydrater i. Trøbbelet er at jeg ikke har trent, så jeg har gått opp i vekt så fort dietten har vært over. Nå skal jeg ha treningsglede før jeg begynner på diett.

    Det er trening diskusjonen burde vært om. Det er det som i størst grad gjør oss feite. Hadde alle trent 3 ganger i uken, så hadde det knapt vært noe fedmeproblem i dette landet.

    Feit mann på over 170 kg

    Svar
    • 7. Kirsti  |  januar 26, 2012, kl. 10:49 am

      Hei!
      Ketogen diett, ketolyse, ketose og ketonlegemer. I min forståelser er dette ord som henger sammen og som gir uttrykk for den samme prosessen. Når man går på en ketogen diett (eller ketolyse-kur som jeg kalte det) er målet å oppnå ketose. Ketose er et resultat av dannelse av ketonlegemer, også kalt ketolyse. Jeg oppfatter det slik at ketolyse-kur, ketose-diett og ketogent kosthold gir uttrykk for det samme. Det er mulig at også mine biokjemikunnskapene trenger en oppdatering, – uansett er det nok flere som bruker begrepene på denne måten. Og det bekrefter jo mer enn noe at det er behov for begreps-avklaringer i denne debatten!

      Bra innspill om at vi bør fokusere mer på trening. Helt enig! Kirsti

      Svar
      • 8. Iben K  |  januar 27, 2012, kl. 8:29 pm

        Begrepene går litt om hverandre ja, og kan fort forvirre folk til å tro at det er snakk om forskjellige ting.

        Ketoner er et fellesbegrep på tre stoffer kalt acetoacetate (AcAC), 3-B-hydroxybutyrate (3HB) og aceton. Disse blir også kalt ketonlegemer. Produseres i leveren ved lavt insulinnivå.

        Ketolyse er prosessen der ketonene blir brutt ned og frigir energi, også kalt forbrenning av ketoner.

        Ketogenesis er prosessen der ketoner blir dannet i leveren. Mesteparten av ketonene blir dannet fra fettsyrer, men kan også bli dannet fra aminosyrer (protein).

        Ketonisk kosthold (ketolysediett, ketogenisk diett) er et kosthold som får kroppen til å gå inn i en tilstand kalt ketose. Ketose oppstår når kroppen øker produksjonen av ketoner i en slik grad at nivået overstiger 0.5 mmol/L.

        Kjenner mange som trener både 3-4 ganger i uke, går mye utenom og fortsatt sliter med kiloene. Det er ikke til å unngå at en varig vektendring krever en livsstilsendring over tid som både innebærer kostholdsendring, trening, fysisk aktivitet og en god dose jobb med mentale prosesser 🙂

        Iben K

        Svar
      • 9. Kirsti  |  januar 30, 2012, kl. 2:01 pm

        Fint, da er vi enige. Takk for utfyllende oppklaring fra Iben!

        Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 135 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: