Er det sukker i Zeroproduktene?

Av Anne Katrine

Torsdag skal TV2 Matkontrollen ta for seg Zeroprodukter. De har spurt folk om de tror at enkelte av TINEs Zeroprodukter inneholder sukker. Når Matkontrollen går ut på gata og spør, blir mange overrasket når de hører at melkeprodukter uten tilsatt sukker likevel inneholder sukker.

Ja, melkesukker og fruktsukker regnes som sukkerarter, men det er ikke det samme som tilsatt sukker. Navnet Zero bruker vi på produkter hvor det tilsatte sukkeret er erstattet med søtstoff.
Det er den totale mengden sukkerarter som oppgis på emballasjen. For eksempel: Karbohydrater 14 g, hvorav sukkerarter 13 g. Det går ikke an å se hvor mye av sukkerartene som kommer fra melkesukker eller fruktsukker, og vi har heller ikke lov til å spesifisere dette.

Tilsatt sukker

Det er det tilsatte sukkeret som helsedirektoratet anbefaler at vi kutter ned på, og det er det vi har fjernet i våre Zero-produkter. Melk har et naturlig innhold av melkesukker. Det får vi ikke gjort noe med. Jeg håper og tror at folk vet at det ikke er melkesukkeret som er utfordringen i kostholdet, men vi vet at mange tror at det er tilsatt sukker i naturell yoghurt.

Melk inneholder melkesukker

Vanlig melk inneholder ca 4,5 gram melkesukker per dl og yoghurt naturell ca 5 gram per 100 gram. Når vi lager Zeroprodukter av melk, vil alltid melkesukkeret utgjøre den største delen av mengden sukkerarter. I zeroproduktene er det ikke tilsatt noe sukker, verken fra honning, sirup eller hvitt bordsukker. Likevel inneholder produktet ganske mye sukkerarter, noe som sikkert kan virke forvirrende.

Det handler om balanse i kostholdet

I de fleste av TINEs zeroprodukter er det både en del kalorier og melkesukker. Du må tenke på hva du får med på kjøpet av vitaminer og mineraler når du velger et produkt. Zero er et godt valg hvis du ønsker å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kosten, men fortsatt ønsker en god søtsmak. Alle zeroproduktene har et naturlig innhold av sukker fra melk og/eller frukt og er søtet med søtstoff.

Blant produktene de trekker fram i programmet er Biola® Zero, Nugatti Zero og vaniljesaus Zero.

Følg med på Matkontrollen torsdag, og se om jeg klarer å svare godt på vegne av TINE!

Hvor mye sukker er tilsatt i yoghurten?

Av Kirsti

TINE gjennomfører med jevne mellomrom forbrukerundersøkelser hvor vi stiller spørsmål om produktene våre. I høst var det sukker i yoghurt som var tema. Vi ble overrasket over at mange trodde yoghurten inneholder langt mer tilsatt sukker enn den i virkeligheten gjør. For oss betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere om hva de ulike produktene inneholder, og hva som er gode valg med hensyn på tilsatt sukker.

Hvor mye sukker tror du det er tilsatt i yoghurt?

På spørsmålet svarte flere at de trodde det var tilsatt opp til 40% sukker, mens andre mente det måtte ligge mellom 20 og 30 %.

Da de fikk vite at de fleste av dagens fruktyoghurter inneholder 6-7% tilsatt sukker ble de positivt overrasket og syntes dette var lite. I dagens barneyoghurt er det om lag 4 % tilsatt sukker, noe som tilsvarer mer enn enn en halvering siden slutten av nittitallet. Selv om sukkerinnholdet i yoghurt er kraftig redusert  de senere årene, har det likevel aldri vært i nærheten av nivåene som ble oppgitt i undersøkelsen.

Svarene er overraskende og skyldes kanskje negative oppslag i media om yoghurt og sukker.

For oss i TINE betyr dette at vi må bli enda flinkere til å informere forbrukerne våre om hva produktene faktisk inneholder, og om hvilken plass de kan og bør ha i hverdagskostholdet.

Honning er også sukker

Av Kirsti

Honning oppfattes av mange som en mer naturlig måte å søte maten på, og i enkelte sammenhenger blir den fremstilt som rene helsekosten. At et lite knippe studier antyder en positiv effekt bør ikke overskygge at honning er sukker og bør nytes i små mengder.

Tomme kalorier

Det virker logisk at jo nærmere naturen man kommer, og jo mindre behandlet råvarene er, jo mer næring inneholder de. Litt avhengig av type honning, og hva som har skjedd på veien fra kuben til brødskiva, kan den bære med seg vitaminer, mineraler og andre stoffer. Mengdene er imidlertid svært små, og etter hva vi vet i dag til liten nytte for kroppen. I alle fall i de mengdene honning det er greit å spise uten å få i seg veldig mye sukker på kjøpet.

For mye sukker i kosten gir mindre plass til matvarer med vitaminer og næringsstoffer kroppen trenger, og gjør det lett å få i seg for mange kalorier. De som spiser mye sukker veier mer, og de har også dårligere tannhelse. Honning består for det meste av sukkerarter, og når Verdens Helseorganisasjon vil vi skal begrense inntaket av sukker skal honning med i regnestykket.

Honning for nattesøvnen?

Fikk du også varm melk med honning da du var liten og ikke fikk sove? Flere forskere har sett på om honning kan dempe hoste og bedre nattesøvnen hos barn. I studiene viser honning seg noe mer hostedempende enn om man ikke får noen ting, og den ser også ut til å virke noe bedre enn narremedisin. Medikamenter mot hoste er mer effektive, og forskningen kan oppsummeres med at det er lite som taler for, og lite som taler mot å bruke honning ved hoste. Mer forskning må altså til.

At honning til alle tider er brukt for å lege sår og å være bra ved infeksjon betyr dessverre ikke at slike sammenhenger er dokumentert i forskningsstudier. Riktignok er det vist at stoffer i honningen kan dempe vekst av bakterier i skålen på laboratoriet. Om det hjelper å spise honning når man har en bakterie-infeksjon i kroppen er det imidlertid lite hold for å si. Her er det sparsomt med gode studier på mennesker.

Godt alternativ for blodsukkeret

Enkelte typer honning er vist å ha helende effekt på diabetes-sår. Interessant i diabetes-sammenheng er også at honning ser ut til å inneholde stoffer som gir bedre kontroll på blodsukkeret, om man sammenligner med samme mengde vanlig sukker. Også på dette feltet finnes det for lite forskning til å kunne gi gode råd.

Oppsummert er det forsket lite på honning og helse hos mennesker. Fordi dokumentasjonen er sparsom er det også lite det er lov å si om helseeffekt i salg og markedsføring av honning.

Alt med måte

Mange liker smaken godt, og kanskje har honning noe positivt ved seg som gjør det til et bedre valg enn annen søtning. Det gjenstår å se, og her har forskerne mye spennende å ta tak i. Uansett, så lenge man begrenser mengden (maks 10 % av kaloriene bør komme fra tilsatt sukker) skader det i alle fall ikke å erstatte noe av sukkeret i teen eller matlagingen med honning.

 

Fisk er fortsatt sunt

Av Gyrd

Fisk, både mager og fet, bidrar med viktige næringsstoffer slik som protein, omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Innholdet av vitamin D, jod og selen er imidlertid ikke tilstrekkelig til å dekke behovet vi har for disse næringsstoffene, så hvorfor skal vi egentlig spise fisk? Kan vi ikke bare erstatte det med kosttilskudd, eller andre matvarer som er rike på disse næringsstoffene? Fet fisk er jo også kjent for å inneholde en del miljøgifter.

Helseeffekter av fisk

Jeg tenker at det er flere grunner til å spise fisk. For det første kan man lage utrolig mange velsmakende retter med fisk. Ta en titt på godfisk.no for inspirasjon.

Videre viser forskningen at både på fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer, og at fisk er positivt for utviklingen av nervesystemet hos fosteret og hos spedbarn som ammes av mødre som spiser fisk. Det ser også ut til at fisk virker positivt inn på utviklingen av diabetes type 2, men her foreligger det foreløpig ikke nok forskning til å kunne trekke en sikker konklusjon. For å oppnå disse helsefordelene ser det ut til at man må spise mer enn ett fiskemåltid i uken.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) publiserte nylig en rapport hvor de har sett på de positive og negative sidene ved å spise fisk. De konkluderer med at det forstatt er sunt å spise fisk. De mener også at visse grupper av befolkningen bør spise mer fisk for å dra nytte av fiskens potensielt helsebringende effekter, blant annet gravide.

Det er interessant å merke seg at kosttilskudd med fiskeolje ikke ser ut til å gi de samme helsefordelene som vanlig fisk.

Oppdrettsfisken får mer grøntfor

En liten tankevekker synes jeg det er når VKM skriver at oppdrettsfisken inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer nå enn tidligere. Dette skyldes primært at fiskeforet i større grad er basert på vegetabilske kilder fremfor fiskeolje. Jeg synes ikke det er en positiv utvikling, men det er ikke bare negativt da det viser seg at innholdet av visse miljøgifter, slik som PCB, dioksiner og kvikksølv, også er redusert som en følge av dette. Oppdrettslaks inneholder nå mindre mengder miljøgifter enn fet villfisk.

VKM konkluderer i sin rapport med at innholdet av marine omega-3 fettsyrer i oppdrettsfisk fortsatt utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer, og at det er trygt og sunt å spise fisk. Vær imidlertid oppmerksom på at Mattilsynet fortsatt advarer mot å spise fisk og sjømat fangstet i noen forurensede områder.

Styrer man unna fisk fra disse områdene er det ingen grunner til å skjære ned på fiskeforbruket, snarer tvert i mot! Del gjerne din yndlingsfiskerett med oss.

Hva er det beste du kan gjøre for helsa di?

Av Gyrd

Om du skulle gjøre en ting for å bedre helsa di – hva ville du da ha valgt? Dr. Mike Evans er klar i sin anbefaling – kom deg ut av sofaen og beveg deg minst en halv time hver dag.

De fleste vet at det er bra for helsa å være fysisk aktiv. Men det er kanskje blitt fokusert litt for mye på fysisk aktivitet og vektreduksjon, og litt lite på alle de andre helsefordelene du oppnår ved å være fysisk aktiv.

En fysisk aktiv person med noen ekstra kilo på kroppen kan ha en mye bedre helse enn en tynn person som beveger seg lite. Det fine er at du ikke trenger å trene så svetten siler flere timer i uken for å oppnå en helsefordel. Dr. Mike Evans har laget en video som du finner på YouTube hvor han forklarer hvilke helsefordeler du oppnår ved bare å bevege deg 30 minutter hver dag.

Ta en titt – jeg tror du vil bli inspirert (webadressen finner du under bildet)!

 

 

 

 

 

 

Webadressen til videoen er: https://www.youtube.com/watch?v=aUaInS6HIGo

 

 

Er myseprotein bra for personer med diabetes type 2?

Av Gyrd

En ny studie indikerer at myseprotein kan være bra for personer med type 2 diabetes.Etter å ha gitt 15 forsøkspersoner myseprotein rett før frokost fant forskerne stor forskjell på hvor mye glukose (sukker), insulin og GLP-1 forsøkspersonene hadde i blodet, sammenliknet med å innta vann.

Insulin er et hormon som deltar i reguleringen av organismens stoffskifte, særlig i karbohydratomsetningen og GLP-1 er et hormon som er med å regulere produksjonen av insulin. Myse er et melkeprotein som felles ut ved osteproduksjon. Det har høy biologisk kvalitet (utnyttes godt i kroppen), men er tradisjonelt brukt mest som dyrefor. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig i kosttilskudd i idretten.

Fikk redusert blodsukkernivå

I denne studien fikk forsøkspersonene enten en oppkonsentrert myseproteinløsning, eller vann, rett før de fikk en frokost basert på loff og syltetøy – en frokost som vi vet vil gi en stor økning i blodsukkernivået. Når personene fikk myse i forkant av frokosten ble ikke blodsukkerstigningen så høy, og innholdet av insulin og GLP-1 økte. En redusert blodsukkerstigning er fordelaktig for alle personer med diabetes. En økt insulinproduksjonen kan være fordelaktig for de som har en redusert produksjon av insulin, mens det nødvendigvis ikke vil være like fordelaktig for de som har en diabetes hvor insulinet virker dårlig (insulinresistens) som ved prediabetes eller metabolsk syndrom. Ved insulinresistens vil ikke lenger cellene reagere like godt på insulinet, noe som fører til at sukkeret ikke blir lagret, men forblir i blodbanen fordi insulinet virker for dårlig.

Kan enda ikke anbefale tilskudd av myseprotein

Selv om resultatene fra denne studien er interessante, er det behov for mer forskning på området før vi kan anbefale pasienter med diabetes type 2 å ta tilskudd av myseprotein. For det første var denne studien kun utført på 15 forsøkspersoner, hvilket er for lite til å kunne konkludere med at dette også gjelder for alle andre med diabetes. Det er heller ikke lett å vite om det er myseproteinet som gjør at blodsukkerstigningen blir mindre, eller om vi hadde fått den samme effekten om det var brukt protein fra andre proteinkilder som f.eks. kjøtt eller soya. Nå skal det sies at det finnes andre forskere som har sett på disse sammenhengene og som konkluderer med at myseprotein i større grad enn egg, soya, fisk og kalkun reduserer innholdet av glukose i blodet og øker insulinproduksjonen.

Men tilbake til studien jeg nevner innledningsvis – personene i denne studien inntok et måltid med et høyt innhold av karbohydrat, noe som ikke er ideelt for diabetespasienter – hva hadde skjedd med blodsukkerstigningen og insulinproduksjonen om de inntok et måltid som i utgangspunktet ikke inneholdt så mye karbohydrat sammen med myseprotein? Ville vi sett den samme reduksjonen i blodsukker og økningen i insulin og GLP-1?

Det er heller ikke nok kunnskap om dette til at vi kan si noe om hvilke mengder protein som det eventuelt er ideelt å spise for å oppnå en reduksjon i blodsukkeret og/eller økt insulinproduksjon.

Resultatene fra studien er interessante, men her må det forskes mer før vi kan konkludere med at personer med diabetes bør ta tilskudd med myseprotein, eller at vi kan benytte myseprotein i produkter til pasienter med diabetes.

Myseprotein – protein av høy kvalitet

Det er imidlertid ingen tvil om at myseprotein er en ingrediens med høy kvalitet, og dersom det etter hvert viser seg at myseprotein har en gunstig effekt på blodsukkerregulering hos diabetikere er det ikke umulig at myse også kan brukes som ingrediens i matvarer til denne gruppen, eller som tilskudd ved måltider for å bedre regulere blodsukkerstigningen.

En annen fordel ved å bruke mer myse, er en bedre utnyttelse av melkeråstoffet.

Vil du vite mer om diabetes?

Vil du vite mer om diabetes finner du mye nyttig informasjon på Helsenorge sine nettsider om diabetes.

 

 

 

 

 

Inflammasjon – venn og fiende

Av Gyrd

Inflammasjon, eller betennelse som det heter på norsk, er en viktig del av immunforsvaret vårt. Vi er helt avhengig av denne prosessen for å bekjempe virus og bakterier, og for reparasjon av fysisk skade slik som sår og slag. Men går denne prosessen over styr, kan inflammasjon også være en bidragsyter og pådriver for sykdom.

Bilde er hentet fra Nature Reviews Immunology 2, 2002

Hva er det egentlig som gjør at inflammasjonsprosessen løper løpsk med oss? Og er det noe vi kan gjøre for å unngå det?

Inflammasjon – en viktig del av immunforsvaret

Inflammasjon er ikke farlig eller uønsket i seg selv. Inflammasjonsprosessen er, som nevnt ovenfor, helt nødvendig for å opprettholde likevekt og for å reparere skade. Men avsluttes ikke prosessen når skaden er leget eller mikroorganismene «kastet ut» kan vi få en uønsket situasjon – en såkalt lavgradig kronisk inflammasjon.

Inflammasjon bidrar til hjerte- og karsykdom

Lavgradig kroniske inflammasjon er satt i forbindelse med flere av våre livsstilssykdommer, slik som overvekt, hjerte- og karsykdom, Alzheimer og enkelte typer kreft. Akkurat hvordan inflammasjonen påvirker sykdom og hvordan sykdom påvirker inflammasjon er imidlertid ikke helt ut kartlagt. Vi vet mye, men ikke nok til å tegne oss et komplett bilde av hvordan dette henger sammen.

Det kan være ulike grunner til at en kronisk lavgradig inflammasjon oppstår, og flere faktorer kan virke inn, slik som alder, vekt, fordeling av kroppsfett, gener, kjønn, røyking, stress, søvn, tarmens mikroflora, diett og fysisk inaktivitet. Noen faktorer har vi ikke styring over, andre kan vi påvirke.

Vet ikke nok til å gi kostholdsråd

Man tenker seg at kostholdet kan påvirke utviklingen av en lavgradig inflammasjon både ved å påvirke inflammasjonsmarkører som sendes mellom cellene våres som budbringere, ved å hemme produksjonen av skadelige stoffer, og ved å påvirke hvordan genene våre uttrykkes. Men man vet foreløpig for lite om hvordan enkeltnæringsstoffer, eller konkrete matvarer, påvirker inflammasjon til å kunne gi noen konkrete anbefalinger for et kosthold som reduserer inflammasjon. Forskningen tyder imidlertid på at det er noen faktorer i kostholdet som kan ha en proinflammatorisk respons, slik som enkelte mettede fettsyrer, transfett og matvarere med en høy glykemisk indeks (mål for matvarens påvirkning på blodsukkeret). Matvarer med en antatt anti-inflammatorisk respons er fiber, de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, i tillegg til flavonoider.

Det finnes mye dokumentasjon på at et kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker generelt ser ut til å redusere risikoen for å utvikle sykdom, noe som sammenfaller med funnene referert til ovenfor. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv! Fysisk aktivitet er vist å redusere nivåene av flere stoffer som man antar at spiller en viktig rolle i inflammasjonsprosessen.

Mye forskning

Inflammasjon er et hett forskningsområde hvor det skjer mye spennende. Jeg regner med at det kommer mange spennende forskningsresultater om temaet i fremtiden, og håper at vi etterhvert også kan få enda mer konkrete råd for hvordan vi kan redusere risikoen for utvikling av kronisk lavgradig inflammasjon.

Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye «pepper» for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de «upopulære» tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Verdens Diabetesdag

Av Christine

I dag markerer Norge, sammen med mer enn 160 andre land, Verdens Diabetesdag. Merkedagen ble første gangen introdusert av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) og Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1991, så i år er det altså den 21e gangen. IDF er de som bestemmer hvilke temaer som skal tas opp under verdensdagen, og i perioden 2008-2013 er fokuset på opplæring og behandling.

Dagen fikk navnet sitt etter Frederick Banting (født14.november 1891), en kanadisk fysiolog som sammen med to andre var med på å oppdage insulinet i 1922 og lage det i en form slik at man kunne behandle diabetes med stor fremgang. I dag er det anslått at på verdensbasis er det 285 millioner mennesker som har diabetes og at dette tallet kan stige til rundt 440 millioner innen 2030.

Mange er fremdeles uvitende

Diabetesforbundet skriver at rundt 4 millioner på verdensbasis dør hvert år på grunn av diabetes. I Norge rettes fokuset på de udiagnostiserte, fremdeles er det høye mørketall over hvor mange som egentlig har diabetes type 2. Diabetesforbundet anslår at rundt 175.000 kan gå rundt med sykdommen uten å vite om det selv. Faren med dette er nedsatt livskvalitet og risikoen for å utvikle alvorlige senkomplikasjoner.

Er du i faresonen?

På Diabetesforbundets side kan man ta Diabetesrisikotesten som viser om du står i fare for å utvikle diabetes type 2 de neste ti årene.

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. «Markedsføring» er i forskriftsforslaget definert som «Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere«. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.