Posts filed under ‘Diabetes’

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. «Markedsføring» er i forskriftsforslaget definert som «Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere«. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

juli 26, 2012 at 8:55 am 2 kommentarer

Sørg for å få nok søvn

Av Gyrd

Nok søvn er viktig at mange grunner – ikke bare for å unngå å være skikkelig trøtt dagen etterpå . Mye tyder på at nok søvn har større betydning for helsa vår enn det vi kanskje har vært oppmerksom på. For lite søvn har tidligere vært satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle overvekt. Nå er det publisert en studie som viser at for lite søvn kan være en risikofaktor for hjerneslag.

Minst 6 timer søvn

Forskere ved Universitetet i Alabama, Birmingham, har gjennomført studien som viste at mindre enn seks timers søvn over en periode ga forsøkspersonene økt risiko for hjerneslag. 5666 middelaldrende og eldre voksne ble fulgt over en periode på tre år. Disse personene hadde ikke tidligere hatt noen symptomer på hjerte- og karsykdom.

Pussig nok fant de i studien ingen tilsvarende økt sammenheng mellom lite søvn og økt risiko for slag hos dem som var overvektige. Overvekt er en av de andre kjente risikofaktorene for å utvikle slag, i tillegg til blant annet diabetes og søvnapné (pusteproblemer i forbindelse med søvn). Forskerne spekulerer i om det er slik at overvekt øker risikoen for slag så mye i seg selv, at for lite søvn ikke betyr så mye til eller fra når personen er overvektig.

Mer forskning nødvendig

Mer forskning må imidlertid til for å kunne si noe sikkert om hvordan for lite søvn påvirker risikoen for å utvikle slag, og før legen eventuelt kan gi råd om at soveputa bør være del av den forebyggende behandlingen.

Men det kan vel uansett være lurt å sørge for å få nok søvn? Ikke minst for å slippe å gå rundt å være trøtt hele dagen. Det er ikke spesielt hyggelig – verken for en selv eller for dem man omgås.

juli 5, 2012 at 12:44 pm Legg igjen en kommentar

Spiser ikke i henhold til kostrådene

Av Gyrd

Kostrådene kan jo ikke være riktig når så mange er overvektige eller sliter med livsstilssykdommer. Dette er et argument jeg ofte hører – spesielt fra de som forfekter alternative dietter – at de offisielle kostrådene ikke virker fordi vi opplever den økningen vi gjør i forekomsten av overvekt og andre livsstilssykdommer. Jeg tror derimot at vi fått en økning i disse sykdommene fordi folk IKKE  følger de offisielle kostrådene.

Folk følger ikke kostrådene

Fullt så enkelt er det kanskje ikke, for utfordringene relatert til overvekt og andre livsstilssykdommer kan være sammensatte og komplekse, men jeg tror likevel situasjonen ville sett mye lysere ut om flere hadde fulgte de offisielle kostrådene.

Foreløpige resultater fra NORKOST 3 viser nemlig at kun 15 prosent av oss får i seg nok grønnsaker per dag. Vi spiser for lite fisk og for mye rødt kjøtt. I tillegg til at vi får vi i oss alt for lite grove kornprodukter. Egentlig litt skremmende tall synes jeg.

Norkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelse som ble gjennomført blant personer mellom 18 og 70 år i perioden 2010-2011. 1787 deltakere fullførte undersøkelsen. Folk ble spurt to ganger om hva de hadde spist de siste 24-timene.

Undersøkelsen er gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Jeg synes også det er litt rart at vi ikke spiser mer grove kornprodukter, ettersom så mange sier at de følger en lavkarbodiett (dersom man spiser brød på en lavkarbodiett skal jo dette være grovt, og undersøkelser fra Opplysningskontoret for korn og brød viser at brødforbruket har vært relativt stabilt selv om det er gått noe ned de siste årene). Det kan imidlertid være at denne undersøkelsen har vært litt for tidlig ute til å fange opp de eventuelle endringene som følge av lavkarbotrenden (dataene fra undersøkelsen er samlet inn i perioden 2010-2011).

Hva skal til for å få oss til å spise mer i tråd med anbefalingene

Den som har svaret på det, vil bli berømt! Her har Helsedirektoratet en gedigen utfordring. Jeg tror ikke at det er noe enkelt svar på dette. En totalregulering av markedet er lite sannsynlig og reel. Men jeg tror det må sterkere skyts til på avgiftsfronten og strengere føringer både for industri, restaurantbransjen og annen servering.

I tillegg tror jeg det har noe med kultur og tradisjon å gjøre – vi må rett og slett læres opp til hvordan vi lager mat basert på kostrådene. Da tenker jeg at det også er viktig å fokusere på matglede og ikke så mye hva som er sunt og ikke sunt. Jeg tror vi må få sunt kosthold inn i blodet uten å tenke sunt/usunt. Og da, som vi har skrevet om flere ganger på bloggen, må matlagingen sterkere inn i skolen! Hva med å begynne med at barna får være med å lage sin egen lunsj?

Hva slags forhold har du til kostrådene? Hva tror du skal til for at folk følger du kostrådene ? Gjør du det? Hvorfor/hvorfor ikke?

mai 16, 2012 at 10:53 am 7 kommentarer

Hvor sunn er den nordiske dietten?

Av Gyrd

Middelhavsdietten har etter hvert blitt et begrep, og en diett som anses å være helsebringende. Men hva med vår egen nordiske diett? Er det elementer fra denne som kan være like bra? Ja, sier forskerne. Fra den nordiske dietten trekker de frem fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker som matvarer med potensielt helsefremmede effekter.

Positive helseeffekter av nordisk mat?

Et stort problem i deler av verden er utviklingen av fedme og andre livsstilsykdommer som f.eks. kreft og hjerte- og karsykdommer. Dette er også en utfordring for Norge. Likevel er det forskning som tyder på at veksten i antall overvektige er lavere i Norden enn i andre deler av den vestlige verden.

I et felles nordisk prosjekt studerer nå forskere potensielle helseeffekter av nordisk mat og nordiske måltider. Formålet er å finne frem til egenskaper i nordisk mat og måltider som fremmer helse og forebygger kroniske sykdommer.

Gode matvarer

Matvarer som forskerne nå har studert og kommet frem til at kan ha helsebringende effekter er altså; fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker. Disse råvarene skårer høyt på den «nordiske matindeksen». Kriteriene for å kunne inkluderes i denne indeksen er at matvarene må:

  • komme fra den nordiske natur,
  • spille en kvantitativ rolle i det daglige nordiske kostholdet og
  • tillegges positive helseeffekter

En dansk studie som nylig er publisert viser at personer som spiste matvarer med høy «nordisk matindeks» hadde lavere dødelighet enn personer som spise matvarer med lavere indeks. 

Dette var en prospektiv, tolvårig observasjonsstudie hvor 57,053 danske menn og kvinner var inkludert. Det er behov for mer forskning for å bekrefte resultatene fra studien, men den er interessant og underbygger at også elementer i en såkalt «nordisk kost» kan ha postitive effekter på helsa.

Andre fordeler med å spise nordisk mat

Det er også andre fordeler ved å spise et «nordisk kosthold» vil mange hevde. Det er for eksempel mange grønnsaker som ville kunne trives godt i et norsk klima og som kunne dyrkes her. Mye av det kornet vi dyrker går til dyrefor – kanskje vi kunne bruke en del av det til menneskemat?

I tillegg er det et miljøperspektiv i dette. I dag frakter vi mye mat over lange strekninger. Elling Bere ved Universitetet i Agder har filosofert litt rundt dette. Ved Universitet i Agder arrangerer de faktisk også kurs i nordisk mat og matkultur.

Det er absolutt verdt å ta vare på det gode ved vårt kosthold og utnytte våre egne ressurser. Løsningen er muligens å bruke den kunnskapen vi har, og plukke det beste med seg fra ulike typer kosthold?

februar 20, 2012 at 1:50 pm 2 kommentarer

Alarm om Diabetes 2

Av Anne Katrine

14.november var det verdens diabetesdag og mange kjente bygninger ble opplyst i blått. Det er all grunn til å bruke ordet  alarm når vi ser på prognosene fra Den internasjonale diabetesføderasjonen(IDF) over forekomsten av diabetes i verden. Det er rett og slett skremmende tall som presenteres. De siste beregningene fra IDF viser at rundt en halv milliard mennesker verden over vil ha diabetes i 2030.  Nylig måtte tallene oppjusteres fordi Kina alene har hatt en eksplosiv økning, og nå har drøyt 90 millioner med diabetes.

Operaen ble opplyst i blått i november i 2009. Foto: Morten Brakestad

Kjente årsaker

At flere flytter til byene fra landsbygda, en mer stillesittende livsstil og endret kosthold øker risikoen for å få type 2-diabetes.  Før var diabetes mest utbredt i rike land, men nå er økningen størst i lav- og middelinntektsland.

Mange vet ikke om at de har diabetes

Ifølge IDF kan det på verdensbasis i dag være rundt 183 millioner mennesker som har diabetes, men som ikke tolker symptomene riktig og derfor ikke vet at de lider av sykdommen. Ifølge Diabetesforbundet er det rundt 175 000 personer i Norge som har diabetes 2 uten å vite om det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes.

Vi vet hva som skal til for å forebygge

Det er absolutt ingen uløst gåte som ligger bak økningen i type 2-diabetes. Tall fra WHO viser at inntil 80 prosent av all type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom kan forebygges ved å eliminere felles risikofaktorer: i hovedsak usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Arv spiller også inn, samt at det sannsynligvis også finnes andre faktorer som vi ikke kjenner til, men vi vet nok til å kunne gjøre mye for å hindre den eksplosive økningen.

Hvem har skylda?

Næringsmiddelindustrien blir ofte beskyldt for å være årsaken til at vi stadig blir mer overvektige og dermed også får en økning i type 2-diabetes. Selvsagt kan mange fristende produkter lett føre til at vi spiser for mye. Jeg synes likevel at det er lite konstruktivt å bruke mye energi på å finne en eller flere syndere. Istedenfor å skylde på at det finnes så altfor mange usunne produkter på markedet, så må vi vel heller lære oss å omgås fristelser. I et sunt og balansert kosthold skal det være plass til både sunn mat og det vi kaller kosemat.

Bli med på felles innsats

Kom igjen folkens. Jeg tror ikke løsningen ligger i radikale endringer eller at alle må settes på en streng diett. Det hjelper iallefall ikke hvis personen ikke er motivert for det. Jeg mener vi må oppfordre alle til å starte med små endringer i hverdagen slik at det er mulig å leve med det resten av livet.

Mine forslag er:
– Opp av sofaen
– Planlegg måltider
– Lag gjerne mer mat selv
– NYT kosemat  innimellom i små porsjoner

Hva er dine forslag?

november 16, 2011 at 3:23 pm 2 kommentarer

Kokekaffe og diabetes type 2

Av Gyrd

Jeg øynet et håp om å kunne forsvare inntaket av kokekaffe da jeg leste overskriften på en artikkel publisert på Forskningsrådet sin nettside – kokekaffe mot diabetes.  Håpet brast da jeg leste artikkelen.

Stor studie utført ved Folkehelseinstiuttet

Folkehelseinstituttet har utført en stor studie hvor de har sett på sammenhengen mellom inntaket av kokekaffe og filterkaffe hos kvinner og menn i 40-45 årsalderene som bruker medisin mot diabetes type 2, og om dette påvirker utvikling av sykdommen 5-20 år senere. De som kontrollerer sykdommen med mosjon og diett er ikke inkludert i studien.

Resultatene fra studien viser at risikoen for å utvikle type 2 diabetes avtar med økende inntak av kaffe. Koke- og filterkaffe har omtrent samme effekt. De som drakk ni kopper kokekaffe eller mer hadde 35 prosent mindre risiko for å utvikle type 2 diabetes enn de på samme alder som hadde samme kroppsmasseindeks, utdanning og fysisk aktivitetsnivå, sammenliknet med de som drakk mindre enn en kopp daglig. For de som drakk ni kopper filterkaffe var risikoen redusert med 38 prosent. 

Få drikker så mye

Det er interessante funn, men det er vel et fåtall som drikker ni kopper kaffe hver dag – i alle fall dersom koppene er av en viss størrelse. Dessuten er det andre faktorer som gjør av vi absolutt ikke bør drikke ni kommer kaffe hver dag – hverken kokekaffe eller filterkaffe.

Kaffe inneholder som kjent koffein – et stoff som ikke bare har positive egenskaper, og som visse grupper bør være litt forsiktig med. I tillegg inneholder kokekaffe de potensielt skadelige fettstoffene cafestol og kahweol. Disse stoffene er knyttet til et høyere kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det påpekes også av seniorforsker Vidar Hjellvik ved Folkehelseinstituttet at de ikke med sikkerhet kan si at det er en årsakssammenheng mellom økt kaffekonsum og redusert diabetesrisiko. Det kan være faktorer assosiert med både kaffekonsum og diabetes som de ikke hadde kontroll over.

Filterkaffe fortsatt best

Uansett resultatet av denne studien, er det på grunn av fettstroffene cafestol og kahweol, fortsatt bedre å drikker filterkaffe fremfor kokekaffe som Kirsti tidligere har skrevet om på bloggen.

Og, i rettferdighetens navn – det er også stoffer i kaffen med potensielle positive effekter. Den inneholder antioksidanter, kan virke oppkvikkende og skjerpe sansene.

Alt med måte

Så gjelder det kanskje her også da, som med så mye annet – alt med måte.

august 30, 2011 at 6:55 am Legg igjen en kommentar

Sunnere kokosboller

Av Anne Katrine

Jeg vet at kokosboller ikke er spesielt sunt, men i forhold til varianter du kjøper, er disse sunnere fordi de er mindre søte. Du kan bestemme sukkerinnholdet selv, og jeg har testet dem ut også med alternative søtningsstoffer (for personer med diabetes). Det fungerer ok, men min erfaring er at litt sukker(1-2 ss) er lurt å bruke, fordi det gir en god konsistens og bedre holdbarhet. Det enkleste er å lage kokosbollekake, men jeg liker å dele det opp i biter, pensle med smeltet sjokolade og rulle i kokosmasse.

Litt kos hører med i et sunt kosthold

Du bør selvsagt ikke spise kokosboller daglig, men hvis du først skal kose deg med noe godt, så er dette et godt valg.   Opprinnelige husker jeg at oppskriften inneholder 4 dl sukker, så jeg har nesten halvert mengden. Jeg pleier vanligvis å være fornøyd med ca 2 1/2 dl, men det er også litt avhengig av hvor søt kokesjokoladen du bruker er. Det er heller ingen unnskyldning å si at de må spises opp for å ikke bli dårlige. Hvis du lager dem med sukker, vil de kunne holde seg godt i et par uker i en tett boks i kjøleskapet.

Oppskrift på kokosbollekaker eller biter

6 gelatinplater
vann
4 eggehviter
2-3 dl sukker
1 ts vaniljesukker
1 plate mørk kokesjokolade
1-2 ss delfiafett/rapsolje
2-3 dl kokosmasse

Slik gjør du
Legg gelatinplatene i en bolle med kaldt vann i 2-3 min. Klem ut vannet og løs opp gelatinen i 2-3 ss kokende vann.
Pisk eggehvitene stive, pisk inn sukker og vaniljesukker. Hell gelatinen i en tynn stråle mens du pisker eggehviten. Fortsett å piske i et halvt minutt etter at gelatinen er blandet i. Fordel blandingen i en kakeform med bunnen dekket med matpapir eller fordel det utover en liten langpanne dekket med matpapir. Sett kaken kaldt til den har stivnet, minst 15 minutter.
Brekk sjokoladen i biter i en liten bolle med litt olje eller delfiafett og sett bollen over et vannbad i en kjele. Best resultat får du om du bruker en kokesjokolade med rikelig fett. (Freia 70% )

Bruker du kakeform, kan du løsne rundt kanten, snu den opp ned på et fat og dra av matpapiret. Fordele/helle sjokoladeglasuren utover kaken. Dryss over kokosmasse før sjokoladen stivner.

Hvis du bruker langpanne må du skjære det opp i mindre biter som du pensler med sjokolade og ruller i kokos.

Ja, da det er litt «grisete» å lage, men jeg garanterer deg suksess hvis du får det til.
Kanskje noe å tenke på å lage til helgen?

mai 4, 2011 at 3:00 pm 3 kommentarer

Eldre innlegg Nyere innlegg


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 121 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 121 andre følgere