Innlegg lagret under ‘Diabetes’

Suksess for Sunnhetsbloggen i 2010

Av Anne Katrine

Da er det nytt år og «blanke ark» og muligheter for «en ny start».  Ved årsskifte er det tid for å se tilbake på året som gikk, og det er hyggelig å se på statistikken for sunnhetsbloggen.

På bloggurat kan vi se at bloggen er blant topp 10 mest populære innen kategoriene helse og livsstil. Vi skal fortsette å blogge om interessante temaer, så derfor er vi glade for at akkurat du følger oss!

De mest populære innleggene på Sunnhetsbloggen i 2010 var : «Rotte spiste 12 kg proteinpulver«, «Hva bør du spise FØR trening» og «Gode kalsiumkilder uten melk» og «Forslag til sunne mellommåltider«.

Det er også morsomt å se litt inn i krystallkulen og spå noe om hvilke temaer innen helse og ernæring som vil få mye omtale. Jeg vet at de nye kostrådene fra myndighetene snart skal lanseres, og at de sannsynligvis vil føre til debatt i mediene. Jeg tipper at temaer som kommer opp i løpet av 2011 er mettet fett, lavkarbo, diabetes, salt, flere individuelt tilpassede kostråd og flere aktører med «nye» teorier om hva som er det beste kostholdet. Det vil sikkert komme flere alternative retninger innen helse, bli et økt fokus på naturlighet og ekthet og matens opprinnelse.

Hva vil DU at vi skal skrive om i 2011? Kom gjerne med ønsker om temaer til debatt.

Et godt og sunt nytt år ønskes deg fra skribentene i Sunnhetsbloggen.

januar 3, 2011 at 2:04 pm Legg igjen en kommentar

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! :) Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

desember 28, 2010 at 4:23 pm 1 kommentar

Tarmfloraen kan avgjøre hvor lett du legger på deg

Av Kirsti

Vi har hørt det hundre ganger før;  Årsaken til at vi legger på oss er at vi inntar flere kalorier enn vi bruker. Men kanskje er det likevel mer enn dårlige kostvaner og for lite aktivitet som avgjør hvor fort de ekstra kiloene sniker seg på. Forsøk viser at sammensetningen av bakterier vi har i fordøyelses-systemet kan virke inn på flere måter.

Mikrofloraen utvikler seg fra en steril tarm ved fødsel, og frem mot fire års alder. Hvilke bakterier som dominerer er i stor grad arvelig bestemt, men både kosthold og medisiner kan virke inn gjennom hele livet. Eksempelvis vil brystmelk stimulere vekst av bifidobakterier, mens man finner en relativt høyere andel av Staphylococcus aureus hos barn som får morsmelkerstatning. Kanskje er nettopp dette medvirkende til at forekomsten av overvekt er lavere blant barn som har fått melken rett fra mor? Bakteriefloraen i magen kan påvirke kroppsvekten på flere måter. Detaljene kan du finne her.

Når vi spiser sendes fiber og andre komponenter kroppen ikke kan bryte ned, videre til tykktarmen på sin vei ut av systemet. Tykktarmen er boplass for et utall mikrober, og det som ikke er mat for deg kan være super bakterie-føde.  De ørsmå hjelperne bryter fiberet ned til fettsyrer og gasser,  som kroppen kan ta opp og utnytte. Et ekstra bidrag fra det bakterielle ete-gildet på 100 til 200 kcal i døgnet høres kanskje ikke mye ut, men til sammen  tilsvarer det mellom fem og ti kilo kroppsvekt i året!

Bestemte typer bakterier ser også ut til å hemme nedbrytningen av fettsyrer. Istedet for å bli til brensel i vår daglige energiomsetning, sendes fettet til lagring på dertil egnede plasser. Til og med apetitten vår ser ut til å bli påvirket av bakteriefloraen. Enkelte bakterier endrer rett og slett produksjonen av hormoner som regulerer hvor fort vi blir sultne, og hvor fort vi synes det er på tide å legge ned bestikket.

Og om ikke det var nok: Betennelsesreaksjoner som henger sammen med metabolske forstyrrelser som overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fett i blodet, sees oftere ved spesielle mønstre av bakterier i tarmen.

Ennå vet man for lite om hvilken betydning tarmfloraen har for utvikling av fedme hos mennesker. Mer forskning vil vise om endring i sammensetningen gjennom kost eller medisiner kan bli viktige strategier i forebygging og behandling av overvekt. Mens vi venter på svar bruker jeg min nye viten for alt den er verdt: «Å, du trodde jeg hadde spist for mye kaker i jula? – Neida, det er nok bare bakterifloraen min som er i ulage.»

desember 22, 2010 at 1:16 pm 1 kommentar

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

desember 21, 2010 at 10:26 am Legg igjen en kommentar

Karbohydrater i steinalderen?

Av Anne Katrine

De som følger den såkalte steinalderdietten spiser i hovedsak kjøtt og fett og holder seg mest mulig unna karbohydrater, spesielt fra korn og stivelsesrike grønnsaker (potet, gulrot, kålrot).  De tror også at mye av årsaken til livsstilssykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 er et kosthold basert på mye kornprodukter og sukker. Begrunnelsen er blant annet at våre gener ikke er tilpasset vårt moderne kosthold.

Men forskning.no  skriver i dag at hulemannen kan ha bakt brød. Forskere har funnet spor av oppmalte ville nyttevekster på redskaper, og mener derfor at de kan ha laget mel i steinalderen. Funnene tyder på at planter med næringsinnhold som kan ligne korn, har blitt tørket og malt. Derfor mener forskerne at menneskene for 30 ooo år siden kan ha laget brød som de har stekt på varme steiner.

Dette er viktig og spennende funn. Jeg tror, helt uavhengig av kostholdet, at menneskene i steinalderen IKKE var friskere enn vi er i dag. De rakk jo neppe å få hjerteinfarkt eller diabetes ettersom de fleste døde før de ble 40 år?

oktober 20, 2010 at 1:40 pm 5 kommentarer

2-3 glass melk om dagen

Av Kirsti

Melk og ost er en viktig del av vår matkultur, og bidrar med både positive og negative elementer til kostholdet. Vår viktigste kilde til kalsium og jod kan også inneholde fettsyrer som er uheldig for kolesterolet. Høyt forbruk av meieriprodukter beskytter mot en rekke sykdommer (som metabolsk syndrom, type 2 diabetes, tykk- og endetarmskreft), men gir kanskje økt risiko for andre. Som prostatakreft. Bruker man lite melk i kostholdet derimot, er sjansen for å pådra seg benbrudd i voksen alder større. Det er altså med melk som alt annet, -det kan være vanskelig å vite hvor mye som er akkurat passe.

I rapporten «Vidensgrunnlag for rådgivning om indtag af mælk, mælkeprodukter og ost  i Danmark 2010» har vårt naboland tatt spørsmålet på alvor. All tilgjengelig forskning på melk og helse er grundig gjennomgått, og konklusjonen er hyggelig lesning for alle melkevenner: Et moderat inntak av melk og melkeprodukter synes å gi lavest risiko for sykdom. Den danske anbefalingen på 2-3 porsjoner melk og melkeprodukter, tilsvarende 1/4 til 1/2 liter melk per dag, blir stående.

Kostanbefalinger i andre land stemmer godt overens med danskenes syn på saken. Her er et lite utvalg:
  • Portugal (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
  • Canada (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
  • Latin-Amerika (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
  • Irland (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag til voksne, 5 til ungdom)
  • Frankrike (3 porsjoner meieriprodukter per dag)
  • Ungarn (3-4 porsjoner meieriprodukter per dag)
  • Uruguay (minst en halv liter melk per dag)
  • USA (3 porsjoner meieriprodukter per dag)

Og til slutt Kina, min favoritt. Ikke helt sikker på hva de skriver, men det er sikkert noe pent om melk!

oktober 8, 2010 at 8:49 am 6 kommentarer

Brussalget stiger

Av Anne Sofie

I Handelsbladet FK kan man lese at brussalget økte med hele 14 prosent i juni iår sammenlignet med juni i fjor. Ser man på veksten hittil iår, er den på 4,3 prosent, og det er brus tilsatt sukker som øker mest. Vannsalget gikk ned med 8,5 prosent i juni sammenlignet med i fjor.

Samtidig kan vi lese i Tidsskrift for Den norske legeforening at  høyt sukkerinntak gir ugunstig lipidprofil. En svensk undersøkelse har vist en signifikant sammenheng mellom høy andel tilsatt sukker i kosten og og høyt nivå av triglyserider, og mellom høy andel tilsatt sukker og lavt nivå av HDL-kolesterol. Dette er en lipidprofil som er typisk for det såkalte «Metabolske syndrom» som er en fysiologisk tilstand som kan føre til diabetes type 2 og hjerteinfarkt, og som bekymrer alle som sysler med folkehelsa her i landet. Denne studien kobler høyt sukkerinntak til metabolsk syndrom.

Det er mye fokus på lavkarbo-kosthold om dagen og  Kirsti har skrevet om karbohydrater tidligere og om jo-jo effekten i blodsukkeret dersom vi ikke velger de riktige karbohydratene/matvarene. Men det viktigste vi kan gjøre hvis vi ønsker et sunnere kosthold og har fokus på karbohydrater, er å redusere inntaket av tilsatt sukker. Norge er ett av de land i verden med høyest inntak av sukret mineralvann, og brus er absolutt et produkt du bør begrense bruken av dersom du vil kontrollere blodsukkeret ditt.

Myndigheter og ernæringseksperter har i flere år vært bekymret for det høye inntaket av sukker i befolkningen, og har anbefalt en nedgang. Det at brussalget nå øker, tyder på at myndighetene ikke har nådd fram med sitt budskap, og det er bekymringsfullt.

Så budskapet må bli: Alt med måte! Begrens inntaket av tilsatt sukker og brus!  Hørt det før, det også, sier du? Derfor et lite tips:

Unn deg gjerne en brus av og til. Man skal jo ikke være helt asket heller! – men mitt tips er å begrense det til en dag i uka. Hos oss er fredagskvelden familiens høydepunkt i uka. Da kommer brusen og potetgullet på bordet og vi flater ut i sofaen foran tv’en og drikker brus med god samvittighet :-)

august 27, 2010 at 12:53 pm Legg igjen en kommentar

Karbohydrater biter ikke

Av Kirsti 

Lavkarbo er et begrep i vinden. Fremstillingen av karbohydrater som noe vi bør unngå kan få oss til å tvile på om havregrøt med melk er sunt, eller om vi egentlig har godt av å spise banan. Sånn bør det ikke være. Melk, korn, frukt og grønt er enestående kilder til stoffer kroppen har nytte av, -og som vi ikke så lett kan få annetsteds fra. Heldigvis er inntak av karbohydrat-rike matvarer fullt forenlig med et blodsukkervennlig kosthold. Velg litt smart, og du kan få både i pose og sekk. 

Jo-jo tendenser i blodsukkeret gjør oss sugne på søtt, og det blir vanskelig å ligge unna den halvspiste sjokoladen bakerst i skapet. Med mye sukker i blodet får kroppen til å produsere insulin,  som skuffer sukkeret ut av blodet og inn i cellene der kan det brukes. Eller lagres. De fleste vil derfor være enige om at målet er et jevnt og stabilt blodsukker som holder oss mette, opplagte og fornøyde. Sett isoloert gir innhold av karbohydrater ingen god pekepinn for hvordan matvarer påvirker blodsukkeret vårt, -til dét er det for mye annet som virker inn. Her er tipsene som gjør at du holder uønskede svingninger under kontroll, uten å gå glipp av viktige næringsstoffer. 

Sunn og mett med karbo

Velg grovt og lite bearbeidet. Finmaling og mosing gjør karbohydratene lettere tilgjengelig for opptak. I tillegg inneholder ubearbeidet mat, som hele korn og grønnsaker,  fiber. Fiberet holder maten lengre værende i magesekken, slik at ferden til sukkermolekylene over i tarmen og videre inn i blodet går langsomt. Fullkornsbrød av hele korn er bedre enn loff, altså. Bruk gjerne Brødskala’n som veiviser når du kjøper brød.

Protein og fett forsinker. Fiskepålegg, kjøtt, ost, avocado, reker og egg… Det er mange supre pålegg å velge mellom, og som gjør at karbohydratene fra brødskiva bruker enda litt lengre tid over i blodet. I tillegg gir protein langvarig metthetsfølelsei seg selv, og bidrar derfor på flere måter til god apetitt-regulering.

Kompakt og tettpakket mat holder på stivelsen,  slik at sukkermolekylene må frigjøres før de kan tas opp i kroppen. Du har kanskje merket at det tar å bli sulten igjen etter å ha spist spaghetti?   

Mat og drikke som er syrnet blir værende lenger i magesekken. Melkesukkeret fra et glass Kulturmelk bruker derfor lengre tid over i blodet enn samme mengde karbohydrater fra usyrnet melk (usyrnet melk gir i utgangspunktet ikke veldig store utslag på blodsukkeret, men det er jo artig å vite at det er  forskjell på de to). At Pumpernickel er et godt brødvalg skyldes ikke bare at det er så grovt og kompakt som du kan få det, men også at det er surere enn vanlig brød. Tre gode ting på én gang altså. 

Vær gjerrig på sukkeret.  Uansett om du velger honning, vanlig bordsukker eller fruktose til å søte teen med; tilsatt sukker er "tomme kalorier" som går rett i fletta. Om du derimot lar mesteparten av karbohydratene komme fra matvarer der de finnes naturlig, får du mye annet som kroppen trenger på kjøpet. Bonusen er ofte fiber og protein som i tillegg gjør at blodsukkerstigningen blir moderat. 

Spis jevnt og trutt, ikke alt på én gang.  Både druer og juice er sunt, men det betyr ikke at det er lurt å spise en halvkilo eller å drikke en liter i slengen. En liten mengde av gangen gjør at det ikke blir så mye sukker for kroppen å ta hånd om. En frukt, en neve druer eller et glass juice er en rimelig porsjon. Velg gjerne fargerikt og variert, så får du mest mulig ut av dagens fruktrasjon. Svinger blodsukkeret ditt vanligvis mye kan det være et godt tips å ta noen nøtter sammen med frukten (inneholder protein, fett og fiber som gjør opptaket tregere), eller å bruke frukten som dessert etter et måltid.

Kort oppsummert kan det være vel så lurt å velge grovt og å være forsiktig med sukkeret, som å telle karbo.  Hørt det før, sier du?

juli 29, 2010 at 3:36 pm 35 kommentarer

Enkle livsstilsendringer kan drastisk redusere risikoen for diabetes type 2!

Av Christine

Hvert år får ca 6000-7000 nordmenn diabetes type 2. Diabetesforbundet antar at rundt halvparten av disse har det uten å vite om det selv! Bare i løpet av de siste 50 årene har antall personer i Norge med diabetes firedoblet. Overvekt kombinert med lite fysisk aktivitet er en av de viktigste årsakene til hvorfor mennesker utvikler sykdommen.

Janna Lindstrøm fra det finske helseinstituttet har i sin doktoravhandling ” Prevention og type 2 diabetes with lifestyle intervention” sett på 522 mennesker i 40-64 år som var i høy risiko for å utvikle diabetes type 2. Gruppen ble delt i to der en gruppe fikk diett, treningsrådgivning og en årlig fysisk undersøkelse. Den andre gruppen fikk akkurat det samme, men i tilegg individuell rådgivning av en ernæringsfysiolog. Etter syv år viste resultater at den andre gruppen hadde hele 58 % lavere risiko for å utvikle diabetes i forhold til den første gruppen.

De som hadde fått ernæringsrådgivning hadde ikke spist mindre mat, men helt enkelt forandret litt på hvilken type mat de spiste. I tilegg til diett mener Lindstrøm er det viktig å øke den fysiske aktiviteten. Du kan lese om hvordan fysisk aktivitet virker forebyggende her.

Er du redd for at du er i faresonen? Her kan du teste din diabetesrisiko.

Morsom fakta!

Visste du at legene før i tiden måtte smake på urinen for å kjenne om den hadde den søtlige, honningaktige smaken urinen har ved diabetes? Tipper at de synes det er greit at det finnes noe mer moderne metoder nå for tiden…

juli 2, 2010 at 12:17 pm Legg igjen en kommentar

Hjerneslag- vet du hva som øker din risiko?

Av Christine

Det står mye om helse i avisene disse dager. Jeg synes det er flott at man har fokus på å øke befolkningens kunnskap om hvordan vi kan forebygge sykdom og få bedre helse. For det er det som må til, informasjon!

Visste du at hver dag rammes 40 nordmenn av hjerneslag? Det blir totalt 16 000 nye tilfeller hvert år!  Ganske skremmende synes jeg. Men heldigvis finnes det faktisk en god del vi kan gjøre for å redusere risikoen. Det viktigste påpeker David Russell, professor ved nevrologisk avdeling på Riskhospitalet, er å passe på blodtrykket sitt og å ha regelmessig hjerterytme. Det er urovekkende mange av oss som går rundt med høyt blodtrykk uten å vite om det, så gå til fastlegen din og få det sjekket mener Russell.

Hva er det egentlig som skjer?

Hjerneslag kan enten skyldes infarkt eller blødning i hjernen. Infarkt utgjør rundt 85 % av tilfellene og skyldes at en propp setter seg fast i hjernens blodårer. Normalt får hjernevevet oksygen og næring av blodet, men ved et infarkt vil ikke blodet nå frem. Blodpropper fra andre deler av kroppen kan også føres med blodet og opp til hjernen der de setter seg fast.

Åreforkalkning er en av de vanligste årsakene til slag. Enkelt forklart vil sår og rifter inne i blodårene tiltrekke seg fett som blir til kalk som fører til at blodåren både blir stivere og trangere. Åreforkalkning kommer ikke plutselig, men utvikler seg naturlig over tid og er ofte kombinert med dårlig livsstil som røyking, for mye alkohol og overvekt. En stor internasjonal studie, Interstroke studien, så at disse risikofaktorene i tilegg til høyt blodtrykk og inaktivitet kunne forklare opp til 80 % av alle tilfellene av hjerneslag på verdensbasis!

Symptomer

Symptomene vil variere noe avhengig av hvor i hjernen slaget/blødninger inntreffer. Vanlige symptomer er lammelser, talevansker og synsproblemer. Noen vil ved hjerneslag oppleve en kraftig hodepine som kan minne noe om migrene. Det er svært viktig med rask behandling om man har mistanke om hjerneslag, da kan man unngå alvorlige konsekvenser. Risikoen for å få hjerneslag stiger med alderen, men det kan også ramme yngre. Grethe Lunde, sekretær for Norsk forening for slagrammede, fikk hjerneslag som 22 åring. Du kan lese om hennes opplevelse her.

Lommelegen gir tips til hvordan du kan forebygge hjerneslag:

- Slutte å røyke
- Unngå overvekt
- Sørge for regelmessig fysisk aktivitet
- Oppdage og redusere forhøyet blodtrykk
- Oppdage og redusere forhøyet kolesterol
- Optimal behandling av diabetes
- Optimal behandling av rytmeforstyrrelser og andre sykdommer i hjertet
- Redusere alkoholinntaket hvis det er høyt

God nyhet

Russell ambefaler at man gjerne drikker 1-2 glass med rødvin per dag, og hva passer bedre på en fredag? :)

Jeg ønsker dere alle en god helg!

juni 18, 2010 at 11:42 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg Nyere innlegg


Kilder

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 102 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 102 andre følgere