Inflammasjon – venn og fiende

januar 3, 2014 at 5:25 pm 4 kommentarer

Av Gyrd

Inflammasjon, eller betennelse som det heter på norsk, er en viktig del av immunforsvaret vårt. Vi er helt avhengig av denne prosessen for å bekjempe virus og bakterier, og for reparasjon av fysisk skade slik som sår og slag. Men går denne prosessen over styr, kan inflammasjon også være en bidragsyter og pådriver for sykdom.

Bilde er hentet fra Nature Reviews Immunology 2, 2002

Hva er det egentlig som gjør at inflammasjonsprosessen løper løpsk med oss? Og er det noe vi kan gjøre for å unngå det?

Inflammasjon – en viktig del av immunforsvaret

Inflammasjon er ikke farlig eller uønsket i seg selv. Inflammasjonsprosessen er, som nevnt ovenfor, helt nødvendig for å opprettholde likevekt og for å reparere skade. Men avsluttes ikke prosessen når skaden er leget eller mikroorganismene «kastet ut» kan vi få en uønsket situasjon – en såkalt lavgradig kronisk inflammasjon.

Inflammasjon bidrar til hjerte- og karsykdom

Lavgradig kroniske inflammasjon er satt i forbindelse med flere av våre livsstilssykdommer, slik som overvekt, hjerte- og karsykdom, Alzheimer og enkelte typer kreft. Akkurat hvordan inflammasjonen påvirker sykdom og hvordan sykdom påvirker inflammasjon er imidlertid ikke helt ut kartlagt. Vi vet mye, men ikke nok til å tegne oss et komplett bilde av hvordan dette henger sammen.

Det kan være ulike grunner til at en kronisk lavgradig inflammasjon oppstår, og flere faktorer kan virke inn, slik som alder, vekt, fordeling av kroppsfett, gener, kjønn, røyking, stress, søvn, tarmens mikroflora, diett og fysisk inaktivitet. Noen faktorer har vi ikke styring over, andre kan vi påvirke.

Vet ikke nok til å gi kostholdsråd

Colorful fresh group of vegetables and fruitsMan tenker seg at kostholdet kan påvirke utviklingen av en lavgradig inflammasjon både ved å påvirke inflammasjonsmarkører som sendes mellom cellene våres som budbringere, ved å hemme produksjonen av skadelige stoffer, og ved å påvirke hvordan genene våre uttrykkes. Men man vet foreløpig for lite om hvordan enkeltnæringsstoffer, eller konkrete matvarer, påvirker inflammasjon til å kunne gi noen konkrete anbefalinger for et kosthold som reduserer inflammasjon. Forskningen tyder imidlertid på at det er noen faktorer i kostholdet som kan ha en proinflammatorisk respons, slik som enkelte mettede fettsyrer, transfett og matvarere med en høy glykemisk indeks (mål for matvarens påvirkning på blodsukkeret). Matvarer med en antatt anti-inflammatorisk respons er fiber, de flerumettede fettsyrene EPA og DHA, i tillegg til flavonoider.

Det finnes mye dokumentasjon på at et kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt salt og sukker generelt ser ut til å redusere risikoen for å utvikle sykdom, noe som sammenfaller med funnene referert til ovenfor. I tillegg er det viktig å være fysisk aktiv! Fysisk aktivitet er vist å redusere nivåene av flere stoffer som man antar at spiller en viktig rolle i inflammasjonsprosessen.

Mye forskning

Inflammasjon er et hett forskningsområde hvor det skjer mye spennende. Jeg regner med at det kommer mange spennende forskningsresultater om temaet i fremtiden, og håper at vi etterhvert også kan få enda mer konkrete råd for hvordan vi kan redusere risikoen for utvikling av kronisk lavgradig inflammasjon.

Entry filed under: Antioksidanter, Bær, Diabetes, Fett, Fiber, Frukt, God fordøyelse, Grønnsaker, Hjerte og karsykdommer, Kostråd, Kreft, Næringsstoffer, Nytt fra forskningen, Overvekt, Vekt. Tags: , , , .

«Hvorfor så mye beinskjørhet når vi drikker så mye melk…?» Nyhet: 14 – sunnere mellommåltider som metter

4 kommentarer Add your own

  • 1. Ele  |  mars 3, 2014, kl. 10:47 pm

    Jeg har lest en studie som sier at pasteurisering av melk ødelegger enzymer i melken slik som lipase og esterase. Det er noen som mener at det er derfor pasteurisert melk er vanskelig å fordøye og kan føre til inflammasjon…Hva tenker dere/du om det?

    Svar
    • 2. Gyrd  |  april 19, 2014, kl. 10:50 am

      Hei Ele

      Det stemmer at en del av enzymene i melk blir ødelagt i forbindelse med pasteurisering. Noen av enzymene ønsker man å inaktivere med pasteurisering fordi de kan påvirke kvaliteten på produktene i negativ retning, mens andre enzymer ikke nødvendigvis hadde påvirket produktet negativt. Uansett tror jeg ikke at dette spiller så stor rolle for fordøyelsen av melk da pH i magesekken er såpass lav (2-3) at de fleste proteiner og enzymer vil denatureres når de kommer dit. Deretter skiller kroppen ut egne enzymer som tar seg av den videre fordøyelsen.

      Når det gjelder kumelk og mulige effekt på inflammasjon, er det gjort noen studier som tyder på at melk kan ha en positiv effekt på enkelte av signalstoffene som er forbundet med inflammasjon, mens andre ikke viser en slik effekt. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om hvordan kumelk påvirker inflammasjon. Det skjer imidlertid mye spennende forskning på området for tiden, så forhåpentligvis vet vi litt mer om dette om noen år.

      Send meg gjerne referansen til studien du har lest som kopler pasteurisering opp mot fordyelsesplager og inflammasjon. Dette er et veldig spennende tema!

      Svar
  • 3. Ive  |  mars 21, 2014, kl. 10:25 am

    Så fin blogg dere har. De signalstoffene som er derivert fra omega-3-fettsyrene EPA og DHA har en antatt anti-inflammatorisk effekt (blant annet). En ubalanse med for mye omega-6-fettsyrer i kostholdet vil kunne danne et overskudd av signalstoffene fra omega-6-fettsyren arakidonsyre. De har en antatt motsatt effekt enn signalstoffene fra omega-3.

    Svar
    • 4. Gyrd  |  april 19, 2014, kl. 10:55 am

      Hei Ive

      Så fin at du liker bloggen vår – alltid hyggelig med positiv tilbakemelding🙂

      Det gjøres mye spennende forskning på fettsyrer og inflammasjon. Så vidt jeg har forstått er ikke forskerne helt enige om hvor mye forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrene har å bety i ulike sammenhenger, så det blir spennende å følge forskningen på dette feltet fremover.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 134 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

%d bloggers like this: